Forbrukervern

Samarbeid om å styrke forbrukervern

Finanstilsynet samarbeider blant annet med Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet for å styrke forbrukervernet i finanssektoren.

Forbrukervern er en viktig oppgave for finanstilsynene også i andre land. Finanstilsynet deltar i arbeidet i de europeiske tilsynsmyndighetene med å utvikle regelverk og tilsynsmetodikk på området.

Aktuelle saker

Midlertidige endringer i boliglånsforskriften

Finansdepartementet fastsatte 23. mars 2020, etter innspill fra Finanstilsynet, en midlertidig økning i fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften til 20 prosent. Fleksibilitetskvoten er den delen av nye lån med pant i bolig som kan avvike fra ett eller flere av kravene i forskriften. Endringen gjaldt for andre kvartal 2020, men ble 11. juni videreført også i tredje kvartal. I brev til Finansdepartementet 28. august anbefalte Finanstilsynet å ikke videreføre den midlertidige fleksibilitetskvoten. Dette ble fulgt opp av departementet.

Forslag til endringer i låneforskriftene fra årsskiftet 2020/2021

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet forslag til endringer i boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften. Forslaget ble sendt til departementet 28. september. Tilsynet foreslo blant annet at de to forskriftene burde erstattes av én utlånsforskrift. Det ble videre foreslått at reguleringen burde utvides til å omfatte også lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig, at maksimalgrensen for låntakernes samlede gjeld burde reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån, at fleksibilitetskvoten for boliglån burde reduseres fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent og at fleksibilitetskvoten for øvrige lån ikke burde videreføres. Finanstilsynet begrunnet de foreslåtte innstrammingene blant annet med at en økende andel nye boliglån gis til sårbare låntakere med høy gjeldsgrad som vil være utsatt ved betydelig boligprisfall, renteøkning eller tap av inntekt. En samlet utlånsforskrift ble fastsatt av Finansdepartementet 9. desember 2020, men Finanstilsynets forslag til endringer ble ikke fulgt av departementet.

Oppfølging av boliglån

Finanstilsynet innhenter hvert kvartal rapporter om etterlevelse av boliglånsforskriften fra 24 finansforetak og filialer av utenlandske foretak. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling. Finanstilsynet presenterte resultater fra årets boliglånsundersøkelse 19. november 2020.

Oppfølging av forbrukslån

Finanstilsynet kartlegger regelmessig virksomheten til et utvalg av 34 banker og finansieringsforetak som tilbyr forbrukslån. Se nærmere omtale under kapitlet Bank og finans.

Ny finansavtalelov – proposisjon

Stortinget vedtok i desember 2020 ny finansavtalelov, som erstatter tidligere lov fra 1999. Loven gjennomfører de privatrettslige delene av tre EU-direktiver:

• Betalingstjenestedirektivet (PSD 2)
• Betalingskontodirektivet (PAD)
• Boliglånsdirektivet (MCD)

I tillegg til gjennomføring av direktivene er det foretatt en modernisering av loven, og tidligere ulovfestede prinsipper er nå tatt inn i loven. Formålet er styrket forbrukervern. Loven har nye regler om angrerett ved låneopptak, avslagsplikt ved negativ kredittvurdering og rett til konvertering av valutalån. Nye bevisbyrderegler og regler om bevisbyrde og beviskrav ved elektronisk avtaleinngåelse, sammen med nye bestemmelser om ansvar ved misbruk av konto og betalingsinstrumenter, innebærer en sterkere beskyttelse av kundene.

Endringer i inkassoloven

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring arbeidsgrupperapporten "Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven”. I rapporten gjennomgås sentrale deler av inkassoregelverket, og det foreslås en ny inkassolov og en ny inkassoforskrift, blant annet et nytt gebyrsystem for utenrettslig inndriving. Høringsfristen var 9. juni 2020, og det ble gitt en rekke høringssvar. Forslaget var ved utgangen av 2020 til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Ettersom det vil ta tid før en ny inkassolov og inkassoforskrift kan tre i kraft, og aktualisert av koronakrisen, så Justis- og beredskapsdepartementet behov for raskere å gjennomføre reduksjoner i gebyrer og salærer ved inndriving av krav. De viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler ble redusert fra 70 til 35 kroner og at inkassosalærene for krav opp til 500 kroner ble redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav er også redusert, men ikke like mye prosentvis. Endringene gjelder inndriving av pengekrav som er forfalt etter 1. oktober 2020.

Regler for permitterte i private tjenestepensjonsordninger

I forbindelse med koronautbruddet bisto Finanstilsynet Finansdepartementet våren 2020 med å utarbeide midlertidige regler om permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger. Reglene ble vedtatt i april 2020 og innebærer at arbeidsgivere kan beslutte at permitterte ansatte som i utgangspunktet skal meldes ut av pensjonsordningen, likevel kan fortsette som medlemmer i pensjonsordningen, men slik at sparing og risikodekninger opphører. Formålet var å unngå massiv utmelding fra tjenestepensjonsordninger fordi bedrifter permitterer ansatte, samt å unngå masseavvikling av pensjonsordninger fordi bedrifter ikke har økonomisk evne til å betale premier og innskudd til tjenestepensjonsordninger.

Forsikringsformidling

Finanstilsynet har de siste årene fulgt opp flere foretak som har formidlet forsikring for utenlandske forsikringsforetak som har gått konkurs. Finanstilsynet har blant annet vurdert etterlevelse av god meglerskikk, formidlingsforetakets kontroll med forsikringsforetakets soliditet og hvilken informasjon som er gitt om garantiordninger.

Vedtak om stans av Tide Forsikring

Finanstilsynet vedtok 24. juni 2020 sletting av forsikringsagentforetaket Tide Forsikring AS (Tide) fra Finanstilsynets virksomhetsregister. Bakgrunnen for vedtaket var at det gjennom tilsyn ble avdekket gjentatte og grove overtredelser av rammelovgivningen for forsikringsformidlingsforetak, herunder sentrale kundevernbestemmelser. Finanstilsynet fant at overtredelsene Tide hadde begått, var egnet til å svekke tilliten til forsikringsformidlingsforetakene i markedet, og at fortsettelse av foretakets virksomhet ville kunne skade foretakets kunder. Finanstilsynet fant derfor at sletting var en nødvendig og forholdsmessig reaksjon for å ivareta hensynet til potensielle framtidige kunder og markedets integritet. Finanstilsynets vedtak er påklaget, og klagen er til behandling i Finansdepartementet. Finansdepartementet besluttet i brev 18. september 2020 at vedtaket ikke skal iverksettes før klagesaken er endelig avgjort.

Verdipapirfond

For å bidra til at forbrukernes interesser blir godt ivaretatt, har Finanstilsynet blant annet fulgt opp utviklingen i forvaltningsselskapenes distribusjonsmodeller for verdipapirfond som følge av endringer i verdipapirforetakenes adgang til å motta vederlag fra andre enn kundene. Finanstilsynet sendte i april ut et likelydende brev med en påminnelse om plikten til å ivareta andelseiernes interesser og ikke påføre andelseierne unødige kostander når kostnadene til distribusjon reduseres. Reduserte kostnader til distribusjon må komme andelseierne til gode i form av redusert forvaltningsgodtgjørelse. Flere av foretakene la etter hvert opp til å tilby nettoandelsklasser i verdipapirfond. Finanstilsynet har hatt betydelig arbeid med å følge opp foretakenes tilpasninger.  

Finanstilsynet rettet i forbindelse med stedlig tilsyn sterk kritikk mot et foretak som hadde belastet andelseierne med innløsningsgebyr i strid med gjeldende krav. Foretakets innløsningsgebyr var ikke kostnadsbasert og ble heller ikke benyttet til å kompensere fondene for transaksjonskostnader i forbindelse med innløsninger. Foretaket endret sin praksis etter tilsynet.

Alternative investeringsfond

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 undersøkelser i forbindelse med søknader om tillatelse til å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle og stilte krav til forbedrede opplysninger i fondsdokumentasjonen. Finanstilsynet la i den forbindelse særlig vekt på at det ble gitt fullstendig informasjon og at foretakene har transparente kostnadsmodeller. Det ble i perioden også gitt avslag på søknader om tillatelse til slik markedsføring.

Tilsynet med verdipapirforetak

Kravene til investorbeskyttelse står sentralt i tilsynet med verdipapirforetak. All informasjon til kunder – herunder opplysninger om risiko og kostnader – må være balansert, klar og ikke villedende, og foretakenes investeringsråd og porteføljeforvaltning skal være egnet for kunden. Som ledd i dette arbeidet, og som følge av den kraftige økningen i handelsplassen Euronext Growth Oslos (tidligere Merkur Market) popularitet blant utstederselskaper og investorer, sendte Finanstilsynet i oktober ut et likelydende brev til samtlige verdipapirforetak med en påminnelse om foretakenes forpliktelser knyttet til investorbeskyttelse. Tilsynet gjennomførte også en temaundersøkelse rettet mot samtlige norske verdipapirforetak og filialer av utenlandske verdipapirforetak knyttet til etterlevelse av reglene om produktstyring, uavhengig investeringsrådgivning og kompetansekrav for ansatte, samt en undersøkelse om etterlevelse av regelverket om mottak av vederlag fra andre enn kunden (returprovisjoner). På grunnlag av undersøkelsene ble en rekke foretak fulgt opp særskilt av tilsynet i 2020.

Ulovlig verdipapirvirksomhet

I 2020 undersøkte Finanstilsynet flere virksomheter uten konsesjon som markedsfører investeringer innen eiendom. I enkelte saker avdekket Finanstilsynet at virksomhetene hadde ytt investeringstjenester uten tillatelse. Ett foretak ble pålagt å stanse ulovlig investeringstjenestevirksomhet.

Markedsadvarsler

Finanstilsynet publiserte i 2020 fire advarsler mot norske foretak og fire advarsler mot utenlandske foretak som tilbød investeringstjenester i Norge uten nødvendig tillatelse. I tillegg publiserte tilsynet 1193 advarsler fra utenlandske tilsynsmyndigheter mot foretak som yter investeringstjenester i EU/EØS uten tillatelse.

Eiendomsmegling

Finanstilsynet mottar regelmessig tips og henvendelser om mulige lovbrudd i eiendomsmeglingsbransjen. I tillegg mottar tilsynet opplysninger gjennom foretakenes rapportering. Sammen med erfaring fra tidligere tilsyn danner dette grunnlaget for en risikobasert utvelgelse av hvilke virksomheter som Finanstilsynet skal følge opp nærmere. I 2020 ble det gjennomført en rekke tilsyn hos eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling. I tillegg foretok Finanstilsynet undersøkelser av flere foretak og personer, blant annet på bakgrunn av slike tips.