Forsikring og pensjon

Utviklingstrekk

Koronapandemien svekket foretakenes lønnsomhet i 2020. En stor andel av forvaltningskapitalen til livsforsikringsforetak og pensjonskasser er plassert i verdipapirmarkedene. Markedsuro som følge av koronautbruddet førte i første kvartal 2020 til et betydelig fall i aksjemarkedene, økning i kredittmarginer og fall i risikofri rente. Til tross for at markedene i stor grad hentet seg inn i andre og tredje kvartal, har aksjekursfallet svekket resultatene og er hovedårsaken til lavere investeringsinntekter for livsforsikringsforetakene og pensjonskassene sammenlignet med 2019.

I livsforsikringsforetakene var den annualiserte verdijusterte avkastningen i kollektivporteføljen, som inkluderer urealiserte verdiendringer, 2,5 prosent i de tre første kvartalene i 2020. Den annualiserte bokførte avkastningen i kollektivporteføljen var 3,9 prosent. I pensjonskassene var den annualiserte verdijusterte avkastningen i kollektivporteføljen tilnærmet 0 prosent i første halvår 2020, mens den annualiserte bokførte avkastningen var 2,4 prosent.

Den risikofrie markedsrenten, representert ved 10-års norsk statsobligasjonsrente, falt betydelig i 2020 og var per 30. desember 2020 på 1 prosent. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittlig rentegaranti i livsforsikringsforetakene og pensjonskassene, som var henholdsvis 2,6 og 2,5 prosent ved utgangen av 2019.

Det lave rentenivået og utsiktene til lavt rentenivå framover innebærer at det blir mer krevende for pensjonsinnretningene å oppfylle rentegarantien i de ytelsesbaserte ordningene. Selv om andelen innskuddspensjon er sterkt økende, består fortsatt størsteparten av pensjonsinnretningenes forpliktelser av kontrakter med årlig garantert avkastning.

Overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger innebærer at verdien av forsikringsforpliktelsene delvis beregnes etter gammelt regelverk, slik at vektingen av gammelt regelverk avtar i overgangsperioden, som går fram til 2032. Overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger har særlig betydning for foretak med en stor andel garanterte ytelser, og per 30. september 2020 var det sju livsforsikringsforetak som benyttet og hadde effekt av overgangsregelen.

Utvikling i 10-års statsobligasjonsrente og gjennomsnittlig garantert rente

Kilder: Finanstilsynet og Norges Bank

Skadeforsikringsforetakene har samlet sett god lønnsomhet og er ikke like berørt av koronakrisen, selv om reiseforsikring har lagt beslag på mye saksbehandlingskapasitet hos enkelte foretak og erstatningsutbetalingene innenfor denne bransjen har vært høyere enn vanlig. Ingen norske forsikringsforetak har imidlertid reiseforsikring som en dominerende del av forpliktelsene. I enkelte andre bransjer synes erstatningskostnadene å være redusert noe som følge av lavere aktivitetsnivå i økonomien. Lønnsomheten innenfor for eksempel motorvognforsikring er betydelig bedret. Det er uklart hvilke følger det vil få for lønnsomheten for yrkesskadeforsikring at yrkessykdomsforskriften med virkning fra 1. mars 2020 ble endret til også å omfatte covid-19 med alvorlige komplikasjoner.

Også skadeforsikringsforetakene ble rammet av nedgangen i aksjemarkedene i første kvartal 2020. Opphentingen i de påfølgende kvartalene og en betydelig premievekst sammenlignet med 2019 sørget imidlertid for at det samlede resultatet for foretakene etter årets tre første kvartaler ble bedre enn for samme periode i 2019 (når Gjensidiges gevinst fra salget av Gjensidige Bank i 2019 holdes utenfor).

Soliditeten i forsikringsforetak og pensjonskasser

Solvenskapitaldekningen, med bruk av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger, er styrket i livsforsikringsforetakene siden Solvens II-regelverket trådte i kraft i 2016. Alle livsforsikringsforetakene oppfylte solvenskapitalkravet per 30. september 2020. Rentenedgangen i 2020 førte imidlertid til en sterk reduksjon i solvenskapitaldekningen uten bruk av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger. Solvenskapitaldekningen var 218 prosent ved utgangen av 2019 og 173 prosent per 30. september 2020.

Soliditeten i forsikringsforetakene og pensjonskassene*

* Før 1. januar 2019 var det ikke krav om en solvenskapitaldekning over 100 prosent for pensjonskassene.

Et forenklet solvenskapitalkrav, basert på Finanstilsynets stresstest, ble innført for pensjonskasser fra 1. januar 2019. Enkelte pensjonskasser oppfylte ikke solvenskapitalkravet under markedsuroen ved utbruddet av koronapandemien våren 2020, men de ble tilført kapital eller reduserte investeringsrisikoen slik at de i løpet av kort tid igjen oppfylte kapitalkravet. Ved utgangen av andre kvartal 2020 var solvenskapitaldekningen for pensjonskassene samlet 184 prosent. Alle pensjonskassene oppfylte solvenskapitalkravet. Uten bruk av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger var solvenskapitaldekningen 163 prosent.

Som følge av koronapandemien og usikkerhet om den videre markedsutviklingen ble alle pensjonskasser våren 2020 bedt om å rapportere både nøkkeltall og det forenklede solvenskapitalkravet per 31. mars 2020.

Koronapandemien

Rapportering

I forbindelse med innføring av strenge smittevernstiltak i Norge i mars 2020 ble det innført ekstraordinær ukentlig rapportering til Finanstilsynet fra alle livsforsikringsforetak og et utvalg skadeforsikringsforetak og pensjonskasser. Rapporteringen omfattet informasjon om foretakets finansielle stilling, bemanning og beredskap. Rapporteringsfrekvensen ble senere endret til månedlig, før den ekstraordinære rapporteringen ble avviklet etter at foretakene hadde rapportert i august. Foretakene har ikke rapportert om vesentlige problemer knyttet til ordinær drift.

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner kan gi rett til yrkesskadeerstatning

Yrkessykdomsforskriften som fastsetter skader og sykdom som skal likestilles med yrkesskade, ble endret med virkning fra 1. mars 2020 som følge av koronapandemien. De nye reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet og innebærer at covid-19 med alvorlige komplikasjoner kan gi rett til yrkesskadeerstatning.  

Utbyttebegrensninger

Som følge av usikkerheten knyttet til koronapandemien, har Finanstilsynet og andre europeiske tilsynsmyndigheter lagt stor vekt på å bevare foretakenes soliditet. Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) offentliggjorde 8. juni 2020 en anbefaling til relevante myndigheter i EØS om å be blant andre banker og forsikringsforetak om å avstå fra å dele ut utbytte og kjøpe tilbake egne aksjer i det minste fram til 1. januar 2021.

Finansdepartementet ga i september 2020 uttrykk for at banker bør avstå fra utbytte fram til 1. januar 2021, men viste til at forsikringsforetakene i større grad bør kunne basere sin overskuddsdisponering basert på grundige analyser av egen soliditet. ESRB offentliggjorde 18. desember 2020 en ny anbefaling til nasjonale myndigheter om å be banker og forsikringsforetak om å avstå fra utdeling av utbytte mv. fram til 30. september 2021, med mindre det utvises særlig forsiktighet og utdelingene ikke overskrider konservative grenser fastsatt av nasjonale tilsynsmyndigheter.

Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) understreket 18. desember i sin rapport om finansiell stabilitet at usikkerheten er stor, og at det er avgjørende at forsikringsforetak opprettholder sine kapitalnivåer. Videre oppfordrer også EIOPA til særlig forsiktighet og at eventuelle utdelinger ikke bør overskride konservative grenser ("thresholds of prudency").

Finanstilsynet støtter EIOPAs anmodning om en forsiktig og konservativ tilnærming til overskuddsdisponering i forsikringsforetakene. Dette gjelder særlig livsforsikringsforetakene med en stor andel garanterte forpliktelser, der lave renter kan gjøre det mer krevende å oppnå tilstrekkelig avkastning. Finanstilsynet oversendte 21. desember sin vurdering til Finansdepartementet av hvordan ESRBs anbefaling bør følges opp i Norge. Finansdepartementet besvarte Finanstilsynets brev 20. januar 2021, men uten å omtale forsikringsforetak spesifikt.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Overvåking og analyser

Finanstilsynet utarbeider kvartalsvise rapporter som viser lønnsomhet og balansesammensetning i livsforsikringsforetak og skadeforsikringsforetak, mens rapporter for pensjonskasser blir utarbeidet halvårlig. Resultatene i 2020 ble publisert i Resultatrapport for finansforetak. Resultatene inngikk også i Finanstilsynets halvårlige rapport Finansielt utsyn.

Finanstilsynet utarbeider hvert kvartal en overordnet rapport om soliditeten i forsikringsforetakene. Det utarbeides en mer omfattende soliditetsrapport årlig. Finanstilsynet utarbeider rapporter om soliditeten i pensjonskasser halvårlig. Soliditetsrapportene er offentlige.

Rapportering fra foretakene

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og stedlige tilsyn.

Alle forsikringsforetak og pensjonskasser rapporterte også i 2020 regnskaps- og statistikkinformasjon i "Forsikringsforetakenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering" (FORT) og "Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering" (PORT). Rapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå.

Alle livs- og skadeforsikringsforetak og pensjonskasser med mer enn 1 milliard kroner i forvaltningskapital rapporterte i tillegg utvalgte nøkkeltall kvartalsvis til Finanstilsynet i 2020.

Solvensrapporteringen som følger av finansforetaksloven § 13-8 og Solvens II-forskriften, er basert på fullharmoniserte EØS-regler – Solvens II. Rapporteringskravene er omfattende og krever betydelig ressursbruk for både foretakene og Finanstilsynet. Rapporteringen benyttes for oppfølging av foretakene og blir også videresendt til den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon – EIOPA. I 2020 rapporterte foretakene hvert kvartal og på årsbasis for 2019.

Flertallet av pensjonskassene rapporterte det forenklede solvenskapitalkravet hvert halvår, mens de ni største pensjonskassene rapporterte kvartalsvis. I tillegg rapporterte pensjonskassene solvensmarginkrav til Finanstilsynet årlig etter Solvens I-regelverket, som er et europeisk minsteharmoniseringskrav.

Fra og med tredje kvartal 2019 ble det innført en ny felleseuropeisk rapportering for pensjonsforetak. De 23 største pensjonskassene, som dekker over 75 prosent av markedet, må rapportere balansen og liste over eiendeler til Finanstilsynet hvert kvartal, i tillegg til en utvidet årlig rapportering. Rapporteringen blir videresendt til EIOPA. For øvrige pensjonskasser sender Finanstilsynet aggregert årlig informasjon til EIOPA basert på opplysninger i PORT og en egen, mindre omfattende rapportering for de små pensjonsforetakene.

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte tre stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2020. Tilsynene dekket overordnet risikostyring, kapitalforvaltningsområdet og beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav.

I 2020 gjennomførte Finanstilsynet stedlige tilsyn i to pensjonskasser. Formålet med tilsynene var å vurdere pensjonskassenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering.

Finanstilsynet gjennomførte stedlige tilsyn i seks skadeforsikringsforetak. Tilsynene var ordinære tilsyn som dekket foretakenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering. I flere av foretakene var også problemstillinger som konserntilknytning og organisering sentralt. To av tilsynene omfattet også foretakenes interne modeller for beregning av kapitalkrav.

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 stedlig tilsyn i ett forsikringsagentforetak. Det ble ikke gjennomført stedlig tilsyn i forsikringsmeglingsforetak, men Finanstilsynet sluttførte tre tilsynsprosesser som hadde oppstart i 2019.

Tilsynssamarbeid

Tilsyn med forsikringsforetak som har virksomhet i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, blir koordinert gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder tilsynskollegiene for Gjensidige Forsikring ASA og Storebrand ASA.
 
Finanstilsynet deltok i 2020 i tilsynskollegier for følgende forsikringsforetak med virksomhet i Norge:

• Danica Pensjonsforsikring AS og Tryg Forsikring A/S (Danmark)
• If (Sampo) og Nordea Life and Pensions (Finland)
• Nordnet Livsforsikring AS (Sverige)
• Help Forsikring (Arag) (Tyskland)

Klimarisiko i forsikringsforetakene og pensjonskassene

Både pensjonskassene og skade- og livsforsikringsforetakene er eksponert mot klimarisiko. Skadeforsikringsforetakene er direkte eksponert mot fysisk klimarisiko som følge av konsekvensene klimaendringer har for forsikringsporteføljen. De er også utsatt for overgangsrisiko i både forsikringsporteføljen og kapitalforvaltningen. Overgangsrisiko er risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, herunder nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere. Livsforsikringsforetak og pensjonskassers eksponering mot klimarisiko er i hovedsak knyttet til kapitalforvaltningen.

Som et ledd i å øke kunnskapen om klimarisiko i forsikringsnæringen ble det i 2020 avholdt møter med tre egenforsikringsforetak for å kartlegge hvordan de vurderer og styrer klimarisiko. Egenforsikringsforetakene forsikrer risikoen til foretak i konsernet de er eiet av. Konsernene er internasjonale aktører så risikoen kan bestå i andre land enn Norge. Kartleggingen er en videreføring av et prosjekt som ble påbegynt i 2019 og som fortsatt pågår. I 2019 ble håndtering av klimarisiko i tre sjøforsikringsforetak dekket.

Klimarisiko var et tema under alle tilsyn i forsikringsforetak utført i 2020. Finanstilsynet inkluderte oppfølging av bærekraft og klimarisiko i tilsynsvirksomheten ved å ta inn forventninger til foretakenes håndtering av klimarisiko, både fysisk risiko og overgangsrisiko, i Finanstilsynets verktøy (risikomodul) for evaluering av foretakenes styring og kontroll. Foretakene vurderte også klimarisiko i sin årlige rapport om egenvurdering av risiko og solvens (ORSA), som ble sendt til Finanstilsynet. Arbeidet med kartlegging av forsikringsforetaks vurdering og styring av klimarisiko vil fortsette i 2021.

Det ble gjennom 2020 også utført en del arbeid i EIOPA, hvor Finanstilsynet deltar, knyttet til klimarisiko. EIOPA sendte i slutten av 2020 en rekke rapporter på høring.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et høringsutkast med forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft som omfatter flere typer av aktører i finansbransjen.

Forvaltning

Konsesjonssaker

Prosjekt Duo AS fikk tillatelse til å drive skadeforsikringsvirksomhet i november 2018. Ettersom konsesjonsvilkårene ikke var oppfylt innen fristen, kalte Finanstilsynet tillatelsen tilbake i november 2020.

Fusjoner

Nærings- og fiskeridepartementet inngikk i februar 2020 avtale om salg av GIEK Kredittforsikring AS til det franske kredittforsikringsforetaket Compagnie Francaise d´Assurance pour le Commerce Extérieur (COFACE). Finanstilsynet godkjente søknaden om erverv med etterfølgende fusjon i april 2020. GIEK Kredittforsikring AS vil være et 100 prosent eiet datterforetak av COFACE fram til omgjøring til filial, som er planlagt gjennomført i løpet av første kvartal 2021. 

Finanstilsynet ga i september 2020 tillatelse til fusjon mellom brannkassene Varig Forsikring Halsa og Tingvoll, Varig Forsikring Surnadal og Varig Forsikring Hemne, med Varig Forsikring Surnadal som overtakende foretak. Fusjonen gjennomføres i januar 2021.

DNB Livsforsikring AS fikk i september 2020 tillatelse til å erverve alle aksjene i KLP Bedriftspensjon AS og deretter fusjonere foretaket med DNB Livsforsikring AS med DNB Livsforsikring som overtakende foretak. Fusjonen planlegges gjennomført første kvartal 2021.

Porteføljeoverdragelse

Varig Forsikring Midt-Buskerud fikk i oktober 2020 tillatelse til å overdra forsikringsporteføljen til Fremtind Forsikring AS. På samme tidspunkt ble det gitt tillatelse til å overdra gjenværende virksomhet i Varig Forsikring Midt-Buskerud til SpareBank 1 Modum samt til å avvikle foretaket. Avviklingen er ikke gjennomført.

Utvidelse av konsesjon

De tre brannkassene Varig Forsikring Nordmøre og Romsdal, Varig Hadeland Forsikring og Varig Orkla Forsikring Gjensidig fikk i juni og juli 2020 tillatelse til utvidelse av konsesjonen til å gjelde skadeforsikring klasse 9 og til å utvide det geografiske virkeområdet til å gjelde hele landet. Foretakene har gått ut av Gjensidige-samarbeidet og inn på eiersiden i det sparebankeide forsikringskonsernet Frende Forsikring.

Interne modeller for beregning av solvenskapitalkrav

Solvens II-regelverket åpner for at forsikringsforetak kan benytte egne modeller til å beregne solvenskapitalkravet. Assuranceforeningen Gard – gjensidig og Gjensidige Forsikring ASA har tillatelse til bruk av intern modell. Finanstilsynet har til behandling en søknad om bruk av intern modell fra ytterligere ett foretak.

Sletting av konsesjon for forsikringsformidler

Finanstilsynet vedtok 24. juni 2020 sletting av forsikringsagentforetaket Tide Forsikring AS (Tide) fra Finanstilsynets virksomhetsregister. Bakgrunnen for vedtaket var at det gjennom tilsyn ble avdekket gjentatte og grove overtredelser av rammelovgivingen for forsikringsformidlingsforetak, herunder sentrale bestemmelser om kundevern. Finanstilsynet fant derfor at sletting var en nødvendig og forholdsmessig reaksjon for å ivareta hensynet til potensielle framtidige kunder og markedets integritet. Finanstilsynets vedtak er påklaget, og klagen er til behandling i Finansdepartementet. Finansdepartementet har i brev av 18. september 2020 besluttet at vedtaket ikke skal iverksettes før klagesaken er endelig avgjort.

Tilbakekall av konsesjon for forsikringsforetak

Etter et stedlig tilsyn i Insr Insurance Group ASA (Insr) i 2019 konkluderte Finanstilsynet med at det hadde vært grove og vedvarende mangler knyttet til foretakets system for risikostyring og internkontroll. Insr hadde også i lange perioder vært underlagt ekstraordinær rapportering som følge av en utsatt solvensposisjon. I brev til foretaket 26. juni 2020 varslet Finanstilsynet tilbakekall av foretakets tillatelse til å drive skadeforsikringsvirksomhet.  I tilsvaret hadde foretaket flere rettslige og faktiske innvendinger mot Finanstilsynets varslede vedtak. Foretaket forholdt seg likevel til Finanstilsynets varslede konklusjon og framla i tilsvaret en plan for avvikling av forsikringsvirksomheten. I brev til Insr datert 11. september 2020 konstaterte Finanstilsynet at grunnvilkårene for tilbakekall av konsesjon var oppfylt, men at foretaket hadde framlagt en forsvarlig plan for avvikling av virksomheten. Det ble på denne bakgrunn ikke funnet nødvendig å fatte vedtak om tilbakekall. Det ble lagt til grunn at foretaket følger sin framlagte plan, og Finanstilsynet mottar nå månedlige oppdateringer fra Insr. Foretaket er i avviklingsperioden underlagt kravene til solvenskapitaldekning i finansforetaksloven kapittel 14.II. Etter planen vil forsikringsvirksomheten være endelig avviklet ved utgangen av 2021.

Forsikringsformidling fra forsikringsforetak som har gått konkurs

Finanstilsynet har de siste årene fulgt opp flere forsikringsformidlingsforetak som har formidlet forsikring for utenlandske forsikringsforetak som har gått konkurs. Finanstilsynet har blant annet vurdert etterlevelse av god meglerskikk, formidlingsforetakets kontroll med forsikringsforetakets soliditet og hvilken informasjon som er gitt om garantiordninger.

Obligatorisk tjenestepensjon

Finanstilsynet har tilsyn med at foretak som er pliktige til å ha en OTP-ordning, overholder denne plikten. Finanstilsynet behandlet i 2020 en rekke saker om manglende OTP-ordning. Tilsynsordningen baserer seg hovedsakelig på tips og henvendelser fra kemnere, arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjoner.

Frigjøring av premiereserve i offentlig tjenestepensjon

Som følge av endringene i tjenestepensjon for offentlig sektor er det frigjort betydelige premiereserver. I brev av 2. september 2020 til pensjonsinnretningene uttalte Finanstilsynet at det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 4-8 at de frigjorte midlene må tilføres premiefondet og at de ikke kan brukes til å redusere beregningsrenten i kontraktene.

Garantiordningen for skadeforsikring

Finanstilsynet er sekretariat for Garantiordningen for skadeforsikring (Garantiordningen). Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore bedrifter dersom deres forsikringsforetak ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem medlemmer. 

Det danske skadeforsikringsforetaket Alpha Insurance A/S (Alpha) gikk konkurs 8. mai 2018. Garantiordningens styre har lagt til grunn at norske forsikringstakere er dekket av den danske Garantifonden for skadeforsikringsselskaber. Forsikrede i Alpha gjennom forsikringsavtaler inngått med Alphas norske filial vil imidlertid ha krav på forskuttering av erstatning fra den norske garantiordningen. Den første utbetalingen fra garantiordningen til dekning av krav mot Alphas norske filial ble foretatt i desember 2019. Garantiordningen forskutterte i 2020 om lag 5 millioner kroner i erstatning i ytterligere 15 saker og vil foreta utbetalinger fortløpende etter hvert som konkursboet sender over ferdig behandlede erstatningssaker. 

Sikrede som har forsikring tegnet direkte med Alpha i Danmark via forsikringsmeglere, har ikke krav på dekning av den norske garantiordningen.

Klagenemnd for forsikringsmegling

Finanstilsynet er sekretariat for Klagenemnda for forsikringsmeglingsvirksomhet og gjenforsikringsmeglingsvirksomhet. Klagenemnda behandler tvister som har oppstått mellom oppdragsgiver og megler. Nemnda hadde ingen klagesaker til avgjørelse i 2020.

Brexit

Finanstilsynet bisto i 2019 og 2020 med forslag til overgangsregler på forsikringsområdet ved Storbritannias uttreden fra EU, som Justis- og beredskapsdepartementet sendte på høring 24. juni 2020. Forskrift om lovpålagte forsikringer mv. som er tegnet i britiske foretak og adgangen til å yte forsikringstjenester mv. etter utløpet av overgangsperioden, trådte i kraft 1. januar 2021. Forskriften innebærer at forsikringer som er tegnet i et britisk foretak som før utløpet av overgangsperioden ved Storbritannias uttreden fra EU hadde tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, skal anses som tegnet i en EØS-stat fram til utløpet av forsikringstiden, eller til et tidspunkt fastsatt av Finanstilsynet. Videre innebærer forskriften at foretak som før utløpet av overgangsperioden hadde tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge basert på hjemlandstillatelse fra Storbritannia, fortsatt kan drive slik virksomhet, unntatt nytegning, overfor kunder i Norge, uten særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.

Finanstilsynet fulgte i 2020 opp norske skadeforsikringsforetak og forsikringsformidlingsforetak som har meldt grensekryssende virksomhet til Storbritannia. Flere norske forsikringsforetak som driver virksomhet i Storbritannia, var godt forberedt til fortsatt å drive virksomhet etter overgangsperioden. Flere norske forsikringsforetak og formidlingsforetak har søkt britiske myndigheter om fortsatt å kunne drive grensekryssende virksomhet til landet under Temporary Permission Regime. Noen foretak har søkt om å etablere filial i Storbritannia.

Ved utløpet av overgangsperioden 1. januar 2021 var 95 britiske forsikringsforetak registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister med grensekryssende virksomhet inn til Norge. Virksomhetsregisteret ble ved årsskiftet oppdatert for å gjenspeile at britiske forsikringsforetak ikke lenger kan drive grensekryssende virksomhet til Norge. Dersom disse foretakene fortsatt skal drive virksomhet i Norge, må de etablere filial her i landet i henhold til finansforetaksloven § 5-6 eller etablere seg i et land innenfor EØS og deretter melde grensekryssende virksomhet eller etablere filial derfra.

I løpet av den tiden Storbritannia har vært en del av EU, har en rekke britiske forsikringsformidlingsforetak meldt grensekryssende virksomhet inn til Norge. Etter at Storbritannia har trådt ut av EU, kan forsikringsformidlere med hovedsete i Storbritannia bare etablere filial i Norge etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet. Finanstilsynet har ikke mottatt søknader om slik etablering fra britiske forsikringsformidlere.

Regelverksutvikling

Midlertidige regler om permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger

I forbindelse med koronapandemien bisto Finanstilsynet våren 2020 Finansdepartementet med å utarbeide midlertidige regler om permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger. Reglene ble vedtatt i april 2020 og innebærer at arbeidsgivere kan beslutte at permitterte ansatte som i utgangspunktet skal meldes ut av pensjonsordningen, likevel kan fortsette som medlemmer i pensjonsordningen, men slik at sparing og risikodekninger opphører. Formålet var å unngå massiv utmelding fra tjenestepensjonsordninger fordi bedrifter permitterer ansatte, samt å unngå masseavvikling av pensjonsordninger fordi bedrifter ikke har økonomisk evne til å betale premier og innskudd til tjenestepensjonsordninger.

Forskrift om regler for egen pensjonskonto

Finansdepartementet sendte 8. mai 2020 på høring utkast til forskrifter til lovreglene om egen pensjonskonto. I høringssvar 16. juli 2020 støttet Finanstilsynet i hovedsak høringsutkastet. Det gjaldt blant annet forslaget om standardisert kompensasjon for forvaltningskostnader der en arbeidstaker selv velger leverandør, at pensjonsleverandøren ikke skal kunne ha ulike priser for forvaltning av nåværende og tidligere pensjonsopptjening, og at det er behov for å oppbevare historikk knyttet til pensjonskapitalbevisene som er overført til egen pensjonskonto. Finanstilsynet ga samtidig noen tekniske merknader til høringsutkastet.

Endringer i Solvens II-regelverket

EU-kommisjonen har fastsatt endringer i utfyllende regler til Solvens II. Reglene ble tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i Solvens II-forskriften, og gjort gjeldende for norske foretak fra 30. juni 2020. Endringene gjelder reglene for solvenskapitalkravet og den ansvarlige kapitalen. Det er fastsatt at det skal benyttes gjennomskjæring av investeringer i tilknyttede eiendomsselskaper på foretaksnivå, slik at kapitalkravet for disse investeringene beregnes som eiendomsrisiko. Det er også fastsatt endringer i kalibreringen av kapitalkravet for premie- og reserverisiko i skadeforsikring samt katastroferisiko i skadeforsikring og helseforsikring. Videre åpner reglene for nye metoder for beregning av kapitalkrav for investeringer i ikke-ratede obligasjoner og lån og for investeringer i unoterte aksjer. Det er omfattende vilkår som må oppfylles dersom foretakene velger å benytte metodene. I tillegg er kravene til kapitalinstrumenter i kapitalgruppe 1 endret, med strengere krav til nedskriving ved brudd på solvenskapitalkravet.

EIOPA oversendte i desember 2020 et forslag til EU-kommisjonen om mer omfattende endringer i Solvens II-regelverket. EIOPA foreslår blant annet høyere kapitalkrav for renterisiko, med en innfasing over en periode på fem år. Dersom regelverket endres i tråd med EIOPAs forslag, vil det gi en betydelig svekkelse av solvenskapitaldekningen i norske livsforsikringsforetak.

Gjennom deltakelse i EIOPAs tilsynsstyre og underkomiteer var Finanstilsynet i 2020 involvert, sammen med nasjonale finanstilsyn i hele EØS, i arbeidet med forberedelser til nye regler, herunder gjennomføring av to beregningsstudier  

Høringsnotat om gjennomføring i norsk rett av bestemmelser i Solvens II-direktivet

På oppdrag fra Finansdepartementet leverte Finanstilsynet i mai 2020 høringsnotat om gjennomføring av EØS-reglene som svarer til artikkel 285-292 i Solvens II-direktivet (2009/138/EF). Dette er bestemmelser om lovvalg ved reorganisering og avvikling av forsikringsforetak. Finanstilsynets forslag er å gjennomføre bestemmelsene ved å utvide virkeområdet til finansforetaksforskriften kapittel 21a, som gjelder for kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak, til å også omfatte forsikringsforetak.

Obligatorisk tjenestepensjon - overføring av tilsynsmyndighet til Skatteetaten

Finansdepartementet sendte 8. juni 2020 på høring Skattedirektoratets forslag om deling av inntektsopplysninger fra Skatteetaten til leverandører av tjenestepensjonsordninger. Det ble også foreslått å overføre tilsynsmyndighet etter OTP-loven fra Finanstilsynet til Skatteetaten. Høringsfristen var 20. juli 2020. Finanstilsynet bisto med å utarbeide høringsnotatet. Lovforslagene ble vedtatt 21. desember 2020. Bestemmelsene vil bidra til å forenkle rapporteringsplikten for arbeidsgiver ved at det ikke lenger vil være behov for å rapportere de samme opplysningene både til pensjonsinnretningene og til Skatteetaten. Det er også vedtatt at arbeidsgiver skal opplyse hvem de har inngått OTP-avtale med. Skatteetaten overtar tilsynsansvaret for arbeidsgivers etterlevelse av OTP-loven 1. juni 2021. De øvrige lovendringene trådte i kraft 1. januar 2021.