Banker og annen finansieringsvirksomhet

Utviklingstrekk

Markeder

Norge opplevde i likhet med resten av verden en brå og kraftig økonomisk nedgang da koronapandemien utløste strenge smitteverntiltak med omfattende nedstenginger våren 2020. Norsk økonomi ble i tillegg rammet av lav oljepris. Kraftige myndighetstiltak bidro til å redusere uroen i finansmarkedene, dempe etterspørselsfallet og holde husholdningenes og bedriftenes inntekter oppe. Oppblussing av smitten og nye nedstengningstiltak bidro til ny oppbremsing i økonomien mot slutten av året.

Boligprisene falt sesongjustert i mars og april 2020, da strenge restriksjoner la en demper på aktivitetsnivået og mange arbeidstakere ble permittert. Etter dette har imidlertid boligprisene steget betydelig, drevet blant annet av et rekordlavt rentenivå. I desember 2020 var tolvmånedersveksten i boligprisene 8,7 prosent.

Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er på et svært høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land (se figur under), og utgjør en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi. Husholdningenes gjeldsvekst tiltok noe gjennom høsten 2020. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viste at en stor og økende andel av nye boliglån ble tatt opp av låntakere med høy samlet gjeld i forhold til inntekten. Flere hadde også høye boliglån sammenlignet med boligens markedsverdi.

For å sette bankene bedre i stand til å hjelpe sårbare kunder gjennom krisen besluttet Finansdepartementet, etter råd fra Finanstilsynet, å midlertidig øke fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften til 20 prosent i andre og tredje kvartal 2020. Bankenes rapportering til Finanstilsynet viste at andelen innvilgede lån som gikk utover kravene i boliglånsforskriften, økte i denne perioden.

Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet

Omfanget av forbrukslån, som i mange år vokste kraftig, faller nå sterkt. Samtidig har volumet av misligholdte forbrukslån fortsatt å stige. Fallet i lånvolum må ses i lys av den sterke forutgående veksten. Forskriftsreguleringen av forbrukslån fra 12. februar 2019 og innføringen av gjeldsregistre, som gir tilbyderne av forbrukslån bedre oversikt over kundens samlede usikrede gjeld, har også bidratt til omslaget. Koronakrisen kan også ha bidratt til nedgangen i lånevolumet de siste månedene.  

Bankene har en viktig rolle i å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Det har de senere årene vært avdekket vesentlige svakheter i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i mange store banker internasjonalt. Finanstilsynet har, i likhet med andre europeiske tilsynsmyndigheter, trappet opp aktiviteten på området. I 2020 ble én bank ilagt overtredelsesgebyr, og det ble sendt varsel om gebyr til ytterligere én bank.

Koronapandemien

Norsk næringsliv er i ulik grad rammet av koronapandemien, smitteverntiltakene og fallet i oljeprisen. Omfattende myndighetstiltak har bidratt til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe og begrenset inntektstapet for de deler av næringslivet som har vært særlig rammet. Utsatte skatte- og avgiftsbetalinger og avdragsutsettelser i banker har gitt mange bedrifter bedre likviditet. Store deler av næringslivet er likevel påført vesentlige inntektstap, og det er en risiko for at latente tap kan være undervurdert i bankenes tapsavsetninger. Bankene er eksponert mot næringer som rammes direkte av koronapandemien. Deler av næringseiendomssektoren, som er bankenes største foretakseksponering, vil også kunne rammes. Bankene har i tillegg eksponeringer mot andre næringer, for eksempel oljeindustrien, som kan stå overfor varige endringer som følge av overgangen til et lavutslippssamfunn, og dermed økt tapsrisiko. Lån til sårbare husholdninger kan også være utsatt.

Koronapandemien har medført enkelte tilpasninger på det regulatoriske området og behov for forsterket rapportering på ulike risikoområder. Bankenes adgang til å innvilge lån som avviker fra boliglånsforskriften, ble midlertidig utvidet. Motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1,0 prosent av beregningsgrunnlaget. Finanstilsynet foreslo at Finansdepartementet skulle fastsette en forskrift som begrenset finansforetakenes adgang til å foreta utdelinger som svekker soliditeten. Finansdepartementet fastsatte ingen forskrift, men uttalte at det la til grunn at bankene ikke betaler utbytte i 2020. Flere banker betalte likevel utbytte i 2020.

For å følge bankene tettere har det vært innført ekstraordinær rapportering på likviditetsområdet, kredittområdet og knyttet til operasjonell kontinuitet. Bankene som har hatt brudd på sine faste gjenopprettingsindikatorer, har blitt pålagt å rapportere bruddene.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Tilsynet med banker, kredittinstitusjoner og finansieringsforetak skal bidra til solide og likvide foretak som har god risikobevissthet, styring og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regelverk til det beste for samfunnet og brukerne.

Overvåking og analyser

Finanstilsynet overvåker løpende utviklingen i finansnæringen, markedene og realøkonomien. Det blir regelmessig utarbeidet analyser av soliditets- og likviditetssituasjonen i banker og kredittforetak og av resultatutviklingen i finansieringsforetak, kredittforetak, enkeltbanker og banksektoren som helhet. Offentlige versjoner av analysene er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted. I arbeidet med makroovervåking legges det vekt på både den risikoen som bankene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen som bankene samlet kan påføre det finansielle systemet og økonomien. I juni og desember hvert år publiserer Finanstilsynet rapporten Finansielt utsyn, som inneholder analyser av utviklingen i realøkonomien, markedene og finansforetakene.

Rapportering fra foretakene

For å sikre en tett oppfølging av utviklingen i finansforetak og finansmarkeder er Finanstilsynet avhengig av innrapporterte data fra finansforetakene. Alle banker, kredittforetak og finansieringsforetak i Norge rapporterer regnskapsinformasjon til finansdatabasen "Offentlig regnskapsrapportering fra banker, kredittforetak og finansieringsforetak" (ORBOF), som er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Kredittinstitusjonene rapporterer soliditets- og likviditetsinformasjon mv. til Finanstilsynet med bakgrunn i EU-regelverket om kapitalkrav (CRD IV og CRR). Rapporteringen omfatter kapitaldekning, regnskapstall, likviditet, store engasjementer, uvektet kjernekapitalandel og sikkerhetsstilte eiendeler. Rapporteringen er fullharmonisert i EU, og rapporteringskravene er i stadig endring. Samtidig kommer det til nye rapporteringsområder. Dette krever kontinuerlig tilpasning og videreutvikling av rapporteringsmaterialet og innrapporteringssystemene. Finanstilsynet innhenter også rapportering fra finansieringsforetak, sparebank- og finansstiftelser, betalingsforetak og e­-pengeforetak.

De siste årene har den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) i økende grad innhentet informasjon om utviklingen i de enkelte landenes finansmarkeder til bruk i egen tilsynsvirksomhet. EBA vurderer også effekten av mulige endringer i soliditetsregelverket. Finanstilsynet henter inn data for norske finansforetak og har ansvaret for å rapportere videre til EBA. Fra og med 2020 skal Finanstilsynet videreformidle CRD/CRR-data for alle norske kredittinstitusjoner til EBAs felles databasesystem EUCLID.

Soliditet og lønnsomhet i norske banker

Koronapandemien førte til svakere resultater i norske banker i 2020. Resultat før skatt tilsvarte 0,9 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital etter tre kvartaler i 2020, mot 1,4 prosent i samme periode året før. Resultatnedgangen forklares særlig av høyere tap på utlån, påvirket av både økt kredittrisiko som følge av pandemien og en fortsatt svak lønnsomhet innenfor offshorenæringen. At utlånstapene ikke ble enda større, må ses i lys av at kraftige finans- og pengepolitiske tiltak har bidratt til å begrense pandemiens negative virkning på norsk økonomi. Som gruppe kunne norske banker dermed opprettholde relativt god lønnsomhet, med en egenkapitalavkastning etter tre kvartaler på 9,2 prosent (annualisert).

Resultat og egenkapitalavkastning i norske banker

Kilde: Finanstilsynet

Kravene til bankenes soliditet ble økt i etterkant av den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. Gode resultater i perioden etter finanskrisen bidro til at norske banker har kunnet bedre soliditeten, i hovedsak gjennom tilbakeholdte overskudd. Bortfall av Basel 1-gulvet og innføring av lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter (“SMB-rabatt") fra 31. desember 2019 som følge av innlemmelsen av det europeiske kapitalkravsregelverket (CRR/CRD IV) i norsk regelverk, førte til en økning i målt ren kjernekapitaldekning på 1,5 prosentpoeng, uten at den reelle soliditeten ble bedre. Dette bidro til at norske banker samlet sett hadde en kapitaldekning klart over gjeldende krav ved inngangen til 2020. Denne marginen økte ytterligere etter at Finansdepartementet i mars 2020 reduserte den motsykliske kapitalbufferen fra 2,5 til 1,0 prosent for å motvirke at en strammere utlånspraksis i bankene skulle forsterke nedgangen i norsk økonomi. Ved utgangen av tredje kvartal 2020 var bankenes samlede rene kjernekapitaldekning 17,8 prosent, mens den uvektede kjernekapitalandelen var 7,4 prosent. Alle banker tilfredsstilte gjeldende kapitalkrav. Se nærmere omtale i Finansielt utsyn desember 2020.

Soliditet i norske banker

Kilde: Finanstilsynet

Likviditetsovervåking

Bankenes finansiering består hovedsakelig av innskudd fra kunder og innlån i penge- og kapitalmarkedene. Flere år med økt andel langsiktig finansiering, sammen med økte likviditetsbuffere, bidro til at norske banker ved starten av pandemien hadde bedre forutsetninger for å møte strammere likviditetsforhold. Risikopåslagene på bankenes obligasjonsfinansiering økte i starten av mars 2020 til om lag samme nivå som under den globale finanskrisen i 2008, og tilgangen på ny finansiering var begrenset. Markedsforholdene bedret seg gjennom andre og tredje kvartal, blant annet som følge av betydelige tiltak fra sentralbankene. Ved utgangen av tredje kvartal var risikopåslagene tilbake nær nivået før markedsuroen i mars, og bankene kunne finansiere seg i penge- og kapitalmarkedene på vanlig måte.

Finanstilsynet følger løpende opp finansforetakenes likviditetssituasjon, blant annet hvordan foretakene overholder minstekravet til likviditetsbuffer (LCR) og andre likviditets- og finansieringsindikatorer. Foretakenes egne vurderinger av likviditets- og finansieringsrisiko blir også gjennomgått i forbindelse med den tilsynsmessige vurderingen av risiko og kapitalbehov (SREP) samt ved stedlige tilsyn.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 1

Pilar 1 er minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital. Finanstilsynet følger opp kapitalkrav i pilar 1 på en rekke områder. Blant annet gir Finanstilsynet hvert år råd til Finansdepartementet om hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge, basert på klare, forskriftsfestede kriterier. Systemviktige foretak ilegges bufferkrav på 1 eller 2 prosent, avhengig av størrelse og markedsandel innen utlån til publikum i Norge. Finansdepartementet definerte DNB Bank ASA og Kommunalbanken AS som systemviktige i Norge i 2020. Hvert kvartal sender Finanstilsynet sin vurdering av nivået på motsyklisk kapital til Finansdepartementet, samtidig som Norges Bank gir sitt råd angående bufferen.   

Finanstilsynet gir også veiledning om hvordan ulike deler av regelverket skal forstås. I desember 2020 publiserte Finanstilsynet et rundskriv (5/2020) om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko etter standardmetoden for kredittrisiko. I rundskrivet redegjøres det nærmere for regelverk som følger av kapitalkravsforordningen, og relevante retningslinjer og svar fra EBA. Pilar 1-oppfølgingen av kapitalkrav omfatter også bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-modeller). Ti norske foretak har tillatelse til å benytte slike modeller. For å oppnå tillatelse fra Finanstilsynet må foretakene dokumentere at modellene er egnet til å måle risikoen, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse og intern og ekstern rapportering av risiko og at de etterprøves (valideres) regelmessig. Finanstilsynet vurderer disse forholdene i søknadsbehandlingen og ved oppfølgingen av foretakenes tillatelser. Oppfølgingen skjer dels ved stedlige tilsyn og dels ved gjennomgang av valideringsrapporter og kapitalkravsrapporter fra foretakene. I 2020 gjennomførte Finanstilsynet tilsyn i fire av IRB-bankene. Enkelte av bankene er pålagt ekstra sikkerhetsmarginer i modellene, og andre har fått varsel om mulige pålegg.

Finanstilsynet startet i 2020 arbeidet med et rundskriv om Finanstilsynets praksis ved tildeling av tillatelser og oppfølging av bankenes IRB-modeller på bakgrunn av Finanstilsynets erfaringer med slike modeller og nye tekniske standarder og retningslinjer fra EBA. Dette arbeidet ble stilt i bero ved pandemiutbruddet, men ble gjenopptatt på slutten av året.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 2 – gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP)

Finanstilsynet fastsetter individuelle kapitalkrav for foretakene, betegnet pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Inndelingen av foretakene i grupper etter størrelse og risikoprofil avgjør hvor hyppig prosessen gjennomføres for det enkelte finansforetak. For de to systemviktige foretakene DNB Bank ASA og Kommunalbanken samt foretak som følges opp av internasjonale tilsynskollegier, fattes det normalt pilar 2-vedtak hvert år.

I juni 2020 besluttet Finanstilsynet at det som følge av den aktuelle situasjonen ikke skulle fattes pilar 2-vedtak i andre halvår 2020. Beslutningen var i samsvar med EBAs retningslinjer for risikovurdering og kapitalbehov i 2020 om å tilpasse SREP-prosessen til den aktuelle situasjonen som følge av covid-19.

I første halvår 2020 fattet Finanstilsynet i alt 17 pilar 2-vedtak. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsted. De fastsatte pilar 2-kravene reflekterte i hovedsak kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko og markedsrisiko.

Ved utgangen av 2020 hadde 109 finansforetak av totalt 151 aktuelle foretak fått fastsatt
pilar 2-krav eller kapitalkrav som del av konsesjonsvilkårene. Av de 42 foretakene uten slike krav var det 29 foretak med forvaltningskapital under 5 milliarder kroner og med en ren kjernekapitaldekning som minst er 6 prosentpoeng over gjeldende minstekrav og bufferkrav i pilar 1. Disse får normalt ikke fastsatt individuelle kapitalkrav så lenge kapitaldekningen opprettholdes. For flere av de resterende foretakene planlegger Finanstilsynet å fastsette pilar 2-krav i løpet av 2021.

Rundskriv 12/2016 beskriver Finanstilsynets praksis for å vurdere risiko og kapitalbehov i foretakene (SREP). I 2019 publiserte tilsynet flere nye og oppdaterte vedlegg til rundskrivet. De nye vedleggene gjaldt Finanstilsynets bruk av stresstester i SREP og fastsettelse av kapitalkravsmargin. Rundskrivet er planlagt oppdatert i første halvår 2021.

Stedlige tilsyn

Ved et såkalt stedlig tilsyn går Finanstilsynet grundigere gjennom risikoer i et foretak. Tilsynet gjennomføres risikobasert etter en vurdering av foretakets størrelse, risikoområder og negativt avvikende risiko. Et stedlig tilsyn konkluderes med en tilsynsrapport. Stedlig tilsyn er viktig for å avdekke svak styring og kontroll eller høyt risikonivå i foretakene. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase.

I 2020 gjennomførte Finanstilsynet til sammen 16 stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak og til sammen fire oppfølgingstilsyn av bankenes offshore-eksponering. Foretakenes utlånsvirksomhet er fortsatt det viktigste tilsynsområdet for tidlig å kunne avdekke økt risiko og oppdage svakheter knyttet til taps- og nedskrivingsvurderinger og engasjementsoppfølging. Oppfølging av kredittområdet var spesielt viktig i 2020, ettersom bankenes mislighold og behov for tapsavsetninger hadde økt som følge av koronapandemien.

I tillegg til overnevnte tilsyn ble det i 2020 gjennomført tre tilsyn knyttet til IKT-infrastruktur, katastrofeløsning og beredskap og fire tilsyn knyttet til bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. Dessuten ble det gjennomført elleve spesialtilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Finanstilsynet har inkludert oppfølgingen av bærekraft og klimarisiko i tilsynsvirksomheten ved å ta inn forventninger til foretakenes håndtering av klimarisiko (fysisk risiko og overgangsrisiko) i Finanstilsynets verktøy (risikomodul) for evaluering av foretakenes styring og kontroll. Klimarisiko var tema ved 15 av de 16 ordinære tilsynene i banker i 2020.

Systemviktige foretak og foretak som behandles i tilsynskollegier

Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte nasjonale tilsynsmyndighetene er representert. Finanstilsynet er koordinerende myndighet i tilsynskollegiet for DNB-konsernet og har deltatt i tilsynskollegier for seks utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge gjennom datterforetak eller filial. Arbeidet i kollegiene følger retningslinjer som er gitt av EBA.

I tilsynskollegiet for DNB-konsernet deltar, i tillegg til Finanstilsynet, tilsynsmyndighetene i fem av landene der konsernet er representert. Utarbeidelse av felles vurderinger og beslutninger ("Joint Decision") om DNBs risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan står sentralt i tilsynskollegiets arbeid. Fellesbeslutningene omfatter både konsernet og datterforetakene. I tillegg til samarbeidet i DNB-kollegiet har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet. I løpet av 2020 ble det gjennomført sju stedlige tilsyn i DNB Bank ASA. I tillegg ble det gjennomført tilsyn i DNB Livsforsikring AS. Dessuten avholdes det faste møter med konsernets ledelse og med konsernets styreleder, revisor og internrevisor. Det avholdes også jevnlige møter med DNB, blant annet om bankens rapportering av regnskap, risiko og regelverksetterlevelse, foruten om utviklingen på IT-området. Finanstilsynet har videre vurdert og gitt merknader til bankens gjenopprettingsplan.

I 2020 ble det gjennomført stedlig tilsyn i Kommunalbanken på markeds- og likviditetsområdet. Det ble også avholdt et årlig møte med Kommunalbankens styreleder og ledelse.

Finanstilsynet deltar i tilsynskollegiet for Bank Santander S.A., og i desember 2020 gjennomførte Finanstilsynet et IRB-tilsyn i banken. I lys av koronapandemien fulgte kollegiet opp banken med jevnlige møter om operasjonell risiko og soliditet samt kredittrisiko. Dessuten ble det foretatt felles vurderinger og beslutninger ("Joint Decision") om konsernets gjenopprettingsplan i 2020.

Société Générale S.A. annonserte i desember 2019 at de ønsket å selge SG Finans AS til Nordea Abp. Selskapet ble innlemmet i Nordea 1. oktober 2020. Finanstilsynet deltar følgelig ikke lenger i tilsynskollegiet for Société Générale S.A.

Andre større foretak

Finanstilsynet gjennomfører hvert år omfattende risikovurderinger av de øvrige større bankene i Norge (gruppe 2-bankene). Gruppe 2 omfatter store og mellomstore banker som hovedsakelig driver innenlands, men har høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. Risikovurderingene danner grunnlaget for prioritering av tilsynsaktiviteter og vurderingen av bankenes kapitalbehov (SREP). I 2020 omfattet gruppen 13 banker og bankkonsern. Fire av disse bankene mottok endelige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2020. Blant bankene i gruppe 2 ble det i løpet av 2020 i tillegg gjennomført fire ordinære tilsyn. Tre av tilsynene hadde hovedvekt på kredittrisiko, og ett omhandlet kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Samtlige tilsyn inkluderte klimarisiko som tema. Dessuten ble det gjennomført tre oppfølgingstilsyn av bankenes eksponering mot olje- og offshorenæringen blant bankene i gruppe 2. I tillegg ble det gjennomført ett spesialtilsyn om etterlevelsen av hvitvaskingsbestemmelsene, to IRB-tilsyn og ett IT-tilsyn blant bankene i denne gruppen.

Øvrige foretak

I 2020 ble det gjennomført ni ordinære tilsyn i mellomstore banker (gruppe 3) og mindre banker (gruppe 4). Gruppe 3 består av øvrige banker med forvaltningskapital over 5 milliarder kroner samt selvstendige kredittforetak og finansieringsforetak med forvaltningskapital over 5 milliarder kroner. Gruppe 4 består av øvrige foretak med forvaltningskapital under 5 milliarder kroner. Alle tilsynene omfattet kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg var klimarisiko et tema ved samtlige tilsyn. Det ble også gjennomført tre spesialtilsyn på hvitvaskingsområdet og ett tilsyn på IKT-området blant de små og mellomstore bankene.

Systemviktige filialer

EBAs anbefaling om tilsyn med systemviktige filialer ("Guidelines on supervision of significant-plus branches") legger vekt på behovet for utvidet vertslandstilsyn for systemviktige filialer. Finanstilsynet anser filialene av Nordea Bank, Handelsbanken og Danske Bank som systemviktige i Norge. Finanstilsynet gir derfor innspill til vurderingen  av konsernenes kapital, likviditet og gjenopprettingsplaner i regi av tilsynskollegiene for de tre bankene og foretar årlige vurderinger av filialenes betydning for utviklingen i finansiell stabilitet. Dessuten deltar Finanstilsynet i egne kollegier for antihvitvaskingsarbeid i Nordea og Danske Bank.

I 2020 ble det gjennomført et tilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering i Nordea. Finanstilsynet deltok dessuten i jevnlige møter i kollegiet for å følge opp bankens risikosituasjon i lys av koronapandemien. Videre vurderte Finanstilsynet bankens gjenopprettingsplan og ga sin tilbakemelding på denne.

Som følge av koronapandemien var det i 2020 jevnlig informasjonsdeling og møter i tilsynskollegiet for Danske Bank og Handelsbanken. Finanstilsynet deltok også i vurderingene av bankenes gjenopprettingsplaner. Dessuten fulgte Finanstilsynet opp stedlige tilsyn gjennomført i 2019 på antihvitvaskingsområdet i de to bankene.

Oppfølging av særskilte temaer

Finansforetakenes disponering av overskudd

Som følge av den økonomiske usikkerheten knyttet til koronapandemien har Finanstilsynet og andre europeiske tilsynsmyndigheter lagt stor vekt på å bevare foretakenes soliditet. Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) offentliggjorde 8. juni 2020 en anbefaling til relevante myndigheter i EØS om å be blant andre banker og forsikringsforetak om å avstå fra å dele ut utbytte og kjøpe tilbake egne aksjer i det minste fram til 1. januar 2021.

Finansdepartementet, som er norsk makrotilsynsmyndighet, meddelte ESRB 1. juli 2020 at departementet ville følge anbefalingen. Departementet ga uttrykk for en klar forventning om at norske banker og forsikringsforetak venter med utdeling av utbytte mv. til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen er redusert. Finanstilsynet gjentok i september en klar forventning om at banker og forsikringsforetak avstår fra å dele ut utbytte mv. fram til 1. januar 2021. Senere i september 2020 presiserte departementet at det la til grunn at norske banker venter med å dele ut utbytte eller kjøpe tilbake aksjer til usikkerheten er ytterligere redusert.

ESRB offentliggjorde 18. desember 2020 en ny anbefaling til nasjonale myndigheter om å be banker og forsikringsforetak om å avstå fra utdeling av utbytte mv. fram til 30. september 2021, med mindre det utvises særlig forsiktighet og utdelingene ikke overskrider konservative grenser fastsatt av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet oversendte 21. desember sin vurdering til Finansdepartementet av hvordan anbefalingen bør følges opp i Norge. Finansdepartementet ga 20. januar 2021 sin vurdering av hvordan ESRBs anbefaling om utbytte mv. skal følges i Norge. Departementet uttalte at bankene fortsatt bør være tilbakeholdne med å dele ut utbytte framover. Finansdepartementet forventer at norske banker som etter en forsiktig vurdering og basert på ESRBs anbefaling finner grunnlag for utdelinger, holder samlede utdelinger innenfor 30 prosent av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 fram til 30. september 2021.

Internasjonalt regnskapsregelverk – IFRS 9

Det internasjonale regnskapsregelverket IFRS 9 gir blant annet regler for nedskriving av utlån. For foretak som utsteder børsnoterte verdipapirer, trådte regelverket i kraft 1. januar 2018, og Finansdepartementet vedtok i desember 2018 at unoterte banker, kredittforetak og finansieringsforetak må benytte IFRS 9 fra 1. januar 2020. Endringen skal gi større sammenlignbarhet mellom regnskapene til noterte og unoterte foretak.

Finanstilsynet avsluttet i 2020 et tematilsyn om gjennomføringen av tapsreglene i IFRS 9, som omfattet ni banker, herunder to forbrukslånsbanker. Hensikten var å kartlegge hvordan bankene praktiserer de nye tapsreglene i IFRS 9. Under tilsynene var foretakenes modeller og regnskaper på utvalgte områder innenfor IFRS 9 tema. Tilsynsrapporter for den enkelte bank og samlerapport ble offentligjort 18. august 2020 på Finanstilsynets nettsted. Samlerapporten gir en oppsummering av enkelttemaer som er vurdert under tematilsynet, herunder definisjon av mislighold, underliggende modeller og estimater, justering for framtidsutsikter, identifisering av utlån med vesentlig økt kredittrisiko og noteopplysninger. Rapporten omtaler også bankers regnskapsføring av overtatte eiendeler og selskaper fra kunder som har misligholdt sine lån. 

Bankenes offshore-eksponering

Finanstilsynet har siden 2016 fulgt opp offshore-eksponeringen i et utvalg banker. Oppfølgingen i 2020 omfattet fire foretak. Formålet med kartleggingen er å belyse utviklingen i eksponering og porteføljekvalitet og nivået på bankenes tapsavsetninger. Ved utgangen av tredje kvartal 2020 utgjorde samlet eksponering for de fire bankene om lag 54 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 4 prosent av bankenes samlede eksponering til bedriftsmarkedet.

Skrapaktiviteten har hittil vært lav, og det er fortsatt et høyt antall fartøyer i opplag. Dette bidrar til at det er betydelig ledig kapasitet. Finanstilsynets vurdering er at det fortsatt er betydelig nedsiderisiko knyttet til offshore-porteføljen.

Det er inngått nye restruktureringsavtaler, og andre restruktureringsprosesser pågår. Et resultat av de nye restruktureringene er at bankene i større grad enn tidligere konverterer gjeld til egenkapital.

Gjenopprettingsplaner

Som et forebyggende tiltak mot soliditetskriser kreves det at alle banker utarbeider en gjenopprettingsplan. Planen skal angi hvilke tiltak banken kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling hvis den er blitt vesentlig svekket. Finanstilsynet skal vurdere om bankenes gjenopprettingsplaner holder tilstrekkelig kvalitet og om planene er realistiske.

Kravet til gjenopprettingsplaner følger av finansforetaksloven § 20-5 og gjelder alle norske banker, kredittforetak, morselskap og holdingforetak i finanskonsern samt finansieringsforetak som inngår i finanskonsern. Kravet gjelder også enkelte verdipapirforetak. I juni 2019 publiserte Finanstilsynet et rundskriv om gjenopprettingsplaner (rundskriv 10/2019) som beskriver Finanstilsynets forventninger til planens innhold. Rundskrivet gir også små og lite komplekse foretak (SREP-gruppe 3 og 4) anledning til å følge forenklede krav til gjenopprettingsplaner så framt foretaket ikke anses å ha såkalte "samfunnskritiske funksjoner". 

I 2020 vurderte Finanstilsynet og ga tilbakemelding på gjenopprettingsplanene til DNB og på 30 gjenopprettingsplaner for banker i SREP-gruppe 3 og 4. Dessuten deltok Finanstilsynet i tilsynskollegienes vurdering av gjenopprettingsplanene til Danske Bank, Handelsbanken og Nordea.

Forbrukslån

Utlånsvolumet i det norske forbrukslånsmarkedet har falt kraftig det siste året etter flere år med sterk vekst. Nedgangen er forsterket under koronapandemien.

Finanstilsynet kartlegger regelmessig virksomheten til et utvalg av 34 banker og finansieringsforetak som tilbyr forbrukslån. Undersøkelsen viste et fall i forbrukslån i det norske markedet på 16,4 prosent de siste tolv månedene fram til utgangen av tredje kvartal 2020, se figuren nedenfor. Justert for salg av porteføljer var nedgangen i utlånsvolum 13 prosent. Til sammenligning økte husholdningenes samlede gjeld med 4,7 prosent i samme periode.

Tolvmåneders vekst i det norske markedet for forbrukslån og husholdningers innenlandsgjeld (K2)

Kilder: Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå (K2)

Forbrukslån misligholdes i betydelig større grad enn andre typer lån. De siste årene har det vært en markert økning i misligholdet av forbrukslån, både i kroner og som andel av samlede forbrukslån, se figuren nedenfor. Ved utgangen av tredje kvartal 2020 lå misligholdet på 13,8 prosent for det samlede utvalget av foretak. Misligholdet var 2,8 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 2019. Norske forbrukslånsbanker hadde en misligholdsandel på 20,0 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020, som var 4,2 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 2019. Til sammenligning var misligholdsandelen for samtlige norske bankers totale utlån 1,1 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020.

Mislighold over 90 dager i prosent av forbrukslån

* Misligholdet gjelder for totale forbrukslån i foretakene, inkludert norske foretaks utlån i utlandet. Kilde: Finanstilsynet

For å overvåke bankenes etterlevelse av forbrukslånsforskriften innhenter Finanstilsynet i tillegg hvert kvartal tall for bruken av fleksibilitetskvoten fra 38 norske banker, filialer av utenlandske foretak og foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge. Andelen innvilgede lån som avvek fra ett eller flere av kravene i forbrukslånsforskriften, utgjorde 2,7 prosent i første kvartal 2020, 1,9 prosent i andre kvartal og 2,2 prosent i tredje kvartal.

I første og andre kvartal 2020 var det henholdsvis tre foretak og ett foretak som overskred fleksibilitetskvoten på 5 prosent. I tredje kvartal gjaldt dette to foretak. I alle de tre kvartalene var mangelfull betjeningsevne den viktigste avviksårsaken. Finanstilsynet følger opp foretakene som overskrider fleksibilitetskvoten.

Boliglån

Finanstilsynet innhenter hvert kvartal rapporter om etterlevelse av boliglånsforskriften fra 24 finansforetak og filialer av utenlandske foretak. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling.

Andelen nye lån med pant i bolig i Oslo som avvek fra ett eller flere av kravene i boliglånsforskriften, utgjorde 5,9 prosent i første kvartal 2020. I andre kvartal 2020 økte avviksandelen til 8,6 prosent og i tredje kvartal ytterligere til 11,5 prosent. I løpet av de tre første kvartalene av 2020 ble kravet om maksimal gjeld på fem ganger inntekt en stadig mer dominerende avviksårsak for lån med pant i bolig i Oslo.

I første kvartal 2020 overskred to foretak avviksgrensen på 8 prosent for nye lån med pant i bolig i Oslo. I et brev til de aktuelle bankene understreket Finanstilsynet viktigheten av at styret iverksetter nødvendige tiltak og sørger for tett oppfølging. I andre og tredje kvartal 2020 var det ingen foretak som overskred den midlertidige forhøyede fleksibilitetskvoten på 20 prosent, men i begge kvartalene var det elleve foretak som hadde en avviksprosent som overskred 8 prosent for nye lån med pant i bolig i Oslo.

For nye lån med pant i bolig utenfor Oslo utgjorde andelen som ikke oppfylte ett eller flere av kravene i boliglånsforskriften, 7,1 prosent i første kvartal 2020. I andre kvartal 2020 økte avviksnivået til 8,1 prosent og i tredje kvartal ytterligere til 8,6 prosent. Kravet til maksimal gjeldsgrad er den viktigste avviksårsaken, men gjeldsgradkravet skiller seg ikke så tydelig ut sammenlignet med svak betjeningsevne og høy belåningsgrad som for nye lån med pant i bolig i Oslo.

For lån med pant i bolig utenfor Oslo var det i første kvartal 2020 ett foretak som overskred avviksgrensen på 10 prosent. I andre og tredje kvartal 2020 var det ingen foretak som overskred den midlertidige forhøyede fleksibilitetskvoten på 20 prosent, men henholdsvis syv og åtte foretak hadde en høyere avviksprosent enn 10 prosent.

Boliglånsundersøkelsen  

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2020 rapporterte 30 av de største bankene (norske og utenlandske) informasjon om nær 8 000 nye nedbetalingslån og 4 000 nye rammekreditter med pant i bolig innvilget etter 1. august 2020. For den enkelte bank tilsvarer antall rapporterte lån om lag bankenes markedsandel i boliglånsmarkedet. 

Undersøkelsen viser økt samlet gjeldsgrad blant låntakere som har tatt opp nye lån med pant i bolig de siste årene. Færre låntakere har en samlet gjeld som er høyere enn fem ganger brutto inntekt enn før gjeldsgrad ble regulert i 2017, men langt flere låntakere har en samlet gjeld over fire ganger brutto inntekt (se figuren nedenfor). I årets undersøkelse ble 45 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med samlet gjeld over fire ganger brutto inntekt.

Gjeldsgrad*. Nye nedbetalingslån og rammekreditter

*Maksimal gjeld i forhold til inntekt var ikke regulert før 1. januar 2017.
Kilde: Finanstilsynet

Forvaltning

Banketableringer

ESSB AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som bank i juni 2020. Banken er tiltenkt navnet Kystbanken, og målgruppen er små og mellomstore bedrifter innen sjømat og shipping. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før Finanstilsynet har mottatt bekreftelse om at konsesjonsvilkårene er oppfylt.

Nord-Norge Finans Forum ASA fikk tillatelse til å drive virksomhet som bank i januar 2019. Ettersom konsesjonsvilkårene ikke ble oppfylt innen fristen, kalte Finanstilsynet tillatelsen tilbake i februar 2020.

Finansieringsforetak og kredittforetak

I mars 2020 ble det gitt avslag på søknad fra Trustworthy Financial AS om å drive virksomhet som kredittforetak. Vedtaket ble påklaget og er til behandling i Finansdepartementet.

Fusjoner og fisjoner

DNB-konsernet søkte i desember 2019 om endring av konsernspiss i DNB-konsernet, slik at DNB Bank ASA blir morselskap. Dette skal skje ved at DNB ASA fusjonerer med DNB Bank ASA. I juli 2020 ga Finansdepartementet DNB-konsernet tillatelse til endring av morselskap i konsernet. Tillatelsen er fulgt opp av en søknad fra DNB som gjelder øvrige tillatelser som er nødvendige for å gjennomføre fusjonen. Søknaden er til behandling i Finansdepartementet. Fusjonen er planlagt gjennomført innen juli 2021.

Santander Consumer Bank AS fikk i januar 2020 tillatelse til å erverve 100 prosent av aksjene i Forso Nordic AB og til å utvide finanskonsernet. Forso inngikk i Ford-konsernet og ytte kreditt til nordiske bilforhandlere tilknyttet konsernet og til bilforhandlernes kunder. I Norge drev Forso finansieringsvirksomhet i medhold av unntaket fra konsesjonsplikt. Santander Consumer Bank fikk tillatelse til å innfusjonere Forso og til å foreta en påfølgende konsernendring i mai 2020. Fusjonen ble gjennomført i november 2020.

Sparebank 68˚ Nord og Ofoten Sparebank fikk i mai 2020 tillatelse til å fusjonere, med Sparebank 68˚ Nord som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i september 2020.

Skue Sparebank og Hønefoss Sparebank fikk i juni 2020 tillatelse til å fusjonere, med Skue Sparebank som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i november 2020.

Easybank ASA, Fundu AS og BRAbank ASA fikk i juli 2020 tillatelse til å fusjonere, med Easybank som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i oktober 2020. Bankenes virksomhet er videreført under navnet BRAbank.

Storebrand Bank ASA og Storebrand Finansiell Rådgivning AS fikk i juli 2020 tillatelse til å fusjonere, med Storebrand Bank som overtakende selskap. Storebrand ASA fikk på samme tidspunkt tillatelse til å endre konsernstrukturen som følge av fusjonen. Fusjonen ble gjennomført i desember 2020.

Helgeland Sparebank fikk i november 2020 tillatelse til å erverve virksomheten til
SpareBank 1 Nord-Norge som er knyttet til kontorene i Brønnøysund, Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. I forbindelse med transaksjonen skal Helgeland Sparebank tre inn i SpareBank 1-alliansen. Gjennomføring av transaksjonen vil medføre et finansieringsbehov for Helgeland Sparebank, som vil gjennomføre en offentlig emisjon på inntil 800 millioner kroner. Emisjonen er forhåndstegnet og garantert av henholdsvis SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebankstiftelsen Helgeland. SpareBank 1 Nord-Norge fikk på samme tidspunkt tillatelse til å eie inntil 19,99 prosent av egenkapitalbevisene i Helgeland Sparebank etter emisjonen. Videre fikk Helgeland Sparebank tillatelse til å eie inntil 15 prosent av Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS.

Beredskap for kriser

Finanstilsynet utarbeidet i 2020 krisetiltaksplaner og fattet vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for 14 banker, med særlig vekt på bankenes ledelsesinformasjonssystem og tilgang til finansiell infrastruktur i en krisesituasjon. De aktuelle bankene var Bank Norwegian / Norwegian Finans Holding, DNB, OBOS-Banken / OBOS Finans Holding, Sbanken, Sparebanken Møre, Sparebanken Sogn og Fjordane, Sparebanken Øst, Sparebanken Sør, Sparebanken Vest, Sparebank 1 Møre, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank 1 SR-Bank, Sparebank 1 SMN og Sparebank 1 Østlandet. Videre behandlet Finanstilsynet en anmodning fra Finans Norge om utsettelse av fristen for å oppfylle MREL med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær usikret seniorgjeld i lys av koronapandemien.

Finanstilsynet har ledet kriseutvalget for DNB-konsernet og deltatt i kriseutvalg for seks banker med betydelig virksomhet i Norge (Handelsbanken, Danske Bank, Nordea, Santander, Swedbank og Skandinaviska Enskilda Banken (SEB)).

Finanstilsynet har også videreutviklet metodikk for bidragsberegning i samarbeid med Bankenes sikringsfond og bidratt til Det internasjonale valutafondets (IMF) evaluering "Financial Sector Assessment Program" (FSAP) om finansielle sikkerhetsnett.

Konvertering av grunnfondskapital

I september 2020 ble det gitt tillatelse til at SpareBank 1 Modum konverterer 250 000 000 kroner av grunnfondskapitalen i banken til eierandelskapital ved utstedelse av 2 500 000 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Det ble samtidig gitt tillatelse til å etablere Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum, som til enhver tid skal ha en eierandel av egenkapitalbevisene som er lik eller høyere enn 25 prosent.

Oppfølging av rapportering til gjeldsinformasjonsforetak

Finanstilsynet fulgte i 2020 opp rapportering av gjeldsinformasjon til gjeldsinformasjonsforetak og fattet to vedtak om pålegg om rapportering av gjeldsinformasjon.

Navnebruk

Finanstilsynet har vurdert bankers navnebruk i sekundærkjennetegn/konseptnavn og oversendte klagesak fra Sparebanken Vest vedrørende "Bulder Bank" til Finansdepartementet. Finanstilsynet fulgte også opp konsernforetaks navnebruk.

Endring av konsernstruktur

Storebrand ASA fikk i november 2020 tillatelse til å endre konsernstrukturen. Bakgrunnen for søknaden var en avtale om overdragelse av aksjene i ett av Storebrand Livsforsikring AS' datterforetak, Euroben Life & Pension Designated Activity Company Limited, til det svenske livsforsikringsselskapet SPP Pension & Försäkring AB (publ). Sistnevnte er også et heleid datterforetak av Storebrand Livsforsikring. Endringen ble gjennomført i november/desember 2020.

Brexit

Ved utløpet av overgangsperioden (1. januar 2021) var 68 britiske kredittinstitusjoner registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister med grensekryssende virksomhet inn til Norge. Virksomhetsregisteret ble ved årsskiftet oppdatert for å gjenspeile at britiske kredittinstitusjoner ikke lenger kan drive grensekryssende virksomhet til Norge. Dersom disse foretakene fortsatt skal drive virksomhet i Norge, må de etablere filial her i landet i henhold til finansforetaksloven § 5-6 eller etablere seg i et land i EØS og deretter melde grensekryssende virksomhet eller etablere filial derfra.   

DNB Bank ASA fikk 15. september 2020 tillatelse til å videreføre filialen i Storbritannia etter landets uttreden av EU. Tillatelsen gjelder så lenge "Temporary permissions regime" (TPR) gjelder i Storbritannia. TPR innebærer at foretaket har midlertidig tillatelse til å drive virksomhet i Storbritannia fram til det har skjedd en avklaring av rettstilstanden etter brexit og britiske myndigheter har fått ferdigbehandlet søknaden om filialetablering.

Rundskriv om egnethet

Finanstilsynet utarbeidet i februar 2020 et nytt rundskriv om egnethet (rundskriv 1/2020) som erstatter rundskriv 14/2015. Bakgrunnen var å klargjøre Finanstilsynets praksis for vurderinger på tvers av foretakstyper.

Rundskriv om godtgjørelse

Finanstilsynet utarbeidet i mai 2020 et nytt rundskriv (rundskriv 2/2020) om godtgjørelsesordninger i finansforetak og verdipapirforetak. Rundskrivet erstatter rundskriv 15/2014. I rundskrivet er det er tatt inn omtale av nye forpliktelser, herunder bestemmelser om meldinger/søknader for unntak fra risikotakerstatus etter delegert kommisjonsforordning 604/2014. Det er også påpekt at Finanstilsynet forventer at foretakene påser at godtgjørelse, spesielt den variable delen, fastsettes konservativt i lys av koronapandemien.

Rundskriv om utkontraktering

Tilnærmet alle foretak under tilsyn av Finanstilsynet har inngått avtaler som innebærer at de har utkontraktert deler av virksomheten. Finanstilsynet publiserte i oktober 2020 et rundskriv som ble sendt alle foretak under tilsyn, og som erstatter tidligere rundskriv om emnet. Rundskrivet gir veiledning om hva som regnes som utkontraktering, begrensninger i adgangen til å utkontraktere og hvordan foretak under tilsyn må identifisere, vurdere og håndtere risikoen knyttet til utkontraktering. Rundskrivet omtaler også finanstilsynsloven § 4c om utkontraktering og meldeplikt til Finanstilsynet.

Regelverksutvikling

Gjennomføring av EUs soliditetsregelverk

EUs soliditetsregelverk består av et direktiv med blant annet konsesjonskrav, regler om virksomhetsstyring og tilsynsmessig oppfølging (CRD IV) og en forordning med minstekrav til ansvarlig kapital og likviditetsreserver (CRR). Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomiteens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III). 

EU-regelverket har i all hovedsak vært gjennomført i norsk rett siden 2014, men ble i fullstendig form tatt inn i EØS-avtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. En rekke forordninger ble da tatt inn i norsk regelverk ved en henvisning (inkorporasjon) i CRR/CRD IV-forskriften. Disse erstattet seks forskrifter, som samtidig ble opphevet. De nye reglene innebærer blant annet at utlån til små og mellomstore bedrifter har lavere kapitalkrav enn tidligere, og gulvet på beregningsgrunnlaget for foretak som har tillatelse til å bruke interne risikomodeller i kapitalkravberegningen, har falt bort. De nye reglene har bidratt til at norske banker rapporterer høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer en reell bedring av soliditeten.

For å motvirke at den reelle soliditeten i finansiell sektor svekkes besluttet Finansdepartementet å øke satsen på systemrisikobufferen til 4,5 prosent. Økningen trådte i kraft 31. desember 2020 for bankene som benytter avansert IRB-metode for beregning av kredittrisiko eller er definert som systemviktige, og trer i kraft 31. desember 2022 for alle andre foretak. Departementet besluttet også å innføre gulv på risikovektene for lån sikret med pant i bolig og næringseiendom på henholdsvis 20 og 35 prosent fra 31. desember 2020. Begge tiltakene er notifisert til EU og EFTA og er under behandling. Departementet vil be ESRB anbefale resiprositet for tiltakene.

Videre ledet Finanstilsynet en arbeidsgruppe som, på oppdrag fra Finansdepartementet, utarbeidet forslag til norsk gjennomføring av endringer i EUs regelverk for banker, den såkalte bankpakken. Arbeidsgruppen oversendte sin rapport til Finansdepartementet 9. oktober 2020. Bankpakken endrer CRD IV og CRR i tillegg til krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Arbeidsgruppens rapport omfatter også forordning (EU) 2020/873 (Covid-19-forordningen), som i lys av koronapandemien endrer EUs kapitalkravsregler for å lempe på enkelte krav og framskynde iverksettelsen av tidligere vedtatte lettelser i kravene.

Da CRR og CRD IV ble gjennomført i norsk rett, innebar det, som nevnt ovenfor, betydelige lettelser for norske foretak. Med bankpakken vil det innføres ytterlige lettelser. I tillegg til en utvidet reduksjon i kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter inneholder ikke bankpakken noe bufferkrav til uvektet kjernekapitalandel for foretak som ikke er globalt systemviktige. Det åpnes imidlertid for et uvektet tilleggskrav i pilar 2.

Andre sentrale endringer i bankpakken er revidert rammeverk for pilar 2 og nytt krav til stabil finansiering (NSFR). De nye regelverket må i hovedsak innføres uten nasjonale tilpasninger. Det er enkelte nasjonale valg. Dette gjelder for eksempel andelen banker som kan få et forhøyet krav til andelen av MREL-kravet som må oppfylles med etterstilte instrumenter (kapital med lavere prioritet enn ordinære seniorobligasjoner), hvilke foretak som skal defineres som mindre og ikke-komplekse, og hvilke foretak som kan unntas nærmere regler om godtgjørelse. Finansdepartementet har sendt arbeidsgruppens forslag på høring med frist 6. januar 2021. Finanstilsynet avga høringssvar i brev 6. januar 2021.

Behandling av problemlån

EUs forordning om behandling av misligholdte og tapsutsatte engasjementer (EU 2019/630) innebærer at det skal stilles krav om fradrag i ren kjernekapital for problemlån som ikke er tilstrekkelig dekket av nedskrivinger. Et forslag om gjennomføring av forordningen har vært på høring med frist 31. januar 2020.

På oppdrag fra Finansdepartementet ga Finanstilsynet i september 2020 supplerende råd om hvordan enkelte av høringsinnspillene til EU-forordningen om problemlån skulle behandles. Finanstilsynet viste til at misligholdte lån solgt til finansieringsforetak ikke nødvendigvis forsvinner ut av banksystemet og at faren for arbitrasje tilsier at alle typer finansieringsforetak fullt ut bør underlegges de samme kapitalreglene som banker og kredittforetak.

Finanstilsynet viste videre til at norske banker er solide og at det vil ta tid før fradragene som følge av mislighold øker, ettersom reglene bare gjelder for lån gitt fra og med 26. april 2019. Finanstilsynet mente derfor det ikke var grunn til å utsette gjennomføringen av forordningen om problemlån som følge av koronapandemien. Saken er til behandling i Finansdepartementet.

Høringsnotat om tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet høringsnotat om hjemmel til tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret for forvaltningsforetak for verdipapirfond, verdipapirforetak og finansforetak som driver virksomhet i Norge på grensekryssende basis. Høringsnotatet ble levert i november 2020. Finanstilsynet foreslår at det fastsettes slik hjemmel for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, forvaltningsforetak for verdipapirfond og verdipapirforetak samt filialer av slike foretak.

Ny utlånsforskrift

Tidligere boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift utløp 31. desember 2020. Finansdepartementet fastsatte ny forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften) 9. desember 2020. Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2021 og skal gjelde til og med 31. desember 2024. Finanstilsynet utarbeidet høringsnotatet til forskriften.