Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)

Krisetiltaksplanen angir hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt, jf. finansforetaksloven § 20-6. Et sentralt element i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) er intern oppkapitalisering som krisetiltak hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in).

Krisehåndteringsmyndigheten skal vurdere behovet for MREL basert på krisetiltaksplanen. 

Informasjon om prosess for fastsettelse av MREL

Bankpakken gjennomfører endringer som følger av CRD5, CRR2 og BRRD2 i norsk lov, og trådte i kraft i Norge 1. juni 2022. Metodikken for fastsettelsen av MREL og etterstillelseskravet følger av det europeiske krisehåndteringsdirektivet (BRRD2).

Kravene til risikovektet og uvektet MREL fremgår av finansforetaksforskriften §§ 20-4, første ledd, 20-5 og 20-6.  Begge kravene skal oppfylles til enhver tid jf. finansforetaksforskriften § 20-4 første ledd. Kravet som gir det høyeste beløpet er bindende.

1. Risikovektet metode

Kravet til risikovektet MREL (MREL-prosent av risikovektet beregningsgrunnlag (TREA, total risk exposure amount)) er et minstebeløp som skal oppfylles med ansvarlig kapital og (tellende) konvertibel gjeld. Kravet uttrykkes som en prosent av det til enhver tid gjeldende (justerte) risikovektede beregningsgrunnlaget. Kravet består av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp.

Tapsabsorberingsbeløpet tilsvarer summen av minstekravet til ansvarlig kapital og foretakets pilar 2-krav. Rekapitaliseringsbeløpet tilsvarer summen av minstekrav til ansvarlig kapital, foretakets pilar 2-krav og en markedstillitsbuffer. Markedstillitsbufferen tilsvarer det kombinerte bufferkravet med unntak av motsyklisk kapitalbuffer.

Balansesammensettingen etter gjennomføring av den foretrukne krisehåndteringsstrategien vil i mange tilfeller avvike fra sammensetningen på rapporteringstidspunktet, men det vil ikke være entydig at avviket vil innebære lavere kapitalkrav. I noen tilfeller kan migrasjon i porteføljekvalitet tvert imot føre til at risikovektet balanse vil øke. En samlet vurdering tilsier at det beste anslag som sikrer tilstrekkelig kapasitet, er virksomheten per siste rapporteringstidspunkt. Følgelig benyttes samme justert risikoveiet beregningsgrunnlag for beregning av både tapsabsorberingsbeløpet og rekapitaliseringsbeløpet.

Risikovektet MREL: (minstekravet i pilar 1 + pilar 2-kravet) + (minstekravet i pilar 1 + pilar 2-kravet + markedstillitsbuffer).

I henhold til CRD artikkel 128 ledd, kan ikke den ansvarlige kapitalen som benyttes for å dekke det kombinerte bufferkravet samtidig benyttes til å dekke risikovektet MREL. Følgelig vil det effektive behovet for instrumenter som kan oppfylle risikovektet MREL være summen av MREL-prosenten og det kombinerte bufferkravet.

Effektiv MREL: (MREL-prosent) + (det kombinerte bufferkravet)

2. Uvektet metode

Kravet til uvektet MREL (MREL-prosent av eksponeringsmålet i uvektet kjernekapitalandel (TLREM, total leverage ratio exposure measure)) er et minstebeløp som skal oppfylles av ansvarlig kapital og (tellende) konvertibel gjeld. Kravet uttrykkes som en prosent av det til enhver tid gjeldende (justerte) uvektede eksponeringsmålet. Kravet består av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp. (Se finansforetaksforskriften §§ 20-4, første ledd, 20-5 og 20-6). Prosentsatsen for beregning av begge beløp tar utgangspunkt i minstekravet til uvektet kjernekapitalandel etter den reviderte kapitalkravsforordningen, som er tre prosent, se finansforetaksforskriften §§ 20-5 og 20-6, jf. CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d.

Uvektet MREL: 2 x 3,0 prosent = 6,0 prosent

Balansesammensetningen etter gjennomføring av den foretrukne krisehåndteringsstrategien vil i mange tilfeller avvike fra sammensetningen på rapporteringstidspunktet, men det vil ikke være entydig at avviket vil innebære et lavere krav til uvektet kjernekapitalandel. En samlet vurdering tilsier at det beste anslag som sikrer tilstrekkelig kapasitet, er virksomheten per siste rapporteringstidspunkt. Følgelig benyttes samme justert eksponeringsmål for beregning av både tapsabsorberingsbeløpet og rekapitaliseringsbeløpet.

Etterstillelse (herunder innfasing)

Kravet til etterstillelse skal beregnes som en prosent av det til enhver tid gjeldende (justerte) risikovektede beregningsgrunnlaget. I samsvar med BRRD2, den reviderte finansforetaksforskriften § 20-7, femte ledd, og i samsvar med etterstillelseskravet fastsatt for 2022, beregnes etterstillelseskravet for 2023 (som skal oppfylles innen 1. januar 2024), i henhold til tilsynsformelen:

Krav til etterstillelse 1. januar 2024: (2 x minstekravet i pilar 1) + (2 x pilar 2-kravet) + (det kombinerte bufferkravet).

Den rene kjernekapitalen som benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet kan også brukes til å oppfylle etterstillelseskrav.

Det samlede etterstillelseskravet etter tilsynsformelen skal oppfylles i sin helhet innen 1. januar 2024, og skal fases inn lineært.

Differansen mellom foretakets etterstilte instrumenter og effektivt risikovektet MREL-behov kan dekkes med usikret senior obligasjonsgjeld utstedt fra morbank til eksterne investorer. Fra 1. januar 2024 må denne gjelden tilfredsstille kravene oppstilt i finansforetaksforskriften § 20-7a, første ledd. Det vises også til EBA/RTS/2021/05 (Draft Regulatory Technical Standards on own funds and eligible liabilities)1, hvor det gis utfyllende bestemmelser til enkelte av vilkårene.

Justeringer i risikovektet beregningsgrunnlag og eksponeringsmålet

For foretak som har eierandeler i OMF-foretak, skal risikovektet beregningsgrunnlag og eksponeringsmålet i uvektet kjernekapitalandeler justeres som følge av at OMF-foretak er unntatt MREL. Den delen av bankens konsoliderte beregningsgrunnlag/ eksponeringsmål som kommer fra OMF-foretaket(ene) trekkes ut av bankens konsoliderte beregningsgrunnlag/eksponeringsmål før bankens risikovektede/uvektede eksponering mot OMF-foretaket(ene) legges til i beregningsgrunnlaget/eksponeringsmålet.

Kapitalkrav som benyttes i formlene

Det benyttes kapitalkrav per siste rapporteringsår, samt kjente endringer innen ikrafttredelsestidspunktet av vedtaket. Foretakets effektive MREL-prosent og foretakets samlede krav til etterstillelse vil være avhengig av det til enhver tid gjeldende kombinerte bufferkravet. Dette betyr at endringer i det kombinerte bufferkravet som inntrer etter fastsettelsen av MREL også automatisk vil påvirke effektiv MREL-prosent og samlet krav til etterstillelse.