Tredjestatsforetaks adgang til å yte investeringstjenester i Norge

Bakgrunn

Verdipapirforskriften § 9-39 a gir, på visse vilkår, foretak med hovedsete utenfor EØS adgang til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet overfor norske kvalifiserte motparter og Bankenes Sikringsfond uten norsk tillatelse. Bestemmelsen åpner for tjenesteytelse direkte fra forretningssted utenfor EØS. Den erstatter midlertidig forskrift av 20. desember 2018 nr. 2204 om investeringsvirksomhet og investeringstjenester fra foretak i tredjeland til profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter i Norge (kontraktskontinuitet), som nå er bortfalt.

Bestemmelsens innhold

Etter verdipapirforskriften § 9-39 a annet ledd må tredjestatsforetaket ha tillatelse i hjemstaten som dekker de investeringstjenester det yter og den investeringsvirksomhet det driver i Norge, og det må være under tilsyn i hjemstaten.

Videre må Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat ha en bilateral eller multilateral avtale om tilsynssamarbeid på verdipapirområdet. Finanstilsynet legger til grunn at dette vilkåret oppfylles ved signering av IOSCOs "Multilateral Memorandum of Understanding Concerning Consultation and Cooperation and the Exchange of Information" (IOSOC MMoU).  Hvilke stater som har signert IOSCO MMoU, fremgår av dens Appendix A.

Foretakets hjemstat kan heller ikke være listeført av Financial Action Task Force (FATF). Dette vilkåret innebærer at hjemstaten ikke kan være på FATFs "black list" eller "grey list". Dersom foretaket ønsker å yte tjenester i Norge via en filial i en annen tredjestat, må filialens virksomhet være underlagt tilsvarende regler og tilsyn som hovedkontoret.    

Vilkårene i verdipapirforskriften § 9-39 a må til enhver tid være oppfylt for at tredjestatsforetaket skal kunne yte tjenester til norske kvalifiserte motparter og til Bankenes Sikringsfond. Finanstilsynet minner om at også andre regler, eksempelvis sanksjonsregelverket, kan legge begrensninger på hvem det lovlig kan inngås avtaler med og mottas investeringstjenester fra.

Tredjestatsforetaks mulighet til å yte investeringstjenester uten tillatelse gjelder kun overfor norske kvalifiserte motparter og Bankenes Sikringsfond. Hvem som regnes som kvalifiserte motparter fremgår av den uttømmende oversikten i verdipapirhandelloven § 10-23 annet ledd. Dette er følgende:

1. verdipapirforetak
2. kredittinstitusjoner
3. forsikringsselskap
4. innretninger for kollektiv investering og forvaltere for slike innretninger
5. pensjonsforetak og forvaltningsselskaper for slike foretak
6. andre godkjente eller lovregulerte finansforetak
7. offentlige myndigheter på nasjonalt nivå, inkludert sentralbanker og overnasjonale organisasjoner

Foretak nevnt i verdipapirhandelloven § 10-23 annet ledd vil bli betraktet som kvalifiserte motparter etter verdipapirforskriften § 9-39 a selv om de ber om å bli behandlet som profesjonelle kunder, ikke samtykker i å bli behandlet som kvalifisert motpart eller av andre årsaker gis en høyere grad av investorbeskyttelse enn det som følger av reglene om kvalifiserte motparter.

Verdipapirforskriften § 9-39 a gjelder for ytelse av alle investeringstjenester og investeringsvirksomhet nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 fra foretak utenfor EØS til kvalifiserte motparter i Norge.

Adgangen til å yte tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven § 2-6 er ikke regulert i verdipapirforskriften § 9-39 a. Flere av de tilknyttede tjenestene kan ytes i Norge uten særskilt tillatelse. Finanstilsynet legger til grunn at disse også kan ytes av tredjestatsforetak som yter investeringstjenester i medhold av verdipapirforskriften § 9-39 a. Annet regelverk kan imidlertid få betydning for adgangen til å yte tilknyttede tjenester. Eksempelvis kan oppbevaringstjenester kreve tillatelse etter verdipapirsentralloven, allmennaksjeloven eller verdipapirfondloven. Likeledes krever kredittgivning og valutavirksomhet i utgangspunktet tillatelse etter finansforetaksloven. Verdipapirforskriften § 9-39a hjemler ikke adgang til å tilby tilknyttede tjenester som krever særskilt tillatelse etter norsk rett.

Andre grunnlag for tjenesteyting fra tredjestatsforetak

Tredjestatsforetak kan også søke om tillatelse av Finanstilsynet til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i Norge gjennom etablering av norsk filial i henhold til verdipapirhandelloven § 9-36. Verdipapirforskriften § 9-39 a får heller ikke betydning for adgangen til å yte investeringstjenester direkte fra forretningssted utenfor EØS når dette skjer utelukkende på kundens eget initiativ (reverse solicitation), jf. verdipapirhandelloven § 9-36 fjerde ledd.