Verdipapirføretak
Publisert: 20. februar 2024
Finanstilsynet gjennomførte i 2023 fire tematilsyn som omfatta til saman 34 verdipapirføretak. Tema har vore rådgiving og opplysning overfor utferdarar knytt til likebehandling av aksjonærar og handtering av innsideinformasjon, plassering av unoterte verdipapir, marknadsovervaking og kapitaldekning. Finanstilsynet registrerte også sju brot på kapitalkrava i løpet av året, og i eitt tilfelle kalla Finanstilsynet tilbake løyvet.
Fakta om verdipapirføretak i Noreg
Ved utgangen av 2023 var det 105 verdipapirføretak i Noreg. Av desse hadde 15 føretak også konsesjon som bank. I tillegg hadde 19 filialar og fire tilknytta agentar av verdipapirføretak med konsesjon i eit anna EØS-land verksemd i Noreg. Finanstilsynets verksemdsregister gir ei oversikt over kva verdipapirføretak som har løyve til å yte ulike tenester i Noreg.
Tilsyn
Loven sitt krav til investorvern og handtering av interessekonfliktar står sentralt i tilsynet med verdipapirføretaka. Føretaka skal opptre ærleg, heiderleg og profesjonelt i tråd med kundane si beste interesse og sjå til at integriteten i marknaden blir ivaretatt på beste måte. Føretaka skal også ha tilstrekkeleg internkontroll og eit medvite forhold til risiko.
Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming blei det i 2023 starta tilsyn i eitt verdipapirføretak og fire temabaserte tilsyn som omfatta til saman 34 verdipapirføretak innan følgjande tema:
- Likebehandling av aksjonærar og handtering av innsideinformasjon. Saka er nærmare omtalt nedanfor.
- Plassering av unoterte verdipapir. Finanstilsynet starta undersøkingar av 18 verdipapirføretaks plasseringar av emisjonar i unoterte aksjar og obligasjonar. Investeringar i unoterte verdipapir inneber særleg høg risiko, og det blir stilt strenge krav til verdipapirføretak som tilbyr slike investeringar, når det gjeld god forretningsskikk, produktstyring, eignavurdering og opplysningar til kundar. Tematilsynet er forventa avslutta i første kvartal 2024.
- Marknadsovervaking og informasjonshandtering. Finanstilsynet har undersøkt to verdipapirføretak si overvaking av kundar sine ordrar/transaksjonar og handtering av innsideinformasjon. I det eine tilsynet, som vart avslutta i 2023, konkluderte Finanstilsynet med at føretaket over ein lang periode ikkje hadde sytt for effektiv overvaking av alle mottatte og formidla ordrar og alle gjennomførte transaksjonar. Det andre tilsynet er forventa avslutta i 2024.
- Finanstilsynet undersøker fire verdipapirføretak si rapportering av store engasjement mot enkeltkundar, posisjonar tileigna handelsporteføljen i føretaket, verdsetting av kundefordringar og dessutan korleis eventuelle feilføringar påverkar den ansvarlege kapitalen i føretaket. Tilsynet er forventa avslutta i 2024.
Finanstilsynet deltok i tillegg i ei felleseuropeisk undersøking (Common Supervisory Action) i regi av den europeiske verdipapir- og marknadstilsynsmyndigheita ESMA. I undersøkinga vurderte Finanstilsynet etterleving av krava til marknadsføring og annonsering i 13 verdipapirføretak.
I tillegg vart det i 2023 arbeidd med fem tilsyn som blei starta i 2022. Av desse blei fire avslutta i 2023.
Finanstilsynet publiserte i desember 2023 rapporten etter tematilsynet om retta emisjonar, likebehandling av aksjonærar og handtering av innsideinformasjon. Finanstilsynets undersøkingar tok utgangspunkt i retta emisjonar gjennomførte i 2022 i utvalde utferdarselskap opptatte til handel på Oslo Børs og Euronext Growth Oslo. Tematilsynet omfatta ti verdipapirføretak, der føretaka si rådgiving og opplysningar til utferdarkunden, gjennomføring av marknadssonderingar, føring av innsidelister og dokumentasjon av kommunikasjon med utferdarkunden blei vurdert. Tilsynet gav eit generelt inntrykk av at utferdarselskapet sitt val av retta emisjon i liten grad har blitt kommentert eller utfordra av verdipapirføretaket. Finanstilsynet påpeika at dei fleste føretaka ikkje hadde tilstrekkelege rutinar knytt til dette, og at fleire av føretaka ikkje hadde sytt for å gjere opptak av Teams-samtalar/-møter med utferdarselskapet. Rapporten frå tematilsynet er publisert på Finanstilsynets nettstad.
Finanstilsynet registrerte sju brot på kapitalkrava i 2023, som er det same talet som året før. To av tilfella vart retta ved opptak av ansvarlege lån, og fire vart retta ved aksjeemisjonar. Det siste tilfellet enda med at Finanstilsynet kalla tilbake løyvet. Ved utgangen av 2023 hadde Finanstilsynet pålagt eitt verdipapirføretak månadleg kapitaldekningsrapportering på grunn av låg kapitaldekning, negativ resultatutvikling og svake rutinar.
Finanstilsynet kalla ikkje tilbake andre løyve i 2023 enn det eine som kom av brot på kapitalkrav, men enkelte føretak leverte tilbake løyva sine frivillig.
Løyve og andre forvaltningssaker
Ti nye føretak fekk løyve til å yte investeringstenester i 2023. Eitt føretak trekte søknaden sin om løyve til å yte investeringstenester.
Tre føretak leverte tilbake løyva sine til å yte investeringstenester i 2023. To føretak leverte tilbake delar av løyva.
Finanstilsynet vurderer kvart år om nye medlemmer i styre og leiing eller kvalifiserte eigarar i verdipapirføretak er eigna til rolla. Finanstilsynet påla i 2023 eitt føretak å styrke kompetansen til styret ved å peike ut ein ekstern styreleiar med tilstrekkelege kvalifikasjonar og erfaring.
I 2023 fekk Finanstilsynet 229 meldingar om grensekryssande verksemd frå verdipapirføretak med hovudsete i ein annan EØS-stat.
Undersøkingar av mogleg ulovleg verksemd og marknadsåtvaringar
I 2023 undersøkte Finanstilsynet 13 selskap for mogleg ulovleg yting av investeringstenester utan å ha nødvendig løyve. Dette er selskap som kontaktar norske investorar direkte og/eller marknadsfører verksemda på nettstadene sine. Finanstilsynet vurderer i slike saker om det skal gjere vedtak om stans av ulovleg verksemd og/eller om det skal publisere marknadsåtvaring. Finanstilsynet gjorde i 2023 ingen vedtak om stans, men publiserte seks åtvaringar der det blei presisert at det aktuelle selskapet ikkje har løyve til å yte investeringstenester i Noreg. I tillegg publiserte Finanstilsynet 1317 åtvaringar frå utanlandske tilsynsmyndigheiter mot føretak som yter tenester i EØS utan løyve. På Finanstilsynets nettstad er det publisert informasjon om investeringsbedrageri og råd om korleis investorar kan verne seg mot bedrageri. Finanstilsynets marknadsåtvaringar er også tilgjengelege på Finansportalen.no.
Regelverksarbeid
Finanstilsynet fastsette i januar 2023 nye reglar i verdipapirforskrifta om berekraftsrelaterte krav for verdipapirføretak. Forskrifta gjennomfører nytt EØS-regelverk på berekraftsområdet.
I 2023 greidde Finanstilsynet på oppdrag frå Finansdepartementet ut nye reglar om tilgang for føretak i land utanfor EØS til å yte investeringstenester i Noreg. På bakgrunn av Finanstilsynets utgreiing endra Finansdepartementet hausten 2023 verdipapirforskrifta slik at desse føretaka no på visse vilkår blir gitt tilgang til å yte investeringstenester til kvalifiserte motpartar i Noreg. Den mellombelse kontraktskontinuitetsforskrifta, som gjaldt for britiske tenesteytarar, blei oppheva kort tid etterpå.
Finanstilsynet fekk i 2023 i oppdrag av Finansdepartementet å greie ut nye reglar for gjennomføring av EUs kryptoeigedelsforordning (Mica). Fristen for utgreiinga er 1. mars 2024.