Eiendomsmegling

Det ble rapportert 183 423 eiendomsformidlinger i 2020, 9,8 prosent flere enn året før. Antall formidlinger i første halvår 2021 var 100 784, mot 82 633 formidlinger i første halvår 2020. Dette var en økning på 22 prosent. Ved utgangen av første halvår 2021 var det 5808 årsverk i eiendomsmeglingsforetakene. 
 
Regnet i prosent av kjøpesum så man en reduksjon i meglers vederlag, fra omtrent 1,65 prosent i første halvår 2020 til omtrent 1,47 prosent i første halvår 2021. Meglers gjennomsnittlige vederlag per formidling i kroner endret seg imidlertid kun én prosent – fra 58 787 kroner i første halvår 2020 til 57 416 kroner i første halvår 2021.

Meglervederlag

Meglervederlag nominelt og i prosent av kjøpesum 2011–2021

Kilde: Finanstilsynet
 
Bankene har en sentral rolle ved boligomsetning i Norge. Bankene bidrar til finansieringen av boligkjøp og er i mange tilfeller eier av eiendomsmeglingsforetak eller har et nært kommersielt samarbeid med eiendomsmeglingsforetak. I første halvår 2021 sto bank- og kjedetilknyttede foretak for 87 prosent av eiendomsmeglingsforetakenes formidlinger, en svak økning fra tidligere år, hvor andelen har vært på 86 prosent. 

Tilsyn, overvåking og kontroll 

Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak som har tillatelse til å drive eiendomsmegling, og rettshjelpere og advokater som har stilt sikkerhet for eiendomsmegling.

Finanstilsynet mottar regelmessig tips og henvendelser om mulige lovbrudd i bransjen. I tillegg mottar tilsynet opplysninger gjennom virksomhetenes rapportering. Sammen med erfaring fra tidligere tilsyn danner dette grunnlaget for en risikobasert utvelgelse av hvilke virksomheter som Finanstilsynet skal følge opp nærmere.

Antall eiendomsmeglingskontorer i 2020 i de største byene 

Kilde: Finanstilsynet

Gjennomførte tilsyn 

I 2021 ble det gjennomført 15 tilsyn. Forvaltning og kontroll med klientmidler, risikostyring og internkontroll samt etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var sentrale kontrollområder. 
 
Det ble i 2021 ført tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i ni eiendomsmeglingsforetak. Seks av disse var rene hvitvaskingstilsyn. Finanstilsynet undersøkte foretakenes risikovurderinger og rutiner på området. Fire av disse tilsynene er fullført, og Finanstilsynet ila overtredelsesgebyr på 250 000 kroner for både Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland AS og Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren AS. I forbindelse med to av de ordinære tilsynene påbegynt i 2020 ila Finanstilsynet i 2021 overtredelsesgebyr på henholdsvis 600 000 kroner til Eiendomsmegler Krogsveen AS og 200 000 kroner til Vestbo Garanti Sentrum AS. De vanligste manglene som avdekkes på tilsyn, er manglende eller mangelfulle risikovurderinger, manglende sammenheng mellom risikovurdering og rutineverk, manglende opplæring eller manglende kundetiltak i forbindelse med oppdrag.  
 
På slutten av året gjennomførte Finanstilsynet en kartleggingsundersøkelse knyttet til kontroll med transaksjoner på klientkonto. Resultatet fra denne undersøkelsen publiseres i 2022. 
 
I tillegg ble flere eiendomsmeglingsforetak, advokater og meglere fulgt opp i enkeltsaker, blant annet på bakgrunn av tips, medieoppslag, foretakenes egen rapportering mv. 

Tilbakekall 

Finanstilsynet tilbakekalte tre eiendomsmeglerbrev på grunn av grove overtredelser av reglene om eiendomsmeglingsvirksomhet. Det ene eiendomsmeglerbrevet ble tilbakekalt etter at megleren ble dømt for korrupsjon. Megleren hadde mottatt vederlag privat for avgitte verdivurderinger. Vedkommende mottok pengene fra en låneagent som var agent for flere ulike banker og bisto bankens kunder med å skaffe refinansiering av boliglån. 
 
Den andre saken gjaldt en eiendomsmegler som jobbet i et oppgjørsforetak, og hvor det ble avdekket at vedkommende over flere år hadde overført til seg selv nesten 1 000 000 kroner fra klientkontoer som tilhørte andre eiendomsmeglingsforetak som var kunder av oppgjørsforetaket. Vedkommende hadde manipulert renteberegninger i saksbehandlingssystemet på en slik måte at de urettmessige overføringene ble skjult og dermed ikke framsto som avvik i verken regnskap eller avstemminger. 
 
Den tredje saken gjaldt en eiendomsmegler som hadde erkjent bruk av falske bud i tilknytning til tre eiendomsmeglingsoppdrag. Vedkommende hadde også mottatt penger fra kunder utenom avtalt meglervederlag uten at arbeidsgiver var kjent med dette. 
 
I tillegg ble det i løpet av året tilbakekalt flere eiendomsmeglingstillatelser til foretak og personer som ikke lenger oppfylte vilkårene for tillatelsen.

Forvaltning

I 2021 ga Finanstilsynet 39 foretak tillatelse til å drive eiendomsmegling. I disse sakene, og ved endringer i foretakenes ledelse og styrer, gjennomførte Finanstilsynet i tillegg en rekke egnethetsvurderinger. Her ble personenes kvalifikasjoner, yrkeserfaring og tidligere atferd vurdert. I tillegg ble det i 2021 gitt 296 personlige tillatelser til å drive eiendomsmegling. Betydelige ressurser går med på å besvare henvendelser fra publikum, både skriftlig og over telefon. Henvendelsene gjelder et vidt spekter av temaer, fra påstander om brudd på regelverket fra enkeltforetak eller meglere til generelle spørsmål om regelverket for kjøp og salg av fast eiendom.

Regelverksutvikling

Endringer i avhendingsloven 

Stortinget har vedtatt endringer i avhendingsloven som trådte i kraft 1. januar 2022. Endringene innebærer blant annet at selgeren ikke lenger gyldig skal kunne ta «som den er»-forbehold overfor forbrukerkjøpere. Det alminnelige mangelsbegrepet er presisert, og kjøpers undersøkelsesplikt er tydeliggjort. Lovendringene medfører også en egenandel for kjøper på 10 000 kroner ved mangelskrav samt en egen bestemmelse om innendørs arealavvik. Den nye forskriften til avhendingsloven skal legge til rette for at det blir utarbeidet tilstandsrapporter av høy kvalitet, slik at forbrukere får et betryggende informasjonsgrunnlag før et boligkjøp. Kjøperen skal regnes for å kjenne til omstendigheter som går tydelig fram av en slik godkjent tilstandsrapport. Et sentralt hensyn bak endringene er å stimulere selger til å framskaffe mer og bedre informasjon om eiendommens tilstand. 
 
Finanstilsynet har mottatt flere henvendelser om forståelsen av de nye reglene og hvilke konsekvenser de vil ha for eiendomsmeglingsutøvelsen. En av henvendelsene gjaldt spørsmålet om egenandelens størrelse kunne settes høyere enn lovens beløp på 10 000 kroner. Finanstilsynet uttalte at det er i strid med god meglerskikk å legge til rette for ordninger som undergraver lovgivers intensjon om å stimulere selger til å framskaffe mer og bedre informasjon om eiendommens tilstand. Etter Finanstilsynets vurdering vil dessuten et forbehold om høyere egenandel være et alminnelig forbehold tilsvarende «som den er»-forbehold, noe som ikke lenger kan gyldig avtales mellom partene. Finanstilsynet ga også uttrykk for sin forståelse av avhendingsloven på dette punktet i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet. Finanstilsynet vil også følge den videre utviklingen tett.

Lovutvalg med evaluering av eiendomsmeglingsloven

Regjeringen oppnevnte Eiendomsmeglingsutvalget i oktober 2019 for å evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå ny lov. Finanstilsynet var representert i lovutvalget, som la fram sin utredning til Finansdepartementet 4. juni 2021. Utredningen ble sendt på høring med høringsfrist 4. oktober 2021. Finanstilsynet avga høringssvar. Saken er til behandling i Finansdepartementet.