Finansiell rapportering – noterte foretak

Kontroll med finansiell rapportering

I kontrollen med finansiell rapportering i 2021 prioriterte Finanstilsynet å følge opp regnskapsstandardene for presentasjon av finansregnskap, verdifall på eiendeler, finansielle instrumenter og opplysninger om slike, og leieavtaler. Valget av prioriterte områder var påvirket av pandemien.

Finanstilsynet bruker flere kriterier for å velge hvilke foretak som skal kontrolleres. Noen foretak blir valgt ut som følge av signaler eller rotasjon, mens andre foretak blir valgt ut på bakgrunn av risikovurderinger. Den risikobaserte analysen bygger blant annet på innrapportering av opplysninger fra foretakene via Altinn.

Hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 14 foretak ble gjennomgått. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Finanstilsynet gikk gjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger. 14 saker ble fulgt opp nærmere. Tre av disse er fortsatt under arbeid. I tillegg er åtte saker fra tidligere år avsluttet.

Finanstilsynet mottok ingen meldinger fra revisorer om at den finansielle rapporteringen fra utstederen ikke ga et riktig bilde. Tilsynet mottok én melding om at rapportering fra en utsteder ikke ga et riktig bilde.

De viktigste sakene som ble avsluttet i 2021

Axactor SE

I kontrollen av Axactor SEs årsregnskap for 2019 og halvårsregnskap for 2020 identifiserte Finanstilsynet vesentlige feil og utelatte noteopplysninger. Axactor ble pålagt å rette to feil ved foretakets regnskapsføring av ervervede NPL-porteføljer i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter. Begge feilene anses som vesentlige.

For avtaler for en periode framover der foretaket forplikter seg til å kjøpe misligholdte lån, såkalte forward flow-avtaler, har Axactor tatt til etterretning at virkelig verdi ikke var fastsatt i tråd med IFRS 13 Måling av virkelig verdi, og har endret sin regnskapspraksis med virkning fra og med årsregnskapet for 2020. Når det gjelder mangler og utelatelser påpekt ved foretakets presentasjon og noteopplysninger, har Axactor endret dette i påfølgende periodisk finansiell rapportering.

Havila Shipping ASA

I kontrollen av Havila Shipping ASAs årsregnskap for 2019 og halvårsregnskap for 2020 påpekte Finanstilsynet vesentlige feil og utelatte noteopplysninger. Havila Shipping ble pålagt å rette tre feil ved foretakets test for nedskriving av skip i henhold til IAS 36 Verdifall på eiendeler. Effektene av feilene i foretakets nedskrivingsvurderinger anses av Finanstilsynet å være vesentlige for begge perioder.

Finanstilsynet har også påpekt vesentlige mangler ved foretakets noteopplysninger. Foretaket har tatt det til etterretning og har tatt inn ytterligere opplysninger i etterfølgende periodisk finansiell rapportering.

Interoil Exploration and Production ASA

Finanstilsynet har påpekt vesentlige feil og utelatte noteopplysninger i kontrollen av årsregnskapet for 2019 og delårsregnskapet for første halvår 2020. Feilene knyttet seg til letekostnader, driftsmidler og lån. Foretaket rapporterte likevel ikke riktig og fullstendig korreksjon og noteopplysninger i årsregnskapet for 2020. Finanstilsynet fattet vedtak om å pålegge Interoil å gi offentlig tilleggsinformasjon ved melding til børsen knyttet til feil fra tidligere perioder og relaterte forbedringer av noteopplysninger.

Havilafjord AS

Finanstilsynet påpekte at foretaket i sitt årsregnskap for 2019 ikke opplyste om vilkårene i et lån til Havila Holding AS, i strid med IAS 24 Opplysninger om nærstående parter. Rentevilkårene for dette lånet til nærstående var ikke på armlengdes betingelser og betydelig under Havilafjords egen innlånsrente for det børsnoterte obligasjonslånet. Foretaket har i sin finansielle rapportering ikke regnskapsført lånet til Havila Holding i henhold til lFRS 9 Finansielle instrumenter.

Foretaket har rettet denne feilen i årsrapporten for 2020 og har blant annet regnskapsført rentedifferansen i henhold til markedsbaserte armlengdes betingelser som en utdeling til Havila Holding.

Tematilsyn og oppfølging av IFRS 16 Leieavtaler

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 et tematilsyn av ti noterte foretak i forbindelse med at den nye regnskapsstandarden IFRS 16 trådte i kraft 1. januar 2019. Rapporten fra tematilsynet ble publisert i januar 2021. Tematilsynet som var basert på årsregnskapene for 2019 og halvårsregnskapene for første halvår for 2020, viste at det var ulik praksis blant foretakene.

De viktigste observasjonene fra tematilsynet er at foretakene generelt gir få foretaksspesifikke og konkrete noteopplysninger om leieavtalene, og at flere av foretakene ikke vurderer vesentlighet av opplysningene som gis. Det er også store variasjoner i vurdering og beregning av den marginale lånerenten, og det ble observert tilfeller av inkonsistens ved fastsettelse av diskonteringsrenten. Ved vurdering av verdifall på balanseførte bruksrettseiendeler ble IAS 17 Leieavtaler, som er opphevet, benyttet i ett tilfelle. Det gis også generelt lite informasjon om leieavtalene i delårsrapporteringen, og ingen av foretakene hadde opplyst om vurderingen av mulige indikasjoner på verdifall på bruksretteiendeler per 30. juni 2020, til tross for store markedsendringer som følge av pandemien.

Finanstilsynet gikk i 2021 gjennom noteopplysninger knyttet til leiekontrakter i årsregnskapet for 2020 for rundt 40 foretak. Dette var en oppfølging av funnene i tematilsynet. Kvaliteten og fullstendigheten av noteopplysningene varierer i stor grad. Finanstilsynets observasjoner er til en viss grad gjentakende sammenlignet med observasjoner fra tematilsynet, særlig når det gjelder mangel på foretaksspesifikke og konkrete noteopplysninger. Tilsynet observerer at det fremdeles i stor grad er ren gjengivelse av standarden.

Kartlegging av revisjonsutvalgenes arbeid

På bakgrunn av endringer i allmennaksjelovens bestemmelser om revisjonsutvalg kartla Finanstilsynet i løpet av 2021 hvordan revisjonsutvalg oppfyller krav og oppgaver som følger av allmennaksjeloven. Målgruppen for undersøkelsen var et utvalg av foretak med noterte aksjer på Oslo Børs eller Euronext Expand per 31. desember 2020. Utvalget var på 131 foretak. Spørreskjemaet som ble besvart, er tilgjengelig på Finanstilsynets nettsted.

De nye bestemmelsene øker og presiserer oppgavene og kravene til revisjonsutvalget og vil medføre større behov for regnskaps- og revisjonskompetanse hos revisjonsutvalgenes medlemmer.

Finanstilsynet observerer så langt at svarene på spørsmålene som ble stilt, til dels er preget av at endringene trådte i kraft 1. januar 2021, og at det er stor variasjon i hvor langt foretakene er kommet i arbeidet med å iverksette de nye kravene.

Finanstilsynet vil i 2022 publisere en rapport med observasjoner knyttet til revisjonsutvalgenes status og arbeid med å oppfylle de nye kravene og oppgavene i allmennaksjeloven.

Revisjonsutvalg og revisors vesentlighetsgrenser

Finanstilsynet publiserte i 2021 en rapport om revisjonsutvalg og revisors vesentlighetsgrenser.

Finanstilsynet har innhentet informasjon om revisjonsutvalgenes arbeid med vesentlighetsgrenser i tilknytning til rapportering av finansiell informasjon samt revisors vesentlighetsgrenser benyttet ved revisjonen av et utvalg foretak av allmenn interesse.

Undersøkelsen omfatter også hvordan revisor fastsetter sin vesentlighetsgrense og hvordan den fastsatte vesentlighetsgrensen påvirker omfanget av revisors arbeid.

Undersøkelsen viser at få revisjonsutvalg hittil har hatt oppmerksomhet rettet mot hvordan revisors vesentlighetsgrenser påvirker revisjonens kvalitet (art og omfang) og revisors rapportering. Videre viser undersøkelsen at den vesentlighetsgrensen som revisorene har fastsatt, er i samsvar med revisjonsselskapenes metodikk for alle foretakene.

Forsinket offentliggjøring av periodisk finansiell rapportering

Finanstilsynet ga overtredelsesgebyr i 2021 til Interoil Exploration and Production ASA, Arribatec Solutions ASA og Polarcus Limited for forsinket publisering av årsrapport.

Mangler i den finansielle rapporteringen

Finanstilsynet publiserte i juni 2021 en oversikt over mangler i årsrapporten for noterte foretak etter å ha gått gjennom årsrapportene for 2020. To foretak hadde ikke offentliggjort erklæring fra personer hos utstederen som er ansvarlige for årsregnskapet og årsberetningen (ledelseserklæring).

Finanstilsynet publiserte i oktober 2021 en oversikt over mangler i halvårsrapporten for noterte foretak. Åtte foretak hadde ikke offentliggjort erklæring fra personene som er ansvarlige hos utstederen for halvårsregnskapet og halvårsberetningen (ledelseserklæring). Finanstilsynet sendte brev til fire foretak som hadde ufullstendig ledelseserklæring. Disse foretakene hadde ikke oppgitt fullstendig navn eller stillingsbetegnelse på de ansvarlige i ledelseserklæringen. Videre ble ett foretak som ikke hadde omtalt halvårsberetningen i ledelseserklæringen, fulgt opp. Foretakene har offentliggjort de påpekte manglene.

Finanstilsynet observerer at det er færre foretak med mangler i års- og halvårsrapporter for 2020 og første halvår 2021 sammenlignet med den foregående perioden.

Kontroll av øvrig finansiell informasjon

Alternative resultatmål

Finanstilsynets kontroll har omfattet årsrapporter, delårsrapporter, selskapsmeldinger og prospekter. Tilsynet vil særlig trekke fram følgende observasjoner:

• Det er i liten grad observert tilfeller der foretak har endret eller introdusert nye alternative resultatmål som følge av pandemien.
• Det er benyttet alternative resultatmål der benevnelsen ikke er i samsvar med kravet til relevant og meningsfull benevnelse i retningslinjene for bruk av alternative resultatmål som er fastsatt av ESMA (retningslinjene). Tilsynet har observert både benevnelser som ikke i tilstrekkelig grad reflekterer måltallets innhold, og benevnelser som ikke reflekterer at måltallet er en justert regnskapsstørrelse.
• Finanstilsynet framhever viktigheten av at alternative resultatmål er uten systematiske skjevheter («unbiased APMs») ved framstilling av utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket.
• Foretakene må være oppmerksomme på at selskapsmeldinger som inneholder innsideinformasjon, og hvor det benyttes alternative resultatmål, er omfattet av retningslinjene. For eksempel vil resultatvarsler («earnings release») i mange tilfeller være omfattet av retningslinjenes virkeområde.

De viktigste sakene som ble avsluttet i 2021:

Equinor ASA

Kontrollen har omfattet Equinors endring av definisjon for justert resultat.

Equinors virksomhet innen fornybar energi ble presentert som et eget segment med virkning fra første kvartal 2021, og i den forbindelse endret foretaket prinsipp for hvordan gevinst/tap ved salg av eiendeler for fornybarvirksomheten behandles ved presentasjon av justert resultat.

Gevinst/tap ved salg av eiendeler var tidligere ekskludert, men ble fra og med første kvartal 2021 inkludert i justert resultat for fornybarvirksomheten. Etter Finanstilsynets vurdering er justert resultat etter endring av definisjon ikke i samsvar med retningslinjene for bruk av alternative resultatmål.

Med bakgrunn i Finanstilsynets foreløpige vurdering i saken besluttet Equinor med effekt fra og med delårsrapporteringen for tredje kvartal 2021 å gå tilbake til prinsippene som ble benyttet før endringen som fant sted i første kvartal 2021.

Europris ASA

Finanstilsynets kontroll gjaldt bruk av alternative resultatmål (måltall) i rapporten for tredje kvartal 2020 og årsrapporten 2019. Finanstilsynet stilte spørsmål ved foretakets presentasjon av måltallet, som etter Finanstilsynets syn inneholder salg som ikke er en del av foretakets virksomhet, uten at dette kommer tydelig fram av måltallets benevnelse. Finanstilsynet kommenterte også foretakets vektlegging av alternative resultatmål i delårsrapporten og mangler i års- og delårsrapporten knyttet til å gi forklaring om bruk av og opplysninger om definisjon og avstemming for flere av måltallene foretaket benyttet.

Europris meddelte Finanstilsynet at foretaket i kommende rapportering vil gjøre endringer og utbedringer i tråd med Finanstilsynets vurderinger.

Strandede eiendeler i rapporteringen fra noterte foretak

Finanstilsynet har fulgt opp rapporten «Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering», som tilsynet publiserte høsten 2020. Noterte foretak har blitt bedt om ytterligere informasjon om deres vurderinger knyttet til strandede eiendeler.

Flere foretak rapporterte at de hadde identifisert eiendeler med mulig redusert eller ingen verdi før utløpet av opprinnelig antatt levetid som følge av risiko knyttet til klimaendringer (strandede eiendeler). Finanstilsynet har fulgt opp foretakene dette gjelder ved å be om ytterligere informasjon om vurderingene foretakene har gjort ved verdsettelsen av slike eiendeler. 

De viktigste funnene fra undersøkelsen er: 

• Få foretak oppgir at de tar hensyn til klimarisiko i verdsettelsen av eiendeler.
• Få foretak oppgir at de har eller kan få strandede eiendeler, og det er ikke gitt informasjon om slike eiendeler i årsrapportene til foretakene som oppgir at de har slike.
• De fleste foretakene sikrer konsistens mellom opplysningene som gis i foretakets bærekraftsrapportering og i årsregnskapet. Dette skjer ved at de går manuelt gjennom årsrapporten. 

Kommunikasjon og veiledning

Fra og med regnskapsåret som startet 1. januar 2021, skal årsrapportene fra foretakene utarbeides på European Single Electronic Format (ESEF). Finanstilsynet brukte betydelige ressurser i 2021 på veiledning om det nye regelverket.

Finanstilsynet arrangerte et seminar for noterte foretak på regulert marked i november 2021. Seminaret tok i hovedsak opp temaene omtalt ovenfor og ble gjennomført som et webinar. Det ble sett av om lag 1400 personer. Slike seminarer inngår i Finanstilsynets kommunikasjonsarbeid. I tillegg blir alle saker, kartlegginger og rapporter fra tematilsyn publisert på tilsynets nettsted.