Fond og kollektive investeringar

Tilsyn

Tilsynet på fondsområdet er risikobasert og spesielt retta mot forvaltarar sioppretthalde oppfølging av reglar som skal bidra til forbrukarvern. I tilsynet blir det lagt vekt på at verdipapirfond blir haldne ved lag som eit regulert spareprodukt med høg grad av investorvern. I tilsynet med AIF-forvaltarar prioriterer Finanstilsynet område som er viktige for ikkje-profesjonelle investorar.

Tema som blir prioriterte i tilsynet med fondsforvaltarar og fond, er god informasjon og openheit, forvaltning i samsvar med mandat, handtering av kostnader, god selskapsstyring, risiko- og likviditetsstyring i fonda, verdsetting og utkontraktering. Antikvitvaskingsarbeid og arbeid med oppfølginga av nye informasjonsplikter innanfor berekraft, var andre viktige tema på fondsområdet. 

Alternative investeringsfond med eigedomsinvesteringar

Fleire eigedomsfond har som følge av refinansieringsbehov måtta hente inn ny kapital frå aksjeeigarar. Ved behandlinga av ein søknad om marknadsføring til ikkje-profesjonelle investorar frå ein AIF-forvaltar viste det seg ved nærmare undersøkingar at rutinane til forvaltaren for verdsetting og fastsetting av netto andelsverdi var mangelfulle. Det blei lagt til grunn berekningar frå tredjepartar kor gjeldande marknadsfaktorar og evne til å gjennomføre transaksjonar ikkje var reflekterte. Finanstilsynet påla forvaltaren å gjennomføre ei korrekt verdsetting og sikre at ingen investorar var skadelidande som følge av manglande etterleving av krava. Finanstilsynet avslo søknaden til forvaltaren om å marknadsføre fondet til ikkje-profesjonelle investorar.

Som følge av marknadsforholda innan næringseigedom sette Finanstilsynet i gang ei undersøking hos 15 AIF-forvaltarar i andre halvår 2023. Tema for undersøkinga var risikostyring, verdsetting av eigedelar og giring i eigedomsfond, og formålet var mellom anna å kartlegge korleis forvaltarane bereknar og overvaker verdivurderingar og lånegrad i fonda. Arbeidet med undersøkinga vil ferdigstillast i 2024. Eit likelydande brev om giring i underliggande selskap blei sende utvalde AIF-forvaltarar sommaren 2023.

Tema i andre avslutta tilsyn

I tilsynet med ein AIF-forvaltar blei det avdekt manglar ved risikostyringa og oppfølginga av kundetiltak utført av tredjepartar etter kvitvaskingslova. Eitt forvaltningsselskap fekk, etter tilsyn, kritikk for manglande likviditetsstyring og for forhold knytt til kostnadsberekning ved teikning og innløysingar.

Kvitvasking

Finanstilsynet gjennomførte i 2023 tilsyn med korleis kvitvaskingslova blir etterlevd hos elleve registrerte AIF-forvaltarar. Utveljinga av føretak var basert på ei tidlegare undersøking som omfatta 231 fondsforvaltarar, og som indikerte at dei registrerte AIF-forvaltarane hadde flest manglar. Tilsynet avdekte til dels alvorlege manglar i rutinane og systema i føretaka, under dette manglande verksemdsinnretta risikovurdering, mangelfulle retningslinjer og rutinar, sviktande løpande oppfølging av kundeforhold og manglande opplæring av tilsette. Tre registrerte AIF-forvaltarar fekk straffegebyr. Eitt av vedtaka er det klaga på.             

Berekraft

Lov om offentleggjering av berekraftsinformasjon osv. og eit rammeverk for berekraftige investeringar for finanssektoren tredde i kraft i januar 2023. Utfyllande reglar tredde i kraft først i desember 2023, men Finanstilsynet hadde tilrådd selskapa å følge dei kommande reglane også før dei tredde i kraft. Finanstilsynet vil følge opp korleis forvaltarane etterlever dei nye reglane. Grunnlaget for tilsynet vil mellom anna vere ein gjennomgang av informasjon gitt i prospekta og i marknadsføringa frå forvaltningsselskap og AIF-forvaltarar. 

Forbrukarvern

Innskjerpinga av reglane for returprovisjon har ført til utvikling av nye prismodellar for verdipapirfond, noko som har resultert i eit meir komplekst prisbilde. For å auke pristransparensen i forbrukarmarknaden har Finanstilsynet gjennomført ei prisundersøking av fond. Undersøkinga omfattar eit utval på 67 verdipapirfond og 17 distributørar. Resultata blir publiserte tidleg i 2024.

Finanstilsynet undersøkte openheita om pris på nettsidene i føretaka, både opne og innlogga, og dessutan periodisk rapportering. Resultatet viste at fleire forvaltningsselskap og andre som distribuerer verdipapirfond, mellom anna bankar, verdipapirføretak og tilknytte agentar, må forbetre formidlinga av prisopplysningar til kundane ved marknadsføring og sal. Finanstilsynet starta i 2023 arbeidet med ei rettleiing som utdjupar korleis føretaka bør informere om pris på verdipapirfond og kva Finanstilsynet vil legge til grunn i tilsynspraksisen sin. Rettleiinga vil bli ferdigstilt tidleg i 2024.  

Finanstilsynet følgde i 2023 opp tidlegare tilsynsarbeid som avdekte at historiske avkastningstal for verdipapirfond vart samanlikna med ein ikkje-relevant referanseindeks, med den konsekvensen at historiske resultat vart framstilte som betre enn det dei i realiteten var. Oppfølging av føretaka vil halde fram utover i 2024.

IKT-tilsyn hos fondsforvaltarar

I 2023 gjennomførte Finanstilsynet to IKT-tilsyn blant fondsforvaltarar. Tilsyna vil bli ferdigstilte i løpet av 2024.

Løyve

I 2023 gav Finanstilsynet løyve til å forvalte alternative investeringsfond til fire nye AIF-forvaltarar. Éin AIF-forvaltar fekk løyve til å etablere eit langsiktig investeringsfond (ELTIF) etter nye reglar som tredde i kraft i januar 2023. Fondet skal yte lån til eigedomsselskap i Norden. Finanstilsynet gav løyve til å drive verdipapirfondsforvaltning til eitt innskotspensjonsføretak. Ved utgangen av 2023 var tre søknader om løyve under behandling. Av desse var det éin søknad om løyve som både AIF-forvaltar og forvaltningsselskap for verdipapirfond, éin søknad om utviding av løyve til å forvalte AIF og éin søknad om utviding av verksemdsområdet til ein eksisterande AIF-forvaltar.

Kvart år får Finanstilsynet ei rekke meldingar om endringar i styret og leiinga av forvaltningsselskap og AIF-forvaltarar, og Finanstilsynet kontrollerer om krava til kvalifikasjonar er oppfylte.

I 2023 gav Finanstilsynet løyve til å etablere 13 nye verdipapirfond, der eitt av dei er eit nasjonalt verdipapirfond og dei andre er UCITS-fond. Finanstilsynet gav løyve til avvikling eller fusjon av 13 fond. Avvikling er som regel grunngitt i låg forvaltningskapital i fonda, som gjer det vanskeleg å forvalte fonda på ein kostnadseffektiv måte, eventuelt at andelseigarar har innløyst sine andelar i eit fond. Fusjon har ofte bakgrunn i at forvaltningsselskapet ser behov for ei meir effektiv forvaltning ved å konsentrere forvaltninga gjennom eitt fond i staden for to eller fleire.

Finanstilsynet godkjende endringar i vedtektene til ei rekke verdipapirfond i løpet av året. Endringane var i mange tilfelle knytt til etablering av nye andelsklassar eller endringar innanfor eksisterande klassar. Mange av sakene kom av forvaltningsselskapa si avvikling av avtalar om inntektsdeling med kundar som følgje av endra forvaltningspraksis. Finanstilsynet har i samband med ei større omorganisering av verksemd mellom forvaltningsselskap blant anna godkjent overføring av forvaltninga av verdipapirfond og gitt løyve til vedtektsendringar.

Regelverksarbeid

Finanstilsynet fastsette utfyllande reglar om pengemarknadsfond i forskrift til lov om verdipapirfond. Endringane byggjer på felleseuropeisk regelverk og gjennomfører utfyllande reglar til pengemarknadsfondsforordninga. Forskrifta tredde i kraft i februar 2023, samtidig med nye føresegner om pengemarknadsfond i verdipapirfondslova.