Boliglånsundersøkelsen 2022
Nyheter
Publisert: 13. oktober 2022
Årets boliglånsundersøkelse viser at låntakere som tok opp nytt boliglån, hadde en samlet gjeld (lån med pant i bolig og annen gjeld) på 347 prosent av brutto årsinntekt (gjeldsgrad), som er om lag som i fjor. En stor del av nye boliglån tas opp av låntakere som har høy gjeldsgrad. Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger brutto årsinntekt. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi (belåningsgrad).
Rapport
– Årets undersøkelse viser at en betydelig del av nye boliglån tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til inntekten, og som samtidig har svak betjeningsevne eller et boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Disse låntakerne kan være særlig utsatt for å få gjeldsproblemer ved økte renter, lavere boligpriser og bortfall av inntekt, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud.
De siste årene har en stor og økende andel av nye lån med pant i bolig blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. Etter at kravet til maksimal gjeldsgrad ble forskriftsfestet i 2017, har en mindre andel av nye boliglån blitt innvilget til låntakere med samlet gjeld over fem ganger brutto årsinntekt. Til gjengjeld har det vært en kraftig økning i andelen nye lån innvilget til låntakere med samlet gjeld over fire ganger inntekten. Årets undersøkelse viser at nesten halvparten av innvilget lånebeløp ble gitt til låntakere med gjeldsgrad over 4, mens litt over en fjerdedel av lånene ble gitt til låntakere med gjeldsgrad over 4,5, se figur nedenfor. Andelene er om lag uendret fra fjorårets undersøkelse.
– Årets boliglånsundersøkelse viser samme høye gjennomsnittlige gjeldsgrad som i fjor blant låntakere som tar opp nytt boliglån, og en stor del av gjelden tas fortsatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad, sier Kongsrud.
Gjennomsnittlig belåningsgrad (lån med pant i bolig i prosent av forsvarlig verdigrunnlag inkludert tilleggssikkerhet) har holdt seg relativt stabil de siste årene. Utviklingen gjenspeiler at både størrelsen på nye boliglån og boligprisene har økt betydelig i denne perioden. Årets undersøkelse viser en gjennomsnittlig belåningsgrad på 64 prosent for nye nedbetalingslån og 46 prosent for nye rammekreditter, som er om lag samme nivå som de siste årene.
Utlånsforskriften stiller krav til låntakers betjeningsevne. I årets undersøkelse er 3 prosent av lånebeløpet for nye nedbetalingslån og 2 prosent av rammekredittene gitt til låntakere med beregnet likviditetsunderskudd ved en renteøkning på 5 prosentpoeng. Det er noe høyere enn i fjorårets undersøkelse. Samtidig kan det reelle omfanget være større enn undersøkelsen viser som følge av at ikke alle bankene har oppdatert sine kalkyler for normale utgifter til livsopphold i takt med prisutviklingen.
Hoveddelen av nye boliglån tas opp med pant i allerede eid bolig. For nye nedbetalingslån økte denne andelen til 63 prosent i årets undersøkelse. Disse lånene sto også for 31 prosent av nedbetalingslånene som bankene innvilget innenfor fleksibilitetskvoten. For rammekreditter var nær 80 prosent av lånene som inngikk i bankenes bruk av fleksibilitetskvoten, lån med pant i allerede eid bolig. En stor andel av både lånene i undersøkelsen samlet og av lånene som innvilges innenfor fleksibilitetskvoten, går dermed til låntakere som ikke kjøper ny bolig.
Førstegangskjøpere sto for 8 prosent av samlede nye nedbetalingslån i årets undersøkelse, mot 11 prosent av utlånsvolumet i fjor. 28 prosent av nedbetalingslånene (men ingen av rammekredittene) som bankene innvilget innenfor fleksibilitetskvoten, gikk til førstegangskjøpere. Dette er noe lavere enn i 2021.
Gjennomsnittlig gjeldsgrad blant førstegangskjøpere økte til 387 prosent i årets undersøkelse. Andelen av utlånene som ble gitt til førstegangskjøpere som hadde gjeldsgrad over 5, økte fra 8 til 10 prosent, mens andelen gitt til førstegangskjøpere med gjeldsgrad over 4 økte fra 60 til 62 prosent.
Figur (høyreklikk i figuren for å se tallgrunnlaget)
Nærmere om boliglånsundersøkelsen
Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2022 rapporterte 30 av de største bankene informasjon om nær 12 000 nye lån med pant i bolig innvilget etter 1. august 2022. Det ble rapportert data om nær 8 000 nye nedbetalingslån og 4 000 nye rammekreditter med pant i nyervervet eller allerede eid bolig. Størstedelen av de nye lånene i undersøkelsen er gitt med hovedsikkerhet i bolig som låntaker allerede eier. For den enkelte bank tilsvarer antall rapporterte lån om lag bankens markedsandel i boliglånsmarkedet.
Lån med pant i bolig reguleres i utlånsforskriften. Forskriften stiller krav til betjeningsevne, maksimal gjeldsgrad, maksimal belåningsgrad og avdragsbetaling for lån med høy belåningsgrad, men gir rom for at finansforetak kan innvilge en andel lån som går utover ett eller flere krav. Denne fleksibilitetskvoten var midlertidig økt til 20 prosent i andre og tredje kvartal 2020 og medførte at en høyere andel lån gikk utover kravene i forskriften i perioden boliglånsundersøkelsen 2020 ble gjennomført. Fra og med fjerde kvartal 2020 har fleksibilitetskvoten vært på samme nivå som før pandemien, dvs. 8 prosent for utlån med pant i bolig i Oslo og 10 prosent for utlån med pant i bolig utenfor Oslo. Siden boliglånsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse i en begrenset periode, gir den ikke grunnlag for å vurdere etterlevelsen av kravene i utlånsforskriften.
Nedbetalingslån er definert som lån med avtalt forfall, hvor lånet skal nedbetales i løpet av en gitt løpetid. Rammekreditt er lån der det er bevilget en kredittramme som låntaker fritt kan trekke på, og det betales kun renter av trukket beløp. Dersom ny opplåning består av både nedbetalingslån og rammekreditt, er låneopptaket klassifisert ut fra største beløp.