Verdipapirområdet

Tilsyn

Tilsynet med verdipapirområdet omfatter markedsplasser og oppgjørssystemer, verdipapirforetak, verdipapirfond og forvaltningsselskaper, forvaltere av alternative investeringsfond (AIF), noterte foretaks finansielle rapportering og kontroll av prospekter. Tilsynet inkluderer verdipapirinstitusjonenes finansielle stilling og drift og kontroll med at virksomhetsreglene og de generelle atferdsreglene blir fulgt.

Aksjemarkedet

Ved utgangen av 2020 var hovedindeksen på Oslo Børs 974 poeng, som er 4,6 prosent høyere enn ved inngangen til året. På det meste var hovedindeksen ned 32 prosent. Oslo Børs hadde i 2020 en svakere utvikling enn flere andre børser. For året sett under ett endte S&P 500 (USA) opp 16,6 prosent, OMX30 (Sverige) opp 5,8 prosent og OMXC20 (Danmark) opp 29 prosent.

Kursutvikling i ulike aksjemarkeder 2016-2020

Kilde: Refinitiv Eikon

I 2020 ble det omsatt aksjer på Oslo Børs for 1349 milliarder kroner, som var en oppgang på ca. 20 prosent fra 2019.  
 
Oslo Børs’ markedsandel av ordrebokomsetningen i aksjer som også blir handlet på andre markedsplasser (aksjer som inngår i OBX-indeksen), var på 68 prosent. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra 2019 (Kilde: Cboe Global Markets).

Ifølge Oslo Børs ble det i 2020 hentet inn 46,2 milliarder kroner i aksjekapital på Oslo Børs og Euronext Expand. Om lag 25 prosent av aksjekapitalen ble hentet inn i forbindelse med nye noteringer. I alt ble 10 nye foretak notert på Oslo Børs / Euronext Expand i 2020. På den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth ble det hentet inn 28,3 milliarder kroner i 2020. 74 prosent av kapitalen ble hentet inn ved opptak til handel av nye selskaper. 49 selskaper ble tatt opp til handel i 2020.

Obligasjonsmarkedet

I 2020 ble det utstedt obligasjoner for 483 milliarder kroner. Dette inkluderer ikke statsobligasjoner. Bank- og finansobligasjoner utgjorde 316 milliarder kroner, foretaksobligasjoner 129 milliarder kroner og obligasjoner utstedt av kommuner/ og fylkeskommuner 37 milliarder kroner. Totalt utestående volum i det norske obligasjonsmarkedet, inkludert statsobligasjoner og unoterte obligasjoner, utgjorde 2283 milliarder kroner ved utgangen av 2020. Av dette var 1100 milliarder kroner utstedt av bank- og finanssektoren, 673 milliarder kroner av statlig sektor (inkludert statsobligasjoner og -sertifikater, som utgjorde 494 milliarder kroner) og 510 milliarder kroner av ikke-finansielle foretak.

Norske obligasjoner er i hovedsak notert på Oslo Børs eller Nordic ABM. Utestående volum i noterte obligasjoner og sertifikater ved utgangen av 2020 var 1685 milliarder kroner på Oslo Børs og 530 milliarder kroner på Nordic ABM.

Noterte obligasjoner på Oslo Børs og Nordic ABM er hovedsakelig eid av livsforsikringsforetak og private pensjonskasser, banker, utenlandske selskaper, verdipapirfond og trygdeforvaltningen.

Regelverksutvikling

Endringer i forskrift om kontraktskontinuitet

I forbindelse med Storbritannias uttreden fra EU og EØS fastsatte Finansdepartementet 10. november 2020 endringer i den midlertidige forskriften om kontraktskontinuitet, som er hjemlet i verdipapirhandelloven § 9-36 (6). De nye reglene gjelder for foretak med hovedsete utenfor EØS som 31. desember 2020 hadde tillatelse til å drive investeringsaktiviteter i Norge basert på hjemlandskonsesjon og retten til tjenesteyting etter EØS-avtalen. Disse foretakene kan i en overgangsperiode på to år etter 31. desember 2020 fortsette å drive slike investeringsaktiviteter fra forretningsstedet i hjemstaten overfor profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter i Norge.

Verdipapirsentralloven

Stortinget vedtok ny verdipapirsentrallov våren 2019. Loven gjennomfører EØS-regler som svarer til forordning om forbedring av verdipapiroppgjør og om verdipapirregistre (Central Securities Depositories Regulation – CSD-forordningen, 909/2014). Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2020 og erstatter den tidligere verdipapirregisterloven. CSD-forordningen og tilhørende utfyllende regler som er gitt i kommisjonsforordninger, etablerer et omfattende regelverk for verdipapirsentraler. I tillegg til å bidra til et felles regelverk for verdipapirsentraler i EU skal forordningen legge til rette for konkurranse mellom disse.

Finansdepartementet har fastsatt overgangsbestemmelser som innebærer at verdipapirregistre som hadde tillatelse etter den tidligere verdipapirregisterloven, skal fortsette virksomheten i tråd med den tidligere loven inntil vedtak om tillatelse etter den nye loven er truffet. Det samme gjelder registerførere, oppgjørsdeltakere og innehavere av forvalterkontoer i verdipapirregisteret. Verdipapirsentralen ASA søkte om tillatelse etter den nye verdipapirsentralloven 30. juni 2020. Dersom søknaden ikke innvilges, kan departementet kalle tilbake tillatelsen etter verdipapirregisterloven.

Markedsmisbruksforordningen

Markedsmisbruksforordningen (MAR) og utfyllende regler gitt i kommisjonsforordninger ble tatt inn i EØS-avtalen i 2019. Stortinget har vedtatt endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører MAR i norsk rett. I november 2020 fastsatte Finanstilsynet forskrift med endringer i verdipapirforskriften, blant annet bestemmelser som gjennomfører også de utfyllende reglene (kommisjonsforordningene) i norsk rett. MAR og utfyllende regler trer i kraft i norsk rett 1. mars 2021.

MAR viderefører atferdsregler som i dag følger av verdipapirhandelloven, blant annet innsidehandel, håndtering av innsideinformasjon, markedsmanipulasjon og primærinnsideres meldeplikt, men innebærer også en rekke endringer. Anvendelsesområdet for reglene utvides ved at MAR vil gjelde fullt ut for finansielle instrumenter som handles på multilaterale handelsfasiliteter. For utstedere av finansielle instrumenter som handles på regulert marked, vil reglene om meldeplikt for primærinnsidere og nærstående utvides til å gjelde utstedere av alle finansielle instrumenter, for eksempel obligasjonsutstedere. Gjennomføringen av MAR innebærer også at Finanstilsynet gis myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr i flere tilfeller enn i dag, blant annet ved markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon og brudd på plikten til å føre innsidelister.

Grensekryssende markedsføring av fond

Finanstilsynet har utarbeidet et høringsnotat om innføring av nye regler om markedsføring som skjer grensekryssende.

Høringsnotatet foreslår innføring av Europaparlamentets og Rådets forordning 2019/1156 og direktiv 2019/1160 i norsk rett gjennom endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven med tilhørende forskrifter. Forordningen innfører felles krav til markedsføring som vil gjelde for både forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere. Direktivet endrer UCITS-direktivet og AIFM-direktivet på enkelte sentrale områder. Det innføres nye regler om markedssonderinger for å teste interessen for et konkret alternativt investeringsfond. Det blir også harmoniserte krav til hvilke tjenester et fond eller en forvalter skal tilby i jurisdiksjonene der fondet markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, og harmoniserte krav til informasjon som må gis ved slik markedsføring. Det innføres regler for opphør av grensekryssende markedsføring av fond, som innebærer at foretakene vil få nye plikter. Finanstilsynet vil sende høringsnotatet til Finansdepartementet i 2021.

Forslag til regelverk om bærekraftig finans

Det har vært økt markedsføring av bærekraftige investeringsprodukter. EU har fulgt opp ved å fastsette nye regler om bærekraftig finans. Reglene er EØS-relevante, og Finanstilsynet har utredet behovet for endringer i norsk rett av de nye forordningene:

• Forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
• Forordning 2020/852 som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter

Finanstilsynet sendte på høring et notat med forslag til hvordan EU-reglene kan gjennomføres i norsk rett. Etter forslaget kan opplysningskravene og rapporteringspliktene som framgår av forordningene, gjennomføres i en ny lov om opplysninger om bærekraft.

Kommunikasjon og veiledning

Finanstilsynet veileder foretakene blant annet gjennom rundskriv, temasider på finanstilsynet.no og foredragsvirksomhet. Det årlige verdipapirseminaret ble avholdt 29. oktober 2020. Seminaret var relevant for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond og depotmottakere.

Rundskriv om utkontraktering

Finanstilsynet publiserte i 2020 et rundskriv om utkontraktering (rundskriv 3/2020). Rundskrivet er relevant for blant andre verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere.