Finansielt utsyn – juni 2023
Nyheter
Publisert: 8. juni 2023
Høy gjeld i norske husholdninger og høye bolig- og næringseiendomspriser utgjør de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Norske banker er særlig utsatt i et scenario med økonomisk tilbakeslag, renteoppgang og krakk i eiendomsmarkedene.
Det er stor usikkerhet om utviklingen i realøkonomien og finansmarkedene framover, både i Norge og internasjonalt. Den underliggende inflasjonen har holdt seg høy, og rentene har økt mye på kort tid. Sentralbankene har varslet nye renteøkninger dersom det er nødvendig for å få inflasjonen tilbake til fastsatte mål. Usikkerheten forsterkes av krigen i Ukraina og det geopolitiske spenningsnivået.
Næringseiendom
Prisene på næringseiendommer har økt markant gjennom mange år som følge av vekst i leiepriser og lave avkastningskrav. Bankene har store utlån til næringseiendomsselskaper. Finanstilsynet har på denne bakgrunn gjennomført et tematilsyn av et utvalg bankers utlånsvirksomhet i næringseiendomsmarkedet. Analysen viser at mange næringseiendomsselskaper vil rammes hardt av renteøkninger, lavere leieinntekter og reduserte eiendomsverdier.
– Kraftig renteoppgang og økte risikopremier kan føre til et betydelig prisfall på næringseiendom og økt kredittrisiko for bankene. Det er mye gjeld i næringseiendomsselskapene som forfaller de neste årene, og refinansieringsrisikoen er betydelig, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud.
Husholdningene
Norske husholdningers gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med husholdninger i andre land. Andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning har økt de siste årene. Kun en liten andel av husholdningenes samlede gjeld har fast rente.
– Økt rentenivå har gitt en betydelig økt rentebelastning for husholdningene. Med høy gjeld er mange husholdninger utsatt ved ytterligere renteoppgang, inntektsbortfall eller fall i boligprisene, sier Kongsrud.
Bankene
Norske banker har i gjennomsnitt god lønnsomhet og tilfredsstiller regulatoriske kapital- og likviditetskrav. Aktivitetsnivået i norsk og internasjonal økonomi er fortsatt høyt, men det er en betydelig risiko for et økonomisk tilbakeslag kombinert med vedvarende høy inflasjon, såkalt stagflasjon. En slik utvikling internasjonalt kan gi store tap og uro i finansmarkedene.
Finanstilsynets stresstest for 2023 viser at norske banker kan rammes hardt ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. I stresscenarioet legges det til grunn at inflasjonen og styrings- og markedsrentene internasjonalt øker ytterligere, at verdenshandelen og produksjon av varer og tjenester faller, og at arbeidsledigheten stiger.
Ren kjernekapitaldekning i norske bankkonsern faller i stresscenarioet fra om lag 18 til 12 prosent, i hovedsak som følge av økte tap på utlån. Flere banker vil få en vesentlig lavere kapitaldekning.
Dersom store tap skulle inntreffe og det blir nødvendig å tære på kapitalbufferne, viser erfaringene at banker raskt kan tape tillit i markedene og få likviditetsproblemer.
– Den store økonomiske og finansielle usikkerheten tilsier at norske banker søker å oppfylle regulatoriske krav med god margin. Finanstilsynet forventer at norske banker utviser forsiktighet i utbyttebetalinger og eventuelle tilbakekjøp av egne aksjer, sier Kongsrud.
Livsforsikringsforetakene og pensjonskassene
Livsforsikringsforetakene og pensjonskassene har god soliditet. De forvalter betydelig kapital og har store investeringer i eiendomssektoren. Sensitivitetsberegninger viser at et kraftig fall i prisene på næringseiendom, slik det legges til grunn i Finanstilsynets stresstest av bankene, vil medføre store tap og en markert svekkelse av bufferkapitalen i de norske livsforsikringsforetakene.
– Finanstilsynet forventer at pensjonsinnretningene i sin kapitalplanlegging tar høyde for den betydelige nedsiderisikoen, sier Kongsrud.