Låneformidling

Informasjon om reglene for formidling av og rådgivning om lån

Ny lov om låneformidling og forskrift om låneformidling trådte i kraft 1. juli 2023.

• Lov om låneformidling
• Forskrift om låneformidling
• Finansforetaksforskriften
• Forskrift om risikostyring og internkontroll

Det nye regelverket gjennomfører blant annet de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet, 2014/17/EU. Forskriftene er utformet med overgangsregler. Lovens krav må oppfylles innen 12 måneder etter lovens ikrafttredelse. Med virkning fra 31. desember 2023 vil imidlertid finansforetaksforskriften § 2-18 ikke lenger gjelde for boliglån. Fra 1. januar 2024 kan boliglån kun ytes gjennom folkefinansieringsplattformer dersom den som yter lånet, har konsesjon.  

Finanstilsynets rundskriv 6/2019 om finansagenter og 10/2017 om lånebasert folkefinansiering (crowdfunding) oppheves.

Låneformidlingslovens virkeområde

Generelt

Låneformidlingsloven, lov 16. desember 2022 nr. 91, regulerer ervervsmessig formidling av lån. For formidling av lån til forbrukere reguleres to ulike former for "mellommannsvirksomhet" i forbindelse med finansiering: finansmeglere og finansagenter. Virksomhetene omtales som låneformidlingsforetak. Loven regulerer også rådgivning om lån til forbrukere.

Loven legger opp til at et foretak kan ha en av fem ulike roller ut fra hvilken type låneformidling foretaket driver:

• Finansagentforetak
• Finansagentforetak som er agent for ett finansforetak
• Finansmeglerforetak
• Aksessorisk låneformidler
• Formidler av lån til næringsdrivende

Låneformidlingsloven gjelder ikke der en kommune eller Husbanken er kredittyter.

Finansavtaleloven, lov 18. desember 2020 nr. 146, har også regler om finansagenter og finansmeglere. Finansavtaleloven forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet, mens låneformidlingsloven forvaltes av Finansdepartementet og Finanstilsynet.

Ervervsmessig formidling av lån

Låneformidlingsloven gjelder som utgangspunkt all virksomhet som består i ervervsmessig formidling av lån. Definisjonen av formidling er vid, og dekker alle faser ved inngåelse av en låneavtale^[1], der også forberedende arbeid og andre administrative oppgaver før avtaleinngåelse inngår. Det er ikke et krav om at en må få betalt for at virksomhet skal regnes som ervervsmessig låneformidling. Virksomhet som medfører andre økonomisk fordeler for låneformidleren, er også omfattet.

For at virksomhet skal utgjøre låneformidling, må det foreligge en viss aktiv og bevisst presentasjon av kreditt overfor potensiell låntaker. Eksempelvis vil et foretak som selger eller tilbyr andre varer og tjenester enn kredittavtaler på sin nettside, og benytter seg av betalingsløsninger der det også åpnes for utsatt betaling uten renter, i utgangspunktet ikke anses å drive låneformidling. Dette vil stille seg annerledes dersom foretaket aktivt markedsfører kredittavtalen som betalingsmulighet.

[1] Direktiv 2014/17/EU (Boliglånsdirektivet) artikkel 4 nr. 5.

Låneformidling til forbrukere

Låneformidling har ikke tidligere vært underlagt konsesjonsplikt. Foretak som skulle formidle lån som uavhengig mellomledd, måtte gi melding til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 2-18, og være oppført i Finanstilsynets virksomhetsregister. For finansagenter og finansrådgivere var det ingen konsesjons- eller registreringsplikt.

Låneformidlingsloven stiller krav om at låneformidlingsvirksomhet rettet mot forbrukere bare kan drives av foretak som får tillatelse til å drive slik virksomhet. Tillatelser gis til finansmeglerforetak og finansagentforetak.

Fysiske og juridiske personer kan uten tillatelse drive låneformidling til forbrukere dersom formidlingen er en tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet, og har naturlig tilknytning til hovedvirksomheten (aksessorisk låneformidling). Fysiske eller juridiske personer som driver aksessorisk formidling, må imidlertid registrere seg ved å sende melding til Finanstilsynet. Enkelte krav som i loven stilles til låneformidlingsforetak, gjelder også for aksessoriske låneformidlere, se "Aksessorisk låneformidling".

Finansagentforetak som er agent for bare ett finansforetak, og som oppfyller bestemte vilkår i loven, jf. § 2-2, kan drive låneformidlingsvirksomhet rettet mot forbrukere uten tillatelse. Før slik finansagentvirksomhet kan startes opp, må foretaket registreres ved melding til Finanstilsynet, se "Finansagentforetak som er agent for ett finansforetak". Dersom finansagentforetaket skal formidle boliglån i en annen EØS-stat, kan det ikke registreres etter reglene i § 2-3, men må ha tillatelse som låneformidlingsforetak etter låneformidlingsloven § 2-2.

Formidlere av lån til forbrukere kan kun formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak etter reglene i finansforetaksloven kapittel 3 eller §§ 5-2, 5-3 og 5-5.

Dette gjelder likevel ikke for formidling av andre lån enn boliglån gjennom folkefinansieringsplattformer som skjer i tråd med finansforetaksforskriften § 2-18, så fremt det aktuelle låneformidlingsforetakets tillatelse etter låneformidlingsloven § 2-2 omfatter slik formidling.

For utenlandske foretak, se "Grensekryssende formidling av boliglån til forbrukere" under.

Låneformidling til andre enn forbrukere

Låneformidlingsvirksomhet rettet mot andre enn forbrukere, herunder låneformidling rettet mot næringsdrivende, kan drives av fysiske eller juridiske personer som er registrert ved melding til Finanstilsynet før låneformidlingsvirksomheten startes opp. Foretak som allerede er registrert etter finansforetaksloven § 2-18, må sende inn ny melding.

Registrering skjer ved å sende inn melding til Finanstilsynet via Altinn-skjema KRT-3011:

• Søknad om tillatelse og melding om registrering av låneformidlingsvirksomhet (KRT-3011)

Rådgivning om lån til forbrukere

På lik linje med låneformidling, krever i utgangspunktet all ervervsmessig rådgivning om lån til forbrukere tillatelse som enten bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasse eller foretak som etter låneformidlingsloven kan drive låneformidling rettet mot forbrukere, jf. låneformidlingsloven § 1-3.

Det anses som rådgivning å gi personlige anbefalinger om lånetilbud til forbruker.^[2] Å gi råd ut fra kundens situasjon eller presentere en kredittavtale som egnet eller aktuell, vil kunne være en personlig anbefaling.

Lånerådgivning som kun ytes leilighetsvis i sammenheng med annen regulert næringsvirksomhet, faller utenfor lovens virkeområde. Med leilighetsvis menes rådgivning som ikke tilbys som del av foretakets alminnelige tjenester, og som ytes i beskjedent omfang som nødvendig del av et annet oppdrag.

[2] Direktiv 2014/17/EU (Boliglånsdirektivet) artikkel 4 nr. 21  

Tillatelse og registrering som låneformidler

Generelle krav til foretak under tilsyn

Finanstilsynet gjør oppmerksom på at det gjelder revisjonsplikt for foretak som Finanstilsynet fører tilsyn med, jf. revisorloven § 2-1. Etter låneformidlingsloven fører Finanstilsynet tilsyn med fysiske og juridiske personer som skal registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister etter låneformidlingsloven §§ 2-3 og 2-4. Både låneformidlingsforetak med tillatelse og aktører som skal registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister, er derfor revisjonspliktige og skal påse at årsregnskapet blir revidert av et revisjonsforetak, jf. revisorloven § 2-1. Revisor må være statsautorisert og godkjent av Finanstilsynet. Aktørene må bekrefte at de har revisor ved registering.  

Finanstilsynets utgifter skal dekkes fullt ut av institusjonene som er underlagt tilsyn, gjennom betaling av en årlig tilsynsavgift. Foretakene som søker om tillatelse eller registrering, vil bli fakturert en årlig tilsynsavgift.

• Informasjon om tilsynsavgift 

Søknad om tillatelse

For å få tillatelse som låneformidlingsforetak må foretaket sende søknad til Finanstilsynet. Søknaden skal sendes via Altinn-skjema KRT-3011. Se søknadsskjemaet for nærmere beskrivelse av krav til søknad og vedlegg.

Loven stiller krav til ledelsens og ansattes kompetanse. Dersom en overvekt av foretakets ledelse og/eller ansatte ikke oppfyller lovens kompetansekrav på søknadstidspunktet, må søknaden inneholde en tidsplan for kompetanseutvikling som viser hvordan foretakets ledelse og ansatte vil oppfylle kvalifikasjonskravene innen utløpet av overgangsperioden, se Altinn-skjema KRT-3011, punkt 5.4. Finanstilsynet minner om at kompetansekravene skal være oppfylte innen 31. desember 2024. Se mer om kompetansekrav under "Låneformidling til andre enn forbrukere".

Fristen for å få tillatelse og bli registrert som låneformidler er 1. juli 2024. Saksbehandlingstiden er 6 måneder fra Finanstilsynet har mottatt fullstendig søknad. Hvis søknaden ikke inneholder alle opplysningene som er nødvendige for Finanstilsynets vurdering av søknaden, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger er mottatt av Finanstilsynet. Søkeren bør derfor påse at søknaden er komplett ved innsendelse, og sørge for at søknaden sendes inn i god tid før overgangsperioden er over. Etter dette tidspunktet vil virksomheten ikke kunne formidle lån uten tillatelse eller registrering, og virksomheten må opphøre frem til tillatelsen eventuelt foreligger.

Kvalifikasjoner

Ansatte i låneformidlingsforetak

Krav om nødvendig kunnskap og kompetanse gjelder for alle ansatte som formidler eller gir råd om lån til forbrukere.

For långivere og formidlere av boliglån, utdyper finansforetaksforskriften §§ 16-12 til 16-16 og låneformidlingsforskriften §§ 4-3 til 4-5 kunnskapskravene.

For formidlere av andre lånetyper er ikke kunnskapskravene nærmere spesifisert, og det vil bero på en vurdering av hva som er nødvendig kunnskap for den lånetypen som skal formidles. Finanstilsynet legger til grunn at den ansatte må ha kunnskap om produktene som skal selges, grunnleggende kunnskap om privatøkonomi, kunnskap om relevant regelverk (herunder utlånsforskriften, relevante bestemmelser i finansavtaleloven og regler om markedsføring), kunnskap om prosessen for avtaleinngåelse og innholdet i kredittavtalen.

Kunnskaps- og kompetansenivå fastsettes på grunnlag av faglige kvalifikasjoner, og kan ikke utelukkende basere seg på yrkeserfaring. Faglige kvalifikasjoner kan dokumenteres med relevante eksamener og akademiske grader fra utdanningsinstitusjoner, men kan også opparbeides med opplæring og kompetanseprøver. I likhet med faglige kvalifikasjoner fra utdanningsinstitusjoner, må kvalifikasjoner som bygger på opplæring og kompetanseprøver dokumenteres ved fremleggelse av opplæringsprogram, kursbevis mv. Finanstilsynet legger til grunn at også kurs eller opplæring i regi av låneformidlingsforetaket eller finansforetaket kan være tilstrekkelig. Slike kurs må i så tilfelle være tilpasset produktene som skal formidles, og en må sikre at de ansatte i låneformidlingsforetaket til enhver tid har tilstrekkelig oppdatert kunnskap. Foretakene må kunne legge fram dokumentasjon på at opplæringsaktiviteter faktisk er gjennomført.

Ledelsen i låneformidlingsforetak

Ledelsen i låneformidlingsforetak (styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelsen) skal inneha nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet.

For ledelsen av foretak som formidler boliglån, utdypes kravet til kompetanse i finansforetaksforskriften § 16-13 til 16-15 og låneformidlingsforskriften § 4-3.

Finanstilsynet legger til grunn at ledelsen for foretak som formidler andre typer lån, i tillegg til kravene som gjelder alle ansatte, må ha nødvendig kunnskap og kompetanse om virksomheten og rammelovgivningen. I vurderingen av hvilke krav som skal stilles til det enkelte styremedlems kompetanse, vil det bli lagt vekt på at styremedlemmene til sammen oppfyller kompetansekravene. Det kreves ikke at samtlige styremedlemmer skal ha spesialkunnskap om alle deler av foretakets virksomhet.

Ledelsen i låneformidlingsforetaket skal i tillegg egnethetsvurderes. Personer i ledelsen kan ikke være dømt for straffbart forhold eller ha utvist atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. Dette skal dokumenteres ved å legge fram ordinær politiattest og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene om at en ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling. Kravene til egnethet i låneformidlingsloven § 5-2 gjelder for styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelsen av låneformidlingsvirksomheten eller deler av denne. Foretaket må påse at alle som skal egnethetsvurderes, sender inn Altinn-skjema KRT-1157.

Se også rundskriv om vurdering av egnethetskrav

Låneformidlingsforetak skal gi Finanstilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre faktiske ledere. Meldinger om andre endringer enn endringer i styrets sammensetning skal så vidt mulig gis på forhånd.

Grensekryssende formidling av boliglån til forbrukere

Låneformidlingsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og som er undergitt tilsyn fra myndigheten i hjemstaten, kan formidle boliglån til forbrukere i Norge gjennom filial eller grensekryssende boliglånsformidling. Filialen kan etableres én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat om den planlagte filialetableringen.

Utenlandske låneformidlingsforetak kan bare formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak etter reglene i finansforetaksloven kapittel 3 eller §§ 5-2, 5-3 og 5-5. Dette gjelder likevel ikke formidling av andre lån enn boliglån gjennom folkefinansieringsplattformer som skjer i tråd med finansforetaksforskriften § 2-18, så fremt det aktuelle låneformidlingsforetakets tillatelse etter låneformidlingsloven § 2-2 omfatter slik formidling.

Formidling av andre lån enn boliglån til forbrukere fra låneformidlingsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat krever tillatelse fra Finanstilsynet etter reglene i låneformidlingsloven § 2-2, jf. § 2-1, se mer under generelt.

Finansagentforetak som er agent for ett finansforetak

Melding om registrering for finansagent som er agent for ett foretak

Finansagenter som er agent for bare ett finansforetak, og som oppfyller vilkårene i låneformidlingsloven i § 2-2 første ledd, kan drive låneformidlingsvirksomhet uten tillatelse fra Finanstilsynet.

Finansforetaket som er finansagentforetakets oppdragsgiver må påse at vilkårene for tillatelse er oppfylt, og sende melding til Finanstilsynet om at finansagentforetaket kan registreres. Melding til Finanstilsynet sendes inn via Altinn-skjema KRT-3011. Se skjemaet for nærmere beskrivelse av krav til melding og vedlegg. Når registreringen er fullført, vil det bli sendt en bekreftelse.

Formidler av lån til næringsdrivende

Melding om registering for formidlere av lån til næringsdrivende og aksessoriske låneformidlere som skal formidle andre lån enn boliglån til forbrukere

Fysiske eller juridiske personer som vil drive låneformidlingsvirksomhet som ikke krever tillatelse etter låneformidlingsloven § 2-1 første ledd, må sende melding til Finanstilsynet før låneformidlingsvirksomheten startes opp. Dette gjelder i hovedsak låneformidlere som skal formidle lån til næringsdrivende, og aksessoriske låneformidlere som skal formidle andre lån enn boliglån til forbrukere.

Melding om registrering om låneformidlingsvirksomhet som ikke krever tillatelse etter låneformidlingsloven, sendes til Finanstilsynet via Altinn-skjema KRT-3011. Se søknadsskjemaet for nærmere beskrivelse av krav til melding og vedlegg. Når registreringen er fullført, vil det bli sendt en bekreftelse. Foretak som er registrert låneformidler med hjemmel i finansforetaksloven § 2-18, må registrere seg på nytt.

Finansagentforetak

Om finansagentforetakets plikter

Finansagentforetak er långivers representant og handler på vegne av foretaket det representerer.

En finansagent kan ikke motta godtgjørelse fra andre enn oppdragsgiverforetaket når det opptrer som agent. Finansagentforetaket kan ikke drive med pengeoverføring eller yte andre betalingstjenester etter finansavtaleloven § 1-5 første ledd.

Det må klart framgå av agentens nettside hvilke finansforetak agenten representerer og i all kundekommunikasjon og markedsføring gå tydelig fram at det gjelder formidlingsvirksomhet. Ved bruk av sekundære merkenavn må det gis tydelige opplysninger om hvilket låneformidlingsforetak som står bak merkenavnet.^[3] Finansagenten må påse at markedsføringen er i tråd med markedsføringsregelverket, herunder markedsføringsloven. Brudd på markedsføringsregler vil også kunne utgjøre brudd på kravet til god forretningsskikk for agentforetaket, jf. låneformidlingsloven § 7-1.

Låneformidlingsforetak kan ikke benytte seg av agenter eller underagenter, jf. låneformidlingsloven § 7-7. All virksomhet hvor et foretak formidler lånesøknader til en finansagent, er å anse som underagentvirksomhet og vil være i strid med lovforbudet. Finansagenter kan ikke benytte foretak/distribusjonskanaler hvor lånetilbudet ikke markedsføres i agentens navn, og forbrukeren fyller ut lånesøknaden på nettsiden til en tredjepart (herunder såkalte white labels). Det er ikke tilstrekkelig at kunden på et senere tidspunkt i søkeprosessen får opplyst at søknaden sendes via en annen finansagent.

[3] https://www.forbrukertilsynet.no/wp-content/uploads/2021/10/orienteringsbrev-til-kredittaktorer-vedrorende-bruk-av-sekundaere-merkenavn-markedsforing-av-k.pdf.

Om finansforetakets plikter

Finansforetaket er fullt ut ansvarlig for finansagentforetakets virksomhet for foretaket, jf. finansforetaksloven § 13-4 tredje ledd. Dette betyr blant annet at finansforetaket er ansvarlig for at all markedsføring fra agenten, som direkte eller indirekte markedsfører finansforetakets tjenester, er i tråd med markedsføringsregelverket.

Finansagentavtalene bør som et minimum presisere

• at agenten skal være kjent med de lover, forskrifter og regler som til enhver tid gjelder for finansforetakets forhold til kundene og at agenten forplikter seg til å følge disse. Dette omfatter også markedsføringsregelverket.
• at finansforetaket skal kunne kontrollere at agenten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende regler og agentavtalen. Vesentlige brudd eller gjentatte brudd på avtalen eller lovbestemmelser skal gi grunnlag for heving.
• at finansagentforetakets ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppdraget gitt av finansforetaket
• at finansforetaket skal kunne kontrollere at markedsføringen, herunder nettsider, annonser, brosjyrer, e-poster og annet materiell, er i overenstemmelse med gjeldende regler
• at finansforetaket skal kunne kontrollere at eventuell rådgivning og kundedialog knyttet til foretakets tjenester, for eksempel formidlernes samtalemaler, er i tråd gjeldende regler og i samsvar oppdraget gitt av finansforetaket
• at skriftlig og muntlig dialog mellom formidler og kunde, som kan ha betydning for behandlingen av lånesøknaden, skal dokumenteres og deles med foretaket før søknaden behandles

Finansmeglerforetak

Et finansmeglerforetak er et uavhengig mellomledd som har som oppgave å formidle kontakt mellom lånesøker og långiver, og medvirke til at de forhandler seg frem til en låneavtale. Finansmeglerforetaket skal opptre uavhengig mellomledd, og ivareta både långivers og låntakers interesser.

Finansmeglerforetak kan ikke selv låne ut midler eller påta seg noen risiko for tap i lånene som formidles. Låneavtalen må inngås direkte mellom långiver og låntaker, men finansmeglerforetaket kan imidlertid anbefale sine kunder en standardavtale. Finansmeglerforetaket må påse at långiver og låntaker er kjent med hverandres identitet.

Kravet til uavhengighet begrenser hvilke oppgaver en finansmegler kan påta seg på vegne av en av partene. Dette betyr blant annet at foretaket ikke kan treffe beslutning om å yte lån, eller på hvilke vilkår lån skal ytes, på vegne av långiver. Foretaket kan heller ikke treffe beslutning om å ta opp lån på vegne av låntaker.

Aksessorisk låneformidling

Aksessoriske låneformidlere som skal yte boliglån til forbrukere, må ha tillatelse som låneformidlingsforetak etter reglene i låneformidlingsloven § 2-2, jf. § 2-1, se "Låneformidling til forbrukere". 

Andre typer lån enn boliglån kan formidles til forbrukere uten tillatelse hvis låneformidlingen utøves som en tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet, tilleggstjenesten har naturlig tilknytning til låneformidlerens hovedvirksomhet (aksessorisk låneformidling) og låneformidleren er registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Aksessorisk låneformidling registreres ved å sende inn melding til Finanstilsynet via Altinn-skjema KRT-3011. I melding om registrering skal den aksessoriske låneformidleren opplyse hvem det formidles lån på vegne av.

Ledelsen som er ansvarlig for låneformidlingsvirksomheten, skal ha nødvendige kvalifikasjoner og nødvendig yrkeserfaring til å utøve låneformidlingsoppgavene. Ansatte som formidler lån til forbrukere skal ha den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for virksomheten som skal drives. Ansatte må ha gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av finansforetak(ene) det formidles lån for, jf. låneformidlingsforskriften § 3-1. Finansforetaket som inngår avtale med aksessorisk formidler, må påse at denne får tilfredsstillende opplæring til å etterleve regler og interne retningslinjer som gjelder for distribusjon av foretakets låneprodukter.

Videre gjelder låneformidlingslovens §§ 7-4, 7-6 og 7-7 for aksessoriske låneformidlere. Dette innebærer at godtgjørelse til ansatte som yter rådgivning om lån ikke kan påvirke deres evne til å handle i samsvar med kundens interesser, eller være avhengig av antallet eller andelen formidlede lån eller andre former for salgsmål.

Aksessoriske låneformidlere kan bare formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak, og kan i likhet med låneformidlingsforetak ikke benytte seg av agenter eller underagenter.

Register over finansagenter

Finanstilsynet skal føre register over alle fysiske og juridiske personer som driver låneformidlingsvirksomhet i Norge. Registeret vil inneholde informasjon om

• navn på personene i ledelsen som har ansvar for formidlingsvirksomheten
• hvilke medlemsstater låneformidlingsforetaket utøver virksomhet i
• hvilket finansforetak et finansagentforetak og en aksessorisk låneformidler opptrer på vegne av

Finansagentforetak og aksessoriske låneformidlere skal i henholdsvis søknad om tillatelse som låneformidlingsforetak, og melding om registrering som aksessorisk låneformidler, opplyse hvilke finansforetak foretaket skal være agent for.

Finansforetak som har avtale om formidling av lån med finansagentforetak og aksessoriske låneformidlere skal fylle ut Altinn-skjema KRT-3010 og bekrefte at agenten kan formidle lån på vegne av finansforetaket. Dette skjemaet skal også benyttes ved opphør av avtaler med eksisterende agenter eller inngåelse av nye avtaler. Finanstilsynet vil føre en oppdatert oversikt over hvilke agenter som til enhver tid er tilknyttet foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister.