CRD Teknisk løsning

Tekniske endringer fra og med CRR v. 3.2

Rapporteringspakke v. 3.2 ble innført delvis pr. 31.12 2022 og fullt ut pr. 30.06 2023. Den viktigste endringen var at for å skille mellom ikke-konsolidert rapport og konsolidert rapport, skal identifikator i XBRL-fil for ikke-konsolidert rapportering benevnes med "organisasjonsnummer + ".IND" (123456789.IND), og for konsolidert rapportering "organisasjonsnummer + ".CON" (123456789.CON).

Hvis det er nødvendig å rapportere på nytt for perioder tilhørende tidligere versjoner enn v 3.2, skal man fortsatt benytte modulene for hhv. Ikke-konsolidert (.IND) og konsolidert (.CON), og ikke gjøre endring i identifikator. .

Rapportering under EUCLID

Norge innførte CRR2/CRD5 (EUs bankpakke) fra og med rapportering pr 30.06 2022. Det innebærer at rapportering til Finanstilsynet for perioder fra og med 30.06 2022 følger samme taksonomiversjon som EBA, og at all CRD/CRR-rapportering fra banker og kredittforetak til Finanstilsynet skal videre-rapporteres til EBA. Dette kalles EUCLID-rapporteringen.

Alle tabeller som teoretisk sett kan rapporteres i en innsending skal deklareres. Dette skjer gjennom bruk av filing indicators. En Filing Indicator i en innrapportert xbrl-fil deklarerer tabeller, og gjennom attributtet True/False sier den hvorvidt den tabellen/templaten er med i innsendingen eller ikke. Bruk av Filing Indicators er nærmere beskrevet i kapittel 3 her:

• Finanstilsynet XBRL Filing Manual.

EBA utarbeider oversikt over hvilke tabeller som inngår i hvilke rapporteringer, samt hvilke tabeller som er obligatoriske, for hver taksonomi-versjon, se Templates categorisation her:

• EBA Templates categorisation

Finanstilsynets tekniske løsning for CRD/CRR-rapportering

Fra 1. kvartal 2018 er XBRL obligatorisk som rapporteringsformat. Innrapportering til Finanstilsynet skjer via Altinn. For detaljer, se de enkelte rapporteringene. For informasjon om XBRL, se presentasjon fra informasjonsmøter.

Finanstilsynet følger normalt den til enhver tid gjeldende taksonomiversjon fra EBA – med unntak for den perioden da bankpakken ikke er implementert i norsk lovverk. EBA har utarbeidet en Filing Manual. Finanstilsynet har utarbeidet en norsk Filing Manual som presiserer noen norske valg der EBA gir anledning til ulike tilnærminger. Norske foretak må forholde seg til Filing manual, både Filing Manual fra Finanstilsynet og Filing Manual fra EBA ved oppsett og utarbeidelse av XBRL-filer.

• Filing Manual fra EBA
• Filing Manual fra Finanstilsynet

Ved rapportering av XBRL-filer, kontrolleres XBRL-filen automatisk gjennom dataflyten i Finanstilsynet.

• Beskrivelse av dataflyt og tilbakemeldinger fra Finanstilsynet når man rapporterer på XBRL-formatet
• Tips til rapportørene i XRBL-format
• Presentasjon fra informasjonsmøter om obligatorisk XBRL 20.-22. juni 2017 (pptx)
• Likelydende brev til foretak som rapporterer CRD IV-data til Finanstilsynet - varsel om XBRL som obligatorisk rapporteringsstandard

Oversikt over teknisk og annet materiale fra EBA

På hjemmesiden til EBA finner du all nødvendig informasjon knyttet til de ulike taksonomiversjonene. Her er det viktig å følge med, da nyttig informasjon knyttet til de ulike rapporteringene blir samlet her.

• EBA reporting frameworks

Andre nyttige lenker med informasjon om XBRL:

• Eurofiling (blant annet informasjon om leverandørmarkedet i Europa). 
• XBRL Europe 
• XBRL International 

Beskrivelse av teknisk rapporteringsmateriale fra EBA som inngår i Implementing Technical standard on reporting (ITS) med vedlegg

• ITS-en inneholder rapporteringskrav, rapporteringsfrister, -frekvens og eventuelle unntak.
• Rapporteringskravene er beskrevet detaljert gjennom de vedlagte skjemaer og veiledninger, vedlegg I til vedlegg XIII.
• Vedlegg XIV til ITS-en er Data Point Model (DPM)
• Vedlegg XV til ITS-en er valideringsregler

Data Point Model, inkludert annotated templates

• Data Point Model er en systematisering av alle metadata som inngår i CRD IV-rapporteringen 
• Annotated templates er rapporteringsskjemaene på normalisert form, som baseres på DPM
• DPM benyttes som utgangspunkt/kilde når CRD IV XBRL-taksonomiene genereres

XBRL-taksonomier

• XBRL er valgt som rapporteringsstandard
• Ved å benytte XBRL oppnår man at datadefinisjoner og valideringsregler harmoniseres
• XBRL er obligatorisk som rapporteringsstandard mellom Finanstilsynet og EBA
• Det er opp til nasjonale myndigheter å bestemme hvilken rapporteringsstandard som skal benyttes i nasjonale rapporteringsløsninger
• Finanstilsynet har av effektivitetshensyn som mål at både CRD IV- og Solvens II-rapporteringen skal baseres på XBRL-standarden.