Banker og annen finansieringsvirksomhet

Utviklingen i økonomi og verdipapirmarkeder 

Koronapandemien preget utviklingen i norsk økonomi også i 2021. Lettelser i smitteverntiltakene gjennom året ga en markert oppgang i økonomien, og aktiviteten ble i løpet av sommeren høyere enn før pandemien. Oppgangen var sterkest i de tjenesteytende næringene som tidligere var hardt rammet av smitteverntiltak. BNP for Fastlands-Norge steg videre utover høsten, men veksten avtok i fjerde kvartal. Innføring av nye smitteverntiltak mot slutten av året dempet igjen aktiviteten i utsatte næringer. Arbeidsledigheten har sunket betraktelig siden toppen våren 2020 og var høsten 2021 tilbake på om lag samme nivå som før pandemien. Statlige støttetiltak bidro til at antall konkurser i næringslivet avtok i 2021.

En stor andel av bankenes utlån er til eiendomssektoren. Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land. Gjeldsveksten var i 2021 noe høyere enn før pandemien, og mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekt. Etter kraftig oppgang i boligprisene fra sommeren 2020 avtok veksten i siste halvår av 2021. Prisnivået var likevel vesentlig høyere enn før pandemien. Prisene på næringseiendommer har steget mye over mange år, og de fortsatte å øke gjennom 2021.

Sentralbanker i flere land senket styringsrentene raskt våren 2020 som svar på den økonomiske nedgangen, og styringsrentene forble lave i 2021. Norges Bank hevet styringsrenten to ganger i løpet av året, til 0,5 prosent i desember 2021, og ble en av de første sentralbankene til å heve renten. Utviklingen i de korte pengemarkedsrentene fulgte i stor grad styringsrenten, og norsk 3-måneders pengemarkedsrente holdt seg lav i første halvår 2021. Fra sommeren økte renten noe, men nivået er fortsatt betydelig lavere enn før pandemien.

Konsumprisveksten har økt betydelig i mange land det siste halvåret. Etterspørselen etter varer og tjenester har økt samtidig som globalt viktige produksjonskjeder er svekket. Fraktkostnader og råvarepriser har steget mye, og det er mangel på innsatsfaktorer i enkelte sektorer. Ugunstige værforhold har redusert avlinger og bidratt til høyere matvare- og energipriser. Det er usikkert om den økte inflasjonen er forbigående.

Gjennom pandemien har massive kvantitative lettelser fra flere sentralbanker tilført betydelig likviditet i markedene og bidratt til å drive opp prisene på blant annet statsobligasjoner. Dette bidro til at statsobligasjonsrentene falt markant i mars 2020. I løpet av høsten 2021 økte de langsiktige obligasjonsrentene i flere land som følge av forventninger om høyere økonomisk vekst, normalisering av rentenivået, nedtrapping av sentralbankenes verdipapirkjøp og økende inflasjon. Gjenoppblussing av pandemien og nye nedstenginger bidro imidlertid til å presse rentene noe ned mot slutten av året.

Aksjemarkedene hentet seg raskt inn igjen etter den kraftige nedgangen i etterkant av pandemiutbruddet. I de fleste aksjemarkedene var kursene betydelig høyere ved utgangen av 2021 enn før pandemien. Særlig bidro høy inflasjon i siste halvdel av året og negative realrenter til at investeringer i aksjemarkedene synes gunstigere enn i rentemarkedene.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Tilsynet med banker, kredittinstitusjoner og finansieringsforetak skal bidra til solide og likvide foretak som har god risikobevissthet, styring og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regelverk til det beste for samfunnet og brukerne.

Overvåking og analyser

Finanstilsynet overvåker løpende utviklingen i finansnæringen, finansmarkedene og norsk økonomi. Det blir regelmessig utarbeidet analyser av soliditets- og likviditetssituasjonen i banker og kredittforetak og av resultatutviklingen i finansieringsforetak, kredittforetak, enkeltbanker og banksektoren som helhet. Offentlige versjoner av analysene er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted. Det publiseres også regelmessig rapporter over utviklingen i husholdningenes forbruksgjeld, bankenes utnyttelse av fleksibilitetskvotene i utlånsforskriften og utviklingen i utlånstap og mislighold i bankene. I arbeidet med makroovervåking legges det vekt på både den risikoen som bankene står overfor som følge av den økonomiske utviklingen, og risikoen som bankene samlet kan påføre det finansielle systemet og økonomien. I juni og desember hvert år publiserer Finanstilsynet rapporten Finansielt utsyn, som inneholder analyser av utsiktene for finansiell stabilitet. Finanstilsynet publiserer også en årlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som oppsummerer arbeidet med IKT-sikkerhet i finanssektoren og hvordan bransjen og enkeltforetak etterlever regelverket.

I Finansielt utsyn desember 2021 analyserte Finanstilsynet to mulige utviklingsbaner for norsk økonomi med utgangspunkt i klimascenarioer fra Network for Greening the Financial System og Bank of England. I det ene starter omstillingen til et lavutslippssamfunn umiddelbart og skjer uten store realøkonomiske kostnader. I et alternativt scenario starter omstillingen senere og preges av brå og uordnet overgang både i Norge og internasjonalt. Finanstilsynets beregninger indikerer at i et slikt scenario vil bankenes tap på utlån til bedrifter kunne bli betydelige. 

Rapportering fra foretakene

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og tilsynsmessig oppfølging i form av dokumentbaserte og stedlige tilsyn. Alle banker, kredittforetak og finansieringsforetak i Norge rapporterer regnskapsinformasjon til finansdatabasen "Offentlig regnskapsrapportering fra banker, kredittforetak og finansieringsforetak" (ORBOF), som er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Et utvalg norske banker, kredittforetak og finansieringsforetak rapporterer i tillegg kvartalsvis et nøkkeltallskjema med utvalgte regnskapsposter til Finanstilsynet.

Kredittinstitusjonene rapporterer soliditets- og likviditetsinformasjon mv. til Finanstilsynet med bakgrunn i EU-regelverket om kapitalkrav (CRD IV og CRR). Rapporteringen omfatter kapitaldekning, regnskapstall, likviditet, store engasjementer, uvektet kjernekapitalandel og sikkerhetsstilte eiendeler. Rapporteringen er fullharmonisert i EU, og rapporteringskravene er i stadig endring. Samtidig kommer det til nye rapporteringsområder. Dette krever kontinuerlig tilpasning og videreutvikling av rapporteringsmaterialet og innrapporteringssystemene. Finanstilsynet innhenter også rapportering fra finansieringsforetak, betalingsforetak og e­-pengeforetak, opplysningsfullmektiger og sparebank- og finansstiftelser.

De siste årene har den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) i økende grad innhentet informasjon om utviklingen i de enkelte landenes finansmarkeder til bruk i egen tilsyns- og analysevirksomhet. Finanstilsynet henter inn data for norske finansforetak og har ansvaret for å rapportere videre til EBA. Fra og med desember 2020 har Finanstilsynet videreformidlet CRD/CRR-data for alle norske kredittinstitusjoner til EBAs felles databasesystem EUCLID, men som følge av forsinket innlemmelse av “Bankpakken” i norsk regelverk er det ikke levert slike data til EBA etter mai 2021.

Svindelrapportering

Finanstilsynet mottok svindelrapportering fra betalingstjenestetilbydere (banker og betalingsforetak) for første og andre halvår 2021 i henhold til krav i betalingstjenestedirektivet (PSD2). Siden den første rapporteringen i 2020 har kvaliteten på rapporteringen blitt bedre for hvert halvår. Data for svindel med betalingskort og nettbank blir publisert i Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

Risikorapportering

Betalingstjenestetilbydere, dvs. banker og betalingsforetak, rapporterte til Finanstilsynet i 2021 for første gang en samlet vurdering av operasjonell risiko og sikkerhetsrisiko knyttet til tilbyderens betalingstjenester. Kravet om rapportering følger av forskrift om systemer for betalingstjenester.

Soliditet og lønnsomhet i norske banker

Etter betydelig svekkelse av bankenes resultater i 2020, i stor grad som følge av høyere utlånstap og svakere netto renteinntekter etter utbruddet av pandemien, bedret bankenes lønnsomhet seg i 2021. Resultatforbedringen skyldtes i hovedsak lave utlånstap, påvirket av enkelte store tilbakeføringer av tapsavsetninger i noen av de største bankene. Bankene hadde også økte provisjonsinntekter i takt med at økonomien hentet seg inn etter den gradvise gjenåpningen av samfunnet fram til desember 2021. Etter tre kvartaler i 2021 hadde bankene samlet en egenkapitalavkastning på 11 prosent (annualisert), se figur under. Dette var nær 2 prosentpoeng høyere enn i samme periode året før og om lag på nivå med årene før pandemiutbruddet.

Figur: Resultat og egenkapitalavkastning i norske banker

Kilde: Finanstilsynet

Ved utgangen av tredje kvartal 2021 var ren kjernekapitaldekning i norske banker 18,1 prosent, mot 17,8 prosent ett år tidligere. Den uvektede kjernekapitalandelen var 7,6 prosent ved utgangen av tredje kvartal.

Per 30. september 2021 var norske bankers samlede effektive kapitalkrav (inkludert vektet gjennomsnittlig pilar 2-krav) 13,7 prosent. Det ga en samlet margin til kapitalkravet på 4,4 prosentpoeng. Varslet framtidig økning i bankenes kapitalkrav, herunder motsyklisk kapitalbuffer og systemrisikobuffer for banker som bruker standardmetoden og grunnleggende IRB-metode, vil påvirke denne marginen. Se Finansielt utsyn desember 2021 for nærmere omtale.

Figur: Kjernekapitaldekning

Kilde: Finanstilsynet

Likviditetsovervåking

Bankenes finansiering består hovedsakelig av innskudd fra kunder og innlån i penge- og kapitalmarkedene. Flere år med økt andel langsiktig finansiering og økte likviditetsbuffere bidro til at norske banker ved starten av pandemien hadde bedre forutsetninger for å møte strammere likviditetsforhold. Risikopåslagene på bankenes obligasjonsfinansiering økte kraftig i starten av mars 2020, til om lag samme nivå som under den globale finanskrisen i 2008, og tilgangen på ny finansiering var begrenset. Markedsforholdene bedret seg imidlertid relativt raskt, blant annet som følge av omfattende tiltak fra mange sentralbanker. Ved utgangen av tredje kvartal 2020 var risikopåslagene tilbake nær nivået før markedsuroen i mars, og bankene kunne finansiere seg i penge- og kapitalmarkedene på vanlig måte. Gjennom 2021 var risikopåslagene på de laveste nivåene som er registrert de siste ti årene, og tilgangen på finansiering var god.

Finanstilsynet følger løpende opp finansforetakenes likviditetssituasjon, blant annet hvordan foretakene overholder minstekravet til likviditetsbuffer (LCR) og andre likviditets- og finansieringsindikatorer. Foretakenes egne vurderinger av likviditets- og finansieringsrisiko blir også gjennomgått i forbindelse med den tilsynsmessige vurderingen av risiko og kapitalbehov (SREP) samt ved stedlige tilsyn.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 1

Kapitalkrav i pilar 1 angir minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital. Finanstilsynet gir hvert år råd til Finansdepartementet om hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge, basert på klare, forskriftsfestede kriterier. Systemviktige foretak ilegges bufferkrav på 1 eller 2 prosent, avhengig av størrelse og markedsandel innen utlån til publikum i Norge. I tråd med råd fra Finanstilsynet definerte Finansdepartementet DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS og Nordea Eiendomskreditt AS som systemviktige i Norge i 2021. Finansdepartementet besluttet i september 2021 at Norges Bank skal fastsette nivået på den motsykliske kapitalbufferen i Norge. Finansdepartementet fastsetter annethvert år nivået på systemrisikobufferen etter råd fra Norges Bank. Finanstilsynet skal bidra med relevant informasjon og vurderinger når det gjelder både motsyklisk buffer og systemrisikobuffer.

Finanstilsynet gir også veiledning om hvordan ulike deler av regelverket skal forstås. Pilar 1-oppfølgingen av kapitalkrav omfatter også bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-modeller). Ti norske foretak har tillatelse til å benytte slike modeller. For å oppnå tillatelse fra Finanstilsynet må foretakene dokumentere at modellene er egnet til å måle risikoen, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse og intern og ekstern rapportering av risiko, og at de etterprøves (valideres) regelmessig. Finanstilsynet vurderer disse forholdene i søknadsbehandlingen og ved oppfølgingen av foretakenes tillatelser. Oppfølgingen skjer dels ved stedlige tilsyn og dels ved gjennomgang av valideringsrapporter og kapitalkravsrapporter fra foretakene. Finanstilsynet fastsatte i 2021 et rundskriv om bankenes IRB-modeller som tydeliggjør tilsynets praktisering av IRB-regelverket. Rundskrivet følges opp i behandlingen av modellendringssøknader fra bankene og ved stedlige tilsyn.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 tre slike tilsyn med bankenes IRB-modeller (to av dem var del av ordinære kredittinspeksjoner). Svakheter i bankenes metoder for å etterprøve (validere) modellene og oppfølgingen av valideringsresultatene var sentralt i tilsynsrapportene.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 2 – gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP)

Hvert år gjennomfører Finanstilsynet en vurdering av den samlede risikoen i hvert foretak. Basert på denne risikovurderingen fastsetter Finanstilsynet med jevne mellomrom individuelle kapitalkrav for foretakene, betegnet pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Foretakene er inndelt i ulike grupper, basert på størrelse og risikoprofil, som avgjør hvor hyppig det fastsettes pilar 2-krav. For de to systemviktige foretakene DNB Bank ASA og Kommunalbanken samt foretak som følges opp av internasjonale tilsynskollegier, fattes det normalt pilar 2-vedtak hvert år.

I juni 2020 besluttet Finanstilsynet at det som følge av pandemisituasjonen ikke skulle fattes pilar 2-vedtak i andre halvår 2020. Beslutningen var i samsvar med EBAs retningslinjer for risikovurdering og kapitalbehov i 2020 om å tilpasse SREP-prosessen til den aktuelle situasjonen som følge av pandemien. Dette medførte at SREP og fastsettelse av pilar 2-krav ble forskjøvet med ett år for foretak som skulle hatt SREP i 2020.

I 2020 og første halvdel av 2021 arbeidet Finanstilsynet med en ny og digital analyseløsning for risikovurdering av banker. Analyseløsningen vil effektivisere arbeidet med risikoanalysen og muliggjør en mer fleksibel og dyptgående analyse av hvert enkelt foretak, også for lengre tidsperioder. Det digitale analyseverktøyet legger dessuten til rette for analyse og sammenligninger av risikoeksponering på tvers av foretak og grupper av foretak. Finanstilsynet la i 2021 til rette for digital innsending av foretakenes egne vurderinger av risiko og kapitalbehov, ICAAP og ILAAP, gjennom et eget Altinn-skjema. Dette forventes også å bidra til effektivisering av SREP framover.

Finanstilsynet fattet to pilar 2-vedtak i 2021. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsted. De fastsatte pilar 2-kravene reflekterte i hovedsak kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Dessuten har 18 foretak i gruppe 2, 3 og 4 mottatt foreløpige SREP-vurderinger.

Ved utgangen av 2021 hadde 109 banker, kredittforetak og finansieringsforetak av totalt 149 aktuelle foretak fått fastsatt pilar 2-krav eller kapitalkrav som del av konsesjonsvilkårene. Av de 40 foretakene uten slike krav var det 26 foretak med forvaltningskapital under 5 milliarder kroner og med en ren kjernekapitaldekning som er minst 6 prosentpoeng over gjeldende minstekrav og bufferkrav i pilar 1. Disse får normalt ikke fastsatt individuelle kapitalkrav så lenge kapitaldekningen opprettholdes.

Rundskriv 12/2016 beskriver Finanstilsynets praksis for å vurdere risiko og kapitalbehov i foretakene (SREP). Rundskrivet var oppdatert og skulle sendes på høring i første halvår 2021, men ettersom CRD V ikke ble innlemmet i norsk regelverk i 2021 og den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) hadde varslet oppdatering av de europeiske retningslinjene som følge av CRR II og CRD V, valgte Finanstilsynet å avvente publiseringen. Rundskrivet er oppdatert etter nye retningslinjer og forventes å bli sendt på høring i løpet av første kvartal 2022.

Stedlige tilsyn

Ved et stedlig tilsyn går Finanstilsynet grundigere gjennom risikoer i et foretak. Tilsynet gjennomføres risikobasert etter en vurdering av foretakets størrelse, risikoområder og negativt avvikende risiko. Et stedlig tilsyn konkluderes med en tilsynsrapport. Stedlige tilsyn er viktig for å avdekke svak styring og kontroll eller høyt risikonivå i foretakene. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase.

I 2021 gjennomførte Finanstilsynet til sammen 15 ordinære stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak og til sammen fire oppfølgningstilsyn av bankenes offshore-eksponering. Det legges i tilsynet særlig vekt på foretakenes utlånsvirksomhet for å kunne avdekke økt risiko og oppdage svakheter knyttet til taps- og nedskrivningsvurderinger og engasjementsoppfølging.

I tillegg til ovennevnte tilsyn ble det i 2021 gjennomført ni tilsyn i banker og to i betalingsforetak knyttet til IT-infrastruktur, sikkerhet, utkontraktering og beredskap. Det ble også gjennomført tre tilsyn knyttet til bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. Det ble gjennomført fire spesialtilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering i banker.

Også i 2021 la Finanstilsynet stor vekt på bærekraft og klimarisiko i tilsynsarbeidet. Finanstilsynet inkluderte oppfølging av bærekraftrisiko, herunder klimarisiko, i tilsynsmodulene på de forskjellige risikoområdene, og bærekraftrisiko var tema under samtlige ordinære tilsyn i 2021.

Systemviktige foretak og foretak som behandles i tilsynskollegier

Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte nasjonale tilsynsmyndighetene er representert. Finanstilsynet er koordinerende myndighet i tilsynskollegiet for DNB-konsernet og deltar i tilsynskollegier for fem utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge gjennom datterforetak eller filial. Arbeidet i kollegiene følger retningslinjer som er gitt av EBA.

I tilsynskollegiet for DNB-konsernet deltar, i tillegg til Finanstilsynet, tilsynsmyndighetene i fem av landene der konsernet er representert. Utarbeidelse av felles vurderinger og beslutninger ("Joint Decision") om DNBs risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan står sentralt i tilsynskollegiets arbeid. Fellesbeslutningene omfatter både konsernet og datterforetakene. I tillegg til samarbeidet i DNB-kollegiet har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet. I løpet av 2021 ble det gjennomført fire tilsyn i DNB Bank ASA. I tillegg ble det gjennomført tilsyn i DNB Eiendom AS. Dessuten avholdes det faste møter med konsernets ledelse og med konsernets styreleder, revisor og internrevisor. Det avholdes også jevnlige møter med DNB, blant annet om bankens rapportering av regnskap, risiko og regelverksetterlevelse, foruten om utviklingen på IT-området. Finanstilsynet vurderte og ga merknader til bankens gjenopprettingsplan i 2021.

I 2021 fastsatte Finanstilsynet pilar 2-krav for Kommunalbanken. Finanstilsynet fulgte også opp banken etter tilsyn av markeds- og likviditetsrisiko, som ble gjennomført i 2020. Tilsynsrapporten er publisert på Finanstilsynets hjemmeside. I tillegg ble det avholdt møte med Kommunalbankens styreleder og ledelse.

Finanstilsynet deltar i tilsynskollegiet for Bank Santander S.A., og i september 2021 gjennomførte Finanstilsynet et IKT- og hvitvaskingstilsyn i banken. Siden koronapandemien brøt ut, har kollegiet fulgt opp banken med jevnlige møter om operasjonell risiko og soliditet samt kredittrisiko. Videre bidrar Finanstilsynet i felles vurderinger og beslutninger om bankens risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan.

Etter råd fra Finanstilsynet vedtok Finansdepartementet 1. juli 2021 at Nordea Eiendomskreditt AS skal anses som systemviktig. Foretaket har ikke tidligere vært ansett som systemviktig. Finanstilsynet fulgte i 2021 opp foretaket gjennom tilsynskollegiet for Nordea-konsernet og gjennom møter med foretaket.

Andre større foretak

Finanstilsynet gjennomfører hvert år risikovurderinger av de øvrige større bankene i Norge (gruppe 2). Gruppe 2 omfatter store og mellomstore banker som hovedsakelig driver innenlands og har høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. I 2021 omfattet gruppen 13 banker og bankkonsern. Risikovurderingene danner grunnlaget for prioritering av tilsynsaktiviteter og vurderingen av bankenes kapitalbehov (SREP). Foretakene følges dessuten jevnlig opp, herunder gjennom dialogmøter og ved innhenting av informasjon. Sju av bankene i gruppe 2 mottok foreløpige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2021. Blant bankene i gruppe 2 ble det i 2021 gjennomført tre ordinære tilsyn. Ett av tilsynene omhandlet markeds- og likviditetsrisiko, og to tilsyn hadde hovedvekt på kredittrisiko, inkludert oppfølging av offshore-eksponeringer og IRB-modeller. Det ble i tillegg avholdt ett oppfølgingstilsyn av offshore-eksponeringer og ett tilsyn om IRB-modeller. Finanstilsynet gjennomførte to spesialtilsyn om etterlevelsen av hvitvaskingsbestemmelsene og fire IT-tilsyn blant bankene i denne gruppen.

Øvrige foretak

I 2021 ble det gjennomført ti ordinære tilsyn i mellomstore banker (gruppe 3) og mindre banker (gruppe 4). Gruppe 3 består av øvrige banker, selvstendige kredittforetak og finansieringsforetak med forvaltningskapital over 5 milliarder kroner. Gruppe 4 består av øvrige foretak med forvaltningskapital under 5 milliarder kroner. Elleve av foretakene i gruppe 3 og 4 mottok foreløpige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2021. Det ble gjennomført ti ordinære tilsyn blant foretakene i gruppe 3 og 4. Alle tilsynene omfattet kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg var klimarisiko et tema ved samtlige tilsyn. Det ble også gjennomført to spesialtilsyn på hvitvaskingsområdet og tre tilsyn på IKT-området blant de små og mellomstore bankene. For øvrig fulgte Finanstilsynet også opp foretak med særskilte utfordringer, noe som var ressurskrevende.

Systemviktige filialer

EBAs anbefaling om tilsyn med systemviktige filialer ("Guidelines on supervision of significant-plus branches") legger vekt på behovet for utvidet vertslandstilsyn for systemviktige filialer. Finanstilsynet anser filialene av Nordea Bank, Handelsbanken og Danske Bank som systemviktige i Norge. Finanstilsynet gir derfor innspill til vurderingen av konsernenes kapital, likviditet og gjenopprettingsplaner i regi av tilsynskollegiene for de tre bankene og foretar årlige vurderinger av filialenes betydning for utviklingen i finansiell stabilitet. Dessuten deltar Finanstilsynet i egne kollegier for antihvitvaskingsarbeid i Nordea og Danske Bank.

Finanstilsynet arbeidet i 2021 med oppfølging av stedlig tilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering som ble gjennomført i Nordea i 2020. Finanstilsynet deltok dessuten på jevnlige møter i kollegiet for å følge opp bankens risikosituasjon. Videre vurderte Finanstilsynet bankens gjenopprettingsplan og ga sin tilbakemelding på denne.

Finanstilsynet fulgte opp stedlig tilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering som ble gjennomført i Danske Bank i 2019, hvor banken fikk pålegg om løpende dagmulkt. Videre deltok Finanstilsynet i jevnlige møter og i vurdering av bankens gjenopprettingsplan i tilsynskollegiet.

I tilsynskollegiet for Handelsbanken var det i 2021 jevnlig informasjonsdeling og møter. Finanstilsynet deltok også i vurdering av bankens gjenopprettingsplan.

Gjeldsinformasjonsforetak

Gjeldsinformasjonsloven, som trådte i kraft høsten 2017, åpner for at private aktører kan få konsesjon til å etablere registre for å motta og utlevere gjeldsopplysninger. Formålet med ordningen er å bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner. Tre foretak etablerte gjeldsregistre i 2019, og Finanstilsynet gjennomførte i 2021 tilsyn med disse. Tema for tilsynene var virksomhetenes IKT- og risikostyringssystemer med vekt på sikkerhet for at persondata ikke kommer på avveier og at gjeldsinformasjonen til enhver tid er korrekt og tilgjengelig for dem som skal motta den.

Tilsynsmessig oppfølging av særskilte temaer

Finansforetakenes disponering av utbytte
På grunn av den økonomiske usikkerheten knyttet til koronapandemien har Finanstilsynet og andre europeiske tilsynsmyndigheter lagt stor vekt på å bevare foretakenes soliditet. Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) offentliggjorde i desember 2020 en anbefaling til nasjonale myndigheter om å be banker og forsikringsforetak om å avstå fra utdeling av utbytte mv. fram til 30. september 2021, med mindre det ble utvist særlig forsiktighet og utdelingene ikke overskred konservative grenser fastsatt av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finansdepartementet uttrykte 20. januar 2021 en forventning om at norske banker som etter en forsiktig vurdering og basert på ESRBs anbefaling finner grunnlag for utdelinger, holder samlede utdelinger innenfor 30 prosent av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 fram til 30. september 2021. Finanstilsynet vurderte og fulgte gjennom 2021 opp utbytteutbetalinger i en rekke banker.

Finansdepartementet offentliggjorde 7. september 2021 at norske banker kunne forholde seg til de ordinære rammene for utbytteutdeling etter 30. september 2021. Flere norske banker betalte ut ytterligere utbytte i fjerde kvartal 2021. Foretakene har etter finansforetaksloven meldeplikt til Finanstilsynet dersom utbyttet overstiger 50 prosent av årsresultatet. Dersom mer enn 100 prosent av årsresultatet skal utbetales, krever dette tillatelse fra Finanstilsynet.

Bankenes offshore-eksponering
Finanstilsynet har siden 2016 fulgt opp offshore-eksponeringen i fire banker. Formålet med kartleggingen er å belyse utviklingen i eksponering og porteføljekvalitet og nivået på bankenes tapsavsetninger. Ved utgangen av andre kvartal 2021 utgjorde samlet eksponering for de fire bankene om lag 46 milliarder kroner, en reduksjon på nærmere 8 milliarder kroner siden utgangen av 2019 og ca. 2 milliarder kroner siden utgangen av 2020.

Bankene observerer noe økt aktivitet i offshore-sektoren med flere kontrakter og lengre løpetider på kontraktene, men ratenivåene er fortsatt lave. Det er fortsatt tilbudsoverskudd av tonnasje samt usikkerhet knyttet til koronapandemien og etterspørselsutviklingen framover.

I siste del av 2021 inngikk banker og andre kreditorer flere større restruktureringsavtaler med låntakerne, mens andre restruktureringsprosesser fortsatt pågår. Et resultat av dette er at bankene konverterer gjeld til egenkapital i foretakene.

EBAs stresstest av banker
Den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA gjennomførte i 2021 en stresstest av 50 europeiske banker, deriblant DNB Bank ASA. Stresstesten er initiert og koordinert av EBA i samarbeid med nasjonale tilsynsmyndigheter, inkludert Single Supervisory Mechanism (SSM), Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det europeiske systemrisikorådet (ESRB). Stresstesten er basert på metodikk utviklet av EBA og scenarioer utarbeidet av ESRB, og bankene benytter egne modeller og beregninger innenfor dette rammeverket. Finanstilsynet er ansvarlig for kvalitetskontroll og dialog med DNB. Stresstesten er et viktig felles tilsynsverktøy i EU/EØS og bidrar blant annet til en felles europeisk plattform for å vurdere bankenes robusthet i et framoverskuende perspektiv. EBA-stresstesten er ressurskrevende både for bankene som deltar og for tilsynsmyndighetene.

Stresscenarioet representerer et alvorlig økonomisk tilbakeslag med vedvarende lave renter og negative effekter av koronapandemien og strekker seg over årene 2021 til 2023. DNBs stresstestresultat er i stor grad påvirket av de økte nedskrivningene på utlån, men tap knyttet til operasjonelle hendelser og reduserte netto renteinntekter bidrar også.

Gjenopprettingsplaner
Som et forebyggende tiltak mot soliditetskriser kreves det at alle banker utarbeider en gjenopprettingsplan. Planen skal angi hvilke tiltak banken kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling hvis den er blitt vesentlig svekket. Finanstilsynet skal vurdere om bankenes gjenopprettingsplaner holder tilstrekkelig kvalitet og om planene er realistiske.

Kravet til gjenopprettingsplaner følger av finansforetaksloven og gjelder alle norske banker, kredittforetak, morselskaper og holdingforetak i finanskonsern samt finansieringsforetak som inngår i finanskonsern. Kravet gjelder også enkelte verdipapirforetak. Finanstilsynets rundskriv 10/2019 om gjenopprettingsplaner beskriver Finanstilsynets forventninger til planens innhold. Rundskrivet gir også små og lite komplekse foretak (SREP-gruppe 3 og 4) anledning til å følge forenklede krav til gjenopprettingsplaner så framt foretaket ikke anses å ha såkalte "samfunnskritiske funksjoner".

I 2021 vurderte Finanstilsynet, og ga skriftlig tilbakemelding på, gjenopprettingsplanen til DNB samt 14 gjenopprettingsplaner for banker i SREP-gruppe 2, 3 og 4. Dessuten deltok Finanstilsynet i tilsynskollegienes vurdering av gjenopprettingsplanene til Danske Bank, Handelsbanken, Nordea og Santander.

Oppfølging av særskilte krav i regelverket om betalingstjenester (PSD2)

Grensesnitt for tiltrodde tredjeparter
Det er felleseuropeiske regelverk om betalingstjenester som stiller krav om grensesnitt som gir betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger, såkalte tiltrodde tredjeparter (TPP), rett til tilgang til betalingskontoer tilhørende kontotilbyderes kunder. Kontotilbyderne har plikt til å legge til rette for at TPP-er får slik tilgang. Flere banker har fremdeles mangler i grensesnittene som tilbys, og i 2021 la Finanstilsynet ned betydelige ressurser i å følge opp kontotilbydernes plikter. Finanstilsynet hadde også dialog med den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA og andre lands tilsynsmyndigheter, først og fremst de nordiske, når det gjaldt forståelsen av regelverket vurdert opp mot norske betalingsløsninger, som avtalegiro, e-faktura og Vipps. Både kontoførende betalingstjenestetilbydere og betalingstjenestetilbydere (TTP-er) skal etter regelverket rapportere om problemer med grensesnittene. Finanstilsynet mottok rundt 30 slike rapporter fra kontoførende betalingstjenestetilbydere og 13 fra TTP-er i 2021, hvor noen av disse samtidig var rapportering i henhold til IKT-forskriftens krav om hendelsesrapportering.

Sterk kundeautentisering
Forskrift om systemer for betalingstjenester stiller krav om sterk kundeautentisering (SKA) når kunden logger seg inn på betalingskonto via nettet, initierer en elektronisk betalingstransaksjon eller gjennomfører en handling som kan innebære risiko for svindel eller annet misbruk. Reglene om SKA trådte i kraft 1. januar 2021. Noen få tilbydere fikk uforutsette utfordringer og ble noe forsinket med oppstarten. Enkelte tilbydere implementerte også løsninger for SKA som var lite hensiktsmessige for brukerne av betalingstjenestene. Gjennom året etablerte flere av disse mer brukervennlige løsninger.

Forbrukslån

Omfanget av forbrukslån har falt betydelig de siste par årene. Nedgangen i utlånsvolum må ses i lys av den sterke veksten i årene fram til 2018. Forskriftsreguleringen av forbrukslån og etablering av gjeldsregistre i 2019 har trolig også bidratt til nedgangen. I tillegg har pandemien påvirket reiseaktivitet og forbruk og dermed bruk av kredittkort. Omfanget av misligholdte forbrukslån er fortsatt høyt og høyest i banker hvor forbrukslån er hovedaktiviteten.

Den sterke nedgangen i utlånsvolumet i forbrukslånsmarkedet fortsatte i 2021. For foretakene som inngår i Finanstilsynets kartlegging av forbrukslån, falt utlånene i det norske markedet med 12 prosent fra utgangen av tredje kvartal 2020 til utgangen av tredje kvartal 2021, se figuren nedenfor. Etter justering for salg av porteføljer av misligholdte lån til finansieringsforetak var reduksjonen 7 prosent. Husholdningenes samlede gjeld økte med 5,1 prosent i samme periode.

Figur: Tolvmånedersvekst i det norske forbrukslånsmarkedet og husholdningenes innenlandsgjeld (K2)

Forbrukslån misligholdes i større grad enn andre typer lån. Det har gjennom flere år vært en økning i misligholdet, både i volum og som andel av samlede forbrukslån. Misligholdet falt noe i 2021, men var fortsatt på et høyt nivå ved utgangen av tredje kvartal, se figuren nedenfor. Ved utgangen av tredje kvartal 2020 lå misligholdet på 13,0 prosent for det samlede utvalget av foretak, noe som var 1,0 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 2020. Norske forbrukslånsbanker isolert hadde en misligholdsandel på 19,1 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020, som var en nedgang på 1,4 prosentpoeng fra utgangen av 2020.

Figur: Mislighold over 90 dager i prosent av forbrukslån totalt*

* Brutto mislighold for totale forbrukslån, inkludert norske foretaks utlån i utlandet.

Kilde: Finanstilsynet

Etterlevelse av utlånsforskriften

Boliglån
Finanstilsynet innhenter hvert kvartal rapport om etterlevelse av utlånsforskriftens fleksibilitetsbestemmelser for boliglån fra 29 finansforetak og filialer av utenlandske foretak. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller utlånsforskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling.

Utlånsforskriften § 12 åpner for at foretakene hvert kvartal kan innvilge lån med pant i bolig som avviker fra forskriftens krav for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån med pant i boliger utenfor Oslo kommune og 8 prosent eller inntil 10 millioner kroner med pant boliger i Oslo kommune. I andre og tredje kvartal 2020 ble fleksibilitetskvoten midlertidig økt til 20 prosent for lån med pant i bolig i hele landet. Med unntak av nivået i andre og tredje kvartal 2020 har andelen utlån med pant i bolig som avviker fra ett eller flere av forskriftskravene over tid, ligget mellom 5 og 7 prosent i hele landet. I tredje kvartal 2021 utgjorde andelen avvikende utlån 6,7 prosent for lån med pant i bolig utenfor Oslo og 5,8 prosent for lån med pant i bolig i Oslo. Kravet til gjeldsgrad er den dominerende avviksårsaken.

I første kvartal 2021 var det ett foretak som overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig utenfor Oslo og to foretak som overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo. I andre kvartal var det ingen foretak som overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig utenfor Oslo, men to foretak overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo. Det var ingen foretak som overskred fleksibilitetskvotene for lån med pant i bolig i tredje kvartal. Finanstilsynet følger opp foretakene som overskrider fleksibilitetskvotene.

Forbrukslån
Finanstilsynet innhenter kvartalsvis rapport om etterlevelse av utlånsforskriftens fleksibilitetsbestemmelse for forbrukslån fra 33 norske banker, filialer av utenlandske foretak og foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad eller avdragsbetaling.

Utlånsforskriften § 15 åpner for at foretakene kan innvilge forbrukslån som ikke oppfyller ett eller flere av kraven i utlånsforskriften for inntil 5 prosent av verdien av innvilgede forbrukslån hvert kvartal. Andelen forbrukslån som avviker fra ett eller flere av kravene i forskriften, har over tid ligget på rundt 2 prosent av innvilgede forbrukslån. I tredje kvartal 2021 var avviksandelen 2,4 prosent, en økning på 0,2 prosentpoeng fra både andre kvartal 2021 og tredje kvartal 2020. Kravet til gjeldsgrad var den viktigste avviksårsaken i 2021.

I første kvartal var det ingen foretak som avvek fra fleksibilitetsbestemmelsen for forbrukslån i utlånsforskriften. I andre og tredje kvartal var det henholdsvis ett og to foretak som overskred fleksibilitetskvoten. Finanstilsynet følger opp foretakene som overskrider fleksibilitetskvoten.

Boliglånsundersøkelsen 

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2021 rapporterte 30 av de største bankene (norske og utenlandske) informasjon om nær 8 000 nye nedbetalingslån og 4 000 nye rammekreditter med pant i bolig innvilget etter 1. august 2021. For den enkelte bank tilsvarer antall rapporterte lån om lag bankenes markedsandel i boliglånsmarkedet.

Boliglånsundersøkelsen viser at samlet gjeld som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. I undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2021, var samlet gjeldsgrad 9 prosentpoeng høyere enn i 2020 og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgrad ble regulert i forskrift. Både gjennomsnittlig lånebeløp og låntakernes gjennomsnittlige brutto årsinntekt økte i årets undersøkelse.

Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeld over fem ganger brutto årsinntekt, har vært stabil siden 2017. Samtidig har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad, og i Boliglånsundersøkelsen 2021 er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med total gjeld over fire ganger inntekt.

Figur: Gjeldsgrad*. Nye nedbetalingslån og rammekreditter

*Maksimal gjeld i forhold til inntekt var ikke regulert før 1. januar 2017.
Kilde: Finanstilsynet

Forvaltning

Banketableringer

Boligbanken ASA fikk oppstartstillatelse 18. august 2021. Banken kan ikke ta imot "kvalifiserte innskudd" som nevnt i finansforetaksloven § 19-3 andre ledd. Foretaket kan kun yte kreditt eller stille garanti eller lignende til boligselskaper.

S-foretaket fikk tillatelse til å drive virksomhet som bank i september 2018. Ettersom konsesjonsvilkårene ikke ble oppfylt innen fristen, kalte Finanstilsynet tillatelsen tilbake i mai 2021.

ESSB AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som bank i juni 2020. Ettersom konsesjonsvilkårene ikke ble oppfylt innen fristen, kalte Finanstilsynet tillatelsen tilbake i september 2021.

Finansieringsforetak

I januar 2021 ble det gitt avslag på søknad fra Lumify AS om å drive virksomhet som finansieringsforetak. Lumify AS sendte i september 2021 inn ny søknad om konsesjon til å drive finansieringsforetak. Søknaden er under behandling.

NFH 200111 AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak i mars 2021. Bakgrunnen for søknaden var at NFH skulle overta og videreføre pantelånervirksomheten som ble drevet av Nordea Finans Norge AA. Foretaket fikk tillatelse til oppstart av virksomhet i juni 2021. Det ble også gitt tillatelse til porteføljeoverdragelse. Foretaket byttet navn til Lånekontoret AS i juli 2021.

Debex AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak i mai 2019. Ettersom konsesjonsvilkårene ikke var oppfylt innen fristen, kalte Finanstilsynet tillatelsen tilbake i januar 2021.

Fin2018 AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak i juni 2021. Foretaket skal tilby finansiering til små og mellomstore bedrifter med årlig omsetning mellom 5 og 100 millioner kroner. Foretaket planlegger å tilby produktene factoring, fakturakjøp, rammekreditter og annuitetslån. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før Finanstilsynet har mottatt bekreftelse om at konsesjonsvilkårene er oppfylt.

Front Payment AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak i juni 2021. Tillatelsen er begrenset til factoringvirksomhet i tråd med søknaden. Foretaket fikk tillatelse til oppstart av virksomhet i september 2021.

Visma Finance AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak i april 2021. Foretaket skal tilby tjenestene leasing, factoring og annen finansieringsvirksomhet. Foretaket fikk tillatelse til oppstart av virksomhet i november 2021.

Finanstilsynet kalte i desember 2021 tilbake IBM Finans Norge AS' tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet med virkning fra og med 1. januar 2022. Bakgrunnen for tilbakekallingen var at foretaket ikke lenger tilbyr konsesjonspliktige tjenester.

Filialer og grensekryssende virksomhet – kredittinstitusjoner

I løpet av 2021 mottok Finanstilsynet melding fra tre utenlandske kredittinstitusjoner om etablering av filial i Norge. Dette var Facit Bank A/S, med hovedsete i Danmark, Aros Kapital AB, med hovedsete i Sverige, og Svea Bank AB, med hovedsete i Sverige. I tillegg meldte flere utenlandske kredittinstitusjoner grensekryssende virksomhet til Norge direkte fra et annet EØS-land. Av norske foretak meldte Bank Norwegian ASA i 2021 grensekryssende virksomhet til Spania og Tyskland.

Betalingsforetak

Seks foretak fikk i 2021 tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak. Av disse var det to foretak som fikk tillatelse til å yte de to nye betalingstjenestene kontoinformasjonstjenester og betalingsfullmakttjenester. I 2021 ble det også registrert én opplysningsfullmektig. I tillegg fikk ett betalingsforetak utvidet sin tillatelse til også å omfatte de to nye betalingstjenestene.

Finanstilsynet mottok i 2021 tre søknader om konsesjon som betalingsforetak/e-pengeforetak. Av disse foretakene er det ett som har søkt om de to nye betalingstjenestene.

Betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt etter finansforetaksforskriften, har en meldeplikt til Finanstilsynet. Finanstilsynet behandlet i løpet av 2021 en rekke meldinger fra foretak som er omfattet av unntaket for “betalingsinstrumenter som kun kan benyttes innenfor et begrenset nettverk eller til et meget begrenset utvalg varer og tjenester".

Fusjoner og fisjoner

Norwegian Finans Holding ASA og Bank Norwegian AS fikk i januar 2021 tillatelse til å fusjonere, med Bank Norwegian som overtakende foretak. Fusjonen ble gjennomført i juli 2021, og foretaket har skiftet navn til Bank Norwegian ASA.

SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank fikk i februar 2021 tillatelse til å fusjonere, med SpareBank 1 Nordvest som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i mai 2021. Bankenes virksomhet er videreført under navnet SpareBank 1 Nordmøre.

Nordea Bank Abp fikk i februar 2019 tillatelse til å erverve 100 prosent av aksjene i Gjensidige Bank ASA og datterforetaket Gjensidige Bank Boligkreditt AS. Sistnevnte foretak har byttet navn til henholdsvis Nordea Direct Bank ASA og Nordea Direct Boligkreditt AS. Det ble i tillatelsen satt vilkår om at en fusjon av bankene ville bli gjennomført innen 15 måneder etter at tillatelse ble gitt. Fristen er senere forlenget, senest i desember 2021. Fristen ble da satt til 31. desember 2022.

DNB Bank ASA søkte i april 2021 om tillatelse å erverve 100 prosent av aksjene i Sbanken ASA. Finansdepartementet ga tillatelse til ervervet 1. juli 2021. Konkurransetilsynet besluttet i november 2021 å gripe inn mot oppkjøpet. DNB har påklaget Konkurransetilsynets vedtak. Klagen vil bli behandlet i 2022.

SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fikk i mai 2021 tillatelse til å fusjonere, med SpareBank 1 BV som overtakende bank. Fusjonen ble gjennomført i juni 2021. Bankenes virksomhet er videreført under navnet SpareBank 1 Sørøst-Norge.

DNB ASA og DNB Bank ASA fikk 27. mai 2021 tillatelse fra Finansdepartementet til å fusjonere, med banken som overtakende foretak. Fusjonen ble gjennomført 1. juli 2021.

Nordax Bank AB fikk i september 2021 tillatelse til å erverve inntil 100 prosent av aksjene i Bank Norwegian ASA. Det ble i tillegg gitt tillatelse til at Bank Norwegian kan bli datterforetak av Nordax Bank. Den langsiktige planen er å fusjonere Bank Norwegian inn i Nordax Bank. Etter en fusjon vil virksomheten i Bank Norwegian bli drevet gjennom en filial av Nordax Bank.

Nordiska Kreditmarknadsaktiebolaget (publ.) og Nordiska NAV 1 AB fikk i november 2021 tillatelse til å erverve 100 prosent av aksjene i Folkefinans AS. Det ble i tillegg gitt tillatelse til at Folkefinans AS kan bli datterforetak av Nordiska og Nordiska NAV 1. Nordiska Kreditmarknadsaktiebolaget har konsesjon fra Finansinspektionen til å drive finansieringsvirksomhet.

Vurdering av virksomhetsbegrensninger – fremmedinkasso

Finanstilsynet vurderte i 2021 spørsmålet om fremmedinkassovirksomhet har "naturlig tilknytning" til den virksomhet finansieringsforetak kan drive ifølge finansforetaksloven. Finanstilsynet mener at fremmedinkassovirksomhet, dvs. å drive inn fordringer på vegne av andre, er en type virksomhet som etter sin art skiller seg fra finansieringsvirksomhet. Dette underbygges ved at fremmedinkassovirksomhet er underlagt krav om særskilt bevilling etter inkassoloven samt egne virksomhetskrav. Finanstilsynet mener derfor at fremmedinkassovirksomhet ikke har naturlig tilknytning til den virksomhet et finansieringsforetak kan drive. Spørsmålet er nå til behandling i Finansdepartementet.

Beredskap for kriser

Finanstilsynet utarbeidet i 2021 krisetiltaksplaner og fattet nye vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for 14 banker, med særlig vekt på bankenes ledelsesinformasjonssystem og tilgang til finansiell infrastruktur i en krisesituasjon. De aktuelle bankene var Bank Norwegian, DNB, OBOS-Banken / OBOS Finans Holding, Sbanken, Sparebanken Møre, Sparebanken Sogn og Fjordane, Sparebanken Øst, Sparebanken Sør, Sparebanken Vest, Sparebank 1 Møre, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank 1 SR-Bank, Sparebank 1 SMN og Sparebank 1 Østlandet. 

Finanstilsynet har ledet kriseutvalget for DNB-konsernet og deltatt i kriseutvalg for seks banker med betydelig virksomhet i Norge (Handelsbanken, Danske Bank, Nordea, Santander, Swedbank og Skandinaviska Enskilda Banken (SEB)). 

Finanstilsynet skal etter finansforetaksloven godkjenne metoden Bankenes sikringsfond benytter for å fastsette bidragene fra sine medlemmer. Finanstilsynet godkjente i 2021 en revidert metode til beregning av bidragene til innskuddsgarantifondet i 2022.

Det ble i 2021 gjennomført en felles kriseøvelse i samarbeid mellom Bankenes sikringsfond, Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet. Temaet for øvelsen var håndtering av en bank som kom i alvorlige problemer, og som etter hvert måtte krisehåndteres. Hensikten med øvelsen var å øve på rammeverket for håndtering av bankproblemer som er etablert i Norge etter at EUs regelverk om krisehåndtering av banker og innskuddsgaranti trådte i kraft 1. januar 2019.

Krisehåndtering/offentlig administrasjon

Finanstilsynet varslet 22. juni 2021 Finansdepartementet om at Optin Bank ASA ble ansett å være eller i nær framtid bli kriserammet og ga departementet råd om at banken burde avvikles under offentlig administrasjon. Finansdepartementet fattet 23. juni vedtak i tråd med tilrådningen, og Finanstilsynet oppnevnte samme dag et administrasjonsstyre for å forestå avviklingen. Optin Bank var en relativt nystartet bank med begrenset utlånsvirksomhet, hovedsakelig rettet mot forbrukslånsmarkedet. Innskuddsmassen utgjorde ca. 270 millioner kroner, fordelt på et hundretalls innskytere. De aller fleste innskuddene var garantert av innskuddsgarantiordningen og ble utbetalt av Bankenes sikringsfond.

Samarbeidsavtaler

DNB Bank ASA og Sparebank1 Bank og Regnskap AS (eid av 13 banker i Sparebank1-alliansen) søkte i november 2020 om godkjennelse av samarbeidsavtale om utvikling av en teknisk plattform for bankintegrerte virksomhetsstyringssystemer (ERP-løsninger) for bedriftskunder. Samarbeidet går ut på at bankene i fellesskap skal eie foretaket Bank og Regnskap Holding AS, som igjen skal ha en større eierandel i Uni Micro AS. Uni Micro AS skal utvikle den tekniske plattformen. Finansdepartementet godkjente samarbeidsavtalen 8. september 2021.

Finanstilsynet ga i februar 2021 tillatelse til en vesentlig endring av eierinteresser i en samarbeidende gruppe organisert gjennom Verd Boligkreditt AS ved at Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Sparebank 68 Grader Nord, Selbu Sparebank, Sparebanken Din, Stadsbygd Sparebank, Tolga-Os Sparebank og Ørland Sparebank får eierinteresser i Verd Boligkreditt.

Finanstilsynet godkjente i juni 2021 en samarbeidsavtale mellom bankene i Lokalbank og LB Selskapet AS. De samarbeidende bankene i alliansen Lokalbank består av Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebank 68° Nord, Sparebanken DIN, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank. Bankene i alliansen har etablert et felleseid selskap, LB Selskapet AS. LB Selskapet skal være alliansens verktøy for gjennomføring av tiltak, blant annet i forbindelse med innkjøp. LB Selskapet skal ikke være et finansforetak. Bankene er eiere av LB Selskapet AS med lik eierandel.

Regelverksutvikling

Gjennomføring av EUs soliditetsregelverk  

EUs soliditetsregelverk består av et direktiv med blant annet konsesjonskrav, regler om virksomhetsstyring og tilsynsmessig oppfølging (CRD) og en forordning med minstekrav til ansvarlig kapital og likviditetsreserver (CRR). Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomiteens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III).

EU-regelverket, i form av CRD IV og CRR (I), ble tatt inn i EØS-avtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. Disse rettsaktene ble endret av den såkalte bankpakken, og det gjeldende regelverket i EU omtales derfor som CRD V og CRR II. Det er forventet at disse regelverksendringene vil bli tatt inn i EØS-avtalen og tre i kraft i Norge i første halvår 2022.

EUs pakke for innføring av de siste Basel III-reformene er under arbeid. Disse reformene inneholder blant annet revidert standardmetode for beregning av kredittrisiko og et gulv på kapitalkrav beregnet etter IRB-metoden. EU-kommisjonen offentliggjorde 27. oktober 2021 sitt forslag til regler, som er sendt på høring til rådet og parlamentet. Ikrafttredelse i EU er foreslått fra 1. januar 2025.

Rundskriv om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko

Finanstilsynet publiserte i desember 2020 rundskriv 5/2020 om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko. Finansdepartementet meddelte i brev av 25. mai 2021 at foretakene skulle legge til grunn en annen lovforståelse enn det Finanstilsynet hadde lagt til grunn i rundskrivet. Finanstilsynet publiserte som følge av dette et nytt rundskriv (2/2021) som erstatter rundskriv 5/2020.

Rundskriv om krav til verdsettelse ved innvilgning og overvåking av lån

EBA fastsatte i 2020 retningslinjer for innvilgelse og overvåking av lån. I retningslinjene uttrykkes det forventninger til foretakenes verdsettelse av fast eiendom, herunder bruk av statistiske modeller i lys av krav som er nedfelt i ulike EU-regelverk som gjelder kredittinstitusjoner. Finanstilsynet publiserte i oktober 2021 et rundskriv (5/2021) som angir hvordan Finanstilsynet forventer at norske finansforetak vil praktisere kravene til verdsettelse.

Høring om beregningen av foretaksspesifikke buffersatser  

Etter endringer i kravene til systemrisikobuffer fra 31. desember 2020 må foretak som omfattes av finansforetakslovens krav om kapitalbuffere, beregne sine foretaksspesifikke krav til både systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynet mottok etter regelendringen flere henvendelser om hvordan det foretaksspesifikke kravet til systemrisikobuffer skulle beregnes, og utarbeidet derfor forslag til forskrift. Finanstilsynet foreslo samtidig at reglene om beregning av motsyklisk kapitalbuffer, som i dag er beskrevet i rundskriv 17/2016, gjennomføres i forskriften. Forslaget ble sendt på høring 2. juli 2021.

Finanstilsynet mottok svar fra tre høringsinstanser. Forskriftsendringene ble fastsatt 12. januar 2022 med noen justeringer etter høringsrunden.

Forskrift om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet

Finanstilsynet fastsatte 15. september 2021 ny forskrift om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet mv. Ny forskrift medfører at flere foretakstyper skal omfattes av meldeplikten. Meldeplikten skal gjelde for utkontraktering av virksomhet som er kritisk eller viktig for foretakene. Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Høringsnotat om fullmakt til å beslutte utbytte

Allmennaksjeloven åpner for at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte utbytte. På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet høringsnotat med utkast til forskrift som gjør denne bestemmelsen i allmennaksjeloven gjeldende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Bestemmelsen ble tatt inn i finansforetaksforskriften og trådte i kraft 1. mars 2021.

Utredning om ansattes rett til representasjon i finansforetaks styrende organer

På oppdrag fra Finansdepartementet leverte Finanstilsynet i mars 2021 en utredning om endringer i forskrift av 23. desember 1977 nr. 9386 om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer. Forskriften er fastsatt med hjemmel i tidligere forretningsbanklov og sparebanklov, men gjelder inntil videre. Forskriften inneholder detaljerte regler om valg av ansatterepresentanter til styrende organer i sparebanker og forretningsbanker.

Finanstilsynets forslag er at forskriften oppheves, og at forskrift av 24. august 2017 nr. 1277 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) får anvendelse for finansforetak. Finanstilsynet har foreslått at dette gjennomføres ved å innta en henvisning til representasjonsforskriften i finansforetaksforskriften.

Høringsnotat om gjennomføring av endringer i verdipapiriseringsforordningen

På oppdrag fra Finansdepartementet leverte Finanstilsynet i september 2021 et høringsnotat til Finansdepartementet om gjennomføring av endringer i verdipapiriseringsforordningen. Endringen inneholder blant annet et nytt rammeverk for såkalt enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS-verdipapirisering) for syntetiske verdipapiriseringer. Endringsforordningen inneholder også regler som skal gjøre det enklere å verdipapirisere misligholdte lån.

Høringsnotat om bankenes tilbud av kontanttjenester

Bankene har etter finansforetaksloven plikt til, i samsvar med kundenes forventninger og behov, å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter. Finansdepartementet viste i Finansmarkedsmeldingen 2021 til at bankene har redusert tilbudet av kontanttjenester over mange år, og at den enkelte bank ikke er forpliktet til å opprettholde tilbudet på vegne av fellesskapet. Det har bidratt til usikkerhet om finansforetakslovens krav om kontanttjenester vil bli oppfylt framover.

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet et høringsnotat med utkast til forskrift som klargjør at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Departementet sendte notatet på høring 13. september 2021, med frist for høringssvar 10. desember 2021.

Høringsnotat om tilleggsfordeler ved kredittopptak

Finanstilsynet mottok 22. juni 2021 oppdrag fra Finansdepartementet om å utarbeide et høringsnotat om behovet for nærmere regulering av tilleggsfordeler ved kredittopptak med utgangspunkt i at forbrukere skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak. Med tilleggsfordeler ved kredittopptak menes alle fordeler kunden kan oppnå ved å skaffe seg eller benytte et kredittprodukt. Vanligst er reiseforsikringer, bonusprogram, rabatter og cashback knyttet til bruk av kredittkort. Finanstilsynets høringsnotat med forslag til regulering ble oversendt Finansdepartementet i januar 2022. Forslaget innebærer at dersom en kredittgiver eller næringsdrivende tilbyr fordeler, eksempelvis i form av forsikring, rabatter, bonuser e.l., ved bruk av kredittkort, må fordelene tilbys på like vilkår til forbrukere som ønsker å betale med debetløsninger.

Høringsnotat om gebyrer ved grensekryssende betalinger

Finanstilsynet fikk 10. september 2021 i oppdrag fra Finansdepartementet å utarbeide et høringsnotat om endringer i norsk rett for å gjennomføre forordning (EU) 2019/518. Rettsakten endrer forordning (EF) no. 924/2009, som gjelder krav om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro. Endringene medfører blant annet opplysningsplikt om gebyrer ved valutakonvertering. Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at forordningen gjennomføres ved inkorporasjon i den nye finansavtaleloven.