Forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD)
Publisert: 30. august 2016
Sist endret: 11. november 2022
Forsikringsdistribusjonsdirektivet (EU) 2016/97 (Insurance Distribution Directive, "IDD") er det felleseuropeiske regelverket om distribusjon av forsikring. Bestemmelser som tilsvarer IDD er gjennomført i forsikringsformidlingsloven og finansforetaksloven, og trådte i kraft 1. januar 2022.
Aktuelt
- 23. desember 2021: Ny forsikringsformidlingslov trer i kraft 1.1.2022
- 13. mai 2019: EU-kommisjonen har fastsatt teknisk standard om beløpsstørrelsen på ansvarsforsikring for forsikringsformidlere (venter på endelig godkjenning)
- 19. oktober 2018: Kongen i statsråd har i dag gitt tilslutning til å innlemme forsikringsdistribusjonsdirektivet i EØS-avtalen
- 6. april 2018: Utsettelse av gjennomføringsbestemmelsene under IDD
- 19. mars 2018: Gjennomføring av IDD - ny virkningsdato for direktivet er 1. oktober 2018
- 6. mars 2018: Høring fra Finansdepartementet: Høring - utkast til regler tilsvarende EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv
- 6. mars 2018: Høring fra Justis- og beredskapsdepartementet: Høring - endringer i forsikringsavtaleloven
Virkeområde og formål
Sammenlignet med någjeldendede opphevede forsikringsformidlingsdirektivet 2002/92/EF (Insurance Mediation Directive, IMD), utvider direktivet virkeområdet for reguleringen til også å gjelde forsikringsselskapenes direkte salg - ikke bare agenters og megleres distribusjon. Visse sammenligningsportaler på Internett vil også omfattes.
Hensikten med direktivet er å øke forbrukerbeskyttelsen, styrke kundenes tillit, styrke det indre marked og få lik konkurranse mellom distribusjonskanaler. Det er rett til grensekryssende virksomhet og til etablering av filialer som før.
Innhold
Som hovedinnhold i direktivet nevnes en generalklausul om god forretningsskikk for alle forsikringsdistributører, rådgivning er definert som personlig anbefaling til en kunde, interessekonflikter er regulert, det er regler om belønningsmekanismer og adgang til å videreføre eller innføre provisjonsforbud. Det er videre krav til informasjon til kunder - bl.a. om avlønning. Det er bestemmelser om rådgivning og standarder for salg der det ikke ytes rådgivning: kundens krav og behov skal fastlegges, foreslåtte avtaler skal være i overensstemmelse med dette og når det ytes rådgivning, skal distributør gi en individuell anbefaling som forklarer hvorfor et bestemt produkt best oppfyller kundens forsikringskrav- og behov.
Uavhengig av om det ytes rådgivning, skal kunden før avtaleinngåelse gis relevant informasjon om forsikringsproduktet i en form som er forståelig slik at kunden kan treffe en informert beslutning. For skadeforsikring, skal denne informasjon om produktet gis i form av et standardisert dokument (Insurance Product Information Dokument (IPID), utarbeidet av produsenten av produktet. Det er fastsatt krav til både form og innhold i dette dokumentet.
PRIIPs-forordningen stiller krav til et nøkkelinformasjonsdokument (KID) for sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter til forbruker. PRIIPs gjelder blant annet for kapitalforsikring og individuelle livrenter med investeringsvalg. IDD har samtidig i kapittel VI tilleggskrav ved salg av forsikringsbaserte investeringsprodukter, som vil gjelde for disse livsforsikringsavtalene med investeringsvalg. Det er i dette kapittel VI ytterligere regler om interessekonflikter, egnethetserklæring, egnethetstest ved rådgivning, hensiktsmessighetstest ved salg uten rådgivning, execution-only salg (som på gitte vilkår kan velges innført) og svært strenge regler for mottak av provisjoner mv. fra andre enn kunden.
Direktivet innfører også regler for foretakenes styring og kontroll med produkter (Product oversight and governance requirements - POG).
Kompetansekrav
Direktivet fastsetter løpende krav til kunnskap og kompetanse, som også gjelder ansatte og ledelse i forsikrings- og gjenforsikringsforetak som er involvert i distribusjon. For alle typer distributører er det fastsatt minst 15 timers faglig (etter)utdannelse pr. år og forsikrings- og gjenforsikringsformidlere skal oppfylle kunnskaps- og kompetansekrav som framgår av vedlegg 1 til direktivet (minimumskrav til hva de skal ha kunnskap om).
Minimumsharmonisering
Som gjeldende direktiv (IMD), er IDD basert på minimumsharmonisering; under visse betingelser kan medlemsstatene ha andre/strengere regler for å beskytte forbruker. Det framgår av konkrete bestemmelser på hvilke områder medlemsstatene kan fastsette andre krav (herunder strengere opplysningskrav, obligatorisk rådgivning og begrense eller forby aksept eller mottak av honorarer, provisjoner mv. fra tredjemann knyttet til distribusjon eller rådgivning). Direktivet forutsetter også at enkeltland kan ha andre typer nasjonale regelverk begrunnet i allmenne hensyn.
Høringsnotat og ny lov
Finansdepartementet ba Finanstilsynet om å utarbeide utkast til høringsnotat med utkast til lov- og/eller forskriftsbestemmelser for gjennomføring av IDD i norsk rett, samt eventuelle øvrige nødvendige tilpasninger.
- Finanstilsynets brev til Finansdepartementet 23. juni 2017 om utkast til høringsnotat (pdf)
- Utkast til høringsnotat: Gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet 2016/97/EU i norsk rett (pdf)
Ny lov trer i kraft 1. januar 2022. Les mer om dette på regjeringen.no: