Vurdering av egnethetskrav
Rundskriv
Publisert: 20. februar 2020
Sist endret: 6. mars 2023
Dokumentnummer: 1/2020
Dette rundskrivet gjelder ikke lenger
Nytt gjeldende rundskriv er:
Dette rundskrivet gjelder fra 20.02.2020 og erstatter rundskriv 14/2015.
Rundskrivet gjelder for:
|
|
1 Innledning
For tilnærmet alle virksomheter under tilsyn av Finanstilsynet er det stilt krav til at styremedlemmer, daglig leder eller annen person som faktisk leder virksomheten, skal være egnet. Disse kravene skal bidra til at virksomheten de styrer eller leder, drives forsvarlig.
Hvilke personer som er underlagt egnethetskrav er nærmere omtalt i punkt 2.
Egnethetskrav knytter seg blant annet til:
- utdanning
- erfaring
- økonomiske forhold
- adferd
Kjernen i egnethetskravene er at vedkommende skal ha den nødvendige kompetansen til å utøve stillingen eller vervet og at vedkommende ikke er dømt for et straffbart forhold eller har utvist en adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil bli ivaretatt på en forsvarlig måte.
Kravet til erfaring og faglige kvalifikasjoner er nærmere omtalt i punkt 4. Atferdskravet er nærmere omtalt i punkt 5.
En oversikt over hjemlene for egnethetskrav for de ulike virksomhetene er vedlagt rundskrivet.
Rundskrivet behandler ikke lovfastsatte egnethetskrav for eiere, for eksempel aksjeeiere med betydelig eierandel i foretak, eller reelle rettighetshavere. Rundskrivet er også avgrenset mot særlige lovkrav til styresammensetning, for eksempel at styret i et revisjonsselskap skal ha et flertall av godkjente revisorer. Rundskrivet omhandler heller ikke særlige lovkrav knyttet til organisering av virksomheten, som for eksempel at daglig leder i et regnskapsførerselskap skal være autorisert regnskapsfører eller at det er stilt særskilte krav til kompetanse for aktuarfunksjonen i et forsikringsforetak.
Relevante anbefalinger fra EBA, EIOPA og ESMA knyttet til egnethetsvurderinger publiseres på Finanstilsynets nettsted.
Rundskrivet omhandler praktiseringen og forståelsen av de krav til egnethet som er stilt i sektorlovgivningen. Sektorregelverket kan være mer detaljert og rundskrivet gir ingen uttømmende omtale av egnethetskravene og innholdet i egnethetsvurderingen.
2 Personkretsen
Egnethetskravene gjelder for styremedlemmer (herunder varamedlemmer), daglig leder, faktiske ledere og enkelte andre, som for eksempel forsikringsformidlere, filialledere, agenter og ledere av depotmottakerfunksjon.
For finansforetak og opplysningsfullmektiger gjelder egnethetskravene også personer som skal anses å inneha nøkkelfunksjoner.
2.1 Styremedlemmer
Samtlige styremedlemmer skal egnethetsvurderes, herunder eventuelle styremedlemmer valgt av de ansatte og andelseiervalgte styremedlemmer i forvaltningsselskap.
Ansattes representanter i styret må i utgangspunktet oppfylle de samme kravene til egnethet som øvrige styremedlemmer. Den særlige rollen disse har i styret må imidlertid tillegges vekt i vurderingen av hvilke krav som må være oppfylt, ut over vandelskravet.
For konserngruppe bestående av sparebank og gjensidig forsikringsforetak vil egnethetskravene gjelde for styremedlemmer både i konsernstyret og i virksomhetsstyrene i de operative foretakene.
Styremedlemmer i en kredittinstitusjon som også har tillatelse til å yte investeringstjenester skal tilfredsstille egnethetskravene i både finansforetaksloven og verdipapirhandelloven.
I forsikringsformidlingsforetak, revisjonsforetak og regnskapsførerforetak gjelder det ikke lovfastsatte egnethetskrav for styremedlemmer.
2.2 Daglig leder
Egnethetskravene gjelder for den som skal registreres som daglig leder i Foretaksregisteret. Hvis det er adgang til å ha en direksjon som daglig ledelse (jf. allmennaksjeloven § 2-2 og finansforetaksloven § 8-13), må egnethetskravene oppfylles for samtlige medlemmer av direksjonen.
I konserngrupper bestående av sparebank og gjensidig forsikringsforetak skal konsernsjefen forestå den daglige ledelsen av virksomheten i konserngruppen. Konsernsjefen vil være underlagt egnethetskravene som gjelder for de aktuelle virksomhetene.
Daglig leder i kredittinstitusjon som også har tillatelse til å yte investeringstjenester, skal oppfylle egnethetskravene i både finansforetaksloven og verdipapirhandelloven. En daglig leder (som ikke også er faktisk leder for investeringstjenestevirksomheten) som anses egnet i henhold til finansforetaksloven, vil i praksis normalt også anses å tilfredsstille kravene til egnethet i verdipapirhandelloven, se nærmere omtale i punkt 2.3 nedenfor.
2.3 Andre som faktisk leder virksomheten
Daglig leder er i utgangspunktet faktisk leder av virksomheten. Der virksomheten er organisert slik at det er mellomledere som anses som faktiske ledere av deler av virksomheten, skal også disse egnethetsvurderes.
I utgangspunktet vil det være opp til foretakene å bestemme hvilke personer som skal anses som faktiske ledere. Blant annet følgende momenter vil være av betydning:
- Er det en klart definert ledergruppe?
- Hvilke personer er pålagt plikter som ledere i henhold til risikostyringsforskriften?
- Hvem rapporteres det til?
- Hva er vedkommendes stillingsinstruks og fullmakter?
- Leder vedkommende en sentral del av virksomheten?
Kredittinstitusjoner med tillatelse til å yte investeringstjenester må i tillegg til daglig leder ha en faktisk leder av investeringstjenestevirksomheten som skal egnethetsvurderes etter verdipapirhandelloven. Dersom daglig leder i kredittinstitusjonen også er faktisk leder, må det foretas en særskilt vurdering av egnethet etter verdipapirhandelloven.
For verdipapirforetak, forvalter av alternative investeringsfond, forvaltningsselskap for verdipapirfond, verdipapirregistre og regulerte markeder legger Finanstilsynet til grunn at samtlige ledere av konsesjonspliktig virksomhet, som investeringsrådgivning, individuell og kollektiv porteføljeforvaltning mv., er å anse som faktiske ledere. Ledere av andre deler av virksomheten, som for eksempel analyse og oppgjørsfunksjoner, er normalt ikke omfattet av egnethetsbestemmelsene. Forvaltere av alternative investeringsfond skal også utpeke en faktisk leder for risikostyringsfunksjonen.
Leder for depotmottakere for verdipapirfond og alternative investeringsfond skal også egnethetsvurderes.
For foretak med tillatelse fra et EØS-land følger det av direktivene at det er hjemlandets ansvar å avgrense personkretsen som skal egnethetsvurderes. Dette innebærer at det må vurderes hvilke personer i filialer i utlandet av foretak med norsk konsesjon som er omfattet av egnethetskravene.
I eiendomsmeglingsforetak og filialer av eiendomsmeglingsforetak vil det bare være fagansvarlig som skal egnethetsvurderes i tillegg til foretakets daglige leder.
Inkassoforetak skal ha en faktisk leder med inkassobevilling. Der faktisk leder ikke er daglig leder, skal også faktisk leder egnethetsvurderes.
Det gjelder egnethetskrav for ledere av følgende filialer:
- utenlandsk filial av norsk bank, kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak betalingsforetak eller e-pengeforetak
- innenlandsk og utenlandsk filial av norsk verdipapirforetak
- innenlandsk og utenlandsk filial av norsk forvaltningsselskap og forvalter av alternative investeringsfond
- innenlandsk filial av eiendomsmeglingsforetak
2.4 Agenter, meglere m.m.
Det gjelder egnethetskrav for:
- agenter for betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger
- tilknyttede agenter til verdipapirforetak og forvaltningsselskap
- forsikringsformidlere (forsikringsmeglere og forsikringsagenter)
I forsikringsformidlingsforetak med få ansatte legger Finanstilsynet til grunn at samtlige ansatte, herunder daglig leder, utøver forsikringsformidlingstjenester og derfor skal egnethetsvurderes.
2.5 Nøkkelfunksjoner i finansforetak
I finansforetak skal alle personer i nøkkelfunksjoner egnethetsvurderes. En funksjon er i denne sammenheng en oppgave som kan utføres av en organisatorisk enhet eller av en enkelt person. Personer med nøkkelfunksjoner inkluderer ansatte med beslutningskompetanse på høyt nivå og personer med kontrollfunksjoner. Nøkkelfunksjonsbegrepet omfatter blant annet risikostyringsfunksjonen, internrevisjon, hvitvaskingsansvarlig, aktuarfunksjonen og funksjon for etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov (compliance).
Det er foretaket selv som skal identifisere personene som omfattes av nøkkelfunksjonsbegrepet. Foretaket må påse at disse personene til enhver tid oppfyller kravene til egnethet. Det presiseres at kretsen av personer som skal egnethetsvurderes er større enn personkretsen som er omfattet av meldeplikten.
2.6 Personlige konsesjoner
Det gjelder egnethetskrav for personer med følgende personlige konsesjoner:
- inkassobevilling
- godkjenning som statsautorisert eller registrert revisor
- autorisasjon som regnskapsfører
- eiendomsmeglerbrev
- juristtillatelse (eiendomsmegling)
- meglertillatelse (eiendomsmegling – etter overgangsordning)
3 Melding til Finanstilsynet
Foretakene må påse at melding for de personene som skal egnethetsvurderes av Finanstilsynet sendes til Finanstilsynet. Foretakene må ha kommet til at vedkommende tilfredsstiller kravene før melding sendes.
Elektronisk skjema (Altinn) skal benyttes der dette er bestemt. Der det ikke foreligger elektronisk skjema skal utfylt egnethetsvurderingsskjema vedlegges meldingen. I begge tilfeller skal politiattest vedlegges, se punkt 3.4.
3.1 Konsesjonssøknader
Søknader fra foretak
En søknad fra et foretak om tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet, eller registrere sin virksomhet hos Finanstilsynet, kan ikke innvilges dersom egnethetskravene ikke er oppfylt.
Dersom Finanstilsynet kommer til at en person ikke oppfyller kravene til egnethet, vil foretaket gjøres oppmerksom på det, og gis mulighet til å erstatte denne personen.
Søknader om personlig konsesjon
Hvis søker ikke oppfyller egnethetskravene, vil søknaden bli avslått.
3.2 Senere endringer
Foretaket må påse at lovens krav til egnethet til enhver tid er oppfylt. Finanstilsynet vil kontrollere at forpliktelsene blir overholdt av foretaket. Også personer med personlige konsesjoner må oppfylle egnethetskravene til enhver tid.
Ved endringer i personkretsen som skal egnethetsvurderes, f.eks. ved at personer byttes ut, eller at kretsen som skal egnethetsvurderes utvides, skal foretaket sende melding om endringen til Finanstilsynet. Dersom et bytte skyldes at en person ikke lenger oppfyller egnethetskravene, skal meldingen inneholde en redegjørelse for forholdet.
På bakgrunn av meldingene foretar Finanstilsynet en egnethetsvurdering og gir tilbakemelding til foretaket. Til finansforetak gis slik tilbakemelding bare hvis Finanstilsynet har spørsmål eller ikke anser personen egnet.
3.3 Retningslinjer og rutiner
Foretakene må etablere rutiner for egnethetsvurderinger som bidrar til å sikre at lovkravene oppfylles. Slike rutiner må blant annet klargjøre:
- hvilke funksjoner i foretaket som er omfattet av egnethetskravene og som skal meldes til Finanstilsynet,
- at det skjer en løpende vurdering av de personene som innehar disse funksjonene, og hvilke situasjoner som skal utløse en ny vurdering
- hvem som har ansvaret for å foreta vurderingene,
- hvilken informasjon som skal innhentes, og
- at vurderingene kan dokumenteres i ettertid.
3.4 Politiattest
Personer som skal egnethetsvurderes, må fremlegge kopi av politiattest. Finanstilsynet kan i konkrete tilfeller gjøre unntak fra kravet om innsending av politiattest ved endring av stilling eller verv som krever ny egnethetsvurdering. Når det innhentes politiattest må formålet opplyses, og den aktuelle hjemmelen må oppgis.
Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder når den mottas av Finanstilsynet. Attesten skal være på norsk, svensk eller dansk, eller en autorisert oversettelse til engelsk.
Politiregisterloven har regler for hva en ordinær politiattest skal inneholde. Normalt vises ikke forhold som ligger mer enn 10 år tilbake i tid. Enkelte forhold, som for eksempel bøtestraff, vises ikke dersom de ligger mer enn to år tilbake i tid.
For styremedlemmer og daglig/faglig ledelse i eiendomsmeglingsforetak eller inkassoforetak, eller for personlige tillatelser knyttet til slik virksomhet, gjelder ikke ovennevnte tidsbegrensning. Hvilke straffbare forhold som skal vises i politiattestene for disse personene, følger av eiendomsmeglingsforskriften § 2-7 og inkassoloven § 5 sjette ledd.
For personer fra land der det ikke utstedes politiattest, utskrift fra strafferegister eller tilsvarende dokument, skal det innhentes en erklæring fra relevant offentlig myndighet eller notar i hjemlandet.
4 Krav til erfaring og faglige kvalifikasjoner
Kravet til erfaring må vurderes mot den rolle vedkommende skal ha.
For tilbydere av virksomhetstjenester og tilbydere av vekslings- eller oppbevaringstjenester av virtuell valuta gjelder det ikke særlige krav til erfaring.
4.1 Styremedlemmer
I vurderingen av hvilke krav som skal stilles til det enkelte styremedlems kompetanse, vil det bli lagt vekt på at styremedlemmene til sammen oppfyller kompetansekravene. Det kreves ikke at samtlige styremedlemmer skal besitte spesialkunnskap om alle deler av foretakets virksomhet.
Begrensninger i antall styreverv
Vurderingen av styremedlemmers egnethet vil også inkludere en vurdering av vedkommendes kapasitet.
For medlemmer av styret eller ledelsen i finansforetak (som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på over 200 mrd.), verdipapirforetak som er å anse som vesentlige ut fra størrelse og virksomhetens art, omfang og kompleksitet og regulerte markeder, er det ikke tillatt å ha mer enn én stilling som daglig leder kombinert med to styreverv, eventuelt fire styreverv i kommersielle foretak1).
Verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvalter av alternative investeringsfond og depotmottaker
I disse foretakene skal minst ett styremedlem være eksternt. Med eksternt menes at vedkommende som utgangspunkt ikke har tilknytning til foretaket i form av å være ansatt eller eier. Det eksterne medlemmet kan heller ikke ha slik tilknytning til andre selskaper i samme konsern som foretaket. Det eksterne styremedlemmet må tilfredsstille lovens krav til kvalifikasjoner og yrkeserfaring, eventuelt sammen med andre eksterne styremedlemmer. Det er ikke tilstrekkelig at styrets erfaring på verdipapirområdet ivaretas av styremedlemmer som enten er ansatte i foretaket eller eiere.
Kredittinstitusjon med tillatelse til å yte investeringstjenester
I disse foretakene skal minst ett av styremedlemmene ha kvalifikasjoner og erfaring fra verdipapirmarkedet.
Eiendomsmeglerforetak
I disse foretakene skal minst ett styremedlem ha de kvalifikasjonene som kreves for å være ansvarlig megler eller eiendomsmeglerfullmektig.
4.2 Foretakets ledelse
Verdipapirforetak, forvalter av alternative investeringsfond og forvaltningsselskap for verdipapirfond
Faktisk leder i disse foretakene må normalt ha relevant arbeidserfaring fra det virksomhetsområdet vedkommende skal lede. Erfaringen bør være opparbeidet i to av de siste fem årene. Personer som skal være ledere for områdene individuell eller kollektiv porteføljeforvaltning, må i utgangspunktet ha operativ erfaring fra ett av disse områdene innenfor to av de siste fem årene. Særlig relevant utdannelse kan kompensere noe for eventuelt manglende operativ erfaring, men vil ikke være tilstrekkelig alene.
Kravene som stilles til daglig leder avhenger av om foretaket har faktisk(e) leder(e) i tillegg. Dersom daglig leders rolle innebærer en administrativ lederstilling og foretaket har andre personer som er faktiske ledere for de ulike konsesjonspliktige tjenestene, stilles det mindre krav til daglig leders kvalifikasjoner og yrkeserfaring innenfor verdipapirområdet.
Forsikringsformidling
Ledelsen i slike foretak skal ha generell kunnskap om virksomheten. Dette omfatter også kunnskap om rammelovgivningen, herunder kravene til risikostyring og internkontroll. Ledelsen i mindre foretak skal oppfylle de kvalifikasjonskravene som gjelder for forsikringsmeglere eller forsikringsagenter, se punkt 4.3.
Eiendomsmeglingsforetak
Fagansvarlige i eiendomsmeglingsforetak må enten ha eiendomsmeglerbrev, advokatbevilling eller særskilt juristtillatelse.
Inkassovirksomhet
Faktisk leder av inkassovirksomhet må ha personlig inkassobevilling. For å få bevilling må vedkommende godtgjøre å ha minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti årene.
4.3 Forsikringsformidlere m.m.
Forsikringsmeglere og forsikringsagenter skal i utgangspunktet anses for å oppfylle kravet til nødvendig kunnskap og kompetanse når formidleren er autorisert som forsikringsmegler eller forsikringsrådgiver eller har relevant erfaring fra ett til fem år, avhengig av graden av utdannelse. Opparbeidet praksis må ikke være avsluttet mer enn fem år før søknaden om tillatelse er fremsatt eller forsikringsagentvirksomhet er registrert. En aksessorisk forsikringsagent anses i utgangspunktet å ha nødvendig kunnskap og kompetanse når vedkommende har gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av det forsikringsforetaket agenten er tilknyttet. [Red merkn.: Presisering i kursiv satt inn 26.01.2021.]
Kravet til nødvendig kunnskap og kompetanse innebærer at det uansett skal foretas en konkret vurdering av kvalifikasjoner opp mot hvilke forsikringsprodukter som formidles og den enkeltes arbeidsoppgaver. Når formidlingen omfatter rådgivning om risikofylte underliggende investeringer i livsforsikring med åpent investeringsvalg, må formidlerne ha kunnskap som gjør dem i stand til å kunne kontrollere at opplysningene fra utstedere og fondsforvaltere om forventet risiko og avkastning er riktige og fullstendige, og til å gjøre kvantitative beregninger av hvordan en foreslått investering påvirker risiko og avkastning i samlet portefølje.
4.4 Personlige konsesjoner
Kvalifikasjonskrav for personlige konsesjoner på eiendomsmeglingsområdet er regulert i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriftens kapittel 4.
Krav til utdanning og praksis for godkjenning som revisor er regulert i revisorloven § 3-3.
Krav til utdanning og praksis for autorisasjon som regnskapsfører følger av regnskapsførerloven § 4.
Krav til praksis for personlig inkassobevilling er fastsatt i inkassoloven § 5.
5 Vandelskrav mv.
Avgjørelsen av om vandelskravet er oppfylt vil være basert på en konkret, samlet vurdering.
5.1 Straffbare forhold
Dommer og forelegg for straffbare forhold vurderes ut fra forholdets art. Generelt vil straffbare forhold knyttet til økonomiske forhold og dokumentfalsk være av større betydning enn andre forhold.
En person som har konkurskarantene vil ikke anses egnet. Det vil også kunne ha betydning for en egnethetsvurdering om vedkommende har vært i konkurskarantene, under konkursbehandling, eller har hatt en sentral stilling i et foretak som har vært under konkursbehandling.
Brudd på veitrafikklovgivningen tillegges ikke vekt.
Finanstilsynet er generelt tilbakeholden med å legge vekt på forhold som ikke er endelig vurdert av domstolene, eller hvor saken er avsluttet uten at det foreligger en fellende dom eller vedtatt forelegg. Dersom det er tatt ut siktelse, tiltale eller gitt påtaleunnlatelse, kan det imidlertid tenkes situasjoner hvor det må legges vekt på det forholdet som ligger til grunn for siktelsen mv. Dette gjelder særlig ved mistanke om overtredelse av det regelverket Finanstilsynet forvalter.
Hvis et foretak er ilagt straff eller forelegg, kan det ha betydning ved egnethetsvurderingen av personer i foretakets ledelse.
5.2 Overtredelsesgebyr og tilsynsmessige tiltak
Administrative gebyrer ilagt for overtredelser av bestemmelser innenfor Finanstilsynets forvaltningsområde vil ha betydning for egnethetsvurderingen. Det vil ses hen til den konkrete handlingen som har utløst gebyret og den aktuelle personens rolle i overtredelsen.
Det legges også vekt på klanderverdig adferd i tilknytning til virksomhet innen finanssektoren. For eksempel vil en person som har ledet en virksomhet innenfor Finanstilsynets ansvarsområde og som har fått konsesjonen trukket tilbake, normalt ikke bli ansett for å være egnet. Tilsvarende gjelder for personer som har fått sin personlige konsesjon tilbakekalt. Det vil imidlertid alltid skje en konkret vurdering av i hvilken grad vedkommende kan klandres.
Finanstilsynet vil ta hensyn til forhold avdekket gjennom tilsynsarbeidet, uavhengig av om det har medført tilbakekall av konsesjon. Dersom det er på det rene at en person ikke har opptrådt i samsvar med det som må kunne forventes ut fra den stilling vedkommende har hatt, vil dette inngå i Finanstilsynets vurdering. Det må imidlertid være klart at vedkommende kan klandres. Det samme gjelder dersom det er klart at en person har gitt uriktig eller ufullstendig informasjon til Finanstilsynet.
5.3 Økonomiske forhold
En persons økonomiske forhold vil kunne være av betydning i vurderingen av om egnethetskravet må anses oppfylt. Økonomiske forhold kan føre til adferd i strid med den uavhengighet, objektivitet og profesjonalitet som må forventes.
Utleggsforretninger mot en person, eller at det har vært registrert frivillige eller tvungne gjeldsordninger, vil normalt ikke tillegges vekt.
For følgende personlige konsesjoner stiller loven krav til personlig økonomi:
- Eiendomsmegling
- Revisorer
- Autoriserte regnskapsførere
- Forsikringsformidlere (forsikringsmeglere og forsikringsagenter)
5.4 Skattemessige forhold
Personer som er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6 vil normalt ikke anses egnet. Det samme gjelder personer som har vært ansvarlige i foretak som er ilagt slik tilleggsskatt. Det forhold at en person er skjønnslignet fordi det ikke er levert skattemelding, kan tillegges vekt. Endring av skattefastsetting, eksempelvis fordi Skatteetaten ikke aksepterer et fradrag eller en verdiansettelse, vil normalt ikke tillegges vekt.
5.5 Tidsaspektet
Egnethetsvurderingen vil i utgangspunktet gjelde forhold de siste fem år. For eldre forhold vil det foretas en konkret vurdering av om personen fortsatt må anses uegnet. Forhold eldre enn ti år vil normalt ikke føre til at en person anses uegnet, men kan telle med som tilleggsmoment sammen med andre forhold.
Ved forhold som gjelder straff regnes de angitte tidsperiodene fra rettskraftig dom. Ved forhold som gjelder overtredelsesgebyr eller tilsynsmessige tiltak fra Finanstilsynet, legges dato for Finanstilsynets vedtak til grunn.
______
Noter:
1) Jf. finansforetaksforskriften § 9-2 og verdipapirhandelloven § 9-10.