Internasjonalt samarbeid

Finansmarkedene er internasjonale, og prinsipper for regelverk og tilsyn blir utarbeidet globalt og i EU. Finanstilsynet samarbeider derfor med andre myndigheter både globalt og innenfor EØS om tilsynet med finansmarkedene og finansforetak.

Globalt samarbeid

Stater og myndigheter samarbeider globalt for å utvikle prinsipper for regelverk og tilsyn med finansforetak og finansmarkedene. Finanstilsynet deltar i en rekke internasjonale organisasjoner og arbeidsgrupper. Flere av disse er nærmere omtalt på Finanstilsynets nettsted. 

IMFs gjennomgang av det norske finansielle systemet 

Det internasjonale valutafondet (IMF) går regelmessig gjennom de finansielle systemene til medlemslandene basert på sitt "Financial Sector Assessment Programme" (FSAP).

 Med dette programmet vurderer IMF:

• De viktigste risikoene og sårbarhetene i det finansielle systemet på kort sikt. Stresstesting av banksystem er en viktig del av denne vurderingen.
• Myndighetenes politikk for å sikre finansiell stabilitet gjennom reguleringer og mikro- og makrotilsyn.
• Myndighetenes evne til å håndtere og løse en finansiell krise.

IMF vurderte det finansielle systemet i Norge i 2019 og 2020, med besøk i oktober 2019 og januar/februar 2020. Finanstilsynet hadde en rekke møter med IMF under disse besøkene og bidro med informasjon og data. IMF hadde under besøkene også møter med blant annet Finansdepartementet, Norges Bank, Økokrim, Finans Norge, Bankenes sikringsfond og utvalgte foretak som Finanstilsynet har tilsyn med. IMF publiserte endelige rapporter fra gjennomgangen i august 2020.

EØS-samarbeid

EUs finanstilsynsmyndigheter

I 2020 prioriterte Finanstilsynet samarbeidet i EØS framfor annet internasjonalt samarbeid (globalt), og særlig samarbeidet i de europeiske finanstilsynsmyndighetene:

• European Banking Authority (EBA)
• European Securities and Markets Authority (ESMA)
• European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA)
• European Systemic Risk Board (ESRB)

Finanstilsynet deltar som medlem i finanstilsynsmyndighetene i EU sammen med de andre nasjonale finanstilsynene i EØS-landene. Dette er forankret i EØS-avtalen. EØS-EFTA-statene har ikke stemmerett i organene som kan fatte vedtak, og finanstilsynsmyndighetene i EU kan ikke fatte vedtak som er direkte rettet mot EØS-EFTA-statene. I 2020 deltok Finanstilsynet i alle møtene i tilsynsstyrene i EBA, ESMA og EIOPA samt i styremøtene i ESRB (General Board). På grunn av koronapandemien var det mer omfattende møtevirksomhet i tilsynsstyrene og i ESRB enn normalt. Finanstilsynet deltok også i en rekke av underkomiteene som forbereder saker til tilsynsstyrene, og i ESRBs Advisory Technical Committee.

Arbeid med regelverk i EUs finanstilsynsmyndigheter

Mens det overordnede regelverket blir utarbeidet og vedtatt i EU av Kommisjonen, Rådet og Parlamentet, er Finanstilsynet og andre nasjonale finanstilsyn gjennom deltakelsen i de europeiske finanstilsynsmyndighetene involvert i å utarbeide forslag til utfyllende regelverk. De europeiske finanstilsynsmyndighetene blir også bedt om å komme med innspill til arbeidet med overordnet regelverk i EU.

Arbeid med tilsynspraksis i EUs finanstilsynsmyndigheter

Det europeiske tilsynssamarbeidet overvåker og håndterer risikoer i finansmarkedene på europeisk nivå. Finanstilsynene i alle EØS-landene rapporterer tall fra finansmarkedene til de europeiske finanstilsynsmyndighetene, og dette er grunnlaget for overordnede analyser og vurderinger av mulige tiltak. Finanstilsynet bidro i 2020 med slik regelmessig rapportering fra det norske finansmarkedet.

For de større grensekryssende konsernene deltar Finanstilsynet i såkalte tilsynskollegier. Dette er samarbeid mellom finanstilsyn fra de landene der et finanskonsern er etablert. Les mer om rapportering og tilsynskollegiene i de ulike kapitlene om foretak under tilsyn.

De europeiske finanstilsynsmyndighetene vurderer hva som er god tilsynspraksis. I 2020 ble det på europeisk nivå fastsatt flere retningslinjer om slik praksis. Finanstilsynet vurderte hvilke retningslinjer som vil følges i Norge, og publiserte retningslinjene på Finanstilsynets nettsted.

De nasjonale finanstilsynene i EØS utfører fagfellevurderinger. Tilsynspraksisen i de ulike landene blir da undersøkt, og finanstilsynene gir råd om tilpassing og om hva som er beste praksis. Finanstilsynet deltok i flere slike fagfellevurderinger i 2020. Rapporter etter vurderingene er publisert på nettstedene til de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Ettersom tilsynsmyndighetene i Europa har ulik tilnærming til risikobasert tilsyn og prioriteringer, kan denne type vurderinger være utfordrende når det gjelder både ressursbruk og konklusjon om anbefalt metode, spesielt for mindre tilsyn som Finanstilsynet.

EUs finanstilsynsmyndigheter ble etablert for ti år siden, og det har siden den gang vært en stadig økende ambisjon på europeisk nivå om å samordne regelverk og tilsynspraksis for finansmarkedene. I 2020 tok EUs verdipapir- og markedstilsyn (ESMA) initiativ til og gjennomførte flere felleseuropeiske tilsynsundersøkelser. Dette innebærer at alle land skal gjennomføre tilsynsaktiviteter på samme måte, samtidig og basert på felles metodikk. Både innretning, omfang, gjennomføring av slike tilsyn, samt rapportering, bestemmes av ESMA. Dette er meget krevende for Finanstilsynet, og det båndlegger ressurser. Finanstilsynets fleksibilitet og handlingsrom når det gjelder tilsynsmessige prioriteringer og tilsynsmetoder, blir mindre.

Samarbeid om revisortilsyn

Finanstilsynet deltok i 2020 som observatør i det europeiske samarbeidet om revisortilsyn, Committee of European Auditing Oversight Bodies (CEAOB). I tillegg til samarbeid om tilsynsmetoder og harmonisert praksis registreres blant annet tilsynsrapporter fra revisjonsområdet i en felles europeisk database. Dette er et nyttig grunnlag for tilsynet med de største revisjonsselskapene og i kommunikasjon med dem som fastsetter standarder.

EU-regelverk blir EØS-forpliktelser og norsk regelverk

EU-reglene på finansområdet skal som utgangspunkt innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres som norske lover eller forskrifter. Finanstilsynet bidrar i forberedelsene til dette blant annet gjennom deltakelse i EFTA-samarbeidet, hvor EØS-EFTA-landene vurderer om regelverket er EØS-relevant og om det er behov for tilpasninger. Fra norsk side ledes dette arbeidet av Finansdepartementet.

På finansområdet har det vært forsinkelser i lengre tid med å innlemme EU-regler i EØS-avtalen. I 2020 ble 72 EU-direktiv og -forordninger som gjelder finansmarkedet, innlemmet i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2020 var det omtrent 80 rettsakter på finansområdet som er vedtatt i EU, men som fortsatt venter på å bli innlemmet i EØS-avtalen.

Brexit

I 2020 var det usikkerhet knyttet til om Storbritannia ville tre ut av EU med eller uten en permanent avtale. Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, og forholdet mellom EU og Storbritannia var deretter regulert av en overgangsordning som løp ut 31. desember 2020. 24. desember 2020 ble EU og Storbritannia enige om en permanent avtale som regulerer forholdet mellom partene.

Finanstilsynets forberedelser til brexit i 2020 var bygget på oppfølging av beredskapsplanleggingen som ble gjort i 2018 og 2019. Det ble i 2020 gjort konkrete tilpasninger da Storbritannia opphørte å være et EØS-land fra 31. januar 2020 og senere ved utløpet av overgangsperioden 31. desember 2020. Arbeidet inkluderte blant annet oppdatering av Finanstilsynets registre for britiske foretak som driver virksomhet i Norge, oppfølging av norske foretak som driver virksomhet i Storbritannia, samt informasjon på Finanstilsynets nettsted om konsekvensene av at Storbritannia går ut av EØS.

I 2020 vedtok EU to likeverdighetsbeslutninger for Storbritannia, og begge er tatt inn i EØS-avtalen. Denne type beslutninger fastslår at tilsynsregimet og/eller regelverk på et gitt område i et tredjeland er å anse som likeverdig som i EU, noe som kan medføre visse lettelser for tredjelandet dersom det ønsker å drive virksomhet i EØS. Arbeidet ble prioritert for å bidra til en mer sømløs overgang i samarbeidet mellom Storbritannia og EØS fra det tidspunkt overgangsperioden for den midlertidige avtalen utløp. På finansområdet er det først og fremst disse beslutningene som har hatt praktisk betydning for verdipapirmarkedet i lys av brexit, og Finanstilsynet har fulgt dette arbeidet tett i de europeiske finanstilsynene.

Nordisk og nordisk-baltisk samarbeid

Flere finansforetak tilbyr tjenester i flere nordiske land gjennom datterselskap og filialer og gjennom grensekryssende virksomhet. I et slikt integrert nordisk finansmarked er det viktig med tett samarbeid mellom tilsynsmyndighetene. Finanstilsynene i de nordiske landene har faste, årlige møter både på toppledernivå, for de ulike tilsynsområdene, for juridiske og administrative saker og for en rekke andre spesialområder.

Det er også etablert faste samarbeidsmøter med andre nordiske tilsyn på revisjons- og eiendomsmeglingsområdet. Dette er områder som i de fleste land ikke er underlagt det nasjonale finanstilsynet.

Finanstilsynet deltar i Nordic-Baltic Stability Group. Denne gruppen består av finansdepartementene, sentralbankene og finanstilsynene i de nordiske og baltiske landene. Gruppen har utarbeidet et rammeverk for å koordinere tiltak i de ulike landene for en eventuell krisesituasjon i systemviktige grensekryssende finansforetak.

Finanstilsynet deltar i Nordic-Baltic Macroprudential Forum og i undergruppene av dette forumet. Forumet består av ledelsen i sentralbankene og finanstilsynene, og de drøfter makroøkonomisk overvåkning og annet tilsynsarbeid i det nordiske og baltiske området. 

Finanstilsynet deltar i en nordisk-baltisk arbeidsgruppe mot hvitvasking og i en nordisk-baltisk arbeidsgruppe for PSD 2 og fintech sammen med de andre tilsynsmyndighetene i regionen.

 ----------------------------

Finanstilsynets deltakelse i internasjonale organisasjoner og komiteer i 2020

Sektorovergripende

• European Systemic Risk Board (ESRB) – det europeiske rådet for systemrisiko
• Joint Committees for EBA, ESMA, EIOPA – felleskomiteene for de europeiske finanstilsynsmyndighetene
• EFTA Working Group on Financial Services
• Nordic-Baltic Macroprudential Forum
• Nordic-Baltic Stability Group
• Nordisk-baltisk arbeidsgruppe mot hvitvasking
• Nordisk-baltisk arbeidsgruppe for PSD 2 og fintech
• Financial Stability Board (FSB), Regional Consultative Group for Europe
• Financial Action Task Force (FATF) – internasjonalt samarbeidsforum for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, med sekretariat i OECD
• FinCoNet, Financial Consumer Network
• LEI ROC, Regulatory Oversight Committee, Global Legal Entity Identifier (LEI) System
• Integrated Financial Supervisors Conference – årlig konferanse
• Network for Greening the Financial System (NGFS)

Bank og finans

• European Banking Authority (EBA) – den europeiske banktilsynsmyndigheten
• Basel Consultative Group – Baselkomiteen
• Macroprudential Supervision Group – Baselkomiteen

Forsikring og pensjon

• European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) – den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon
• International Association of Insurance Supervisors (IAIS) – den internasjonale organisasjonen for forsikringstilsyn
• International Forum of Insurance Guarantee Schemes (IFIGS) – Finanstilsynet deltok som sekretariat for garantiordningen for skadeforsikring

Verdipapirområdet

• European Securities and Markets Authority (ESMA) – den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten
• International Organization of Securities Commissions (IOSCO) – den internasjonale organisasjonen av verdipapirtilsyn
• Enlarged Contact Group on Supervision of Collective Investment Funds (ECG) – den utvidede kontaktgruppen for tilsyn med kollektive investeringsfond

Revisjon

• Committee of European Auditing Oversight Bodies (CEAOB) – samarbeid mellom revisortilsynsmyndighetene i EØS
• International Forum of Independent Audit Regulators (IFIAR) – internasjonalt forum
  for revisortilsyn

IKT-tilsyn

• Information Technology Supervision Group (ITSG) – globalt tilsynssamarbeid om
  IKT-risiko i finanssektoren
• Financial Information Sharing and Analysis Center (FI-ISAC) – forum der banksektoren, påtalemyndighetene og IKT-beredskapsgrupper (CERTs) deler informasjon om nettkriminalitet i finanssektoren