Markedsatferd i verdipapirmarkedet

Tilsyn, analyse og overvåking

Overvåking og rapportering

De fleste sakene som Finanstilsynet fulgte opp i 2024 om atferdsregler i verdipapirmarkedet, ble rapportert fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Oslo Børs oversendte også mange saker, eller de ble initiert av tilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets egne overvåkingssystemer utløste et stort antall alarmer som førte til videre undersøkelser.     

Finanstilsynet mottok 174 rapporter fra verdipapirforetak og markedsplasser etter bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. I tillegg mottok tilsynet 62 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. 

Finanstilsynet har utviklet overvåkingsprosesser for å sikre at reglene om flaggeplikt og meldeplikt for primærinnsidere blir overholdt. Transaksjonsrapporteringssystemet (TRS) dekker hele EØS og inneholder rapporter fra verdipapirforetak og handelsplasser om gjennomførte transaksjoner i finansielle instrumenter. TRS er et viktig grunnlag for tilsynet med verdipapirmarkedene og blir blant annet benyttet til å avdekke markedsmisbruk.     

Ved bruk av egenutviklede overvåkingssystemer og TRS-data ga Finanstilsynet i 2024 to overtredelsesgebyr for brudd på flaggereglene og seks overtredelsesgebyr for brudd på reglene om meldeplikt for primærinnsidere m.m. 

Shortsalg

Regelverket om shortsalg krever at investorer som har shortposisjoner i aksjer eller statsgjeld som overskrider fastsatte terskelverdier, rapporterer disse til tilsynsmyndigheten. Innrapportering og publisering av shortposisjoner foregår i Finanstilsynets offentlige tilgjengelige shortsalgregister. Dette registeret er etablert i tråd med felleseuropeiske regler om shortsalg. Netto shortposisjoner over eller lik 0,5 prosent av aksjekapitalen er offentlig informasjon. Øvrige innrapporterte posisjoner er tilgjengelige kun for Finanstilsynet og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Finanstilsynets nettside om shortsalg har relevant informasjon for mange og er hyppig besøkt.   

I 2024 ga Finanstilsynet to administrative gebyrer for overtredelse av shortsalgreglene. Utover de administrative gebyrene fikk flere foretak advarsler for mindre overtredelser.

Innsidehandel og markedsmanipulasjon

Innsidehandel

I 2024 sendte Finanstilsynet 14 anmeldelser til påtalemyndigheten der det forelå mistanke om innsidehandel og/eller brudd på forbudet mot ulovlig spredning av innsideinformasjon.   

For første gang etter at det felleseuropeiske regelverket om markedsmisbruk (MAR) ble gjennomført i norsk rett, besluttet Finanstilsynet i 2024 å inndra gevinsten som et selskap hadde oppnådd da de overtrådte forbudet mot innsidehandel (administrativ inndragning). Finanstilsynet konkluderte med at selskapet hadde brutt forbudet mot innsidehandel ved å trekke en kjøpsordre umiddelbart etter å ha mottatt innsideinformasjon om et forestående salg av en større post (blokksalg) i den samme aksjen. Finanstilsynet anså det som ikke avgjørende at det var selskapets meglerforbindelse som initierte å trekke ordren. Gevinsten som ble inndratt, ble beregnet til 276 900 kroner.

Markedsmanipulasjon

Finanstilsynet ga i 2024 for første gang overtredelsesgebyrer for såkalt småhandel. Åtte privatpersoner ble ilagt overtredelsesgebyr for brudd på forbudet mot markedsmanipulasjon. Personene hadde gjennomført mindre kjøps- og salgstransaksjoner uten at Finanstilsynet kunne konstatere noen reell kjøps- eller salgsinteresse. Ved flere av transaksjonene var handelskostnaden (kurtasjen) større enn handelsbeløpet, eller den utgjorde en betydelig andel av dette. Mange av handlene medførte betydelige kursendringer. Småhandlene påvirket også referanseverdier for de aktuelle aksjene, som åpningskurs, dagens høyeste kurs og sluttkurs. Finanstilsynet konkluderte med at handelsaktiviteten medførte at markedet ble villedet om kurs, tilbud eller etterspørsel i aksjene. Gebyrene utgjorde fra 100 000 til 250 000 kroner. To av vedtakene er påklaget til Finansdepartementet.

I 2024 ga Finanstilsynet også overtredelsesgebyr for markedsmanipulasjon til en person som hadde publisert en artikkel som inneholdt en kjøpsanbefaling på en aksje. Finanstilsynet la til grunn at artikkelen, som ble publisert på et nettsted, medførte en markant økning i aksjekursen. Før publisering av artikkelen hadde personen handlet i den samme aksjen. Etter publisering av artikkelen solgte personen aksjene med en betydelig gevinst. Finanstilsynet mente at deler av innholdet i anbefalingen var ubalansert. I vurderingen av om det forelå markedsmanipulasjon, vektla Finanstilsynet publiseringen av artikkelen forut for aksjekjøpet og det etterfølgende aksjesalget. Tilsynet konkluderte med at dette var brudd på forbudet mot markedsmanipulasjon og ila personen et overtredelsesgebyr på 300 000 kroner.

Regelverksarbeid

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet i 2024 et utkast til et høringsnotat om innføring av de felleseuropeiske reglene i EUs regelverkspakke "Listing Act" i norsk rett. Reglene medfører blant annet forenklinger og lettelser i MAR om løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring, innsidelister og primærinnsiders meldeplikt.  

I 2024 foreslo Finanstilsynet å utrede om overtredelse av reglene om innsidehandel kan sanksjoneres med administrative overtredelsesgebyr på samme måte som andre regler om markedsmisbruk. Initiativet ble støttet av Økokrim. Finansdepartementet har på bakgrunn av forslaget gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede bruk av administrative sanksjoner ved brudd på forbudet mot innsidehandel.