Merknader - endelig rapport Oslo Finans AS

SAKSBEHANDLER:
Roy V. Halvorsen

VÅR REFERANSE:
15/10377

DATO:
22.09.20016

 

Merknader - endelig rapport

1. Innledning

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i Oslo Finans AS (Foretaket) 4. november 2015. Foretaket har tillatelse til å yte investeringstjenestene 5 og 6 som nevnt i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1), samt tilknyttede tjenester 3, 5 og 6 som nevnt i vphl. § 2-1 (2).

Foretaket konsentrerer sin virksomhet om tilrettelegging og plassering av emisjoner (hovedsakelig innen eiendom), bistand ved kjøp og salg av bedrifter, samt investeringsrådgivning knyttet til verdipapirfond. På tidspunktet for det stedlige tilsynet hadde Foretaket totalt syv fast ansatte og én tilknyttet agent (person).

Foretaket mottok foreløpig rapport etter tilsynet i brev datert 10. juni 2016 og oppfølgende e-post datert 29. august 2016 (heretter i fellesskap omtalt som Rapporten), og har avgitt sine kommentarer i brev datert 4. august 2016 og i brev datert 5. september 2016 (heretter i fellesskap omtalt som Tilsvaret).

2. Ytelse av investeringstjenester uten tillatelse

2.1. Rettslig utgangspunkt
I henhold til vphl. § 9-1 (1) kan investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis bare ytes av foretak som har tillatelse til dette. Av vphl. § 2-1 (1) nr. 1 og 2 fremgår det at henholdsvis mottak og formidling av ordre i forbindelse med ett eller flere finansielle instrumenter (ordreformidling), og utførelse av ordre på vegne av kunde (ordreutførelse), er konsesjonspliktige investerings-tjenester.

2.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Finanstilsynet påpekte i Rapporten at Foretaket i lang tid har bedrevet både ordreformidling i unoterte aksjer og andeler i verdipapirfond og ordreutførelse i unoterte aksjer, uten tillatelse. Ordreformidlingen har i den undersøkte perioden hatt klart størst omfang, men det har også vært enkelte tilfeller av ordreutførelse.

2.3. Foretakets kommentarer
Foretaket viste i tilsvaret til at hoveddelen av Foretakets ordreformidling har vært i tilknytning til andeler i Fidelity Investments (Fidelity) internasjonale aksjefond, under et samarbeid som har pågått siden 1996, og at formidlingen de senere årene i all hovedsak har vært i forbindelse med innløsning av slike fondsandeler. Foretaket bemerket at unntaket for konsesjonskrav ved ordreformidling i tidligere verdipapirhandellov ikke ble videreført i ny verdipapirhandellov av 2007, men at "Selskapet har imidlertid vært av den oppfatning at den helt begrensede bistand selskapet har gitt, ikke faller innenfor tjenesten "ordreformidling" i lovens forstand. Bistanden har vært begrenset til tegningsblanketter og salgsordre i mange tilfeller blitt sendt via Oslo Finans' telefax og så videre til Fidelity, men vi har betraktet dette som en ekstraservice overfor investor for å sikre at telefaksen kommer til rette vedkommende i Fidelity ("Postformidling, ikke ordreformidling")".

Når det gjelder ordreformidling, skrev Foretaket at dette dreier seg om enkeltstående tilfeller hvor Foretaket har koblet kjøpere og selgere av aksjer i to aksjeselskaper, hvor Foretaket tidligere har hatt tilretteleggeroppdrag. Foretaket anførte at "Vi har ansett dette som en forlenget del av vårt oppdrag om tilrettelegging i førstehåndsmarkedet. Vi understreker at dette ikke er en tjeneste som er markedsført eller på annen måte aktivt tilbudt. Vår bistand har vært begrenset til situasjoner hvor investorer har kontaktet oss for å få hjelp". 

Foretaket opplyste at avtalen med Fidelity ble avviklet primo 2015, og at Foretakets ordreutførelse og ordreformidling er avsluttet.

2.4. Finanstilsynets endelige merknader
Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket over en lang periode har ytt investeringstjenestene ordreformidling og ordreutførelse uten tillatelse, jf. vphl. § 2-1 (1) nr. 1 og 2 og § 9-1 (1). Finans-tilsynet finner dette sterkt kritikkverdig. Finanstilsynet vil påpeke at det generelt skal lite til før et verdipapirforetaks ytelse av andre investeringstjenester enn det har tillatelse til å yte, anses som konsesjonskritisk, men at valget av reaksjon i hvert enkelt tilfelle uansett vil bero på en konkret helhetsvurdering. Finanstilsynet har i denne saken lagt vekt på at selv om dette har pågått over lang tid så har omfanget vært relativt begrenset. Videre har Finanstilsynet lagt vekt på at Foretakets ordreformidling i hovedsak har vært knyttet til kunders innløsning av fondsandeler i UCITS-fond, mens Foretakets ordreutførelse har bestått i et mindre antall enkeltstående tilfeller hvor Foretaket på kundens initiativ har sluttet ordre og forestått oppgjør i prosjekter Foretaket tidligere har plassert i henhold til investeringstjeneste 6 som nevnt i vphl. § 2-1 (1). Finanstilsynet har lagt en viss vekt på at Foretaket har tillatelse til å yte sistnevnte investeringstjeneste, samt at en eventuell utvidelse av Foretakets tillatelser til også å omfatte tjenestene ordreformidling og ordreutførelse ikke ville ha hatt noen innvirkning på Foretakets kapitalkrav.  

3. God forretningsskikk - Opplysninger til kunder

3.1. Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak skal i henhold til vphl. § 10-11 utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp blant annet påse at kundenes interesser ivaretas på beste måte. I henhold til vphl. § 10-11 (2) skal verdipapirforetak gi kunder og potensielle kunder relevante opplysninger i en forståelig form om nærmere angitte temaer, slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten av og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og således være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Dette omfatter blant annet opplysninger om verdipapirforetaket og de tjenester det yter, jf. vphl. § 10-11 (2) nr. 1, og om finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier, herunder hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko forbundet med investeringer i de aktuelle instrumenter eller de foreslåtte strategier, jf. vphl. § 10-11 (2) nr. 2.

3.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Finanstilsynet skrev i Rapporten at Foretaket over lang tid har anbefalt tegning av fondsandeler i ulike UCITS-fond forvaltet av foretak i Luxembourg. Finanstilsynet kommenterte at norske kunders skattemessige rapporteringsplikt knyttet til fondsandeler i stor grad skjer automatisk, idet norske forvaltningsselskaper for verdipapirfond, og distributører som tilbyr fondsplattformer, er pliktig å forestå slik rapportering til skattemyndighetene på vegne av sine kunder, men at hverken forvaltningsselskaper hjemmehørende i Luxembourg eller Foretaket (som forvaltningsselskapenes agent i Norge) har slik rapporteringsplikt til norske skattemyndigheter. Finanstilsynet bemerket at Foretakets kunder dermed har vært nødt til, på eget initiativ, å innhente, beregne og rapportere de nødvendige opplysninger for disse fondsandelene manuelt, og at slik rapportering til dels krever komplekse skattemessige beregninger som det for de fleste kunder, uten regnskapsmessig kompetanse eller bistand, kan være vanskelig å få nødvendig oversikt over.

Finanstilsynet påpekte at Foretaket etter det opplyste ikke har informert sine kunder om denne ulempen i forbindelse med skatterapportering knyttet til kjøp av fondsandeler i utenlandske verdipapirfond. Det var Finanstilsynets foreløpige vurdering at Foretaket hadde en klar oppfordring til å informere kundene om denne ulempen for å sikre at kundens interesser ble ivaretatt. Finanstilsynet presiserte at dette var en ulempe som ikke gikk på individuelle forhold for den enkelte kunde, men snarere en generell ulempe som gjaldt alle kunder som ble anbefalt en hel kategori av investeringsprodukter, og som ville være relevant for et flertall av kundene å få opplysninger om forut for investeringsbeslutningen. 

3.3. Foretakets kommentarer
Foretaket anførte i Tilsvaret at "Vi har ikke opplevd tilbakemeldinger fra våre investorer som skulle tilsi at skatterapporteringen oppfattes som komplisert, og vi har kun unntaksvis fått spørsmål om hvordan disse fondsinvesteringene skal behandles skattemessig […] Vår erfaring er […] at våre investorer generelt har den minimumskompetanse om skatterapportering som skal til. Mange av dem er investeringsselskaper med regnskapsplikt  […] De avtaler vi nå har inngått med  […] tar etter vårt syn vare på de skatte- og rapporteringsmessige aspekter, ved at investor kan få online verdirapportering og enkel tilgang til de nødvendige data for skatterapportering".

3.4. Finanstilsynets endelige merknader
Skatterapporteringens kompleksitet vil oppfattes ulikt fra kunde til kunde. Slik Finanstilsynet ser det vil påkrevde opplysninger knyttet til forhold som FIFO, RISK-justering og skjermingsfradrag sannsynligvis fremstå som utfordrende - og som en ulempe å måtte ta ansvar for - for flere kunder. Finanstilsynet opprettholder sin foreløpige vurdering av at Foretaket skulle ha informert kundene om det rapporteringsmessige ansvaret som ville falle på kunden selv ved en investering i de Luxembourg-baserte fondene, kontra en investering i norske fond hvor dette skjer automatisk. Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretakets unnlatelse av å gi slik informasjon til kundene innebærer et brudd på opplysnings- og veiledningspliktene etter vphl. § 10-11 (2). 

4. Kundeklassifisering og hensiktsmessighets- og egnethetstesting

4.1. Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak skal klassifisere sine kunder som henholdsvis ikke-profesjonelle kunder, profesjonelle kunder eller kvalifiserte motparter, jf. verdipapirforskriften (vpf.) § 10-1 (1). Fremgangsmåten og kriteriene for kundeklassifisering følger av vpf. §§ 10-1 til 10-6 og vphl. § 10-14. Foretaket skal informere kundene skriftlig om hvilken kategori de tilhører, om adgangen til å be om annen kategorisering og om hvilken betydning kategoriseringen har for graden av investorbeskyttelse, jf. vpf. § 10-1 (2). Det fremgår videre av vpf. § 10-5 (1) at kunden ved anmodning om å bli behandlet som profesjonell kunde skal meddele foretaket dette skriftlig, at foretaket skriftlig skal gi kunden en tydelig advarsel om den investorbeskyttelsen og de rettigheter kunden gir avkall på, og at kunden skriftlig, i et annet dokument enn kundeavtalen, skal erklære at han forstår følgene av slikt avkall.

Ved ytelse av investeringstjenester skal et verdipapirforetak, avhengig av hvilken tjeneste som ytes, i utgangspunktet gjennomføre enten egnethetstest eller hensiktsmessighetstest av sine kunder, jf. vphl. § 10-11 (4) og (5). Kravet om gjennomføring av egnethets- eller hensiktsmessighetstest gjelder ikke overfor kvalifiserte motparter, jf. vphl. § 10-14 (1). Overfor profesjonelle kunder gjelder reduserte krav, jf. vpf. § 10-7 (2) og (3).

4.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Finanstilsynet skrev i Rapporten at Foretaket for 10 av 38 undersøkte kunder ikke hadde foretatt påkrevet klassifisering. Finanstilsynet ba i Rapporten også om dokumentasjon på at kundene er gitt påkrevet informasjon om klassifisering. Finanstilsynet beskrev videre flere tilfeller av mangler ved Foretakets gjennomføring av kundetesting.

4.3. Foretakets kommentarer
Foretaket oversendte i Tilsvaret ytterligere dokumentasjon, og opplyste om at det i den tidligere dokumentasjonen til Finanstilsynet ikke har kommet godt nok frem at det historisk er benyttet ulike versjoner av kunderegistreringsskjemaer, og at "dette er forklaringen på at det kan se ut som ti kunder ikke er klassifisert". Foretaket opplyste at det tidligere benyttede "Kundeinformasjon-skjema" ble benyttet kun for ikke-profesjonelle kunder, og at "selve klassifiseringen [ble] gjort ved valg av skjema". Foretaket opplyste videre om at det våren 2014 hadde utarbeidet et nytt kunderegistreringsskjema for bruk overfor alle kundekategorier, da "tidligere dokumentasjon av klassifiseringen hadde svakheter". Når det gjelder tilfellene av mangler ved Foretakets gjennomføring av kundetesting, skrev Foretaket at "vi [mener] at våre rutiner er gode og tilstrekkelige, men vi erkjenner at vi i noen tilfeller ikke har evnet å etterleve rutinen".

4.4. Finanstilsynets endelige merknader
Et viktig ledd i investorbeskyttelsen er kravene til kundeklassifisering og kundetesting. En forutsetning for at Foretaket skal være i stand til å foreta den påkrevde kundeklassifisering og kundetesting er at det er innhentet tilstrekkelig informasjon om kunden før det ytes investerings-tjenester. Foretakets gjennomføring av kundeklassifisering og -testing må også være dokumentert på en hensiktsmessig måte. Det må også kunne dokumenteres at kundene er blitt gitt den informasjonen de har krav på, herunder informasjon knyttet til kundeklassifisering.

Når det gjelder kunderegistreringsskjemaer benyttet frem til mai 2014, har Foretaket anført at valg av skjema dokumenterer kundens klassifisering, ved at ikke-profesjonelle kunder har fylt ut et skjema kalt "Kundeinformasjonsskjema", mens kunder som har anmodet om å bli klassifisert som profesjonelle, har fylt ut et skjema kalt "Kundeskjema for profesjonell kunde". Det fremgår imidlertid ikke av førstnevnte skjema - hverken i overskriften eller annet sted - at den aktuelle kunden er klassifisert som ikke-profesjonell. Foretaket har heller ikke dokumentert at kunden på annen måte har mottatt informasjon som tilfredsstiller kravene i vpf. § 10-1 (2). "Kundeskjema for profesjonell kunde" inneholder erklæring og opplysninger for å tilfredsstille kravene til omklassifisering til profesjonell kunde, jf. vpf. §§ 10-4 og 10-5, men inneholder ikke øvrige kundeopplysninger som er nødvendige for å gjennomføre påkrevd kundekontroll og kundetesting.

Det nye kunderegistreringsskjemaet benyttet siden mai 2014 inneholder et eget felt for kundeklassifisering, hvor det blant annet kan krysses av for at "Jeg/mitt foretak ønsker å bli behandlet som profesjonell kunde og er kjent med konsekvensene som følger av å ikke være klassifisert som ikke-profesjonell kunde". En slik avkryssing i et kunderegistreringsskjema tilfredsstiller etter Finanstilsynets vurdering ikke kravene i vpf. § 10-5 (1) til prosedyre ved avkall på beskyttelse som ikke-profesjonell. Videre er det en av de undersøkte kundene som har krysset av for reklassifisering til profesjonell kunde, som basert på øvrige opplysninger gitt i skjemaet, åpenbart ikke oppfyller de materielle vilkårene for dette, jf. vpf. § 10-4.

Det er Finanstilsynets konklusjon at det har vært store svakheter ved Foretakets rutiner for kundeklassifisering, jf. vpf. § 10-1, og at det blant annet ikke kan dokumenteres at kundene er gitt påkrevd informasjon. Videre har Finanstilsynet konkludert med at Foretakets prosedyrer for reklassifisering til profesjonell kunde ikke i overensstemmelse med vpf. § 10-5. Finanstilsynet legger til grunn at Foretakets kunderegistreringsskjema vil bli revidert, og ber om å få tilsendt revidert skjema når dette foreligger, sammen med eventuelt separat skjema for reklassifisering til profesjonell kunde. Det bes samtidig om kopi av tilhørende rutiner for kunderegistrering og kundeklassifisering (herunder reklassifisering).

Det er videre Finanstilsynets konklusjon at Foretakets kundetesting i flere tilfeller har vært mangelfull, og at dette representerer brudd på vphl. § 10-11 (4) og (5). 

5. Kundekontroll og tiltak mot hvitvasking

5.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvvl.) § 5 at de i loven definerte rapporteringspliktige, herunder verdipapirforetak, skal foreta kundekontroll etter hvvl. §§ 6 til 13 og løpende oppfølging etter § 14. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136a, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon, jf. hvvl. § 5. I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko, skal verdipapirforetaket ut fra en risikovurdering anvende andre kontrolltiltak i tillegg til de tiltak som følger av hvvl. §§ 5 til 14, jf. hvvl. § 15. Verdipapirforetaket skal kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko, jf. hvvl. § 5 annet ledd. Overfor særskilte kundegrupper, og i spesielle tilfeller, kan verdipapirforetaket gjennomføre forenklet kundekontroll, jf. hvvl. § 13 og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsforskriften) § 10.

Kundekontroll skal foretas bl.a. ved etablering av kundeforhold, samt ved transaksjon som gjelder 100 000 norske kroner eller mer for kunde som verdipapirforetaket ikke har et etablert kundeforhold til, jf. hvvl. § 6. Kundekontroll skal som hovedregel gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utførelse av transaksjon, jf. hvvl. § 9.

I henhold til hvvl. § 7 omfatter kundekontrollen (i) registrering av navn- og foretaksopplysninger som nevnt i hvvl. § 8, (ii) bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig legitimasjon, (iii) bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere på grunnlag av egnede tiltak, og (iv) innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Kopier av fremlagte legitimasjons-dokumenter skal påføres "rett kopi bekreftes" med signaturen til den personen som har foretatt kundekontrollen, samt dato for kontrollen, jf. hvitvaskingsforskriften § 17.

Gyldig legitimasjon for fysisk person er bl.a. original av dokumenter som inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer, jf. hvitvaskingsforskriften § 5 første ledd. Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal skje på grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige fremmøte i tråd med hvvl. § 7 fjerde ledd, kan bekreftet kopi av dokumenter som nevnt i hvitvaskingsforskriften § 5 første og annet ledd benyttes, jf. § 5 tredje ledd. Dersom kunden er en juridisk person, skal identiteten til den som handler på vegne av kunden bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon, jf. hvvl. § 7 annet ledd. Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder, jf. hvitvaskingsforskriften § 7 første ledd.

5.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Finanstilsynet skrev i Rapporten at Foretakets risikovurderingsprosess i forbindelse med kunde-kontroll - slik den er beskrevet i  Foretakets hvitvaskingsrutine og i annen fremlagt dokumentasjon -  ikke gir en dekkende beskrivelse av kravene etter hvitvaskingsloven. Finanstilsynet beskrev i tillegg en rekke mangler ved Foretakets kundekontroll av nesten samtlige av de 38 undersøkte kundene, og grupperte de avdekkede manglene i kategoriene: (i) manglende dokumentasjon av risikovurdering av den enkelte kunde, (ii) manglende informasjon om reelle rettighetshavere, (iii) mangler ved innhentet legitimasjon, og (iv) for sent innhentet kundedokumentasjon. 

5.3. Foretakets kommentarer
Foretaket skrev i Tilsvaret at "Vi erkjenner at vår praktisering på dette punkt ikke har vært tilfredsstillende. Vi har i for stor grad vektlagt at alle investeringsmidler kommer fra investorenes bankkonti og kundene har dermed i henhold til hvitvaskingsloven allerede blitt vurdert av sin bank. I tillegg har vi hatt langvarige forbindelser med de aller fleste investorene og ansett hvitvaskingsrisikoen generelt som lav, men uten at dette har vært dokumentert i de enkelte tilfeller. Vi har ikke selv i tilstrekkelig grad gjennomført risikovurdering og vurdert informasjon om reelle rettighetshavere […] Når det gjelder anførselen om dårlig kvalitet på legitimasjon, er forklaringen at Tilsynet har mottatt fotokopier av kopier. Den dokumentasjonen vi selv har liggende er god nok til identifikasjon". Foretaket beskrev flere tiltak for å innskjerpe hvitvaskingsarbeidet.

5.4. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet finner det kritikkverdig at Foretakets hvitvaskingsarbeid har vært mangelfullt, og vil i denne sammenheng påpeke at en risikovurdering er helt avgjørende for de videre vurderingene som skal gjøres i henhold til loven, herunder vurderingen av om det er nødvendig med forsterkede kontrolltiltak og løpende oppfølging.

Finanstilsynet presiserer at det enkelte foretak har et selvstendig ansvar for å oppfylle kravene etter hvitvaskingsloven med forskrift. Med unntak for de kundekontrolltiltak som er omtalt i hvvl. § 11, er det ikke anledning til å legge til grunn hvitvaskingsarbeid som er utført, eller antatt utført, av andre foretak med et kundeforhold til den aktuelle kunden. Når det gjelder opparbeidet kjennskap til en konkret kunde over tid, så vil det være naturlig for et foretak å vektlegge det i en risikovurdering. Dette må imidlertid begrunnes og dokumenteres, slik at dette er etterprøvbart. Når det gjelder kvaliteten på kopier av kundelegitimasjon som er oversendt til Finanstilsynet, så må Finanstilsynet forholde seg til den dokumentasjonen som mottas. Det er Foretakets ansvar å oversende relevant dokumentasjon til Finanstilsynet av en kvalitet som er etterprøvbar.

Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretakets hvitvaskingsarbeid ikke har vært i samsvar med kravene i hvitvaskingsloven med forskrift. Finanstilsynet tar til etterretning de tiltak som er blitt igangsatt for å avhjelpe dette.

6. Compliancefunksjonen

6.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 5 at verdipapirforetak skal ha gode kontroll- og sikkerhets-ordninger. Foretaket plikter å ha en effektiv og uavhengig kontrollfunksjon (compliancefunksjon) med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser, jf. vpf. § 9-8. En av Foretakets medarbeidere skal være utpekt til å ha hovedansvar for compliancefunksjonen, jf. vpf. § 9-8 (3) bokstav (b). Compliancefunksjonen skal gjennom løpende kontroll, regelmessige vurderinger, iverksetting av eventuelle tiltak og løpende råd og veiledning sikre at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og forskrifter.

6.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Finanstilsynet skrev i Rapporten at Foretakets compliancefunksjon (én deltidsstilling) ikke har gjennomført kontroller og stikkprøver på kritiske områder som eksempelvis investeringsrådgivning (lytting på lydopptak av samtaler mellom Foretakets rådgivere og kunder har etter det opplyste aldri vært gjennomført) og tegningsmateriale ved tilrettelegging og plassering av unoterte prosjekter. Finanstilsynet bemerket at det er vanskelig å se at Foretaket er i stand til å sikre at lov og forskrift etterleves, når det ikke gjennomføres regelmessige kontroller av vesentlige områder av virksom-heten.

Finanstilsynet påpekte videre at det ikke har sett noen omtale i compliancerapporter av de tidligere omtalte svakhetene ved Foretakets kundeklassifisering og kundetesting samt Foretakets hvitvaskingsarbeid, eller av det faktum at Foretaket over lang tid har ytet investeringstjenester uten tillatelse. Finanstilsynet skrev at et verdipapirforetaks compliancefunksjon må ha tilstrekkelig kompetanse til å identifisere kritiske områder som dette, og tilstrekkelig autoritet til å iverksette adekvate tiltak.

6.3. Foretakets kommentarer
Foretaket skrev i Tilsvaret at det er inngått avtale med ekstern complianceansvarlig "for å øke vår kompetanse og styrke våre ressurser innen compliance-området […] Vår tanke er å benytte denne bistand frem til styret finner det godtgjort at vår egen funksjon på egenhånd fullt ut oppfyller alle relevante krav". Foretaket beskrev i denne forbindelse flere planlagte tiltak for å styrke compliancearbeidet. Foretaket opplyste videre at styret er styrket med et eksternt styremedlem med relevant erfaring fra verdipapirmarkedet, og at vedkommende vil bidra til "å styrke vårt styre generelt og spesielt innenfor det regulatoriske området i forbindelse med våre konsesjoner". 

6.4. Finanstilsynets endelige merknader
Kontroller og stikkprøver av et verdipapirforetaks virksomhet er etter Finanstilsynets vurdering viktige virkemidler for å avdekke hendelser/avvik, for derav løpende kunne vurdere om Foretakets retningslinjer og rutiner er tilfredsstillende, og for eventuelt å iverksette adekvate forebyggende og korrigerende tiltak. Av hensyn til etterprøvbarhet, må det også føres løpende logg over slike aktiviteter.

Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ikke har sørget for å ha en compliancefunksjon med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser til å sikre effektiv kontroll, jf. vpf. § 9-8. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket har iverksatt og planlagt ulike tiltak for å avhjelpe de påpekte svakhetene. Finanstilsynet vil i denne forbindelse presisere at selv om kontrolltjenester og konsulenttjenester kan kjøpes eksternt, så er det Foretaket som har det formelle og reelle ansvaret for compliancefunksjonen, herunder at det utføres effektiv løpende kontroll med virksomheten, og at en av Foretakets medarbeidere må være utpekt til å ha hovedansvar for compliancefunksjonen.

Kopi av dette brevet bes sendt ansvarlig revisor.

For Finanstilsynet

Geir Holen 
seksjonssjef                                                                    Roy V. Halvorsen
                                                                                             tilsynsrådgiver