Aktuelle tema

Klimarisiko

Tilsyn

Parisavtalens mål om å begrense klimaendringene krever omlegging av energibruken globalt. Tilgang til informasjon er viktig for at markedsaktørene skal kunne vurdere og prise risiko riktig, og for at kapitalmarkedene skal fungere effektivt. For finansforetak og investorer er det viktig med god innsikt i bedriftenes eksponering mot klimarisiko.

Også i 2020 la Finanstilsynet stor vekt på bærekraft og klimarisiko i gjennomførte tilsyn og i arbeidet med å tilpasse tilsynsverktøy og modeller. EBA, EIOPA og ESMA har en rekke aktiviteter knyttet til bærekraft generelt og klimarisiko spesielt, og Finanstilsynet har tatt del i dette arbeidet.

Finanstilsynet forventer at foretak under tilsyn fanger opp risiko knyttet til effekten av klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn i risikostyring og kapitalplanlegging. Bærekraft og klimarisiko har vært tema på tilsyn i en rekke foretak. Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging av bankenes håndtering av bærekraftrisiko, med særlig vekt på klimarisiko. Hensikten med kartleggingen har vært å få et inntrykk av i hvilken grad bankene har tatt innover seg slik risiko i sin virksomhet. Flere av bankene har inkludert generelle betraktninger om bærekraft og klimarisiko i sine styringsdokumenter. Bankene har derimot ikke kommet veldig langt i arbeidet med å vurdere klimarisiko i utlånsporteføljen. Finanstilsynet vil videreutvikle tilsynsoppfølgingen på dette området.

Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering. Hovedformålet med kartleggingen var å få oversikt over hvordan noterte foretak arbeider med slik rapportering, hvilken informasjon foretakene rapporterer og hvordan informasjonen presenteres. Finanstilsynets kartlegging viser at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler og at norske foretak i liten grad informerer om risikoen for endringer i framtidige resultater som følge av overgangen til et lavutslippssamfunn. Finanstilsynet vil følge opp foretakenes bærekraftsrapportering framover.

Eksponeringsanalyser, sensitivitetsanalyser og stresstester av klimascenarioer er verktøy som kan gi økt innsikt i klimarisiko finansforetak og det finansielle systemet er eksponert mot. Finanstilsynet startet arbeidet med eksponeringsanalyser våren 2019, og resultatene ble publisert i Finansielt utsyn juni 2019. Arbeidet ble videreført i 2020 gjennom testing av om PACTA-modellen vil kunne benyttes for analyse av finansforetakenes klimarisiko. PACTA står for "Paris Agreement Capital Transition Assessment" og er et verktøy for å teste om investeringsporteføljer i finansforetak er i tråd med Parisavtalens mål. PACTA-verktøyet er utviklet av "2 Degrees Investing Initiative (2DII)", en internasjonal, non-profit tenketank med formål å bidra til at finansnæringen og regulering av denne er i tråd med målene i Parisavtalen.  

Network for Greening the Financial System (NGFS) publiserte et sett med klimascenarioer i juni 2020 som vil bli revidert og utvidet våren 2021. Finanstilsynet deltar i NGFS og vurderer hvordan stresstester av norsk økonomi og norske finansforetak kan gjennomføres med utgangspunkt i disse scenarioene.

Omfanget av bærekraftige investeringsprodukter, såkalte ESG-produkter, har økt betydelig de senere årene. Særlig grønne investeringsprodukter markedsføres aktivt, og høy prisvekst på mange grønne investeringsprodukter i den senere tid kan også ha bidratt til å øke etterspørselen etter slike produkter. Sterk vekst i investeringer i grønne finansielle produkter har økt risikoen for overprising og finansielle bobler i dette segmentet.

Regelverk

Større interesse for grønne investeringsprodukter øker også risikoen for at selskaper og verdipapirer markedsføres som bærekraftige uten at de er det, såkalt grønnvasking. Utvikling av standarder for hvilke finansielle produkter som kan klassifiseres som grønne eller bærekraftige, er derfor viktig.

EU vedtok i løpet av 2020 to forordninger på dette området

• forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
• forordning 2020/852, som definerer bærekraftige økonomiske aktiviteter og investeringsprodukter (klassifiseringsforordningen)

EU-regelverket er EØS-relevant, og det legges opp til gjennomføring i norsk lov og forskrift.

Forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon stiller krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter. Hovedformålet er å styrke beskyttelsen av sluttinvestorer og forbedre informasjonen som formidles til dem.

Klassifiseringsforordningen legger grunnlaget for videre utvikling av et system for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter og investeringsprodukter. Klassifiseringssystemet skal blant annet danne grunnlag for en europeisk standard for grønne obligasjoner og en felles europeisk merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukere. For å bli definert som bærekraftig må en økonomisk aktivitet oppfylle minst ett av seks definerte miljømål og samtidig ikke være til vesentlig skade for noen av de øvrige miljømålene.

Finansdepartementet ba Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser som svarer til de to forordningene. Finanstilsynet oversendte utkast til regler og et høringsnotat 27. oktober 2020. I høringsnotatet foreslås det å samle de nye reglene i en ny lov om opplysninger om bærekraft for å bidra til en bedre oversikt over og harmonisering av reglene på området. En ny lov for opplysninger knyttet til bærekraft reflekterer den økte samfunnsmessige betydningen av slik informasjon og tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike opplysningskravene og rapporteringspliktene innenfor bærekraft.

EUs finanstilsynsmyndigheter EBA, ESMA og EIOPA utarbeider utfyllende EU-regler om håndtering av klimarisiko. Reglene er EØS-relevante og vil derfor også gjelde i Norge.

Veiledning og kommunikasjon

Finanstilsynet har omtalt relevant regelverk og annet arbeid om klimarisiko for finansnæringen i innlegg på flere seminarer. Finanstilsynet har også publisert relevant informasjon, blant annet fra internasjonale organisasjoner, på en egen temaside om klimarisiko på nettstedet til Finanstilsynet.

Finanstilsynets regulatoriske sandkasse for Fintech

I Finanstilsynets regulatoriske sandkasse får virksomheter mulighet til å lansere nye, innovative produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av Finanstilsynet, der virksomheten blant annet får avklart hvilke tillatelser som kreves. Formålet med sandkassen er å bidra til økt teknologisk innovasjon og flere nye aktører. Deltakelse i sandkassen kan bidra til at innovative virksomheter får bedre kunnskap om regelverket og til å øke Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet. Den regulatoriske sandkassen for fintech åpnet for søknader 12. desember 2019. Fristen for å søke om deltakelse var 12. februar 2020. Finanstilsynet mottok totalt tolv søknader. I april 2020 tok Finanstilsynet opp to prosjekter fra henholdsvis Quesnay AS og Sparebank1 SR-Bank til sandkassen.

Quesnay er en tjenesteleverandør til bank- og finanssektoren som utvikler løsninger knyttet til antihvitvaskingsarbeid hos rapporteringspliktige foretak. Målet med sandkasseprosjektet var å identifisere relevante problemstillinger knyttet til hvitvaskingsloven for å avklare hvilken informasjon som kan deles mellom rapporteringspliktige foretak i deres arbeid knyttet til antihvitvasking. I dette prosjektet har Datatilsynet deltatt som observatør.

Sparebank1 SR-Bank ønsker å utvikle en løsning for en autorisert digital kunderådgiver hvor teknologien bak rådgivningen vil inneholde kunstig intelligens. Målet med sandkasseprosjektet var å bygge kompetanse i Sparebank 1 SR-Bank og Finanstilsynet innen utvikling, forvaltning og kontroll av en rådgivningsløsning som gir fullautomatisert pensjonsrådgivning i tråd med forsikringsformidlingsdirektivet.

Prosjektene ble gjennomført høsten 2020. Sluttrapporter som beskriver hvilke aktiviteter som er gjennomført i den regulatoriske sandkassen og hva som er oppnådd, vil bli publisert i begynnelsen av 2021. Prosjektene har vært nyttige og ble gjennomført i tråd med de fastsatte målene med den regulatoriske sandkassen.

Det ble i slutten av november 2020 åpnet opp for nye søknader til den regulatoriske sandkassen, med søknadsfrist 22. januar 2021. Finanstilsynet har hatt god dialog med relevante aktører for å få innspill og vurderinger i arbeidet knyttet til sandkassen.

I tillegg til den regulatoriske sandkassen har Finanstilsynet et informasjons- og veiledningstilbud rettet mot fintech-virksomheter. Gjennom dette tilbudet har Finanstilsynet besvart 32 henvendelser i 2020, som er noe høyere enn for 2019.

Koronapandemien – konsekvenser for finansnæringen

Markeder

Norge opplevde i likhet med resten av verden en brå og kraftig økonomisk nedgang da koronapandemien våren 2020 utløste strenge smitteverntiltak med omfattende nedstengninger. Kraftige myndighetstiltak bidro til å redusere uroen i finansmarkedene, dempe etterspørselsfallet og holde husholdningenes inntekter oppe.

Lavere smitte ga grunnlag for en gradvis gjenåpning av samfunnet gjennom sommeren og forventninger om en raskere normalisering av økonomien enn fryktet da tiltakene ble innført i mars. Mot slutten av året hadde flere land igjen opplevd en sterk økning i antall smittede personer. Dette utløste nye nedstengninger og andre strenge tiltak for å bremse spredningen. Den videre utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi er usikker og vil i stor grad avhenge av utviklingen i smitten. Tilgang til vaksiner vil etter hvert gi grunnlag for å avvikle inngripende smitteverntiltak. Det vil likevel kunne ta lang tid før den økonomiske aktiviteten er tilbake på samme nivå som før pandemiutbruddet.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Finanstilsynet samarbeidet i 2020 tett med EUs finanstilsynsmyndigheter og andre nasjonale finanstilsynsmyndigheter for å gjøre gode vurderinger av risikoer og samordne relevante tiltak. Det var i 2020 tettere oppfølging av risikoer i foretakene, hyppigere rapportering og behov for enkelte tilpasninger i regelverket. Det ble innført flere felles tiltak på EØS-nivå og også andre tiltak på nasjonalt nivå. Konkrete vurderinger som ble gjort, og initiativer som ble gjennomført i 2020, er beskrevet nærmere i rapportene fra de ulike tilsynsområdene.

Finanstilsynet har løpende veiledet foretak og har også publisert relevant informasjon på Finanstilsynets nettsted. All informasjon som er relevant for markeder og foretak under tilsyn, og som gjelder vurderinger og tiltak knyttet til koronapandemien, er samlet og enkelt tilgjengelig.

For å gjøre finansforetak best mulig rustet til å håndtere tap som kan oppstå, la de europeiske tilsynsmyndighetene stor vekt på å bevare foretakenes soliditet. Som et ledd i dette oppfordret de europeiske tilsynsmyndighetene til at nasjonale myndigheter skulle be banker og forsikringsforetak om å avstå fra å dele ut utbytte og kjøpe tilbake egne aksjer. Tiltaket skulle bidra til finansiell stabilitet.

Finanstilsynet igangsatte også ekstraordinær rapportering fra de største forvaltningsselskapene for fond, for blant å overvåke utviklingen i likviditetsrisiko.

Våren 2020 fulgte Finanstilsynet tett opp foretak som er viktige for den finansielle infrastrukturen. I store deler av 2020 innebar smittevernbegrensninger at få personer var fysisk til stede på sine arbeidssteder, som kunne bety ekstra utfordringer med å sikre kontinuerlig drift og beredskap i foretakene.  Erfaringer fra krisen har vist at de sentrale aktørene i den norske finansielle infrastrukturen har gode beredskapsplaner og raskt kan iverksette nødvendige tiltak.

Etter vedtak i ESMA ble det igangsatt intensivert overvåking av shortsalgposisjoner gjennom at tersklene for rapportering ble redusert. Noen land innførte også forbud mot shorthandel, men det ble ikke funnet nødvendig i det norske markedet.

Samfunnskritiske funksjoner

Finanstilsynet ble 13. mars 2020 utpekt som koordinerende forvaltningsorgan og måtte raskt peke ut samfunnskritiske virksomheter (SKV) i finanssektoren, slik at personell med samfunnskritiske funksjoner kunne ivareta sine oppgaver igjennom pandemien.

Samarbeid med andre myndigheter og foretak gjennom pandemien

De nasjonale finanstilsynsmyndighetene samarbeidet tett gjennom hele 2020. Finanstilsynet deltok i alle møter i tilsynsstyrene i de europeiske finanstilsynsmyndighetene og hadde også egne møter med de nordiske finanstilsynsmyndighetene.

Finanstilsynet hadde i 2020 løpende kontakt med Finansdepartementet, Norges Bank og andre nasjonale myndigheter for å dele informasjon og samordne tiltak. Finanstilsynet rapporterte gjennom året hyppig til Finansdepartementet om situasjonen i markedet og om Finanstilsynets vurderinger og tiltak.

Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI) ledes av Finanstilsynet og består av nasjonale myndigheter og viktige aktører i finansmarkedet. Utvalget skal koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen. BFI møttes hyppig våren 2020 for å dele informasjon og vurdere situasjonen.