Utlånspraksis for boliglån og forbrukslån

Rundskrivet gjelder for

• Banker
• Kredittforetak
• Finansieringsforetak
• Forsikringsforetak
• Pensjonskasser
• Filialer av utenlandske finansforetak
• Kredittinstitusjoner som driver grensekryssende virksomhet
  
  

1  Innledning

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 en ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften). Forskriften trådte i kraft 1. januar 2021, og erstatter boliglånsforskriften fra 15. november 2019 og forbrukslånsforskriften fra 12. februar 2019.

Dette rundskrivet erstatter Finanstilsynets rundskriv 5/2019 og rundskriv 13/2019.

Finansforetakene må tilpasse de interne kredittrutinene sine til kravene som blir stilt i utlånsforskriften. Finansdepartementet har kommentert noen av bestemmelsene på sine nettsider: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/finansmarkedene/utlansforskriften/id2791101/

Finanstilsynet gir nedenfor noen ytterligere kommentarer til forskriften.

2  Til § 3 Unntak

Forskriften gjelder ikke kapitalfrigjøringskreditter med belåningsgrad under 85 prosent. Kapitalfrigjøringskreditter er lån med pant i bolig som forutsettes innfridd ved fremtidig salg av boligen. Belåningsgrad for slike lån skal forstås som forventet belåningsgrad på tidspunktet for realisasjon av pantet, gitt nøktern vurdering av forventet levealder, fremtidig boligprisutvikling og forventet rentenivå.

Forskriften gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 25 000 kroner. Finansavtalelovens bestemmelser om plikt til å vurdere kundens kredittverdighet gjelder uavhengig av forskriftens bestemmelser.

Forskriften gjelder ikke når finansforetak yter usikret kreditt der kreditten gis rente- og kostnadsfritt. Rente- og kostnadsfri kreditt omfatter blant annet kostnadsfrie betalingskort der kunden skal betale totalt beløp ved fakturering, og kunden, ved manglende betaling, må betale forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling.

3  Til § 4 Dokumentasjon

Vurderingen av kundens betjeningsevne skal baseres på "utfyllende informasjon om lånekundens inntekt, samlede gjeld og verdi på bolig dersom bolig stilles som sikkerhet". Det innebærer at det må innhentes informasjon om alle kundens gjeldsposter og rente- og avdragsvilkår i de enkelte låneavtalene, med mindre gjeldsposten er uvesentlig for en samlet vurdering av betjeningsevnen. Dersom informasjonen ikke kan hentes i registre, må informasjonen innhentes fra kunden.

4  Til § 5 Betjeningsevne

Finansforetaket skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold.

I vurderingen av kundens betjeningsevne skal finansforetaket legge inn en renteøkning på 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Formålet med stresstesten er å vurdere om låntakeren har en tilstrekkelig likviditetsbuffer. Ved beregning av betjeningsevnen skal det legges til grunn at renteøkningen får effekt umiddelbart (eventuelt ved utløpet av rentebindingsperioden for fastrentelån). Det er med andre ord kun effekten av avdrag som forfaller i fastrenteperioden, som påvirker betjeningsevnevurderingen. Det skal ikke tas hensyn til antatt inntektsvekst i fastrenteperioden.

Ved beregning av utgifter til livsopphold forventes det at finansforetakene tar hensyn til alle relevante utgiftsposter, som utgifter til barnehage og skolefritidsordning, boutgifter (f.eks. kommunale utgifter, strøm, forsikring og vedlikehold) og utgifter til bilhold. Dersom livsoppholdsvurderingene baseres på SIFO-satser, må finansforetakene inkludere et tillegg utover SIFO-budsjettet som er tilstrekkelig til å ta hensyn til relevante utgiftstyper som ikke ligger inne i referansebudsjettet (f.eks. helsetjenester, feriereiser, gaver mv.).

5  Til §§ 9 og 13 Avdrag

Avdragsbetalingene kan opphøre når belåningsgraden synker under 60 prosent av markedsverdien av boligen.

Bestemmelsene i §§ 9 og 13 om krav til avdrag er ikke til hinder for at finansforetaket innvilger avdragsutsettelse på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid, og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne. Det er stilt spørsmål om hva som ligger i begrepet "midlertidig forverring av kundens betjeningsevne", herunder om omstendigheter som separasjon, skilsmisse, skifte, uførhet og arbeidsledighet kan omfattes. Bestemmelsen omfatter slike forhold såfremt dette er omstendigheter som inntrer "i lånets løpetid", og omstendighetene verken var eller burde vært kjent for finansforetaket i forbindelse med vurderingen av kundens betjeningsevne. Adgangen til å gi avdragsutsettelse gjelder bare ved midlertidig forverring av kundens betjeningsevne. Ved varig nedsatt betjeningsevne må finansforetaket vurdere låneforholdet på nytt.

6  Til §§ 10 og 14 Refinansiering

Forskriften åpner for at finansforetak kan tilby refinansiering av lån i tilfeller som nevnt i § 10 og § 14, selv om det nye lånet ikke oppfyller bestemmelsene i forskriften om betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad og avdrag. Kravet om at det nye lånet ikke skal overstige det eksisterende lånet eller lånenes størrelse på refinansieringstidspunktet, er ikke til hinder for at det nye lånet kan omfatte dokumenterbare kostnader (renter, gebyrer etc.) påløpt på lånene som skal refinansieres.

Refinansiering av forbrukslån i henhold til § 14 forutsetter at foretaket beregner summen av renter, gebyrer og andre kostnader for hele lånets gjenværende løpetid og sammenligner med tilsvarende sum av kostnader for det nye lånets totale løpetid. Denne bestemmelsen forutsetter at finansforetaket innhenter informasjon om faktiske kostnader og nedbetalingsprofil på hvert enkelt lån som skal refinansieres. Ved refinansiering av rammelån uten avtalt nedbetaling, skal foretaket legge til grunn nedbetaling som ordinært serielån over maksimalt 10 år.

Finansforetak som yter lån til refinansiering, skal utbetale lånet til kreditor(ene) og ikke til låntaker. Finansforetaket har også plikt til å innhente bekreftelse fra kunden om at innfridde konti og rammekreditter i andre finansforetak skal avsluttes. Dette gjelder generelt ved bankbytte, og ikke bare for lån som oppfyller kravene i forskriften §§ 10 og 14.

7  Til § 11 Restrukturering

Forutsatt at kundens samlede gjelder ikke øker, gjelder ikke kravet om maksimal gjeldsgrad ved lån med pant i bolig som innvilges for å restrukturere gjeld til kunder som ikke vil være i stand til å betjene samlet gjeld uten slik restrukturering. Ved vurderingen av kundens betjeningsevne etter § 5 for slike lån, er det heller ikke krav om å inkludere effekten av renteøkning på 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld.

Bestemmelsen om restrukturering er ment for situasjoner der banker gjennomgår den samlede økonomiske situasjonen for kunder som ikke er i stand til å betjene sine eksisterende gjeldsforpliktelser uten en restrukturering. Ofte innebærer det å samle kundenes eksisterende gjeld i et nytt boliglån med lengre nedbetalingstid. Foretaket må kritisk vurdere kundens betjeningsevne i tråd med kravene i finansavtaleloven. Dersom kundens økonomiske problemer skyldes overforbruk, må foretaket vurdere kundens evne til å endre sitt forbruksmønster. Det er en viktig forutsetning at restruktureringen ikke medfører økt samlet gjeld. Lån som ytes som ledd i restruktureringen i medhold av § 11, inklusive eventuelle etableringsgebyrer, kan ikke føre til at kundens samlede gjeld øker.

Kunder som har behov for restrukturering av sin gjeld, og som i mange tilfeller er i en vanskelig økono­misk situasjon, vil kunne komme i et avhengighets­forhold til banken. Finanstilsynet understreker at slike forhold pålegger banken som profe­sjonell part et særlig ansvar for ikke å utnytte kundenes utsatte situasjon. Det forutsettes også at foretaket gir utfyllende informasjon til kunden om hvilke alternative løsninger, herunder gjeldsordning, som kan bedre kundens situasjon. Foretaket må etterleve kravet til god forretnings­­skikk.

8  Til §§ 12 og 15 Fleksibilitet

"Innvilgede lån" i § 12 og "innvilgede forbrukslån" i § 15, som skal inngå i den kvartalsvise avviksrapporteringen, skal forstås som lån hvor det foreligger bindende avtale mellom finansforetaket og kunden. Det vil si lånetilbud som er akseptert av kunden. Dette vil i all hovedsak være utbetalte lån i perioden. Lånetilsagn og finansieringsbevis skal ikke tas med i rapporteringen. Engasjementer som splittes i to eller flere lån til samme kunde, skal rapporteres med samlet beløp.

For forbrukslån vil antall lånetilsagn som regel være langt høyere enn antall lån hvor det inngås avtale med kunden. Det er derfor viktig at beregningen av fleksibilitetskvoten kun tar utgangspunkt i lånetilbudene som er akseptert av kunden.

Rammekreditter skal medregnes med totalt innvilget kredittbeløp.

Ved lån til enkeltpersonforetak og juridiske personer der pant i bolig inngår som én av flere sikkerheter, skal beløpet som skal inngå ved beregningen av fleksibilitetskvoten, utgjøre boligpantets pålydende verdi. Ved lån til foretak sikret med realkausjon med pant i bolig, for eksempel i eiers privatbolig, skal beløpet som skal inngå ved beregningen av fleksibilitetskvoten, utgjøre realkausjonens pålydende beløp.

Forskriften §§ 12 og 15 forutsetter at foretakenes styre, eventuelt ledelsen for filialer i Norge av utenlandske finansforetak, har fastsatt rammer og retningslinjer for bruk av fleksibilitetsbestemmelsene. Det forventes at retningslinjene er så klargjørende at de kan legges til grunn ved kredittvurderingene, og at de gjør det mulig å kontrollere at retningslinjene etterleves.

Det fremgår av § 12 tredje ledd at boliglån som er refinansiert i medhold av § 10 eller restrukturert i medhold av § 11, ikke skal regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter første og annet ledd. Tilsvarende fremgår det av § 15 tredje ledd at forbrukslån som er refinansiert i medhold av § 14, ikke skal regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter første ledd.

Lån som er refinansiert i medhold av § 10, skal ikke tas med i avviksrapporteringen.

Lån som er restrukturert i medhold av § 11, skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter § 12 første og annet ledd. Det innebærer at det ikke gjelder noen fleksibilitetskvote for slike lån. Restruktureringslån som ikke utnytter noen av unntaksbestemmelsene i § 11, inngår i beregningen av fleksibilitetskvoten, og eventuelle avvik fra betjeningsevnekravet unntatt renteøkning og kravene til belåningsgrad og avdrag, må derfor dekkes av kvoten.

9  Rapportering

Det følger av forskriften §§ 12 og 15 at finansforetakene hvert kvartal skal rapportere til styret eller ledelsen for utenlandske finansforetak om hvor stor andel av verdien av nye innvilgede lån i kvartalet som er innvilget etter fleksibilitetsbestemmelsen. Finanstilsynet forutsetter at styrerapporten foreligger senest innen utgangen av den påfølgende måneden etter hvert kvartals slutt.

Hvis betingelsene for etablerte lån blir endret slik at det oppstår avvik fra ett eller flere av vilkårene som omfattes av fleksibilitetsbestemmelsen, skal også disse lånene tas med i beregningen. Økning av eksisterende lån skal betraktes som inngått avtale om (innvilgelse av) nytt lån.

9.1  Lån med pant i bolig

Rapporteringen av boliglån etter utlånsforskriften § 12 må minst omfatte følgende forhold for henholdsvis nedbetalingslån og rammekreditter:

Lån med pant i bolig utenfor Oslo kommune, omfattet av § 12 (tall i 1 000 kroner): 

Lån med pant i bolig i Oslo kommune, omfattet av § 12 (tall i 1 000 kroner):

9.2  Forbrukslån

Det er kun nye usikrede forbrukslån som skal inngå i beregningen av fleksibilitetskvoten. Videre er det kun forbrukslån innvilget til personer som bor i Norge som skal medregnes. Rapporteringen av forbrukslån etter utlånsforskriften § 15 må minst omfatte følgende forhold for henholdsvis nedbetalingslån og rammekreditter: 

Forbrukslån omfattet av § 15 i forbrukslånsforskriften (tall i 1 000 kroner)

10  Finanstilsynets overvåking

Finanstilsynet vil følge opp etterlevelsen av utlånsforskriften gjennom stedlige tilsyn, ved innhenting av styrerapporter på ad hoc-basis og ved kvartalsvis rapportering fra de største tilbyderne av boliglån og forbrukslån i det norske markedet. Foretakene som omfattes av den kvartalsvise rapporteringen, er varslet særskilt.