Førstegangskjøpere

Førstegangskjøpere har som regel høyere gjeldsgrad, høyere belåningsgrad og svakere betjeningsevne enn øvrige låntakere. Av nye nedbetalingslån i årets undersøkelse, er 10 prosent innvilget til førstegangskjøpere, opp fra 8 prosent året før, se figur 12. Lån til førstegangskjøpere utgjør samtidig 25 prosent av nedbetalingslånene som ble innvilget med pant i ny bolig, mot 23 prosent i fjor.

Figur 12

Gjennomsnittlig gjeldsgrad blant førstegangskjøpere går klart ned i årets undersøkelse, fra 387 prosent til 368 prosent, se figur 13. Andelen av nye lån til førstegangskjøpere som innvilges til låntakere med samlet gjeldsgrad over 5 er også vesentlig redusert, fra 10 prosent i fjor til 5 prosent i år. Til tross for en nedgang i årets undersøkelse, innvilges fortsatt over halvparten av utlånsvolumet til førstegangskjøpere til låntakere med gjeldsgrad over 4.

Figur 13

Gjennomsnittlig belåningsgrad for nye nedbetalingslån til førstegangskjøpere er 75 prosent i årets undersøkelse, svakt ned fra 2022, se figur 14. Andelen nedbetalingslån til førstegangskjøpere med belåningsgrad over grensen i utlånsforskriften (85 prosent) er tilnærmet uendret på i underkant av 20 prosent. Andelen med belåningsgrad over 75 prosent har blitt gradvis redusert for førstegangskjøpere de siste årene, og går ytterligere noe ned i 2023.

Figur 14

I årets undersøkelse innvilges 4 prosent av utlån til førstegangskjøpere til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne etter rentestresstesten, se figur 15. Andelen er redusert fra 6 prosent i fjor. Blant førstegangskjøpere øker imidlertid andelen utlån som innvilges til låntakere med lavt likviditetsoverskudd (mellom 0 og 2 000 kroner), fra 18 prosent i fjor til 21 prosent i år.

Figur 15

Note: For 2023 viser figuren månedlig buffer etter renteøkning på 3 prosentpoeng (eller en rente på minst 7 prosent), mens bufferen for tidligere år er etter en renteøkning på 5 prosentpoeng.

 

Forrige kapittel: Betjeningsevne   Neste kapittel: Renter og avdrag