Fond og kollektive investeringer

Tilsyn, overvåking og kontroll

Rapportering av brudd på investeringsbegrensninger

Forvaltningsselskapene rapporterer kvartalsvis til Finanstilsynet om eventuelle brudd på blant annet investeringsbegrensninger. Depotmottakerne rapporterer tilsvarende om brudd som er avdekket i virksomheten som depotmottaker. Finanstilsynet følger opp rapporteringen i det løpende tilsynet med forvaltningsselskapene. De innrapporterte bruddene i 2021 skyldtes i stor grad operasjonelle feil, manglende markedsdata eller markedsbevegelser enten i fondsmarkedet eller i fondenes investeringer.

Sett bort fra én enkelthendelse (forsinket oppgjør som følge av at svingfaktor ikke ble lagt til) som fikk konsekvenser for de fleste av forvalterens fond, var det færre brudd i 2021 enn i 2020. Forvaltningsselskapene fortsatte dermed trenden fra før 2020 med færre avvik i fondsforvaltningen.

Felleseuropeisk tilsynsundersøkelse om kostnader

Finanstilsynet deltok i 2021 i en felleseuropeisk tilsynsundersøkelse om kostnader i UCITS-fond i regi av ESMA, en såkalt Common Supervisory Action. Hovedformålet var å kartlegge om investordokumentasjonen klart opplyser om kostnader som påløper, og om fond blir belastet med unødige kostnader. Den norske delen av undersøkelsen omfattet totalt 60 verdipapirfond forvaltet av seks forvaltningsselskaper. Forvaltningsselskapene ble bedt om å sende inn relevante rutiner og dokumentasjon som viste hvilke kostnader som direkte eller indirekte ble belastet fondene.

Undersøkelsen dekket hvordan forvaltningsselskapene fastsetter kostnadene og følger opp disse som ledd i foretakets rutiner for etterlevelse og kontroll. Kostnader betalt til tredjeparter ble også vurdert opp mot interessekonflikter. Finanstilsynet vil følge opp resultatene fra undersøkelsen i 2022.

Utviklingen i prisen på verdipapirfond som følge av nye modeller for fond og fondsdistribusjon

Med EUs reviderte verdipapirhandelregelverk ble det innført betydelig strengere krav til verdipapirforetaks adgang til å motta vederlag fra andre enn kunden. Som en konsekvens må de tradisjonelle forretningsmodellene for distribusjon av verdipapirfond endres. For å følge opp tidligere tilsynsaktiviteter og initiativ igangsatte Finanstilsynet en omfattende undersøkelse for å kartlegge hvordan endringene i prismodellene slo ut for henholdsvis forvaltningsselskap, distributør og sluttkunde.

Undersøkelsen måler blant annet i hvilken grad forvaltningsselskapenes reduserte kostnader til distribusjon har kommet andelseierne til gode i form av redusert forvaltningsgodtgjørelse. Som en del av dette måles nivået på og utviklingen av returprovisjon, plattformgebyrer og prisingen av nettoandelsklasser. Gjennomslaget i kundenes beholdninger er en viktig del av denne beregningen.

Undersøkelsen måler prisutviklingen i årene både i forkant (2014–2017) og i etterkant (2017–2021) av regelendringen for å avdekke om en eventuell prisnedgang er kraftigere enn pristrenden. Utvalgsundersøkelsen omfatter 13 distributører og 12 forvaltningsselskaper og er spesielt rettet inn mot aksjefond, kombinasjonsfond og indeksfond. Resultatene fra undersøkelsen planlegges publisert i begynnelsen av 2022.

Kartlegging av etterlevelse av hvitvaskingsregelverket

Finanstilsynet fulgte opp kartleggingen av fondsforvalternes etterlevelse av sentrale krav i hvitvaskingsregelverket. Kartleggingen startet i 2020 og omfattet totalt 215 foretak. Besvarelsene viste et stort spenn i grunnleggende etterlevelse, og de registrerte AIF-forvalterne var overrepresentert i gruppen med de mest grunnleggende manglene. Kartleggingen vil, sammen med informasjonsinnhenting gjennom foretakenes rapportering av sitt antihvitvaskingsarbeid i 2021, danne grunnlag for ytterlige undersøkelser av utvalgte foretaks etterlevelse i forbindelse med stedlige tilsyn. Det vil bli publisert en samlerapport om funnene i kartleggingen tidlig i 2022.

Tilsyn med enkeltforetak

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos depotmottakeren AIF-Depository, der temaet var foretakets etterlevelse av kravene til depotmottaker for alternative investeringsfond. I tilsynsrapporten kritiserte Finanstilsynet foretaket for enkelte mangelfulle rutiner. Tilsynsrapporten kommenterte blant annet begrensningene som gjelder for hvilke fond foretaket kan være depotmottaker for, viktigheten av å ha rutiner som sikrer at grensen overholdes, og vesentlige plikter for aktiva som er registrert på verdipapirkonto.

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos ODIN Forvaltning AS. Sentrale temaer i tilsynet var foretakets etterlevelse av hvitvaskingsloven, foretakets rutiner ved fastsetting av honorar og bruk av referanseindeks i rente- og kombinasjonsfond. Tilsynet inkluderte tilsyn med foretakets IT-systemer.

Finanstilsynet rettet kritikk mot foretaket for manglende kundetiltak etter hvitvaskingsloven for et betydelig antall eksisterende kunder, for mangelfulle rutiner for fastsetting av honorarer og for mangelfull informasjon om bruk av referanseindeks. Finanstilsynet fulgte også opp andre foretak i 2021 for mangelfull informasjon om avkastning målt opp mot ikke-relevant indeks.

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Arctic Alternative Investment Management AS og Njord Alternative Investments AS i 2021. Arbeidet med disse tilsynene vil bli ferdigstilt i 2022.

Arbeid med bærekraft – undersøkelse om bærekraftige investeringer

Finanstilsynet gjennomførte en undersøkelse av fondsforvalternes arbeid med bærekraft. Undersøkelsen omfattet blant annet hvilke vurderinger som inngår i forvaltningen, og hvilke opplysninger foretakene gir om miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring. Resultatene ble publisert i en rapport i april 2021. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i hvor langt de enkelte foretakene har kommet i arbeidet med bærekraft.

Virksomhetsvurderinger – blankosjekkselskaper (SPAC-er)

En type investeringsstruktur som fikk mye oppmerksomhet i 2021, var framveksten av blankosjekkselskaper (SPAC-er). SPAC-er har flere likhetstrekk med aktive eierfond, en type fond som reguleres av AIF-loven. Finanstilsynet har lagt til grunn at SPAC-er etter forholdene kan bli omfattet av AIF-lovens definisjon av alternative investeringsfond, og at det ved etablering må gjøres en konkret helhetsvurdering av den enkelte investeringsstrukturen opp mot vilkårene i AIF-loven.

Finanstilsynet behandlet i 2021 flere enkeltsaker om ulovlig virksomhet på fondsområdet. Sakene gjaldt om strukturene må anses som alternative investeringsfond.

Forvaltning

Forvaltningsselskaper for verdipapirfond

• Finanstilsynet ga i 2021 ingen nye tillatelser til å drive verdipapirfondsforvaltning, og ingen forvaltningsselskaper fikk utvidet sin tillatelse.
• I 2021 ga Finanstilsynet 23 tillatelser til å etablere verdipapirfond, mens ni fond ble avviklet eller opphørte. I løpet av året ga Finanstilsynet en rekke godkjennelser til å endre vedtektene til verdipapirfond.
• Forvaltningsselskapene har måttet endre sine modeller for fondsdistribusjon som følge av at verdipapirforetak, som distributører av verdipapirfond, har måttet gjøre tilpasninger for å etterleve kravene for å kunne motta returprovisjon. Finanstilsynet ga også en rekke godkjennelser til å innføre såkalte nettoandelsklasser i verdipapirfond der forvaltningsgodtgjørelsen gjennomgående er satt lavere enn i andre andelsklasser. Nettoandelsklassene er beregnet for investorer som tegner seg gjennom distributører som ikke mottar returprovisjon fra forvaltningsselskapet.
• Finanstilsynet mottok i 2021 flere henvendelser med spørsmål om en distributør eller eventuelle underdistributører kan tilby sine fondskunder nettoandelsklasser dersom distributøren mottar en plattformavgift fra forvaltningsselskapet for å gjøre fondene tilgjengelige på distributørens handelsplattform. Avgiften måtte betales uavhengig av om distributørens kunder investerer i fondet gjennom plattformen. Finanstilsynet la vekt på at det ved nettoandelsklasser ikke vil foreligge noen form for betaling fra forvaltningsselskapet til distributør. Finanstilsynet la derfor til grunn at en modell med nettoandelsklasser vil være til hinder for at et forvaltningsselskap betaler plattformavgift til distributør. Finanstilsynet kom til at heller ikke en underdistributør kan tilby nettoandelsklasser til sine kunder dersom underdistributøren handler gjennom en distributør som mottar en plattformavgift fra forvaltningsselskapet.
• Innskuddspensjonsloven åpner for at forvaltningsselskaper for verdipapirfond kan tilby innskuddspensjonsordning, herunder ny ordning om egen pensjonskonto som trådte i kraft i 2021. Som følge av endringene i innskuddspensjonsloven har Finanstilsynet registrert at også forvaltningsselskaper vil tilby kunder egen pensjonskonto. Det ble gitt samtykke til at forvaltningsselskaper kan tilby innskuddspensjon med egen pensjonskonto som tilknyttet virksomhet etter verdipapirfondloven. Finanstilsynet vurderte at reglene om andelsklasser i verdipapirfond ikke gir grunnlag for å opprette en særskilt andelsklasse med redusert forvaltningsgodtgjørelse forbeholdt tegninger gjennom egen pensjonskonto. Finanstilsynet ga derimot tillatelse til etablering av et verdipapirfond forbeholdt kunder som har valgt forvaltningsselskapet som leverandør av egen pensjonskonto. Ettersom et slikt fond begrenser kretsen av personer som kan tegne seg, blir fondet etablert som et nasjonalt verdipapirfond og ikke som et UCITS-fond.
• Oslo Børs avviklet beregning av statsobligasjonsindekser ved utgangen av januar 2021. Som en konsekvens av dette fikk flere verdipapirfond behov for å bytte til andre indekser og endre vedtektene sine der det tidligere hadde vært henvist til statsobligasjonsindeksene. Dette var relevant blant annet for fond der det ble beregnet resultatbasert forvaltningsgodtgjørelse med henvisning til en indeks. Vedtektsendringene ble godkjent, og Finanstilsynet ga dispensasjon fra verdipapirfondlovens krav om å avholde andelseiermøte for å innta henvisning til indekser produsert av blant andre Nordic Bond Pricing.
• En rekke UCITS-fond som er etablert i andre EØS-stater, blir notifisert for markedsføring i Norge. Hovedvekten av slike fond er etablert i Luxembourg og Irland. Også enkelte av de norske forvaltningsselskapene har meldt at de vil drive markedsføring av verdipapirfond i andre EØS-land.

Forvaltere av alternative investeringsfond

• I 2021 ga Finanstilsynet konsesjon til fem nye AIF-forvaltere. Fire søknader ble enten avslått eller trukket underveis i saksbehandlingen. Søknader fra fire foretak om konsesjon til å forvalte alternative investeringsfond og én søknad om å forvalte verdipapirfond var under behandling ved utgangen av 2021.
• Finanstilsynet ga 16 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer i 2021. Finanstilsynet godkjenner ikke fondet som sådan, men fondsdokumentasjonen blir gjennomgått med særlig vekt på at opplysningene er klare og ikke villedende, herunder om kostnader og risikoer. Fondsstrukturene og honorarmodellene er ofte komplekse og uoversiktlige og vil for mange ikke-profesjonelle investorer være uegnet som investeringsalternativ.
• I 2021 ga Finanstilsynet 117 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge der enten forvalteren, fondet eller begge er etablert utenfor EØS-området. Det er nesten dobbelt så mange som året før. En rekke alternative investeringsfond som er etablert i andre EØS-stater, har meldt at de vil drive markedsføring til profesjonelle investorer i Norge. Dette gjelder særlig fond som er etablert i Luxembourg og Irland.
• Finanstilsynet behandlet melding fra Storebrand Asset Management AS om at foretaket har ervervet 100 prosent av aksjene i to danske eiendomsforvaltere, Capital Investment AS og CI AM Aps. Foretakene videreføres som datterselskaper av Storebrand Asset Management AS.

Nytt fondsregelverk – EuVECA og EuSEF

Fra 1. august 2021 trådte det felleseuropeiske regelverket om venturekapitalfond (EuVECA-forordningen) og om fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-forordningen) i kraft i Norge. Dette ble tatt inn i AIF-loven. Endringsforordningen er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett.

De nye reglene omfatter produktregulering på AIF-området, og de inneholder plasseringsregler og krav til investeringer for fond som benytter betegnelsen EuVECA eller EuSEF. De nye reglene gir mulighet for registrerte AIF-forvaltere til å kunne markedsføre slike grensekryssende fond gjennom et meldingssystem. Registrerte AIF-forvaltere gis samtidig anledning til å markedsføre EuVECA- og EuSEF-fond til ikke-profesjonelle investorer på nærmere angitte vilkår. Samtidig stiller regelverket krav til registrerte AIF-forvaltere som ønsker å forvalte de nye fondstypene.

Finanstilsynet mottok åtte søknader fra forvaltere som ønsker å forvalte EuVECA. Av disse ble to søknader avvist som mangelfulle, mens én søknad ble innvilget for forvaltning av to EuVECA-fond. Fem søknader var til behandling ved utgangen av 2021. Samtlige søkere var enten registrerte AIF-forvaltere eller søkte om første gangs registrering. Finanstilsynet mottok ingen søknader i 2021 fra forvaltere som ønsket å forvalte EuSEF.

Markedsføring av alternative investeringsfond etablert i tredjeland til profesjonelle investorer i Norge

Finanstilsynet behandlet i 2021 5 søknader om å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer etablert utenfor EØS.  

Varsel om tilbakekall av markedsføringstillatelse grunnet manglende rapportering

AIF-forvaltere skal for hvert alternative investeringsfond som markedsføres i EØS, periodisk rapportere om nærmere angitt informasjon. Rapporteringsplikten gjelder også for AIF-forvaltere etablert utenfor EØS som har tillatelse til å markedsføre fondene i Norge. Finanstilsynet tilbakekalte ni tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond i Norge i 2021. Samtlige tilbakekall var rettet til forvaltere registrert utenfor EØS og skyldtes manglende overholdelse av rapporteringsplikten.

Klage på vedtak om fortsatt registrering som registrert AIF-forvalter

Finanstilsynet behandlet én klage fra en registrert AIF-forvalter på vedtak om fortsatt registrering i Finanstilsynets virksomhetsregister. Sentralt for vedtaket var om foretaket oppfylte vilkårene i definisjonen av alternative investeringsfond, og dermed var forpliktet til å være registrert i tilsynets virksomhetsregister. Klagen ble oversendt til Finansdepartementet for avgjørelse.

Regelverksutvikling

Høringsnotat om grensekryssende distribusjon av fond mv.

Finanstilsynet utarbeidet høringsnotat om gjennomføring av nytt felleseuropeisk regelverk om grensekryssende distribusjon av fond mv. i norsk rett. Regelverket har som formål å fjerne restriksjoner ved grensekryssende salg og markedsføring av fondsandeler. Samtidig vil regelverket bidra til harmonisert investorbeskyttelse i EØS-området og samordning av regler for UCITS-fond og for alternative investeringsfond. Utover reglene som skal forenkle mulighetene for grensekryssende aktivitet, inneholder høringsnotatet forslag til regulering av markedssondering for alternative investeringsfond og opphør av markedsføring i en EØS-stat. Regelverket gjelder i hovedsak tilsynsmyndighetenes plikter.

Høringsnotat om styring av likviditet i alternative investeringsfond
Finanstilsynet har utarbeidet høringsnotat om en mindre endring i lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven). Bestemmelsen regulerer unntak fra krav til likviditetsstyring for visse typer fond. I høringsnotatet foreslås det at lovteksten klarere bringes i samsvar med tilsvarende regler i felleseuropeisk regelverk om forvaltere av alternative investeringsfond (AIFMD).

Fastsettelse av forskrifter om utfyllende regler til EuVECA og EuSEF

Fra 1. august 2021 ble det mulig å etablere europeiske venturekapitalfond og europeiske fond for sosialt entreprenørskap også i Norge. I forbindelse med dette ble utfyllende regler fastsatt ved forskrifter til AIF-loven.

Utfyllende regler om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF)

Felleseuropeiske regler om langsiktige investeringsfond er tatt inn i AIF-loven. Disse bestemmelsene har ikke trådt i kraft i Norge ennå.

I EU er det også fastsatt utfyllende regler om langsiktige investeringsfond. Finanstilsynet har informert det norske markedet om de utfyllende reglene og bedt om kommentarer. Når nytt regelverk om ELTIF i AIF-loven har trådt i kraft i Norge, vil Finanstilsynet fastsette utfyllende regler som tilsvarer utfyllende regler i EU.

Utfyllende regler til forordning om pengemarkedsfond

Felleseuropeiske regler om pengemarkedsfond er tatt inn i norsk rett ved endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven. Disse bestemmelsene har ikke trådt i kraft i Norge ennå.

I EU er det også fastsatt utfyllende regler om pengemarkedsfond. Når nytt regelverk om pengemarkedsfond har trådt i kraft i Norge, vil Finanstilsynet fastsette utfyllende regler som tilsvarer utfyllende regler i EU.

Kommende regelverk om bærekraftsrisiko – for forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond

EU fastsatte i 2021 utfyllende felleseuropeiske regler om bærekraftsrisiko. Reglene gjelder for forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond. Med de nye reglene skal hensynet til bærekraftsrisiko inngå i organiseringen og virksomheten til forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere. Bærekraftsrisiko skal inngå i risikostyringen på linje med annen risiko og integreres i investeringsbeslutninger. Reglene, som er EØS-relevante, skal i EU anvendes fra 1. august 2022. Finanstilsynet har informert markedet om de nye rettsaktene og hvordan reglene kan gjennomføres i verdipapirfondforskriften og i forskriften til AIF-loven.