Forsikring og pensjon

Utviklingstrekk

Livsforsikring og pensjon

Resultater i livsforsikringsforetak og pensjonskasser er i stor grad knyttet til utviklingen i finansmarkedene. Oppgangen i aksjemarkedene i 2021 bidro til en bedring i pensjonsinnretningenes avkastning og resultater sammenlignet med 2020, som var preget av et betydelig aksjeprisfall etter utbruddet av koronapandemien. Den verdijusterte avkastningen i pensjonsinnretningenes kollektivporteføljer i de tre første kvartalene i 2021 var noe lavere enn i 2019, året før pandemien. I livsforsikringsforetakenes investeringsvalgporteføljer var avkastningen imidlertid noe høyere.

Utvikling i tiårig statsobligasjonsrente og gjennomsnittlig garantert rente

Kilder: Finanstilsynet og Refinitiv

I 2020 falt den risikofrie markedsrenten, representert ved tiårs norsk statsobligasjonsrente, fra et allerede lavt nivå. Renten tok seg noe opp mot slutten av året og økte gjennom 2021. I desember førte imidlertid økt usikkerhet rundt oppblussing av pandemien til nedgang i den lange renten til 1,72 prosent per 31. desember 2021, se figuren over. Nivået er fortsatt betydelig lavere enn gjennomsnittlig rentegaranti i pensjonsinnretningenes ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Skadeforsikring

Med unntak av første kvartal 2020 har koronapande­mien hatt begrenset negativ effekt på skadeforsik­ringsforetakenes resultater. I forsikrings­bransjer der skadefrekvensen påvirkes av aktiviteten i økonomien, som for eksempel motorvogn, har lønnsomheten blitt styrket som følge av mindre reisevirksomhet under pandemien. Samlet sett har det bidratt til bedre lønnsomhet i forsikringsdriften, og i første til tredje kvartal 2021 hadde skadeforsikringsforetakene samlet et uvanlig sterkt forsikringsresultat. Utviklingen i finansmarkedene har også bidratt til gode resultater i skadeforsikringsforetakene.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Rapportering fra foretakene

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser av enkeltforetak og markeder, risikovurderinger og tilsynsmessig oppfølging.

Alle forsikringsforetak og pensjonskasser rapporterte i 2021, som tidligere år, regnskaps- og statistikkinformasjon i "Forsikringsforetakenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering" (FORT) og "Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering" (PORT). Rapporteringen er et samarbeid mellom Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå.

Alle livs- og skadeforsikringsforetak rapporterte i tillegg utvalgte nøkkeltall kvartalsvis til Finanstilsynet i 2021. Pensjonskasser med mer enn 1 milliard kroner i forvaltningskapital rapporterte også utvalgte nøkkeltall halvårlig til Finanstilsynet.

Solvensrapporteringen for forsikringsforetakene er basert på felleseuropeiske regler – Solvens II. Rapporteringskravene er omfattende og krever betydelig ressursbruk for både foretakene og Finanstilsynet. Rapporteringen benyttes som grunnlag for tilsynsmessig oppfølging av foretakene og blir også videresendt til den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon – EIOPA. I 2021 mottok Finanstilsynet rapportering fra foretakene per årsslutt 2020 og for hvert av de tre første kvartalene i 2021.

Flertallet av pensjonskassene rapporterte det forenklede solvenskapitalkravet per første halvår, mens de ni største pensjonskassene rapporterte kvartalsvis. I tillegg rapporterte pensjonskassene solvensmarginkrav til Finanstilsynet per 31. desember 2020, som er et europeisk minsteharmoniseringskrav etter Solvens I-regelverket.

De 23 største pensjonskassene, som dekker over 75 prosent av markedet, rapporterte balansen og en liste over eiendeler til Finanstilsynet hvert kvartal i 2021, i tillegg til en utvidet årsrapportering for 2020. Dette er i tråd med felleseuropeiske rapporteringskrav for pensjonsforetak. Rapporteringen ble videresendt fra Finanstilsynet til EIOPA. For øvrige pensjonskasser har Finanstilsynet sendt aggregert informasjon per 31. desember 2020 til EIOPA. Denne informasjonen er basert på opplysninger i PORT og en egen, mindre omfattende rapportering fra de små pensjonsforetakene.

Overvåking og analyser

Basert på innrapportering fra foretakene utarbeider Finanstilsynet kvartalsvise rapporter som viser lønnsomhet og balansesammensetning i livsforsikringsforetak og skadeforsikringsforetak, mens rapporter for pensjonskasser blir utarbeidet halvårlig. Resultatene for 2020 ble publisert i Resultatrapport for finansforetak i februar 2021 og var også grunnlag for analyser i Finanstilsynets halvårlige rapport Finansielt utsyn.

Finanstilsynet utarbeidet hvert kvartal en overordnet rapport om soliditeten i forsikringsforetakene. Det ble også utarbeidet en mer omfattende soliditetsrapport per årsslutt 2020. Finanstilsynet utarbeidet rapporter om soliditeten i pensjonskasser halvårlig og publiserte disse på Finanstilsynets nettsted.

Mer om soliditeten i forsikringsforetak og pensjonskasser 

Solvenskapitaldekningen, med bruk av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger, er styrket i livsforsikringsforetakene siden Solvens II-regelverket trådte i kraft i 2016. Solvenskapitaldekningen i livsforsikringsforetakene var på 240 prosent per 30. september 2021, som er noe høyere enn før pandemien (per 31. desember 2019). Uten bruk av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger var solvenskapitaldekningen 222 prosent. Solvenskapitaldekningen for skadeforsikringsforetakene samlet ble noe redusert i 2020, blant annet som følge av utbytteutbetalinger, men bedret seg i første til tredje kvartal 2021 og var 220 prosent per 30. september 2021.   

Et forenklet solvenskapitalkrav, basert på Finanstilsynets stresstest, ble innført for pensjonskasser fra 1. januar 2019. For pensjonskassene har solvenskapitaldekningen gått noe ned under pandemien og var 178 prosent per 30. juni 2021. Uten bruk av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger var solvenskapitaldekningen 172 prosent på samme tidspunkt.     

Soliditeten i forsikringsforetakene og pensjonskassene* 

* Før 1. januar 2019 var det ikke krav om en solvenskapitaldekning over 100 prosent for pensjonskassene. 

EIOPA gjennomførte i 2021 en stresstest for 44 europeiske forsikringsgrupper, herunder Gjensidige Forsikring ASA, KLP og Storebrand ASA. Stresstesten omhandlet konsekvensene av et negativt scenario på de deltakende gruppenes soliditet og likviditet. Finanstilsynet har hatt ansvaret for gjennomføringen av stresstesten i Norge.

Stedlig tilsyn

Under et stedlig tilsyn gjennomgås foretakets system for styring og kontroll, herunder strategier og retningslinjer, organisering, overvåking og rapportering. I tillegg gjennomgås foretakets risikonivå og kapitalisering. Enkelte stedlige tilsyn er også konsentrert om spesifikke temaer eller risikoområder. Et stedlig tilsyn avsluttes med en tilsynsrapport til foretaket.

Stedlig tilsyn er primært en forebyggende tilsynsaktivitet. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase. Noen av tilsynene ble gjennomført digitalt som følge av myndighetenes smitteverntiltak.

Finanstilsynet gjennomførte tre stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2021. Tilsynene dekket overordnet styring og kontroll, kapitalforvaltningsområdet, forsikringsområdet, informasjon og rådgivning og beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. I ett av tilsynene ble også IKT-området dekket særskilt på bakgrunn av gjennomføring av et større IKT-endringsprosjekt i foretaket.

I 2021 gjennomførte Finanstilsynet stedlige tilsyn i to pensjonskasser. Formålet med tilsynene var å vurdere pensjonskassenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering.

Det ble videre gjennomført stedlig tilsyn i ett innskuddspensjonsforetak, med vekt på kundevern.

Det ble gjennomført stedlige tilsyn i seks skadeforsikringsforetak i 2021. Det var ordinære tilsyn som dekket foretakenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering. Sentrale temaer på flere tilsyn var styrets rolle og kompetanse, rutiner for godkjenning av nye produkter, uavhengigheten til kontrollfunksjonene, ekstern og konsernintern utkontraktering samt distribusjonsmodeller.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 ett tilsyn i et forsikringsagentforetak og ett tilsyn i et forsikringsmeglerforetak. Formålet med tilsynene var å vurdere foretakenes system for styring og kontroll.

Tilsynssamarbeid

Tilsyn med forsikringsforetak som har virksomhet i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, blir koordinert gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder tilsynskollegiene for Gjensidige Forsikring ASA og Storebrand ASA.
 
Finanstilsynet deltok i 2021 også i tilsynskollegier for følgende forsikringsforetak med virksomhet i Norge:

• Danica Pensjonsforsikring AS og Tryg Forsikring A/S (Danmark)
• If (Sampo) og Nordea Life and Pensions (Finland)
• Nordnet Livsforsikring AS (Sverige)
• Help Forsikring (Arag) (Tyskland)

Klimarisiko i forsikringsforetak og pensjonskasser

Forsikringsforetak og pensjonskasser er eksponert mot klimarisiko. Skadeforsikringsforetak er direkte eksponert mot fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen, som endringer i nedbør og vindforhold. De er også utsatt for overgangsrisiko i både forsikringsporteføljen og kapitalforvaltningen. Overgangsrisiko er risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, herunder nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere. Livsforsikringsforetaks og pensjonskassers eksponering mot klimarisiko er i hovedsak knyttet til kapitalforvaltningen.

Finanstilsynet har de siste par årene hatt møter med totalt 15 skadeforsikringsforetak om klimarisiko. Hensikten med møtene har vært å kartlegge hvordan klimaendringer vil kunne påvirke skadeforsikringsforetakenes risiko, hvordan risikoen vil påvirke foretakene og hvordan de styrer risikoen. I 2021 ble det avholdt møter med tre ordinære skadeforsikringsforetak, tre skadeforsikringsforetak som er del av grupper, og tre sjøforsikringsforetak.

Klimarisiko var et tema som ble dekket i alle tilsyn utført i forsikringsforetak i 2021.

Finanstilsynet har innarbeidet forventninger til foretakenes håndtering av klimarisiko, både fysisk risiko og overgangsrisiko, i Finanstilsynets verktøy (risikomodul) for evaluering av foretakenes styring og kontroll. Foretakene vurderte også klimarisiko i sin årlige rapport om egenvurdering av risiko og solvens (ORSA), som ble sendt til Finanstilsynet. Arbeidet med kartlegging av forsikringsforetaks vurdering og styring av klimarisiko vil fortsette i 2022.

I en rapport i mars 2021 om klimarisiko i forsikring belyser Finanstilsynet forsikringsforetakenes eksponeringer mot klimarisiko gjennom plasseringer i verdipapirmarkedene. Beregninger viser at norske forsikringsforetak gjennomgående har godt diversifiserte verdipapirporteføljer. Andelen av norske livsforsikrings- og skadeforsikringsforetaks klimasensitive aksje- og obligasjonsinvesteringer er på nivå med gjennomsnittet for europeiske forsikringsforetak. En betydelig andel av de klimasensitive investeringene i de norske foretakene er innen fornybar energi. Enkelte norske forsikringsforetak har klart høyere eksponering enn gjennomsnittet.

Det ble gjennom 2021 også utført arbeid i EIOPA, hvor Finanstilsynet deltar, knyttet til klimarisiko. EIOPA publiserte i juli 2021 et notat med vurderinger av hvordan risikoen for klimaendringer kan inngå i beregninger av kapitalkrav for katastroferisiko.

Forvaltning

Filialer og grensekryssende virksomhet

I løpet av 2021 etablerte tre utenlandske forsikringsforetak filial i Norge. Dette er Norli Pension Livsforsikring AB, med hovedsete i Danmark, Compagnie Francaise D'assurance Pour Le Commerce Extérieur S.A, med hovedsete Frankrike, og Youplus Assurance AG, med hovedsete i Liechtenstein. Flere forsikringsforetak har meldt at de vil drive grensekryssende virksomhet inn til Norge direkte fra et annet EØS-land. Finanstilsynet mottok i 2021 enkelte henvendelser og spørsmål knyttet til Brexit, primært vedrørende virksomhet i Norge etter utløpet av overgangsperioden.

Klagenemnd for forsikringsmegling

Finanstilsynet er sekretariat for Klagenemnda for forsikringsmeglingsvirksomhet og gjenforsikringsmeglingsvirksomhet. Klagenemnda behandler tvister som har oppstått mellom oppdragsgiver og megler. Nemnda hadde ingen klagesaker til avgjørelse i 2021.

Forsikringsfremmed virksomhet

Finanstilsynet vurderte i 2021 spørsmålet om forsikringsforetak kan eie foretak som driver utstedervirksomhet for bompenger. Forsikringsforetak kan ikke drive annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet, med mindre virksomheten har "naturlig tilknytning til den virksomhet tillatelsen omfatter". Dette følger av finansforetaksloven. Forbudet mot å drive annen virksomhet omfatter også virksomhet som drives gjennom datterforetak. Dette omtales gjerne som forbud mot å drive forsikringsfremmed virksomhet. Finanstilsynet mener at å drive utstedervirksomhet for bompenger, enten i foretaket selv eller i datterforetak, er forsikringsfremmed virksomhet. Spørsmålet er nå til behandling i Finansdepartementet.

Tilbakekall av konsesjon for forsikringsforetak

Etter at Finanstilsynet i juni 2020 varslet tilbakekalling av Insr Insurance Group ASAs (Insr) tillatelse til å drive skadeforsikringsvirksomhet, aksepterte Finanstilsynet i brev av 15. september 2020 at Insr avviklet virksomheten etter en avviklingsplan foretaket la fram. Forutsetningen var at alle forsikringsforpliktelser skulle være ute av Insrs bøker innen utgangen av 2021. Finanstilsynet har fulgt avviklingen av forsikringsvirksomheten gjennom månedlig rapportering og møter med foretaket. Det har vært forsinkelser i arbeidet med å få på plass avtaler om salg av porteføljer og avtale om reassuranse. Etter at Finanstilsynet i januar 2022 ga tillatelse til at den gjenværende avløpsporteføljen i foretaket ble overført til DARAG Deutschland AG, er det nå fattet vedtak om tilbakekall av Insrs konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet. Vedtaket om tilbakekall av konsesjon trer i kraft på nærmere vilkår, herunder at valgt revisor bekrefter at foretaket ikke lenger har forsikringsrisiko.

Stans av forsikringsformidling i Danmark

EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv (EU) 2016/97 (Insurance Distribution Directive, “IDD”) trådte i kraft i EU i 2018, men har fram til nå ikke vært gjeldende i Norge. Stortinget vedtok imidlertid i desember 2021 ny lov om forsikringsformidling, som trådte i kraft 1. januar 2022. Loven gjennomfører IDD i norsk rett. IDD viderefører forsikringsformidlingsforetaks adgang til å drive virksomhet i hele EØS-området med grunnlag i tillatelsen i hjemstaten og etter notifisering til vertsstaten. Sommeren 2021 informerte Finanstilsynet i Danmark om at dansk lovgivning kun tillater notifikasjoner om grensekryssende virksomhet etter de gjeldende regler i IDD. Dette innebar at norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i Danmark måtte stanses inntil IDD var gjennomført i norsk rett.

Interne modeller for beregning av solvenskapitalkrav

Solvens II-regelverket åpner for at forsikringsforetak kan benytte egne modeller til å beregne solvenskapitalkravet. Assuranceforeningen Gard – gjensidig og Gjensidige Forsikring ASA har tillatelse til bruk av intern modell. Finanstilsynet har til behandling en søknad om bruk av intern modell fra ytterligere ett foretak.

Garantiordningen for skadeforsikring

Finanstilsynet er sekretariat for Garantiordningen for skadeforsikring (Garantiordningen). Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore bedrifter dersom deres forsikringsforetak ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem medlemmer.

Det danske skadeforsikringsforetaket Alpha Insurance A/S (Alpha) gikk konkurs 8. mai 2018. Garantiordningens styre har lagt til grunn at norske forsikringstakere er dekket av den danske Garantifonden for skadeforsikringsselskaber. Forsikrede i Alpha gjennom forsikringsavtaler inngått med Alphas norske filial vil ha krav på forskuttering av erstatning fra den norske garantiordningen. Garantiordningen gikk til søksmål mot Garantifonden for å få bekreftet at Garantifonden er prinsipalt ansvarlig. Dom i saken ble avsagt i Østre Landsret i København 22. desember 2021. Garantifonden for skadeforsikringssaker ble frifunnet som følge av at retten kom til at den norske yrkesskadeforsikringsordningen ikke er å anse som en ansvarsforsikring. Styret i Garantiordningen for skadeforsikring har besluttet å anke dommen.

Den første utbetalingen fra garantiordningen til dekning av krav mot Alphas norske filial ble foretatt i desember 2019. Garantiordningen forskutterte i 2020 om lag 5 millioner kroner i erstatning i ytterligere 15 saker og i 2021 om lag 1,6 millioner kroner i 12 saker. Garantiordningen vil fortsette å forskuttere erstatningsutbetalinger fortløpende etter hvert som konkursboet sender over ferdig behandlede erstatningssaker.  

Sikrede som har forsikring tegnet direkte med Alpha i Danmark via forsikringsmeglere, har ikke krav på dekning fra den norske garantiordningen.

Obligatorisk tjenestepensjon

Skatteetaten overtok 1. juni 2021 tilsynet med at arbeidsgivere etablerer pensjonsordning for sine ansatte. Ansvaret for slikt tilsyn har tidligere ligget hos Finanstilsynet.

Vedtektsendringer

Finanstilsynet godkjente i mai 2021 endring av Gjensidigestiftelsens vedtekter, slik at vedtektsfestet eierandel i Gjensidige Forsikring ASA skal være minimum 33,4 prosent av utstedte aksjer. I forbindelse med at Gjensidige ble omdannet til et allmennaksjeselskap, satte Finansdepartementet i 2010 et vilkår om størrelsen på Gjensidigestiftelsens eierandel i foretaket. Finanstilsynet endret i mai 2021 dette vilkåret i tråd med godkjenning av vedtektsendringene i Gjensidigestiftelsen.

Endring av konsernstruktur

Storebrand ASA fikk i september 2021 tillatelse til å endre konsernstrukturen ved erverv av foretakene Capital Investment A/S og CI AM ApS. Ervervet ble gjennomført i september 2021.

Avviklinger

Moss kommunale pensjonskasse fikk i februar 2021 tillatelse til å avvikle pensjonskassen og ble slettet fra Finanstilsynets virksomhetsregister i mars 2021.

CHC Norge pensjonskasse fikk i desember 2021 tillatelse til å avvikle pensjonskassen og ble slettet fra Finanstilsynets virksomhetsregister i desember 2021.

Regelverksutvikling

Fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter

Finansdepartementet har i Prop. 223 L (2020-2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter) foreslått en lovhjemmel i forsikringsvirksomhetsloven for i forskrift å åpne for mer fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i desember 2021.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et høringsnotat med forslag til forskrifter med hjemmel i den foreslåtte nye bestemmelsen. I høringsnotatet foreslo Finanstilsynet at pensjonsleverandørene skal kunne differensiere hvor stor prosentandel av premiereserven som skal settes av til tilleggsavsetninger for grupper av kontrakter ut fra kontraktenes behov for oppbygging av tilleggsavsetninger. Finanstilsynet foreslo videre at det fastsettes i forskrift hvilke forhold pensjonsleverandøren skal ta hensyn til hvis den vil benytte adgangen til å differensiere prosentsatsen. Ifølge forslaget skal pensjonsleverandøren ta hensyn til nivået på kontraktenes beregningsrente, kontraktenes eksisterende tilleggsavsetninger og nivået på andre buffere knyttet til eiendeler i kollektivporteføljen, kontraktenes gjenstående løpetid og andre relevante forhold. Finanstilsynet foreslo videre at tilleggsavsetningene skal innrettes på en måte som ikke fører til urimelig forskjellsbehandling og interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper og mellom kunder og foretaket.

Gjennomføring av forordning om pan-europeisk individuelt pensjonsprodukt (PEPP)

Forordning om et pan-europeisk individuelt pensjonsprodukt (PEPP-forordningen) ble vedtatt i EU i 2019 og skal gjelde i EU fra 22. mars 2022. Forordningen er en del av EU-kommisjonens arbeid med å legge til rette for en kapitalmarkedsunion. Pensjonsproduktet som forordningen regulerer, skal være et individuelt, ikke arbeidsmarkedsrelatert pensjonsspareprodukt som er tegnet frivillig av en fysisk person for å spare langsiktig til pensjon. Produktet vil være et supplement til eksisterende statlige og private pensjonsordninger og skal ikke erstatte eller harmonisere eksisterende nasjonale ordninger for individuell pensjonssparing. Forordningen pålegger ingen å tilby PEPP-produktet, men bare et produkt som er registrert etter reglene i forordningen kan markedsføres og distribueres i EU under betegnelsen "PEPP".

Finanstilsynet har fått i oppdrag fra Finansdepartementet å utarbeide utkast til høringsnotat med forslag til hvordan bestemmelsene i PEPP-forordningen skal gjennomføres i norsk lov.

Ny forsikringsformidlingslov og endringer i finansforetaksloven

Stortinget vedtok i desember 2021 ny lov om forsikringsformidling og endringer i finansforetaksloven. Finansdepartementet fastsatte i tillegg ny forskrift om forsikringsformidling og endringer i finansforetaksforskriften. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2022 og gjennomfører felleseuropeiske regler om forsikringsdistribusjon, direktiv (EU) 2016/97 om forsikringsdistribusjon - Insurance Distribution Directive (IDD).  

I 2021 utarbeidet Finanstilsynet et høringsnotat med forslag til forskrifter til forsikringsformidlingsloven og finansforetaksloven. Høringsnotatet var basert på Finanstilsynets høringsnotat fra 2017 om gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett og på lovproposisjonen knyttet til de lovendringene som nå er vedtatt.

­Det har kommet nye regler om blant annet registrering av forsikringsagent­foretak i Finanstilsynets virksomhetsregister, krav til økonomien i forsikringsformidlingsforetak, egnethetsvurderinger i forsikringsforetakene, krav til etterutdanning og håndtering av interessekonflikter. Det er videre innført vilkår for å kunne motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden, og det er nye regler om produktstyring.  

Pensjonsinnretningers behandling av forvaltningsvederlag ved forvaltning i fond

Finanstilsynet har i flere tilsynsrapporter etter stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak og pensjonskasser uttalt at forvaltningsgodtgjørelse som påløper når en pensjonsinnretnings kundemidler investeres i fond, skal anses som en forvaltningskostnad som etter forsikringsvirksomhetsloven skal dekkes av foretakets pris for forvaltning av midler. Dette følger av forsikringsvirksomhetsloven. Finanstilsynet mener at kostnader knyttet til kapitalforvaltningen skal beregnes, synliggjøres og forhåndsbetales gjennom den forskuddsvise premiebetalingen loven krever. Finanstilsynet redegjorde for grunnlaget for tilsynets forståelse av regelverket i et likelydende brev til pensjonsinnretningene 7. april 2021. Bransjeorganisasjonene mener at Finanstilsynet legger til grunn feil lovtolkning i sitt brev og har bedt Finansdepartementet om å vurdere tilsynets lovforståelse. Bransjeorganisasjonenes henvendelser er til behandling i Finansdepartementet.

Ny regnskapsstandard om forsikringskontrakter (IFRS 17)

Fra 2023 innføres en ny internasjonal regnskapsstandard for forsikringskontrakter - IFRS 17. EU godkjente standarden i desember 2021. IFRS 17 skal anvendes i konsernregnskap utarbeidet etter IFRS. Hvorvidt standarden skal gjelde også i selskapsregnskapet, bestemmes av nasjonale myndigheter.

Finansdepartementet sendte 1. juni 2021 på høring Finanstilsynets høringsnotat om bruk av IFRS 17 i selskapsregnskapet. I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet at livsforsikringsforetak inntil videre ikke skal kunne anvende IFRS 17. Finanstilsynet foreslår videre at store skadeforsikringsforetak skal ha en plikt til å anvende IFRS 17, mens det for mellomstore og små skadeforsikringsforetak bør være en adgang til å velge mellom IFRS 17 og gjeldende regler. Forslaget var ved årsskiftet til behandling i Finansdepartementet etter gjennomført høring.

Verdsettelse av finansielle eiendeler i kunderegnskapet

Etter gjeldende regler skal finansielle eiendeler i pensjonsleverandørenes kunderegnskap verdsettes i samsvar med regnskapsreglene. Regnskapsreglene åpner for at investeringer i renteinstrumenter, som obligasjoner og utlån, kan verdsettes til amortisert kost, mens øvrige eiendeler skal verdsettes til virkelig verdi. Finansdepartementet har vedtatt endringer i årsregnskapsforskriftene som skal tre i kraft fra 1. januar 2023. Kriteriene for når amortisert kost kan anvendes, strammes inn.

Finanstilsynet har tidligere foreslått at alle eiendeler i kundeporteføljene bør verdsettes til virkelig verdi i kunderegnskapet, men Finansdepartementet besluttet ikke å gå videre med dette forslaget. Finansdepartementet ba i stedet Finanstilsynet om å utarbeide et høringsnotat om hvordan verdsettelse til amortisert kost i kunderegnskapet kan reguleres, hensyntatt endringene i regnskapsreglene. Finanstilsynet sendte dette til Finansdepartementet i november 2021. Finansdepartementet hadde ved årsskiftet ikke sendt høringsnotatet på høring.

Endringer i solvensregelverket for forsikringsforetak - Solvens II

EU-kommisjonen la i september 2021 fram forslag til endringer i Solvens II-regelverket for forsikringsforetak. Finanstilsynet var i 2021 noe involvert i dette gjennom felleseuropeisk samarbeid. Forslaget innebærer endringer i solvenskravet for forsikringsforetak, større vekt på forholdsmessighet (proporsjonalitet) for mindre aktører, styrket tilsynssamarbeid ved grensekryssende virksomhet og endringer i krav til foretakenes risikostyring, rapportering og offentliggjøring.

Kommisjonen har lagt fram forslag til regler for gjenopprettingsplaner og krisehåndtering i forsikringsforetakene. Finanstilsynet var også i 2021 involvert i dette gjennom felleseuropeisk samarbeid.

Høringsnotat om utvidelse av virkeområdet for Garantiordningen for skadeforsikring

Garantiordningen for skadeforsikring skal forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore virksomheter dersom deres forsikringsselskap ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Norske selskaper og selskaper fra EØS-området med filial i Norge er medlemmer av Garantiordningen for skadeforsikring.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å utvide dekningen til Garantiordningen for skadeforsikring slik at den også sikrer utbetalinger av tvungne, lovfestede forsikringer som er tegnet gjennom forsikringsselskaper fra EØS-området som selger forsikring i Norge på grensekryssende basis, for eksempel gjennom agenter. Dette gjelder for eksempel yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring for motorvogn.

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet høsten 2021 et høringsnotat med forslag til regelverksendringer som er i tråd med det ovennevnte forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet. Forslaget er ennå ikke sendt på høring av Finansdepartementet.