Hvitvasking og terrorfinansiering

Utviklingstrekk

Koronapandemien påvirket det overordnede kriminalitetsbildet i 2020. Økokrims trusselvurdering fra 2020 pekte blant annet på at økt økonomisk usikkerhet som resultat av pandemien skapte handlingsrom for at kriminelle ville utnytte den sårbare situasjonen, at de økonomiske konsekvensene ville bli utnyttet til bedragerier mot privatpersoner og næringslivsaktører, og at kompensasjonsordningene til næringslivet ville tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt.  

Til tross for pandemi og medfølgende økonomisk uro og omstilling for de rapporteringspliktige er det Finanstilsynets inntrykk at foretakenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ikke er vesentlig svekket. Tilsynserfaringer viser imidlertid at etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i mange tilfeller fortsatt er mangelfull. Manglende risikoforståelse, utilstrekkelig kapasitet til å følge opp risikoer og svake rutiner for antihvitvaskingsarbeidet er blant forbedringsområdene Finanstilsynet har påpekt på flere tilsynsområder.

Antihvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering står fortsatt høyt på dagsorden både politisk og hos tilsynsmyndigheter. EU-kommisjonen vedtok i juli 2020 en handlingsplan for å styrke regeletterlevelsen på hvitvaskingsområdet i EU. Handlingsplanen er bygget på seks pilarer. Blant disse er en ny "regelbok" for å sikre mer likeartet etterlevelse av EU-krav på hvitvaskingsområdet i medlemsstatene. EU-kommisjonen foreslo også å opprette en felleseuropeisk tilsynsmyndighet som skal overvåke medlemslandenes etterlevelse av regelverket, men også ha myndighet til å gjennomføre tilsyn med enkeltforetak.

Finanstilsynet deltar og bidrar i arbeidet i den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA sammen med nasjonale finanstilsyn i andre EØS-land. EBA hadde i 2020 høy aktivitet på hvitvaskingsområdet og fastsatte en handlingsplan for å styrke tiltakene mot hvitvasking og terrorfinansiering. EBA publiserte i 2020 også betenkninger (opinions) om en rekke temaer på hvitvaskingsområdet.   

Regelverksutvikling

Finanstilsynet utarbeidet i 2020 utkast til ny hvitvaskingsforskrift. Finansdepartementet har hatt forslaget på høring, med høringsfrist i mars 2020.          

Finanstilsynet utredet også et forslag om endring i foreldelsesfristen for ileggelse av overtredelsesgebyr ved brudd på hvitvaskingsloven, og forslaget ble sendt på høring tidlig i januar 2021. Det ble også gjennomført annet, mindre regelverksarbeid, blant annet forberedelser til at kommisjonsforordning om utpeking av sentrale kontaktpunkter for utenlandske betalingsforetak (EU 2018/118) høsten 2020 ble tatt inn i hvitvaskingsforskriften ved henvisning.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Nasjonal risikovurdering

Finanstilsynet bidro i arbeidet med nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering, som ble publisert i desember. Rapporten er en nasjonal tverretatlig risikovurdering som beskriver de største truslene, sårbarhetene og risikoene innen hvitvasking og terrorfinansiering i Norge. Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i fellesskap ansvaret for å utgi rapporten.

Banker

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 hvitvaskingstilsyn i sju banker. I tillegg ble hvitvasking dekket i fire generelle tilsyn som ett av flere tema. Tilsynene avdekket i varierende grad mangler knyttet til risikovurderinger, risikoklassifisering, svakheter i transaksjonsovervåkning, gjennomføring av forsterkede kundetiltak, undersøkelser av mistenkelige transaksjoner og rapportering til Økokrim.

Danske Bank ble på bakgrunn av tilsyn i 2019 gitt pålegg om å rette flere forhold. Dette var knyttet til gjennomføring av kundetiltak rettet mot eksisterende kunder, forsterkede kundetiltak rettet mot politisk eksponerte personer, risikoklassifisering og kontroll av transaksjoner som ikke hadde blitt identifisert i transaksjonsovervåkingen.

Åfjord Sparebank ble ilagt overtredelsesgebyr på 2,1 millioner kroner på bakgrunn av tilsyn fra 2019. Tilsynet viste at banken hadde gjennomgående mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, blant annet knyttet til risikovurdering, rutiner og forsterkede kundetiltak.

Høsten 2019 igangsatte Finanstilsynet et større dokumentbasert tilsyn med banker og utvalgte kredittforetaks etterlevelse av kravene til identifisering og løpende oppfølging av kunder. Tilsynet ble sluttført i 2020, og 110 banker med mangler i etterlevelsen ble fulgt opp. Det ble fattet flere vedtak om pålegg om retting. Det dokumentbaserte tilsynet ledet til en omfattende opprydding i bankenes kundetiltak der det var betydelige etterslep.  

Kreditt- og finansieringsforetak

Finanstilsynet fulgte opp Loomis Foreign Exchange AS i august 2019 på bakgrunn av medieoppslag om påstått storstilt hvitvasking gjennom vekslingskontorer i Danmark. Foretaket var vekslingskontorenes leverandør av valuta. Tilsynet viste alvorlige mangler knyttet til gjennomføring av ordinær og forsterket kundekontroll, løpende oppfølging av kundeforholdene, undersøkelser av mistenkelige transaksjoner og rapportering til Økokrim. Foretaket valgte på bakgrunn av saken å levere tilbake konsesjonen som finansieringsforetak.

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 tilsyn med tre andre valutavekslingsvirksomheter. Tilsynsrapportene for disse ferdigstilles i 2021.  

Betalingsforetak og agenter for utenlandske betalingsforetak

Finanstilsynet ferdigstilte i 2020 tilsynsprosessen med TTC Finans fra 2019, som resulterte i vedtak om tilbakekall av konsesjon. Foretaket har klaget på vedtaket, og klagen er til behandling hos Finansdepartementet.

Finanstilsynet hadde i 2020 et tett samarbeid med Tolletaten og politiet om deler av betalingsforetaksbransjen og agenter av utenlandske betalingsforetak. Samarbeidet omfattet blant annet rådgiving om aktuelt regelverk og kunnskap om betalingsforetak, men også problemstillinger knyttet til konkrete saker. Samarbeidet med nevnte etater er styrket, og det er etablert rammer for utveksling av erfaring og kunnskap.

Virtuell valuta

Det ble i 2020 ikke gjennomført stedlige tilsyn med registrerte tilbydere av tjenester knyttet til virtuell valuta, men dette planlegges i 2021. Flere av de registrerte foretakene har nylig startet sin virksomhet, og Finanstilsynet har i forbindelse med registrering av aktørene samarbeidet tett med blant andre Økokrim. De fleste av søknadene om registrering har i den første runden ikke tilfredsstilt registreringskravene. I behandlingen av søknadene ser Finanstilsynet gjennomgående mangler knyttet til blant annet forståelse av hvitvaskingsregelverket og risikoen for at tilbyderne kan misbrukes til hvitvaskingsformål. Finanstilsynet anser det som en risiko at disse foretakene har svake forutsetninger for å gjenkjenne mistenkelige forhold og gjennomføre relevante kundetiltak. Finanstilsynet har i samarbeid med politiet identifisert og fulgt opp en rekke uregistrerte aktører med sikte på å stanse ulovlig virksomhet. 

Fond og kollektive investeringer

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 en kartlegging av hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves av foretak med konsesjon som forvaltningsselskap for verdipapirfond eller konsesjon som forvalter av alternative investeringsfond eller registrerte forvaltere av alternative investeringsfond (som ikke har konsesjon). Kartleggingen, som omfattet totalt 215 foretak, vil bli fulgt opp gjennom tilsynsarbeid i 2021. Besvarelsene viser at det et stort spenn i grunnleggende etterlevelse, og de registrerte AIF-forvalterne er overrepresentert i gruppen med de mest grunnleggende manglene. Finanstilsynet vil utarbeide en overordnet rapport om funnene.

Etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket var også dekket av alle stedlige tilsyn hos forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond. Mangler ved etterlevelsen ble kommentert i en rekke tilsynsrapporter. Erfaringen er at en del foretak har mangelfulle risikovurderinger, særlig når det gjelder kravet til at risikovurderingen skal være virksomhetstilpasset, samt mangler i rutiner og opplæring.

Verdipapirforetak

Finanstilsynet gjennomførte ett hvitvaskingstilsyn hos en større bank i 2020 som også omfattet bankens verdipapirområde. Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var i tillegg tema i alle generelle tilsyn, hvor blant annet foretakenes kundekontroll og tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering var tema. I ett foretak oppdaget Finanstilsynet at foretaket hadde ytt betalingstjenesten pengeoverføringer uten nødvendig tillatelse og at foretaket hadde alvorlige og gjennomgripende mangler i etterlevelsen av grunnleggende krav i hvitvaskingsregelverket.  Foretaket valgte underveis i tilsynsprosessen å levere inn sine tillatelser og avvikle driften..

Finanstilsynet observerer at verdipapirforetakene i 2020 hadde høyere oppmerksomhet rettet mot risikovurderinger av egen virksomhet, men at vurderingene ofte er for generelle eller summariske, og ikke i tilstrekkelig grad beskriver de konkrete risikoene knyttet til foretakets virksomhet. Risikovurderingene oppdateres heller ikke ofte nok til at de kan være et adekvat risikostyringsverktøy for foretakene. Finanstilsynet har også observert at rutiner ikke bygger på foretakenes virksomhet og risiko og at det er svakheter i opplæring av medarbeiderne og mangelfull dokumentasjon av identiteten til kunder og reelle rettighetshavere.  

Infrastruktur – Verdipapirsentralen og kontoførere

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 et tematilsyn om kontoførernes etterlevelse av antihvitvaskingsregelverket ved opprettelse og bruk av enkeltkontoer i Verdipapirsentralen. Undersøkelsen omfattet 26 kontoførere og til sammen 258 enkeltkontoer og avdekket tilfeller hvor kontoførere hadde hatt en uriktig forståelse av om det var etablert et kundeforhold og/eller hvem kunden var. En rapport med resultatene fra undersøkelsen ble publisert i april 2020. I tillegg til å oppsummere Finanstilsynets funn gir rapporten også veiledning og avklaringer om forhold rundt opprettelse av enkeltkonto.

Forsikring

Hvitvasking var et tema i de fleste ordinære tilsyn i forsikringsforetak og forsikringsformidlingsforetak i 2020. Funnene som ble gjort, viste at det var mangler i risikovurderingene, som ofte var for overfladiske og beskrev regelverk framfor å vurdere de konkrete risikoene. Rutineverket bør være mer operasjonelt slik at det i større grad gir veiledning til de ansatte. Det ble også avdekket at det er store variasjoner i omfang og kvalitet på opplæring og vedlikehold av kunnskap om etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Generelt var det større grad av etterlevelse blant forsikringsforetakene enn det var blant forsikringsformidlingsforetakene.

Eiendomsmegling

Det ble i 2020 ført tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i elleve eiendomsmeglerforetak og hos én advokat som driver eiendomsmeglingsvirksomhet. Fem av disse var tematilsyn om hvitvasking. Finanstilsynet undersøkte foretakenes risikovurderinger og rutiner på området. Seks av disse tilsynene er fullført, mens de resterende sluttføres i første halvår av 2021.

Finanstilsynet gjennomførte et lignende tilsyn i 2019. Etter å ha avdekket mangler hos Foss & co eiendomsmegling AS, ila Finanstilsynet foretaket et overtredelsesgebyr på 150 000 kroner. Vedtaket er påklaget. I forbindelse med to av de ordinære tilsynene har Finanstilsynet ilagt overtredelsesgebyr på henholdsvis 100 000 kroner til Bergen og Omegn Eiendomsmegling AS og 350 000 kroner til Fana Sparebank Eiendom.

De vanligste manglene som avdekkes på tilsyn, er manglende eller mangelfulle risikovurderinger, svake rutiner for å forebygge eller avdekke hvitvasking, manglende opplæring eller manglende kundetiltak i forbindelse med oppdrag.  

Revisjon og regnskapsføring

Finanstilsynet kontrollerer etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket ved alle tilsyn med regnskapsførere og revisorer. I 2020 innhentet Finanstilsynet dokumenter fra 62 foretak og gjennomførte spesialtilsyn om hvitvasking hos 22 av disse. Tilsynene var ikke avsluttet ved årsskiftet, men ved flere av tilsynene ble det avdekket mangler ved regnskaps- og revisjonsforetakenes virksomhetsinnrettede risikovurderinger og rutiner. Det var svakheter i etterlevelsen av krav til risikoklassifisering av kundene, intern opplæring og foretakenes evne til å gjenkjenne mistenkelige forhold med tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.