Markedsatferd i verdipapirmarkedet

Tilsyn, overvåking og kontroll 

I tilsynet med og overvåkingen av at atferdsreglene følges, har Finanstilsynet et nært samarbeid med Økokrim og Oslo Børs. 

Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2021, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets eget overvåkingssystem, SKADI, har utløst et stort antall alarmer som har ført til videre undersøkelser. 

Innside- og markedsmanipulasjonssakene er ofte tidkrevende. Dette gjelder særlig saker der undersøkelsene forutsetter kartlegging av utenlandske investorer som har handlet i forkant av ulike markedsbegivenheter. Slik kartlegging medfører utstrakt kontakt med utenlandske forvaltere og tilsynsmyndigheter. 
 
I 2021 undersøkte Finanstilsynet følgende enkeltsaker:   

• 143 saker om mulig ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring
• 135 saker om mulig markedsmanipulasjon / urimelige forretningsmetoder 
• 60 saker om flaggepliktig verdipapirhandel 
• 103 varsler fra privatpersoner 
• 44 saker om meldepliktig verdipapirhandel 
• 34 saker om meldepliktige shortposisjoner 

Totalt mottok Finanstilsynet 199 rapporter fra verdipapirforetak og markedsplasser i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Videre mottok Finanstilsynet 79 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter om mulig innsidehandel eller markedsmanipulasjon.   

Overtredelsesgebyr

Finanstilsynet ila i 2021 23 overtredelsesgebyrer for brudd på flaggereglene og seks gebyrer for brudd på meldepliktreglene. Ett gebyr ble ilagt for brudd på bestemmelsene om ajourføring av primærinnsiderlister. Videre ila tilsynet 18 overtredelsesgebyrer for brudd på shortsalgreglene. Finanstilsynet forventer at dette har en preventiv virkning.

Anmeldelser til påtalemyndigheten

I 2021 anmeldte Finanstilsynet én sak til påtalemyndigheten der det forelå mistanke om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt. 

Oppfølging av anmeldte saker  

Finanstilsynet samarbeider med Økokrim og lokale politidistrikter om anmeldte saker.    

I 2021 ga Finanstilsynet bistand til utenlandske tilsynsmyndigheter i flere atferdssaker og mottok også slik bistand i enkeltsaker. Dette er i tråd med forpliktelser etter internasjonale avtaler. 

Shortsalgregisteret

Finanstilsynets shortsalgregister er etablert i tråd med felleseuropeiske regler om shortsalg.  

Det er et generelt forbud mot udekket shortsalg. Dette innebærer at selgeren som hovedregel må ha sikret tilgang til verdipapiret slik at faktisk oppgjør kan finne sted. Dette kan gjøres ved innlån eller ved at det inngås en avtale som sikrer rettidig levering. Forordningen åpner for unntak fra forbudet mot udekket shortsalg, blant annet for prisstillere. 
 
Regelverket om shortsalg krever at investorer som har shortposisjoner i aksjer eller statsgjeld som overskrider fastsatte terskelverdier, rapporterer disse til tilsynsmyndigheten. Mottak og publisering av shortposisjoner foregår i shortsalgregisteret, på ssr.finanstilsynet.no. Netto shortposisjoner over eller lik 0,5 prosent er offentlig informasjon. Øvrige innrapporterte posisjoner er tilgjengelige kun for Finanstilsynet og ESMA. Nettsiden til Finanstilsynet om shortsalg har relevant informasjon for mange og er hyppig besøkt.  
 
Som en konsekvens av koronakrisen og urolighetene i finansmarkedene innførte ESMA og EFTAs overvåkingsorgan i perioden 16. mars 2020 til 19. mars 2021 en lavere terskel for netto shortposisjoner som skulle innrapporteres til registeret. Den tidligere grensen på 0,2 prosent ble midlertidig senket til 0,1 prosent. I tillegg måtte Finanstilsynet sende daglige data på shortsalg i aksjer til ESMA.  Dette medførte flere henvendelser om veiledning fra investorer til Finanstilsynet og flere posisjoner som skulle meldes inn og oppdateres. 
 
I 2021 ble det publisert 1050 endringer i posisjoner større eller lik 0,5 prosent i 45 finansielle instrumenter. For posisjoner som ikke er offentlig tilgjengelige, det vil si rapporteringspliktige posisjoner under 0,5 prosent, mottok Finanstilsynet rapportering om 3800 posisjoner i 155 instrumenter. 164 forskjellige investorer rapporterte posisjoner i 2021.  
  
I løpet av 2021 fikk Finanstilsynet om lag 370 henvendelser på e-post om shortsalgrapporteringen. I 2021 ble det ilagt 18 administrative gebyrer for overtredelse av shortsalgregelverket. Utover de administrative gebyrene fikk også en rekke foretak advarsler for mindre overtredelser av regelverket. Finanstilsynet sender regelmessig statistikk over shortposisjoner i aksjer og statsgjeld til ESMA.

Transaksjonsrapportering

Felleseuropeiske regler om transaksjonsrapportering er i Norge gjennomført i verdipapirhandelloven. Transaksjonsrapporteringssystemet (TRS) dekker hele EØS og mottar rapporter fra verdipapirforetak og handelsplasser om gjennomførte transaksjoner i finansielle instrumenter. Med finansielle instrumenter menes alle finansielle instrumenter som er notert på en handelsplass i EØS, og derivater med slike noterte instrumenter som underliggende. 
 
Formålet er å gi nasjonale tilsynsmyndigheter et komplett bilde over verdipapirtransaksjonene som gjennomføres i markedet. TRS gir et viktig grunnlag for annet tilsynsarbeid på verdipapirmarkedsområdet, og data fra TRS benyttes blant annet til å avdekke markedsmisbruk. 
 
I 2021 mottok Finanstilsynet ca. 220 millioner godkjente transaksjonsrapporter via TRS. Av dette var 34 millioner transaksjonsrapporter fra verdipapirforetak i Norge. I tillegg til de godkjente transaksjonsrapportene mottok Finanstilsynet om lag 4 millioner transaksjonsrapporter som ble avvist eller slettet. I 2021 kom 17 prosent av rapportene fra norske verdipapirforetak, mot 13 prosent i 2020. Storbritannia, som tidligere hadde en andel på ca. 40 prosent av transaksjonene, er nå borte fra rapporteringen som følge av brexit. Tyskland er nå den største eksterne rapportøren med ca. 30 prosent av transaksjonene. 
 
Finanstilsynet har siden den nåværende TRS-løsningen ble etablert, observert gjentakende feil og mangelfull og uteblitt rapportering som ikke har blitt korrigert av verdipapirforetakene på eget initiativ. Etter de systematiske undersøkelsene som ble gjennomført av verdipapirforetakene i 2020, er deler av transaksjonsrapporteringen blitt bedre. Datakvaliteten er imidlertid fortsatt utilfredsstillende. Undersøkelser fra Finanstilsynet viser fortsatt at grove feil og mangler er utbredt. Finanstilsynet vil fortsette å legge vekt på å øke kvaliteten framover.

Forvaltning

Overtredelse av flaggeplikten 

I vedtak datert 9. desember 2021 ila Finanstilsynet et foretak overtredelsesgebyr på 1 million kroner for overtredelse av reglene om flaggeplikt i verdipapirhandelloven. Beløpet er det høyeste som Finanstilsynet har ilagt for overtredelse av flaggeplikten. Den flaggepliktige hadde overtrådt flaggeplikten da foretaket krysset flaggegrensen på 5 prosent i forbindelse med et nedsalg. Ved utmålingen ble det lagt vekt på at overtredelsen ble ansett som grovt uaktsom. Gitt den flaggepliktiges posisjon i markedet kunne det ikke utelukkes at en rettidig flaggemelding ville medført en lavere aksjekurs enn den som ble oppnådd etter at flaggeplikten inntrådte. Et vesentlig poeng fra Finanstilsynets side er imidlertid at unnlatelsen av å flagge passeringen før beholdningen var nesten solgt helt ut, bidro til å undergrave tilliten til ordnede forhold i verdipapirmarkedet, jf. verdipapirhandelloven § 1-1. Finanstilsynets vedtak er påklaget til Finansdepartementet. 

Regelverksutvikling

Markedsmisbruk (MAR) 

Regler som svarer til det felleseuropeiske regelverket om markedsmisbruk (MAR), ble gjennomført i verdipapirhandelloven og verdipapirhandelforskriften 1. mars 2021. De nye reglene viderefører atferdsregler som tidligere fulgte av verdipapirhandelloven, blant annet innsidehandel, håndtering av innsideinformasjon, markedsmanipulasjon og primærinnsideres meldeplikt, men innebærer også en rekke endringer. Anvendelsesområdet for reglene har blitt utvidet og gjelder fullt ut for finansielle instrumenter som handles på multilaterale handelsfasiliteter. For utstedere av finansielle instrumenter som handles på regulert marked, har reglene om meldeplikt for primærinnsidere og nærstående blitt utvidet til å gjelde utstedere av alle finansielle instrumenter, for eksempel obligasjonsutstedere. Finanstilsynet har fått myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr i en rekke tilfeller, blant annet ved brudd på reglene om markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon og plikten til å føre innsidelister. 
 
I forbindelse med endringene i norsk rett har Finanstilsynet brukt betydelige ressurser på å informere om det nye regelverket, blant annet gjennom veiledninger på Finanstilsynets nettsted, seminarer og foredragsvirksomhet. Finanstilsynet har også løpende håndtert henvendelser fra utstedere, primærinnsidere og rådgivere. 

I 2021 gar en rekke såkalte finfluensere råd og veiledning om investeringer, hvor målgruppen var unge mennesker. Finanstilsynet bidro i 2021 i ulike medier og publiserte kronikker for å gi relevant veiledning til både finfluenserne og dem som benytter seg av deres tjenester/råd. Handel i virtuelle valutaer er foreløpig ikke regulert. Det har derfor vært desto viktigere å informere dem som investerer, om risikoen knyttet til denne type investeringer.  

Høringsnotat om SMB-forordningen

I 2021 utarbeidet Finanstilsynet på oppdrag fra Finansdepartementet et høringsnotat om gjennomføring i norsk rett av felleseuropeiske regler om å fremme vekstmarkeder for små og mellomstore bedrifter (SMB-forordningen). Reglene medfører lettelser i visse forpliktelser for foretak notert på SMB-vekstmarkeder. Reglene endrer også bestemmelser knyttet til markedsmisbruk og prospekter. Finansdepartementet sendte notatet på høring i august, og saken er til behandling i departementet.