Renter og avdrag

Styringsrenten har gått betydelig opp siden 2021, og medført høyere lånekostnader. Siden renteøkningene startet har beregnede rentekostnader i prosent av brutto årsinntekt de neste tolv månedene gått klart opp for nye nedbetalingslån, og går ytterligere noe opp i årets undersøkelse, se figur 19. Sammenliknet med undersøkelsen i 2021, som ble gjennomført kort tid før styringsrenten begynte å øke, er beregnede rentekostnader de neste tolv månedene tre ganger så høye i årets undersøkelse. 

Samtidig som rentekostnadene har økt, er avdragsbetalingen redusert. Dette skyldes blant annet at majoriteten av nye nedbetalingslån er annuitetslån, der avdragsbetaling vil reduseres på kort sikt når rentekostnadene øker. Lavere avdragsbetaling må også ses i lys av at det over lang tid har vært en vridning mot lengre nedbetalingstider på nye boliglån. I årets undersøkelse er gjennomsnittlig avtalt nedbetalingstid 26,7 år, som er nesten fire år lengre enn gjennomsnittet fra undersøkelsen i 2015. Sammenliknet med 2015 har andelen av nye nedbetalingslån med over 28 års nedbetalingstid økt fra litt under enn tredjedel av utlånsvolumet, til nesten tre fjerdedeler, se figur 20. Lengre nedbetalingstid reduserer de terminvise avdragsbetalingene, men øker låntakers samlede utgifter over lånets løpetid. 

Figur 19

Note: Figuren viser avtalte avdrag og beregnede rentekostnader på nye nedbetalingslån med pant i bolig (forutsatt nedbetalingstid på 30 år) de neste tolv månedene, i prosent av brutto årsinntekt. Renter og avdrag på øvrige lån er ikke inkludert i figuren. 

Figur 20 

Utlånsforskriften stiller krav til avdragsbetaling for lån med belåningsgrad over 60 prosent, der årlig nedbetaling skal være det laveste av minst 2,5 prosent av innvilget lån eller tilsvarende avdragsbetalingen for et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid. Det effektive minstekravet med dagens rentenivå tilsvarer sistnevnte. I årets undersøkelse har låntakere med høy belåningsgrad i gjennomsnitt lavere nedbetalingstid enn 30 år, som medfører høyere avdrag de neste tolv månedene enn minstekravet etter forskriften. For nedbetalingslån med avdragskrav var gjennomsnittlig nedbetalingstid 27,8 år i årets undersøkelse. Differansen mellom avtalte avdrag og minstekravet har for slike lån blitt redusert de siste tre årene, og utgjør 12 000 kroner i årets undersøkelse, se figur 21.   

Økt nedbetalingstid og rentenivå gir lavere avdragsbetalinger på kort sikt. For nedbetalingslån med belåningsgrad over 60 prosent i årets undersøkelse, vil 22 prosent av det nominelle lånebeløpet være nedbetalt om ti år, mot 32 prosent i 2019. 

Figur 21  

Note: Figuren til høyre tar utgangspunkt i opprinnelig avtalt nominell rentesats og nedbetalingstid, og tar ikke hensyn til framtidig prisvekst. 

Årets undersøkelse viser at 6 prosent av lånebeløpet for nye nedbetalingslån er innvilget med avdragsfrihet. Dette er marginalt høyere enn i fjorårets undersøkelse, se figur 22. Om lag halvparten av dette volumet er innvilget med avdragsfrihet inntil tre år. Sammenliknet med undersøkelsen i 2023 viser årets undersøkelse en svak økning i andelen lån med avdragsfrihet inntil seks måneder. 

Figur 22 

De yngste låntakerne har lavest bruk av avdragsfrihet, se figur 23. Dette må blant annet ses i lys av at yngre låntakere i gjennomsnitt har høyere belåningsgrad enn eldre låntakere, og at det i utlånsforskriften stilles krav til avdragsbetaling for lån med høy belåningsgrad. Bruken tiltar med økende alder, og er vesentlig høyere blant de eldste låntakere enn i øvrige aldersgrupper. Mange aktører tilbyr avdragsfrie lån til låntakere over en viss alder (ofte 60 år), såkalte seniorlån. Omfanget av avdragsfrihet er høyere for lån med kjøp av bolig som formål enn for refinansieringssaker, og lavest for refinansiering i samme bank.  

Figur 23 

I Norge tar låntakere i hovedsak opp boliglån med flytende rente, og fastrenteandelen har vært svært lav i mange år. I årets undersøkelse er 3 prosent av nye nedbetalingslån innvilget med fast rente, opp fra 2 prosent i 2023, se figur 24. I hovedsak er det økningen i andelen lån med fastrenteavtale mellom tre og fem år som forklarer denne utviklingen. 

Renter på nye boliglån har økt kraftig de seneste årene. Gjennomsnittlig rentesats for lånene som inngår i årets undersøkelse er på 5,5 prosent for nye nedbetalingslån og 5,6 prosent for nye rammekreditter. Rentenivået er lavest for de yngste låntakerne, og stiger noe med økende alder.  

Figur 24 

 

Forrige kapittel: Førstegangskjøpere   Neste kapittel: Bruk av fleksibilitetskvoten