Banker og annen finansieringsvirksomhet

Analyse og overvåking

For å kunne identifisere risikoer som treffer foretakene, overvåker og analyserer Finanstilsynet realøkonomien, finansmarkedene og utviklingen i bransjer og enkeltforetak. Grunnlaget for analysene er blant annet innrapporteringene gjennom året fra foretakene. I 2024 publiserte vi blant annet disse rapportene på Finanstilsynets nettsted:

• kvartalsvise rapporter om lønnsomhet i foretakene, kredittrisiko, finansiell stilling etc.
• kvartalsvise rapporter om soliditet og likviditet i bankene
• kvartalsvise rapporter om tap og mislighold i bankene
• kvartalsvise rapporter om etterlevelse av utlånsforskriften i foretakene
• halvårlige rapporter om finansiell stabilitet (Finansielt utsyn)
• halvårlige rapporter om utviklingen i forbruksgjeld
• halvårlige rapporter om svindel og svindelstatistikk
• årlig undersøkelse av bankenes kredittpraksis for lån med pant i bolig
• årlig risiko- og sårbarhetsanalyse av finanssektorens bruk av IKT (ROS-analysen)

Tilsyn

Finanstilsynets tilsyn er risikobasert. Grunnlaget for prioriterte tilsynsaktiviteter i 2024 var innrapportering fra foretakene, analyser av risiko og sårbarheter og mottatte varsler om foretak og markeder.

I 2024 gjennomførte Finanstilsynet 43 tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilsynene omfattet blant annet kredittrisiko, intern virksomhetsstyring, forbrukervern, IKT-risiko og etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet har i tillegg fulgt opp foretak som av ulike årsaker har forhøyet risiko.

Finanstilsynet hadde i tillegg et tematilsyn hos 25 betalings- og e-pengeforetak. Temaet for dette tilsynet var hvordan foretakene håndterer klientmidler, inkludert i hvilken grad kundenes midler er sikret ved en eventuell tvangsinndrivelse.

Finanstilsynet vurderte 17 gjenopprettingsplaner for banker i 2024.

Oppfølging av soliditet

Finanstilsynet følger opp foretakenes soliditet. Kapitalkrav i pilar 1 gjelder for alle foretakene, og stiller minimumskrav og bufferkrav til ansvarlig kapital målt i prosent av et beregningsgrunnlag (risikovektet balanse). Pilar 2-kravene fastsettes individuelt for det enkelte foretak gjennom et eget pilar 2-vedtak (SREP), og dekker risikoer som ikke, eller bare delvis, er dekket av minimums- og bufferkravene i pilar 1.

Systemviktige foretak har ytterligere bufferkrav, avhengig av størrelsen og markedsandelen av utlån i Norge. I 2024 ble SpareBank 1 Sør-Norge ASA også definert som et systemviktig foretak.  

Åtte norske banker med tilknyttede kredittforetak og fire datterforetak av internasjonale banker har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne modeller for å fastsette beregningsgrunnlaget for kredittrisiko i pilar 1 (IRB-modeller). I 2024 ga Finanstilsynet tillatelse på vilkår til én IRB-bank som hadde søkt om endring i intern modell. Foretaket klaget på vedtaket, og klagen er til behandling i Finansdepartementet.

I 2024 fastsatte Finanstilsynet 46 pilar 2-krav for norske foretak. Beslutningene var basert på en metodikk for vurdering av risiko og kapitalbehov som er beskrevet i rundskriv 3/2022. Vedtakene er publisert på Finanstilsynets nettsted. Finanstilsynet deltar i tilsynskollegier med andre nasjonale finanstilsyn i EØS og bidro der i vurderingen av pilar 2-krav for seks utenlandske foretak.

Tilsyn med virksomhetsstyring

I 2024 ble det gjennomført særskilte tilsyn med virksomhets- og risikostyring i noen av de større bankene. Finanstilsynet vurderte foretakenes sentrale retningslinjer og rutiner for styring av den samlede virksomheten og vesentlige risikoer, og styrets oppfølging av virksomheten i foretakene. Dette omfattet også det enkelte styremedlems og det samlede styrets egnethet når det gjelder kompetanse, erfaring og kapasitet.

Virksomhetsstyring er for øvrig tema i alle tilsyn Finanstilsynet gjennomfører i foretakene.

Tilsyn med kredittrisiko

En viktig risikofaktor for bankene er kredittrisiko. I lys av den makroøkonomiske utviklingen la Finanstilsynet i 2024 særlig vekt på å undersøke kredittrisiko i bankenes bedriftsmarkedsporteføljer. Dette omfattet vurderinger av bankenes kredittvurderinger, etterlevelse av interne og eksterne retningslinjer, risikoappetitt og tapsavsetninger. Bankenes eksponering for tap er viktig i Finanstilsynets oppfølging av kredittrisiko. Det er en risiko for at enkelte banker undervurderer framtidige tap. Tilsynet fulgte også opp at bankene har etablert hensiktsmessige kredittstrategier med klart definert risikoappetitt på kredittområdet.

Tilsyn med forbrukervern

Overdragelse av porteføljer mellom banker og sammenslåing av virksomheter ga i 2024 utfordringer for kunder som skulle flytte aksjesparekontoer til andre tjenesteleverandører. Forsinkelser førte til brudd på fristen på ti virkedager for flytting av kontoer til ny leverandør. Flytting av aksjesparekontoer involverer flere aktører og innebærer fortsatt manuelle prosesser, noe som gjør at foretak kan få kapasitetsutfordringer ved en stor økning i flytteforespørsler. Finanstilsynet fulgte i 2024 opp involverte foretak og hadde også møter med blant annet bransjeorganisasjonene.

Finanstilsynet fulgte i 2024 opp at flere banker, kredittforetak og finansieringsforetak rettet feil i inndrivelsesprosessen av utestående inkassokrav og tilbakeførte feilaktig innkrevde beløp til berørte kunder. Oppfølgingen vil fortsette i 2025.

Tilsyn med antihvitvasking og -terrorfinansiering

Tilsynsarbeidet i 2024 omfattet blant annet foretakenes kundetiltak og løpende oppfølging av kundeforhold, risikovurderinger, undersøkelse av mistenkelige forhold og rapportering til Økokrim. Tilsynene avdekket mangler ved risikovurderingene, rutinene og opplæringen i foretakene.

Finanstilsynet startet i 2024 et tematilsyn om håndtering av risikoen for terrorfinansiering i banker.  Tilsynet omfatter ti banker. Finanstilsynet samarbeidet med Økokrim og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i forberedelsene til tematilsynet. Rapport fra tematilsynet vil publiseres i 2025.

Finanstilsynet startet høsten 2024 et hvitvaskingstilsyn med agenter for et utenlandsk betalingsforetak som yter pengeoverføringstjenester via et nettverk av agenter i Norge. Temaet for tilsynet var agentenes håndtering av krav til kundetiltak, løpende oppfølging av kundeforhold, undersøkelse av mistenkelige forhold og rapportering til Økokrim. Rapporten fra tilsynet vil bli publisert i 2025.

Finanstilsynet styrket i 2024 samarbeidet med PST, Økokrim og politidistriktene om å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering og har inngått en avtale om at ansatte kan hospitere ved Økokrims responssenter.

I 2024 ble det etablert et eget tilsynskollegium (samarbeid mellom nasjonale finanstilsyn) på antihvitvaskingsområdet for DNB.

Tilsyn med IKT-risiko

I tilsynet med IKT-risiko ble det i 2024 lagt vekt på utkontraktering av IKT-virksomheten, beredskap og kontinuitet og IKT-sikkerhet.

I 2024 mottok Finanstilsynet meldinger fra foretak om 365 alvorlige eller kritiske IKT-hendelser. Det var ingen IKT-hendelser med konsekvenser for finansiell stabilitet.

Finanstilsynet samarbeidet med Norges Bank om å teste cybersikkerheten i finanssektoren (TIBER-NO). Testingen er frivillig, og i 2024 var det to banker som gjennomførte testen.

Finanstilsynet behandlet 188 meldinger om utkontraktering av IKT-virksomhet i 2024.

Strukturendringer og andre forvaltningssaker

Finanstilsynet ga i 2024 seks tillatelser til at sparebanker kan slå seg sammen og én tillatelse til å opprette en sparebankstiftelse. Tilsynet ga to tillatelser til fusjon mellom en norsk bank og en utenlandsk bank, med de utenlandske som overtakende banker.

Finanstilsynet ga i 2024 én ny tillatelse til å drive bankvirksomhet og én ny tillatelse til å drive finansieringsforetak.

I 2024 ble det foretatt flere vurderinger av om medlemmer i styret og ledelsen, eller kvalifiserte eiere i finansforetak, er egnet til rollen.

Oppfølging av låneformidlingsloven

I 2024 ga Finanstilsynet 25 tillatelser som låneformidler til finansagentforetak og én tillatelse som låneformidler til finansmeglingsforetak. Det er også 35 foretak som har registrering for å formidle lån til næringsdrivende. Over 2 000 aksessoriske låneformidlere sendte melding til Finanstilsynet om registrering i 2023 og 2024.

Kriseberedskap og -håndtering

Finanstilsynet er utpekt som krisehåndteringsmyndighet. Ti banker er identifisert med kritiske funksjoner, noe som betyr at en avvikling av banken kan true finansiell stabilitet. I 2024 fastsatte Finanstilsynet vedtak om samlet krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for hver enkelt bank og utarbeidet krisetiltaksplaner for flere av bankene.

I 2024 ble det besluttet å utvide kretsen av banker som får krav til MREL, og i 2025 vil flere mellomstore banker få slike krav. Disse bankene vil få færre og enklere krav, blant annet får de større frihetsgrad når det gjelder hvordan kravet skal oppfylles, og de får mindre omfattende rapporteringskrav.

I 2024 ble bankene bedt om å prioritere følgende områder: MREL, likviditet og finansiering under krisehåndtering, systemer for ledelsesinformasjon for verdivurdering (MIS) og operasjonalisering av strategien for krisehåndtering.

Nordisk-baltisk kriseøvelse

Høsten 2024 deltok Finanstilsynet i en øvelse sammen med myndighetene i de nordiske og baltiske landene som har ansvar for finansiell stabilitet. Øvelsen dreide seg om å håndtere en hypotetisk finansiell krise sentrert rundt tre fiktive banker med virksomhet på tvers av landegrensene. I kriseøvelsen deltok nær 450 personer som representerte relevante myndigheter. Fra Norge deltok også Finansdepartementet og Norges Bank. Formålet med øvelsen var å teste kommunikasjon, informasjonsdeling og samarbeid mellom myndighetene i en situasjon med usikkerhet og tidspress. Øvelsen tok for seg et krisescenario der de fiktive bankene gikk gjennom tre faser som kan inngå i håndteringen av problemer i enkeltbanker: (1) fra vanlig drift til gjenopprettingstiltak og det å håndtere likviditetsproblemer, (2) fra gjenoppretting til krisehåndtering der myndighetene tar kontroll over banken og (3) bankenes gjeninntreden i markedet etter en krisehåndtering. Øvelsen ga nyttig læring, som nå følges opp.

Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI)

Finanstilsynet og BFI hadde i 2024 særlig oppmerksomhet rettet mot virksomheter som støtter viktige funksjoner, blant annet de samfunnsfunksjonene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fastsatt som kritiske.

BFI vil, som tidligere, fastsette og publisere en egen årsrapport om sitt arbeid.

Nordisk-baltisk øvelse om operasjonell motstandskraft – cybersikkerhet

Som en oppfølging til øvelsen "Northern Bastion Resilience Exercise" i Finland høsten 2023 deltok Finanstilsynet i 2024 på en serie deløvelser med de nordiske og baltiske landene. Fra Norge deltok også Finansdepartementet og Norges Bank. Hensikten med øvelsene var å styrke samarbeidet i Norden og Baltikum for å øke den operasjonelle digitale motstandskraften i finanssektoren. Øvelsene testet grensekryssende kommunikasjon, informasjonsdeling og samarbeid mellom myndighetene for å opprettholde virksomhetskontinuitet i sektoren. På bakgrunn av erfaringer fra øvelsene, ble det besluttet å etablere en nordisk-baltisk arbeidsgruppe for operasjonell digital motstandskraft.  

Systemisk IKT-risiko

Operasjonelle IKT-hendelser og cyberangrep kan ramme det finansielle systemet og true den finansielle stabiliteten dersom det er sårbarheter i systemet. Finanstilsynet og Norges Bank samarbeider om å utvikle et rammeverk og en prosess for å kunne vurdere systemisk IKT-risiko for det norske finansielle systemet. Rammeverket ble i 2024 videreutviklet i dialog med representanter fra næringen. Erfaringene fra prosjektet vil bli videreført i en pilotfase i 2025. 

Beredskap i det digitale betalingssystemet

En arbeidsgruppe med representanter fra Norges Bank, Finansdepartementet og Finans Norge vurderer beredskapen i det elektroniske betalingssystemet i Norge. Gruppen kartla i 2024 dagens betalingssystem, og behov for tiltak både innenfor og utenfor den eksisterende betalingsløsningen ble vurdert. Gruppen skal i 2025 legge fram en konkret plan for gjennomføring og oppfølging av anbefalte tiltak.

Nasjonalt rammeverk for å håndtere IKT-sikkerhetshendelser

Sektorvist responsmiljø (SRM) for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser er et sentralt element i Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) rammeverk for håndtering av slike hendelser. Finanstilsynet har rollen som sektorvist responsmiljø på finansområdet sammen med Nordic Financial CERT (NFCERT). I 2024 ga tilsynet innspill til NSMs forslag om et revidert nasjonalt rammeverk for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser. 

Regelverksarbeid

Utlånsforskriften

I 2024 besvarte Finanstilsynet en rekke henvendelser fra bransjen og andre interessenter om utlånsforskriften.

Finanstilsynet utarbeidet på oppdrag fra Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til ny utlånsforskrift. Finansdepartementet besluttet, etter høringsrunden, i hovedsak å videreføre utlånsforskriften i tråd med Finanstilsynets forslag, men senket kravet til egenkapital for nye lån med pant i bolig fra 15 til 10 prosent og justerte kravet til betjeningsevne for fastrentelån.

Kapitalkravsdirektivet og -forordningen (CRD og CRR)

I 2024 utarbeidet Finanstilsynet høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3, i norsk rett. Høringsnotatet omfattet blant annet endringer i standardmetoden for å beregne kredittrisiko og endringer i rammeverket for interne risikomodeller for å beregne kredittrisiko (IRB-modeller). Finanstilsynets foreslo enkelte justeringer i risikovekten for nærings- og fritidseiendom for standardmetoden og økte minimumsnivåer for IRB-bankenes risikovekter for bolig- og næringseiendom. Finansdepartementet fastsatte 6. desember forskriftsendringer som i hovedsak er i tråd med Finanstilsynets forslag. 

Nye regler i CRR/CRD-forskriften om hvordan Finanstilsynet skal fastsett pilar 2-krav og forventning til kapitalkravsmargin trådte i kraft i juli 2024.

Finanstilsynet utarbeidet i 2024 et høringsnotat med forslag til endringer i norske regler slik at de blir i tråd med felleseuropeiske regler gitt i EUs sjette kapitalkravsdirektiv (CRD 6). Høringsnotatet ble oversendt Finansdepartementet 17. januar 2025. Det overordnede formålet med CRD 6 er å harmonisere rammebetingelsene for tilsyn med banker mv. ytterligere, slik at det indre markedet for banktjenester blir styrket.

Nye regler om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA)

I 2024 deltok Finanstilsynet i arbeidsgrupper i regi av de europeiske finanstilsynsmyndighetene for å utvikle utfyllende bestemmelser til det felleseuropeiske regelverket DORA. DORA trådte i kraft i EU i januar 2025.

Nye regler om digital sikkerhet for tilbydere av samfunnsviktige tjenester

Lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven) skal sikre at virksomheter med særlig betydning for samfunnet oppfyller grunnleggende krav til digital sikkerhet. Loven vil tre i kraft i 2025. Høsten 2024 sendte Finanstilsynet høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet på forslaget til forskriften til digitalsikkerhetsloven. Visse foretak under tilsyn av Finanstilsynet kan bli utpekt som tilbydere av samfunnsviktige tjenester, og de vil dermed bli omfattet av regelverket.

Betalingstjenestedirektivet (PSD2)

I samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet kartla Finanstilsynet i 2024 hvordan det felleseuropeiske regelverket PSD2 er gjennomført i norsk rett, og dette arbeidet fortsetter i 2025. Resultatet skal rapporteres tilbake til EFTAs overvåkingsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority).

Om formidlingsgebyr og kombinerte betalingskort

Forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger bygger på EU-forordningen om formidlingsgebyr for kortbaserte betalingstransaksjoner (Interchange Fee Regulation). Høsten 2024 publiserte Finanstilsynet en uttalelse om sin forståelse av reglene for såkalte kombinerte betalingskort. Innføring av vilkår, løsninger mv. som hindrer at betalingsmottaker får presentere sitt prioriterte valg til betaler vil være i strid med regelverket.   

Forbrukervern

På oppdrag fra Finansdepartementet utredet Finanstilsynet i 2024 forbrukervernet på finansmarkedsområdet. Utredningen skulle inngå i arbeidet med ny finanstilsynslov. Finanstilsynet beskrev samlet regulering av og tilsyn med forbrukernes rettigheter på finansområdet. Vi foreslo også ulike tiltak for hvordan tilsynet kan bidra til å styrke forbrukernes rettigheter, som å styrke samarbeidet med Forbrukertilsynet og videreutvikle forbrukerinformasjonen på nettstedet.

Hvitvaskingsregelverket og sanksjonsloven

Finanstilsynet avga i 2024 flere høringsuttalelser til forslag om endringer i gjeldende hvitvaskingsregelverk i Norge, som forslag om å gjøre aktører i kunstbransjen rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, å etablere et register for reelle rettighetshavere, tilby "kontantkort" for asylsøkere og å innføre overtredelsesgebyr for advokatforetak.

I 2024 avga Finanstilsynet også en høringsuttalelse til Utenriksdepartementets forslag om en ny lovbestemmelse om taushetsplikt i sanksjonsloven.  

EU vedtok i juni nye felleseuropeiske regler om å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering (sjette hvitvaskingspakke). Finanstilsynet deltok i 2024 i forberedelsene til det nye regelverket i regi av Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). Arbeidet omfattet å utarbeide utfyllende regler og å forberede den nye europeiske tilsynsmyndigheten på området, Den europeiske tilsynsmyndigheten for antihvitvasking og kontraterrorfinansiering (AMLA). Høsten 2024 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan reglene skal gjennomføres i Norge. Finanstilsynet deltar i arbeidsgruppen.

Rapport om konkurransen i bankmarkedet

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet i 2024 en rapport om konkurransen i det norske bankmarkedet. Rapporten inneholder en oversikt over og vurdering av konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet, samt forslag til tiltak som kan styrke kundemobiliteten og konkurransen.

Etter Finanstilsynets vurdering er det virksom konkurranse i det norske bankmarkedet. Det er et betydelig antall banker som driver virksomhet i Norge, og de fleste husholdninger har tilgang til flere banker. Det er forholdsvis enkelt for bankkunder å flytte boliglån og innskudd mellom banker. Samtidig er det trekk ved markedene som kan begrense konkurransen. Bankmarkedet i Norge domineres av én stor bank, noen store filialer av nordiske banker og de største regionsparebankene. Bankmarkedet kjennetegnes også av høye etableringskostnader, blant annet som følge av et omfattende regelverk. Samtidig er det tegn til at bankenes bruk av produktpakker kan bidra til å svekke konkurransen om innskudd.