Mekanisme for intern oppkapitalisering

1. Bakgrunn og begrunnelse

EUs krisehåndteringsdirektiv, Bank Recovery and Resolution Directive (Directive 2014/59/EU, 'BRRD'), trådte i kraft i EU i januar 2016. BRRD ble gjennomført i norsk rett fra 1. januar 2019 i finansforetaksloven kapittel 20 om soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern. Det finnes utfyllende regler i finansforetaksforskriften kapittel 20. Paragraf 20-2 i finansforetaksforskriften gjennomfører de forordninger som knytter seg til BRRD som er blitt tatt inn som en del av EØS-avtalen. Lovbestemmelsene legger til rette for at visse banker, kredittforetak og verdipapirforetak skal krisehåndteres for å unngå en avvikling som kan true den finansielle stabiliteten. Viktige hensyn er at kritiske funksjoner kan videreføres, og at tap bæres av eiere og kreditorer, mens innskudd, klientmidler og offentlige midler beskyttes. Direktivet legger også til rette for beredskap og forebyggende tiltak.

Finanstilsynet, i kraft av å være krisehåndteringsmyndighet i Norge, kan treffe vedtak om valg av krisetiltak når departementet har vedtatt krisehåndtering av et foretak. Regelverket åpner for bruk av ulike typer krisetiltak, som kan brukes enkeltvis eller i kombinasjon. Ett av krisetiltakene er intern oppkapitalisering (bail-in). Ved bruk av dette tiltaket vil tap bæres av foretakets eiere ved at egenkapital nedskrives, mens foretaket oppkapitaliseres ved at eiere av usikrede gjeldsinstrumenter får konvertert sine fordringer til ny egenkapital.

Gjennomføringen av intern oppkapitalisering er en kompleks prosess som inkluderer mange ulike aktører, omfatter bruk av nasjonalt ikke-harmonisert regelverk og bør kunne gjennomføres under tidspress. Den Europeiske tilsynsmyndigheten (EBA) vektlegger at åpenhet og forutsigbarhet er sentralt for å sikre troverdigheten til regelverket om krisehåndtering og beskyttelse av investorer. EBA har derfor utarbeidet retningslinjer som fastsetter at krisehåndteringsmyndigheter bør publisere informasjon om hvordan man ser for seg å gjennomføre en intern oppkapitalisering.¹⁾ Når krisehåndteringsmyndigheten skal utvikle sin tilnærming til dette spørsmålet, henviser EBA spesielt til FSBs rapport som går gjennom ulike tilnærminger.²⁾ Finanstilsynet har meldt til EBA at norske myndigheter vil etterleve retningslinjene.

EBAs retningslinjer setter rammene for denne publikasjonen. Retningslinjene fastsetter at myndighetene innen 1. januar 2024 bør publisere et slikt dokument. Samtidig åpner retningslinjene for at kompleksiteten ved gjennomføringen av intern oppkapitalisering gjør at myndighetenes publikasjon ikke er bindende for valg av prosess ved en faktisk krisehåndtering, samt at publikasjonen er et levende dokument som vil oppdateres etter hvert som myndighetene gjør fremgang på området.     

2. Innhold og avgrensning

Med ‘mekanismen’ forstår man den operasjonelle prosessen ved nedskriving av kapitalinstrumenter samt konvertering av gjeld til ny ansvarlig kapital som finner sted ved en krisehåndtering hvor man benytter krisetiltaket intern oppkapitalisering.³⁾

Retningslinjene fra EBA fastsetter at publikasjonen bør avklare de undernevnte hovedpunktene;

• Identifisere viktige aktører og beskrivelse av roller til disse. Beskrivelsen skal – der det er mulig – inkludere kontaktdetaljer.
• Beskrive tilnærming til suspensjon av handel og stryking av instrumenter fra handelsplasser.
• Gi en klar beskrivelse av virkemåten ved eventuell bruk av midlertidige instrumenter
• Beskrive nedskriving og kansellering av relevante instrumenter, inkludert mulige løsninger for å håndtere instrumenter hvis transaksjoner ikke ennå er gjennomført (settled), i.e. ‘in-flight transactions’.
• Beskrive detaljert konverteringsprosessen, inkludert levering av nye instrumenter (hvor dette er relevant), som kan inkludere;
  1. konvertering av kapital eller gjeldsinstrumenter til ny egenkapital (direkte konvertering)
  2. konvertering av kapital og gjeldsinstrumenter som inkluderer midlertidige instrumenter;
  3. en blanding av begge.
• Vise tilnærming til å håndtere potensielle forskjeller i foreløpig og endelig verdivurdering
• Vise tilnærming til å håndtere ‘ikke-hele’ aksjer (fractional shares) ved konvertering
• Gi en detaljert, men indikativ, tidslinje for ovennevnte steg med tilstrekkelig distinksjon/definering av
  1. planleggingsfasen
  2. implementering av beslutningen om krisehåndtering
  3. implementering av mekanismen
  4. forutsatt sluttføring/exit fra krisehåndtering
• Presentere indikative maler for de juridiske dokumentene som skal brukes formelt ved intern oppkapitalisering.

Som nevnt i kapittel 1 åpner retningslinjene for at publikasjonen kan oppdateres etter hvert som myndighetene videreutvikler sin tilnærming til dette feltet. I denne første versjonen av publikasjonen tas det forutsetninger som avgrenser prosessen. Sentrale forutsetninger presiseres ytterligere i kapittel 3. Den første versjonen presenterer heller ikke indikativ mal for de juridiske dokumentene som skal brukes formelt ved intern oppkapitalisering.

3. Forutsetninger

Følgende forutsetninger ligger til grunn for innholdet i publikasjonen om mekanismen:

• Foretaket er en norsk bank med aksjer eller egenkapitalbevis handlet på norsk handelsplass, f.eks. Oslo Børs.
• Det tas som utgangspunkt at krisehåndteringen ikke endrer foretakets organisasjonsform. Krisehåndtering av en sparebank kan innebære at grunnfondet skrives ned i sin helhet samtidig med at private midler fra den aktuelle sparebankstiftelsen eller andre lokale kapitalkilder er uttømt/ikke tilgjengelige. Senere versjoner av dokumentet kan derfor inkludere beskrivelse av eventuelle ytterligere steg som kan bli nødvendige i en slik situasjon, inkludert eventuelt skifte av organisasjonsform fra sparebank til aksjebank.
• Kapitalinstrumenter og gjeld som kan nedskrives/konverteres er enten unoterte eller handles på norsk handelsplass. Senere versjoner av publikasjonen kan inkludere intern oppkapitalisering av foretak med kapitalinstrumenter og gjeld utstedt og/eller tatt opp til handel utenfor Norge.
• Krisehåndtering som innebærer melding om kriserammet foretak og valg av krisetiltak etter ffl. § 20-19 oppstår med visse forvarsler som innebærer forhøyet tilsynsmessig oppfølging og oppnevning av uavhengig ekstern verdsetter.
• Arbeidet med verdivurdering 1 og 2 startes i forberedelsesfasen opp mot krisehåndteringen, dvs. parallelt. ⁴⁾
• Verdivurdering 2 oppdateres i løpet av krisehåndteringshelgen, det vil si etter vedtak om krisehåndtering, men før valg av krisetiltak, med oppdaterte data fra banken (så nærme som mulig) per tidspunkt for vedtak om krisehåndtering, jf. (EU) 2018/345 artikkel 3 første ledd bokstav a) gjennomført i fff. § 20-2 (7). Verdivurdering 2, som gjennomføres i løpet av krisehåndteringshelgen, kan være foreløpig eller endelig. Dette beror på datagrunnlaget og situasjonen. Ved foreløpig verdivurdering inkluderes en buffer for ytterligere tap. 
• Det fattes vedtak om bruk av krisetiltaket intern oppkapitalisering (open bank bail-in). Det tas utgangspunkt i at vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital (ffl. §20-14) fastsettes samtidig med vedtak om intern oppkapitalisering (ffl. § 20-26).
• Mekanismen som beskrives innebærer direkte konvertering til ansvarlig kapital. Senere versjoner av publikasjonen kan inkludere bruk av mellomliggende instrumenter (interim instruments).
• Det legges til grunn at bankenes tilgang til finansiell infrastruktur er upåvirket av krisehåndtering.
• Første versjon av veiledningen tar utgangspunkt i ytterlige forenklede forutsetninger. Eksempelvis omtales ikke forhold knyttet til informasjonsplikt (innsideproblematikk i planleggingsfasen, prospektplikt ved notering av nye verdipapir etc.), problemstillinger knyttet til 'in-flight'-transaksjoner, MTFer (multilateral trading facilites).  Maler for juridiske dokumenter som skal brukes formelt ved intern oppkapitalisering omtales heller ikke i denne første versjonen.

4. Gjennomføring av en intern oppkapitalisering

4.1 Intern oppkapitalisering – fase i krisehåndteringen

Regelverket legger opp til at en krisehåndtering kan deles inn i klart definerte faser, jamfør figuren under. De operasjonelle stegene som omfatter mekanismen for intern oppkapitalisering finner sted under perioden som betegnes som krisehåndteringshelgen⁵⁾, fra vedtaket om krisehåndtering fattes frem til eiere av ansvarlig kapital har fått nedskrevet sine egenkapitalinstrument og eiere av bankens relevante fordringer har fått konvertert sine gjeldspapirer til ny ansvarlig kapital.

Figur 1. Tidslinje for krisehåndtering. Utvalgte hovedpunkt

4.2 Samlet oversikt over stegene i en intern oppkapitalisering

Figur 2, med etterfølgende punktvise gjennomgang, viser en mer detaljert stegvis inndeling av den operasjonelle prosessen ved intern oppkapitalisering ('mekanismen' for intern oppkapitalisering), inkludert de forskjellige aktørenes oppgaver, og rekkefølgen av handlingene. Det tas utgangspunkt i at prosessen i størst mulig grad finner sted når markedene er lukket, 'krisehåndteringshelgen' (resolution weekend). I figuren tas det utgangspunkt i at vedtak om krisehåndtering gjøres etter at markedene er stengt dag T (typisk fredag), og at de operasjonelle stegene gjennomføres i løpet av de tre etterfølgende dagene, dvs. T+1 osv.

Etter regelverket har Finanstilsynet anledning til å suspendere fordringer og sikkerhetsretter (ffl. § 20-35) og hevingsretter (ffl. § 20-36) frem til midnatt ved utgangen av første virkedag etter pålegget. Disse påleggene er avgjørende for å stabilisere banken frem til den interne oppkapitaliseringen er gjennomført og banken igjen oppfyller regulatoriske krav og i tilstrekkelig grad har gjenopprettet tillit i markedet.

Ved vedtak om krisehåndtering på en fredag og påfølgende ovennevnte pålegg, vil derfor tidsvinduet hvor man kan håndheve slike restriksjoner være frem til utløpet av mandag (T+3). 

Figur 2. Operasjonell prosess ved gjennomføring av intern oppkapitalisering – flytdiagram

 4.3 Detaljert oversikt over stegene i en intern oppkapitalisering

4.3.1 Steg ved innledningen til krisehåndteringshelgen, dag T

Steg 1: Vedtak om krisehåndtering

Ansvarlig aktør	Finansdepartementet
Informasjonskilde	Melding om kriserammet foretak
Tidspunkt for implementering	T
Hjemmel	Finansforetaksloven § 20-15

Det tas utgangspunkt i et scenario hvor det kommer tegn på forverring av bankens situasjon noe tid i forkant av gjennomføringen av selve krisehåndteringen, og at en uavhengig ekstern verdsetter oppnevnes. Utgangspunktet for bruk av et krisetiltak er at Finansdepartementet har truffet vedtak om krisehåndtering (ffl. § 20-15).

I forkant av et slikt vedtak skal Finanstilsynet ha gitt melding til departementet (melding om kriserammet foretak) dersom det vurderes at vilkårene for at foretaket skal anses for å være eller ventes å bli kriserammet er oppfylt, jamfør ffl. § 20-15 (2) og at det ikke er rimelig utsikt til at private tiltak eller tiltak etter ffl. §§ 14-6, 20-11, 20-12 eller § 20-14 (inkl. gjenopprettingstiltak med mer) kan hindre at foretaket blir kriserammet. Private tiltak i denne sammenhengen omfatter også eventuelle preventive tiltak fra Bankenes sikringsfond etter finansforetaksloven § 19-11 andre ledd.

Meldingen til departementet skal inneholde en vurdering av om foretaket bør avvikles under offentlig administrasjon (ffl. § 20-29) eller at det anses at allmenne interesser taler for å krisehåndtere foretaket (ff. § 20-15 første ledd bokstav c).

Vilkårene for beslutningen om kriserammet foretak (ffl. 20-15 (2)) inkluderer betraktninger rundt foretakets soliditetsmessige situasjon. Departementets vedtak forutsetter derfor at det er gjennomført en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser. Dette er verdivurdering 1, hvis hovedformål er å være beslutningsgrunnlag i myndighetenes vurdering av om foretaket er kriserammet eller ikke.  

Steg 2: Kunngjøring av vedtak om krisehåndtering

Ansvarlig aktør	Foretaksregister
Informasjonskilde	Vedtak om krisehåndtering
Tidspunkt for implementering	T
Hjemmel	Finansforetaksloven § 20-15, femte ledd

Ideelt sett fatter Finansdepartementet vedtak om krisehåndtering på fredag etter børsslutt. Vedtaket meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, jf. finansforetaksloven § 20-15 (5).

Steg 3 - 6: Pålegg om og gjennomføring av suspensjon av handel, blokkering av oppgjør og betaling samt oppdatering av informasjon    

Ansvarlig aktør	Finanstilsynet, Kontofører utsteder, VPS, Børs, Foretak
Informasjonskilde	Vedtak om krisehåndtering
Tidspunkt for implementering	T
Hjemmel	Suspensjon av handel: Verdipapirhandelloven § 19-7 (9) Blokkering av oppgjør og betaling (knyttet til foretakets verdipapir): Finansforetaksloven §§ 20-18 (1d-e), 20-35 Oppdatering av informasjonsgrunnlag: Finansforetaksforskriften § 20-2 (7)

Suspensjon og blokkering

Samtidig som departementet treffer vedtak om krisehåndtering, vil Finanstilsynet gi pålegg om midlertidig stans av handel i verdipapirer utstedt av foretaket som er satt under krisehåndtering (steg 3). Pålegget sendes Børsen (og eventuelt andre handelsplasser), som er ansvarlige for å gjennomføre pålegget (steg 4). 

Når midlertidig stans i handel er gjennomført, er det liten sannsynlighet for at handel i de aktuelle verdipapirene fortsetter. Som en ekstra sikkerhet mot at slik handel finner sted, vil Finanstilsynet gi pålegg om midlertidig blokkering i oppgjør av handel i foretakets verdipapir. Finanstilsynet vil også sende et pålegg om å blokkere eventuelle utbetalinger knyttet til verdipapirene (renter, forfall mv.).⁶⁾ 

Påleggene sendes kontofører utsteder (KU) for de relevante verdipapirene og verdipapirsentralen (VPS). I Norge gjennomføres slik blokkering ved at KU har tilgang til VPS sine systemer (steg 5).⁷⁾   

Det tas utgangspunkt i at Finanstilsynet på et tidligere tidspunkt (i beredskapsfasen) har fått den nødvendige informasjonen fra banken for å sende melding om suspensjon av handel til Børsen og eventuelt andre handelsplasser, herunder informasjon om instrumentene, ISIN, tilhørende kontofører utsteder(e) og relevant(e) handelsplass(er).

I den grad blokkering av utbetalinger knyttet til verdipapirer faller inn under finansforetaksloven § 20-35 (suspensjon av fordringer og sikkerheter) kan ikke pålegget gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter at det er offentliggjort. 

Oppdatering av informasjonsgrunnlag

Samtidig som departementet treffer vedtak om krisehåndtering vil Finanstilsynet pålegge foretaket å oppdatere informasjonsgrunnlaget for verdivurdering 2 samt en liste over foretakets utestående verdipapir (ISIN) og andre fordringer rangert i henhold til prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering, jf. ffl. § 20-32.

Foretaket skal rapportere instrumentene i to hovedkategorier:

1. Gjeld som er ekskludert fra intern oppkapitalisering, jf. § ffl. § 20-25 første ledd
2. Ansvarlig kapital og gjeld som kan være gjenstand for nedskriving/konvertering og intern oppkapitalisering

Verdivurdering 2 og oversikten over foretakets gjeld og ansvarlig kapital er en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved valg av krisetiltak samt kalibrering av det valgte krisetiltaket. Det forutsettes at foretaket har kapasitet til å oppdatere denne Informasjonen (steg 6) i tide til at Finanstilsynet har tilgang til informasjonen før vedtak om valg av krisetiltak på tidspunkt T+1.

Steg 7: Oppnevnelse av administrasjonsstyre

Ansvarlig aktør	Finanstilsynet
Informasjonskilde
Tidspunkt for implementering	T
Hjemmel	Finansforetaksloven § 20-17

Når departementet har fattet vedtak om krisehåndtering skal Finanstilsynet oppnevne et administrasjonsstyre (steg 7). Administrasjonsstyret skal ha minst tre medlemmer med personlige varamedlemmer som skal registreres i Foretaksregisteret og skal fungere som styre for foretaket i en periode på inntil ett år. 

4.3.2 Valg og beskrivelse av krisetiltak, dag T+1

Steg 8 og 9: Vedtak om valg av krisetiltak og instruksjonsbrev

Vedtak om valg av krisetiltak (steg 8)

Ansvarlig aktør	Finanstilsynet
Informasjonskilde	Vedtak om krisehåndtering, Verdivurdering 2 & ISIN-liste
Tidspunkt for implementering	T+1
Hjemmel	Finansforetaksloven § 20-19 Finansforetaksforskriften § 20-2 (11)

Når Finansdepartementet har fattet vedtak om krisehåndtering, kan Finanstilsynet fatte vedtak om valg av krisetiltak etter finansforetaksloven § 20-19. Det tas utgangspunkt i at tilsynet treffer vedtak om bruk av krisetiltaket intern oppkapitalisering, og at vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital (ffl. § 20-14) fastsettes og gjennomføres samtidig med vedtak om intern oppkapitalisering ved nedskriving og konvertering av et foretaks gjeld til egenkapital (ffl. §§ 20-24 til 20-26), slik det er anledning til etter ffl. § 20-19 (4). Derfor beskrives også nedskriving/konvertering av kapital, og ikke kun intern oppkapitalisering. Vedtak med betydning for finansiell stabilitet, og vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital, skal godkjennes av departementet før de settes i verk. Godkjenning er forutsatt innhentet før offentliggjøring av vedtak.

Som beslutningsgrunnlag i valg av krisetiltak, og i utformingen av krisetiltaket, trenger myndighetene en verdivurdering som beskriver behovet for nedskriving og intern oppkapitalisering (for å tilfredsstille kapitalkrav og i tilstrekkelig grad har gjenopprettet tillit i markedet). Dette er verdivurdering 2. I tillegg trenger myndighetene en oversikt over foretakets utestående gjeld og ansvarlig kapital. Det forutsettes at man mottar slik informasjon som tidligere beskrevet i forutgående steg (steg 6).

Finanstilsynets vedtak om bruk av krisetiltak skal uten ugrunnet opphold meddeles Finansdepartementet, den kriserammede banken (ved administrasjonsstyret), Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Finanstilsynet skal sørge for at utdrag av vedtaket om krisehåndtering publiseres på Finanstilsynets nettsted, på nettstedet til foretaket som krisehåndteres samt på nettstedet (nettstedene) til den (de) handelsplassen(e) hvor foretakets egenkapitalinstrument(er) og gjeldsinstrument(er) er registrert for handel. Dersom egenkapitalinstrumenter eller gjeldsinstrumenter ikke er registrert for handel på en regulert markedsplass, skal Finanstilsynet sørge for at vedtaket gjøres kjent gjennom register eller databaser som foretaket under krisehåndtering gjør tilgjengelig for Finanstilsynet.

Instruksjonsbrev (steg 9)

Ansvarlig aktør	Banken
Informasjonskilde	Vedtak om valg av krisetiltak
Tidspunkt for implementering	T+1
Hjemmel	Finansforetaksloven § 20-19 Finansforetaksforskriften § 20-2 (11)

Vedtaket om valg av krisetiltak inkluderer et instruksjonsbrev, utarbeidet av Finanstilsynet, som sendes fra banken (nå representert ved administrasjonsstyret). Instruksjonsbrevet inneholder detaljert informasjon om nedskrivingen og konverteringen.  Instruksjonsbrevet sendes samtidig til aktører som vil være operasjonelt involvert i nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital og gjeld; verdipapirsentral(er) (i Norge VPS), kontofører utsteder for bankens ulike verdipapirer, handelsplass(er) samt foretaksregisteret.  

Instruksjonsbrevet bør sette aktørene i stand til å gjennomføre krisetiltaket, og bør derfor inneholde følgende informasjon⁸⁾:

• Informasjon om banken
• Kontaktpersoner
• Detaljer om krisehåndteringstiltaket inkludert lovhjemler som kommer til anvendelse
• Tidspunkt for vedtak om krisehåndtering
• Prosentvis nedskriving
• Prosentvis konvertering
• Konverteringsrater
• Eventuelle forutsetninger om valutakurser nyttet
• Liste over relevante instrumenter
• Dato for registrering
• Dato for utbetaling
• Oversikt over melding om suspensjon av handel og suspensjon av oppgjør og betaling

Det er fordelaktig om VPS og kontofører utsteder ved en intern oppkapitalisering kan benytte seg av eksisterende prosesser som brukes ved andre bedriftsreorganiseringer. I Table 1 er det gjengitt eksempel fra FSB over informasjonsgrunnlag som kan være etterspurt ved nedskriving mens Table 2 gir eksempel på informasjon som kan være nødvendig ved konvertering.⁹⁾ 

Table 1: Examples of information requested by certain CSDs to support bail-in execution (write-down)

Kilde: https://www.fsb.org/wp-content/uploads/P131221-2.pdf. FSB. 13. Dec. 2021

Table 2: Examples of information requested by certain CSDs to perform the conversion

Kilde: https://www.fsb.org/wp-content/uploads/P131221-2.pdf. FSB. 13. Dec. 2021

4.3.3 Gjennomføring av krisetiltak, dag T+1 til T+3

Steg 10 - 14: Registrering av nedskriving og konvertering

Ansvarlig aktør	VPS, Kontofører utsteder, Handelsplass (børs), Foretaksregister
Informasjonskilde	Instruksjonsbrev
Tidspunkt for implementering	T+1 til T+3
Hjemmel

Etter å ha mottatt instruksjonsbrevet (og vedtaket om krisehåndtering) kan kontofører utsteder og VPS starte forberedelser for, og gjennomføringen av, nedskriving og konvertering.

National Numbering Agency (NNA, i Norge VPS), Central Securities Depositary (CSD, i Norge VPS) og Kontofører utsteder (KU, kan variere for bankens ulike verdipapirer) samarbeider om å klargjøre systemene sine (steg 10) slik at man i systemene (VPS-kontoene til eiere av aksjer/EKB og gjeldspapirer) kan iverksette nedskriving (steg 12) samt registrering av nye eiere (steg 14) som angitt i instruksjonsbrevet. Handelsplass(er) blir også via instruksjonsbrevet varslet om konsekvenser for relevante instrumenter (ev. stryking) samt om opptak til handel av nye aksjer/EKB og kan starte forberedelsene til dette (steg 11). 

Nedskriving av gjeldsinstrumenter:

a)  Gjeldsinstrumenter som handles på handelsplass ('noterte' instrumenter)

Kontofører utsteder for hvert relevante verdipapir vil gjennomføre nedskrivingen i VPS sine systemer og sender beskjed om gjennomføringen til banken, VPS, berørte eiere av gjeldsinstrumentene og foretaksregisteret. Dersom instrumentene skal nulles, skal de også strykes fra handel. I så fall vil instruksjonsbrevet inkludere en melding til den relevante handelsplassen om slik avnotering.

b)  Gjeldsinstrumenter som ikke handles på handelsplass ('ikke-noterte' instrumenter)

Dersom banken har ikke-noterte gjeldsinstrumenter som er berørte, skal instruksjonsbrevet sendes til agenten for det/de relevante gjeldspapiret/ene. Agenten skal så informere eierne av gjeldspapiret/ene om at instrumentet er nedskrevet helt eller delvis, eventuelt i kombinasjon med konvertering til aksjer/EKB.

c)  Ikke-garanterte innskudd

Dersom krisehåndteringen omfatter nedskriving av ikke-garanterte innskudd, må instruksjonsbrevet med informasjon om dette fra bankens side gjøres tilgjengelig for hver enkelt berørt innskyter. Det antas at dette er mest hensiktsmessig å gjøre via bankens systemer.

d)  Derivater

Dersom krisehåndteringen omfatter nedskriving av gjeld som stammer fra oppgjør av derivater, må instruksjonsbrevet gjøres tilgjengelig for hver slik derivatmotpart med informasjon om at fordringen motparten har på banken vil bli nedskrevet (helt eller delvis) samt med informasjon om eventuell konvertering av gjeldsposten til aksjer/EKB. Det antas at dette er mest hensiktsmessig å gjøre via bankens systemer.

Kunngjøre nedskriving av aksjer/EKB:

Etter å ha mottatt instruksjonsbrev kan Foretaksregisteret registrere og kunngjøre kapitalnedsettelse og eventuell kansellering (ved fullstendig nedskriving) av aksjer/EKB (steg 13). Dersom aksjene/EKB skrives ned i sin helhet, skal de også strykes fra handel. I så fall vil instruksjonsbrevet inkludere en melding til den relevante handelsplassen om slik avnotering (steg 11).

Konvertering av gjeld og registrering av nye aksjer/EKB og eiere (steg 13 og 14):

Instruksjonsbrev inneholder en melding til foretaksregisteret med informasjon om ny aksjekapital og antall nye aksjer. Foretaksregisteret registrerer og kunngjør kapitalforhøyelse (ny aksje/EKB-kapital) og utsteder på bakgrunn av dette en ny firmaattest (steg 13).

Den nye firmaattesten er nødvendig for å få registrert de nye aksjene i VPS (steg 14).

Kontofører utsteder og VPS gjennomfører konverteringen av gjeld til egenkapital og utdeling av aksjer/EKB til nye eiere slik at nye aksjer/EKB registreres i VPS og eierne informeres om dette (steg 14).

Alle aksjer/EKB skal registreres i en tilhørende VPS-konto. Dette betyr at også nye eiere enten må ha en eksisterende VPS-konto (norske eiere) eller at aksjene/EKB er registrert på VPS-kontoen til en forvalter som holder disse på vegne av eieren (alternativ kun for utenlandske eiere). Kontofører for bankens aksjer/EKB trenger informasjon om identiteten til nye eiere eller eventuelt forvaltere av nye aksjonærers eierposter. Normalt er denne informasjonen hos kontoføreren for det konverterte instrumentet. I tilfeller der nye aksjeeiere ikke har gitt seg til kjenne/ikke blitt funnet vil instrumentene i en overgangsperiode oppbevares slik at disse vil ha mulighet til å kreve sine rettigheter på et senere tidspunkt.

Registrering av nye aksjonærer kan kreve undersøkelser knyttet til AML/KYC regelverket. For gjennomføringen av krisehåndteringen er det en fordel at registreringen i VPS ikke tar for lang tid. Nye eiere som ikke har en eksisterende VPS-konto eller ikke har tilgang til en VPS-forvalterkonto bør derfor ha mulighet til å få sine aksjer/EKB plassert på en konto der stemmeretten er midlertidig fratatt inntil gjennomføringen av nødvendige undersøkelser er gjennomført og eieren eventuelt kan få opprettet VPS-konto i eget navn (krav for norske eiere) eller får tilgang til VPS-forvalterkonto (alternativ for utenlandske eiere).

Andre forhold kan også rettferdiggjøre tilsvarende bruk av en konto der stemmeretten er midlertidig fratatt, eller tilsvarende midlertidige mekanismer for å sikre tilstrekkelig tid til å avklare sentrale forhold samtidig krisehåndteringen ikke hindres. Dette kan f.eks. være aktuelt dersom konverteringen innebærer at en eier som følge av krisehåndteringen oppnår en kvalifisert eierandel eller at en allerede kvalifisert eierandel økes, jf. finansforetaksloven kapittel 6.

5. Fasen etter krisehåndteringshelgen

1. Endelig verdivurdering 2 og eventuell justering av gjeldsnedskriving

Etter krisehåndteringshelgen vil den eksterne verdsetteren starte arbeidet med den endelige verdivurderingen i det tilfellet den interne oppkapitaliseringen er basert på en foreløpig verdivurdering. Dette er endelig verdivurdering 2. Dersom endelig verdivurdering 2 ble gjennomført i løpet av krisehåndteringshelgen, vil det ikke være aktuelt med en justering av nedskriving/konvertering i etterkant.

Ettersom foreløpig verdivurdering 2 vil inneholde en buffer som tar sikte på å anslå omfanget av ytterliggere tap, vil det kunne resultere i at foretakets nettoverdi blir satt til en høyere verdi i den endelige verdivurderingen enn i den foreløpige. Dersom dette er tilfellet, skal Finanstilsynet endre vedtaket som var basert på den foreløpige verdivurderingen. Finanstilsynet skal da foreta en justering av gjeldsnedskrivningen og konverteringen og eventuelt nedskrivningen av aksjer/EKB.

Arbeid med verdivurdering 3 vil også starte opp i denne fasen av krisehåndteringen etter at endelig verdivurdering 2 er sluttført. Verdivurdering 3 benyttes som grunnlag til å vurdere om eiere og kreditorer er påført større tap ved krisehåndteringen av foretaket enn det tap som ville ha oppstått ved en avvikling av foretaket, jf. ffl. § 20-38 (1). Arbeidet med verdivurdering 3 skal være uavhengig av de tidligere verdivurderingene som er utført i forbindelse med krisehåndteringen, og kun baseres på informasjon som er relevant for datoen da krisehåndteringen ble vedtatt og/eller informasjon som med rimelighet kan antas å ha vært kjent før vedtaket. 

5.1 Omorganiseringsplan

Innen en måned etter gjennomføringen av krisetiltaket intern oppkapitalisering (krisehåndteringshelgen) skal administrasjonsstyret forelegge for Finanstilsynet en omorganiseringsplan. Formålet med planen er å omorganisere foretaket i samsvar med en bærekraftig forretningsmodell. Planen skal minst inneholde en detaljert analyse av årsakene til at foretaket ble kriserammet, hvilke tiltak som planlegges gjennomført og en tidsplan for gjennomføringen, jf. ffl. § 20-27.

Finanstilsynet skal innen en måned etter å ha mottatt planen, vurdere om den skal godkjennes. Dersom planen ikke godkjennes, skal administrasjonsstyret pålegges å sende inn en revidert plan innen to uker.

5.2 Avslutningsfasen

Arbeidet med verdivurdering 3 ferdigstilles. Dersom konklusjonen av verdivurderingen er at eiere og kreditorer er påført større tap ved krisehåndteringen enn det tap som ville ha oppstått ved en avvikling av foretaket, skal differansen utbetales med midler fra krisetiltaksfondet, jf. ffl. § 20-38.

 

Noter

[1]  https://www.eba.europa.eu/regulation-and-policy/recovery-and-resolution/guidelines-resolution-authorities-publication-their-approach-implementing-bail-tool

[2] https://www.fsb.org/2021/12/bail-in-execution-practices-paper/

[3] Nedskriving av ansvarlig kapital er i regelverket i utgangspunktet beskrevet som et tidlig-tiltak (kan gjennomføres før vedtak om krisehåndtering).  I publikasjonen tas det utgangspunkt i at vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital (ffl. §20-14) fastsettes samtidig med vedtak om intern oppkapitalisering (ffl. § 20-26), slik loven tillater i henhold til ffl. § 20-19 (4).  

[4] Verdivurdering av foretakets gjeld og eiendeler er en sentral del av beslutningsgrunnlaget når myndighetene avgjør om et foretak skal anses å være kriserammet (Verdivurdering 1). En verdivurdering skal også inngå som grunnlag for myndighetenes valg og utforming av krisetiltak (Verdivurdering 2). For å sikre at eiere og kreditorer ikke kommer verre ut ved en krisehåndtering enn om foretaket hadde blitt avviklet, foretas det etter gjennomføringen av krisehåndteringen en siste verdivurdering (Verdivurdering 3).

[5] Krisehåndteringshelgen ('Resolution weekend') er fasen som starter med avgjørelsen om at foretaket er kriserammet og som omfatter interne og visse eksterne prosesser som er nødvendig for valg, vedtak og gjennomføring av krisetiltak. Navnet på fasen ('helgen') henviser til at den fortrinnsvis finner sted når markedene er stengt. Det legges til grunn at ved vedtak om krisehåndtering som inkluderer helgedager, så vil berørte aktører ha tilgjengelige ressurser til å drifte og oppdatere nødvendige systemer/registre.

[6] Det antas at det kan være instrumenter hvis transaksjoner ikke ennå er gjennomført (settled), i.e. ‘in-flight transactions’. Det må avklares nærmere hvordan slike transaksjoner vil bli håndtert mht. suspensjon og blokkering.

[7] Verdipapirsentralen utfører ikke betalinger, men tilbyr kun funksjonalitet for kontofører til å produsere betalingsgrunnlag.

[8] Se også s. 35 og 36 i BaFins document Guidance Notice External Bail-in Execution, s. 27-30 i SRBs document; https://www.srb.europa.eu/system/files/media/document/bail-in_in_books_of_icsds_enn_final_web.pdf og s. 18-20 og 2. 25-26 i FSBs https://www.fsb.org/wp-content/uploads/P131221-2.pdf

[9] Kontofører utsteder, VPS og myndighetene bør sammen avklare hvilken informasjon og format som er nødvendig i Norge.