Krisehåndtering

Om krisehåndtering

Krisehåndteringsdirektivet legger til rette for at banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak kan krisehåndteres eller avvikles uten å true den finansielle stabiliteten. Viktige hensyn er at kritiske funksjoner kan videreføres, og at tap bæres av eiere og kreditorer, mens innskudd, klientmidler og offentlige midler beskyttes. Direktivet legger også til rette for beredskap og forebyggende tiltak.

• Krisehåndteringsdirektivet (BRRD)

BRRD ble gjennomført i norsk rett fra 1. januar 2019 i finansforetaksloven kapittel 20 om soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern. Det finnes utfyllende regler i finansforetaksforskriften kapittel 20. Paragraf 20-2 i finansforetaksforskriften gjennomfører de forordninger som knytter seg til BRRD som er blitt tatt inn som en del av EØS-avtalen.

• Finansforetaksforskriften

Krisehåndtering av banker, kredittforetak og finanskonsern

Det er ikke alle banker, kredittforetak eller finanskonsern som skal krisehåndteres ved soliditet- eller solvenssvikt. Alternativet er at finansforetaket avvikles under offentlig administrasjon etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20 IV. Det er kun i de tilfeller der krisehåndtering av finansforetaket anses å tjene "allmenne interesser" at krisehåndtering skal gjennomføres.

Det er Finansdepartementet som treffer den endelige avgjørelsen om hvorvidt et finansforetak skal krisehåndteres eller avvikles under offentlig administrasjon. Treffes det en beslutning om at foretaket skal krisehåndteres kan Finanstilsynet treffe vedtak om bruk av følgende krisetiltak:

- Overdragelse av hele eller deler av virksomheten til et annet foretak
- Overdragelse av hele eller deler av virksomheten til et broforetak etter
- Overdragelse av eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak
- Intern oppkapitalisering (bail-in)

BRRD er revidert flere ganger, senest gjennom direktiv (EU) 2019/879 (BRRD2).

Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)

Et sentralt element i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) er intern oppkapitalisering som krisetiltak hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finanstilsynet skal utarbeide krisetiltaksplaner for å tilrettelegge for en eventuell krisehåndtering av et foretak. MREL skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen for det angjeldende foretaket.

• Mer informasjon om MREL
• Mer informasjon om etterstilt gjeld

Gjennomføring av krisehåndtering

Finanstilsynet har publisert en veiledning som beskriver den operasjonelle prosessen som forventes ved bruk av krisetiltaket intern oppkapitalisering. 

Veiledningen er spesielt relevant for bankene som har mottatt vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har tidligere utarbeidet retningslinjer (EBA/GL/2023/01) som fastsetter at krisehåndteringsmyndigheter bør publisere slik informasjon.

• Veiledning om mekanisme for intern oppkapitalisering

Krav til foretakenes informasjonssystemer for verdivurdering

Finanstilsynet har publisert en veiledning om krav til foretakenes informasjonssystemer for verdivurdering. Formålet med veiledningen er å klargjøre hvilke krav som stilles til foretakenes kapasitet til å gjøre tilgjengelig data og informasjon som er nødvendig for å utføre verdivurdering i forbindelse med en krisehåndtering. Veiledningen er spesielt relevant for bankene som har mottatt vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).

• Veiledning om krav til foretakenes informasjonssystemer for verdivurdering

Krisetiltaksfond

Krisehåndteringsmyndigheten vil kunne ha behov for midler for å oppnå en vellykket håndtering av kriserammede foretak, bl.a. ved å yte garantier og lån, kjøpe opp eiendeler og på annen måte bidra til effektive løsninger. Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) krever derfor at det bygges opp et krisetiltaksfond. Dersom myndighetene skal yte bidrag i form av midler fra krisetiltaksfondet, stilles det spesifikke minstekrav til tap og bidrag til oppkapitalisering som allerede skal være tatt av det aktuelle foretaks eiere av aksjer, egenkapitalbevis, andre kapitalinstrumenter og konvertibel gjeld.

Fra 1. januar 2019 ble Bankenes sikringsfond delt i et krisetiltaksfond og et innskuddsgarantifond. Krav til bl.a. kapitalisering av innskuddsgarantifondet følger av innskuddsgarantidirektivet (DGSD). Foretakene er pliktige til å innbetale årlige bidrag til begge fondene, og reglene for bidrag bygger på prinsippet om at bidragene skal være proporsjonale med foretakenes risikoprofil.

For nærmere detaljer om krisetiltaksfondet, se forskrift for utfyllende regler til finansforetaksforskriften kapittel 20, del 2. Se også punkt 4.12 i Finanstilsynets høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser til de nye lovreglene rundt krisehåndteringsdirektivet, som inneholder en redegjørelse for modellen.

Innskuddsgarantiordningen

Direktiv (EU) 2014/49 erstattet EUs tidligere innskuddsgarantidirektiver. Direktivet er gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven kapittel 19 om innskuddsgarantiordning for banker. Den norske innskuddsgarantiordningen administreres av Bankenes sikringsfond.
Mer informasjon om innskuddsgarantiordningen:

• Bankenes sikringsfond