Hvitvasking og terrorfinansiering

Utviklingstrekk

Koronapandemien påvirket det overordnede kriminalitetsbildet i både 2020 og 2021. Økokrims trusselvurdering fra 2020 pekte blant annet på at økt økonomisk usikkerhet som resultat av pandemien skaper handlingsrom for at kriminelle vil utnytte den sårbare situasjonen, og at kompensasjonsordningene til næringslivet vil tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt. Økokrim har nylig framhevet koblinger mellom ulike profesjonelle aktører og sentrale personer i kriminelle miljøer. Økokrim har observert at ulike profesjonelle aktører, herunder advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere og personer innen bank og finans, tilrettelegger for ulike former for økonomisk kriminalitet og hvitvasking.

Tilsynserfaringer viser at flere banker har økt innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering betydelig, men tilsyn har også avdekket at etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i mange tilfeller fortsatt er mangelfull. Manglende risikoforståelse, utilstrekkelig kapasitet til å følge opp risikoer og svake rutiner for antihvitvaskingsarbeidet er blant forbedringsområdene Finanstilsynet har påpekt på flere tilsyn.

Antihvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering står fortsatt høyt på dagsordenen både politisk og hos tilsynsmyndigheter.

EU-kommisjonen presenterte 20. juli 2021 en pakke bestående av fire regelverksforslag for å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). Kjernen i forslaget er opprettelsen av en ny EU-tilsynsmyndighet for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, som skal bidra til mer enhetlige AML/CFT-tilsyn i EU/EØS og styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning (FIU).

Internasjonalt samarbeid

Finanstilsynet deltar og bidrar i arbeidet i den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA sammen med nasjonale finanstilsyn i andre EØS-land. EBA hadde i 2021 høy aktivitet på hvitvaskingsområdet. EBA publiserte i 2021 også betenkninger (opinions) om en rekke temaer på hvitvaskingsområdet. Finanstilsynet møter i EBAs anti-hvitvaskingskomité og har bidratt i flere undergrupper.

EBA evaluerer nasjonale finanstilsyns hvitvaskingstilsyn med banker. I 2021 initierte EBA en evaluering av det norske Finanstilsynet. Dokumentasjon og gjennomføring av virtuelt landbesøk fant sted høsten 2021, og en rapport forventes å bli ferdigstilt første halvdel av 2022.

På den internasjonale arenaen deltar Finanstilsynet også i Nordic-Baltic Working Group on AML samt i Financial Action Task Force (FATF).

I perioden 2021-2022 er Finanstilsynet også del av et IMF-prosjekt som vurderer anti-hvitvaskingstilsyn i Norden og Baltikum. En rapport er forventet ferdigstilt i løpet av 2022.

Det internasjonale samarbeidet innen anti-hvitvasking er av stadig økende betydning, og Finanstilsynet deltar i mange tilsynskollegier for oppfølging av enkeltforetaks etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Regelverksutvikling

Finansdepartementet vedtok 31. mai 2021 skjerpende regler på hvitvaskingsområdet ved en forskrift om endringer i hvitvaskingsforskriften. Forskriftsendringen følger opp et høringsnotat med forslag til ny forskrift som Finanstilsynet utarbeidet i desember 2019. Endringene gjelder blant annet i) når tilbydere av tjenester innen virtuell valuta er underlagt hvitvaskingsregelverket og krav om registrering hos Finanstilsynet, ii) når utstedelse av e-penger skal medføre krav om kundetiltak og hvilke e-penger utstedt utenfor EØS-området som kan aksepteres i Norge, iii) nærmere regler om avvikling, sperring og framgangsmåten ved avvikling av kundeforhold, iv) minimumskrav til elektroniske overvåkingssystemer, og v) regler om høyrisikoland. Det er også gjort en endring i forskriften som gjelder unntak fra visse kundetiltak ved produkter knyttet til offentlige ytelser.

Finansdepartementet sendte 5. januar 2021 på høring et notat fra Finanstilsynet om å forlenge foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr i hvitvaskingsloven. Forslaget er fortsatt til behandling.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Banker

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 hvitvaskingstilsyn i fire banker. Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var også et tema på tilsyn i ytterligere to banker. For de tilsynsprosessene som er avsluttet, er det i varierende grad avdekket mangler knyttet til risikovurderinger, risikoklassifisering, svakheter i transaksjonsovervåking, gjennomføring av forsterkede kundetiltak, undersøkelser av mistenkelige transaksjoner og rapportering til Økokrim.

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 hvitvaskingstilsyn i DNB Bank ASA. Tilsynet var en oppfølging av tidligere tilsyn på hvitvaskingsområdet. I tillegg ble det gjennomført nærmere undersøkelser av bankens håndtering av utvalgte kunder i sfæren til det islandske foretaket Samherji. Finanstilsynet vedtok i april 2021 et overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner på grunn av vesentlige mangler i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Vedtaket ble ikke påklaget.

På bakgrunn av et stedlig tilsyn i desember 2019 fattet Finanstilsynet 10. mai 2021 vedtak om å ilegge Skagerrak Sparebank overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven på 2 millioner kroner. Grunnlaget for vedtaket er alvorlige brudd på foretakets plikter når det gjelder rutiner, risikoklassifisering av kunder og internkontroll etter hvitvaskingsloven. Vedtaket ble ikke påklaget.

Finanstilsynet gjennomførte hvitvaskingstilsyn i Sparebanken Sogn og Fjordane i mars 2020. På grunnlag av gjennomgripende mangler i etterlevelsen av grunnleggende krav i hvitvaskingsregelverket ble det 12. november 2021 besluttet å ilegge banken overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven på 14 millioner kroner.

Danske Bank ble på bakgrunn av tilsyn i 2019 gitt pålegg om å rette flere forhold, herunder knyttet til gjennomføring av kundetiltak rettet mot eksisterende kunder, forsterkede kundetiltak rettet mot politisk eksponerte personer, risikoklassifisering og kontroll av transaksjoner som ikke hadde blitt identifisert i transaksjonsovervåkingen. Danske Bank har siden september 2020 betalt tvangsmulkt på grunn av manglende oppfyllelse av nevnte pålegg om retting.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 et tematilsyn med et utvalg av bankene som er tilknyttet den nye tjenesten "kontant i butikk". En tematilsynsrapport publisert i februar 2022 peker på sårbarheter ved tjenesten og mangler i etterlevelsen knyttet til risikovurderinger, rutiner, flagging av mistenkelige forhold og opplæring av butikkmedarbeidere.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 et dokumentbasert tilsyn med 46 bankers internrevisjon knyttet til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Formålet med tilsynet var å vurdere omfanget og innretningen på internrevisjonens arbeid opp mot kravene i hvitvaskingsloven § 35. Tematilsynsrapport forventes ferdigstilt i 2022.

Finanstilsynet varslet i desember 2021 et temabasert tilsyn knyttet til 20 utvalgte bankers etterlevelse av regelverket i forbindelse med screening av personer underlagt internasjonale sanksjoner. Den operative delen av tematilsynet vil for bankene foregå tidlig i første kvartal 2022.

Kreditt- og finansieringsforetak

Finanstilsynet gjennomførte sent i 2020 flere tilsyn med finansieringsforetak som veksler fysisk valuta. Tilsynene avdekket flere mangler knyttet til etterlevelsen av hvitvaskingsloven, herunder mangler i risikovurderinger, transaksjonsovervåking, kundetiltak og rapportering til Økokrim. Finanstilsynet har trukket tilbake konsesjonen til ett foretak grunnet omfanget av den manglende etterlevelsen.

Betalingsforetak og agenter for utenlandske betalingsforetak

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i ett norsk betalingsforetak i 2021. I 2021 fattet Finanstilsynet også vedtak om tilbakekalling av konsesjon som betalingsforetak for tre foretak som yter betalingstjenesten pengeoverføringer. Den ene saken er påklaget, og klagesaken er ennå ikke avgjort av Finansdepartementet. Finanstilsynet ferdigstilte i 2021 tilsynsprosessen med to agenter av et utenlandsk foretak.  

Finanstilsynet fattet i desember 2020 vedtak om å pålegge opphør av ulovlig virksomhet for de norske agentene av det nederlandske betalingsforetaket Caleen Financial Services B.V. (Caleen). Finanstilsynet anmodet samtidig de nederlandske tilsynsmyndighetene om å avregistrere samtlige agenter av Caleen. Finanstilsynet ble i august 2021 informert om at anmodningen er etterkommet av nederlandske tilsynsmyndigheter.

Finanstilsynet hadde i 2021 et tett samarbeid med Tolletaten og politiet om deler av betalingsforetaksbransjen og agenter av utenlandske betalingsforetak. Samarbeidet omfattet blant annet rådgiving om aktuelt regelverk og kunnskap om betalingsforetak, men også problemstillinger knyttet til konkrete saker.

Virtuell valuta

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 ett tilsyn med registrerte tilbydere av virtuelle valutatjenester. Finanstilsynet fortsetter å samarbeide tett med blant andre Økokrim, både i forbindelse med registrering av aktørene og i oppfølgingen av de foretakene som er registrert. I samarbeid med politiet og Økokrim identifisert og fulgte Finanstilsynet også opp en rekke uregistrerte aktører gjennom året med sikte på å stanse ulovlig virksomhet.

Fond og kollektive investeringer

Finanstilsynet har fulgt opp kartleggingen av hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves av foretak med konsesjon som forvaltningsselskap for verdipapirfond, foretak med konsesjon som forvalter av alternative investeringsfond og registrerte forvaltere av alternative investeringsfond (som ikke har konsesjon). Kartleggingen startet i 2020 og omfattet totalt 215 foretak. Besvarelsene viste et stort spenn i hvorvidt og hvordan reglene etterleves. De registrerte AIF-forvalterne var overrepresentert i gruppen med de mest grunnleggende manglene. Kartleggingen danner grunnlag for ytterlige undersøkelser om foretaks etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, for eksempel gjennom stedlige tilsyn eller innhenting av ytterligere informasjon om foretakenes antihvitvaskingsarbeid. Finanstilsynet vil ferdigstille en overordnet rapport om funnene i kartleggingen. 

Etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket var dekket av alle stedlige tilsyn hos forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond. Mangler ved etterlevelsen ble kommentert i flere tilsynsrapporter. Erfaringen er at en del foretak har mangelfulle risikovurderinger, særlig når det gjelder kravet til at risikovurderingen skal være virksomhetstilpasset, samt mangler i rutiner og opplæring.

Verdipapirforetak

Foretakenes tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering var tema i alle generelle tilsyn i 2021. Finanstilsynet kommenterte etterlevelsen av dette regelverket i tilsynsrapporten etter tilsyn i ett foretak i 2021. Det var Finanstilsynets konklusjon at foretakets risikovurdering og hvitvaskingsrutiner hadde vært mangelfulle og ikke var tilpasset foretakets virksomhet, og at foretakets kundetiltak og løpende oppfølging ikke hadde vært i samsvar med kravene i hvitvaskingsloven.

Finansstilsynet startet tidlig i 2021 med en årlig innrapportering fra verdipapirforetakene med hensikt å identifisere risikoområder for hvitvasking og terrorfinansiering. Det vil blant annet innhentes informasjon om kundegrupper og transaksjonsvolum.

Forsikring

Hvitvasking var tema i de fleste ordinære tilsyn i forsikringsforetak og forsikringsformidlingsforetak i 2021. Funnene som ble gjort, viste at det var mangler i risikovurderingene, som ofte var for overfladiske og beskrev regelverk framfor å vurdere de konkrete risikoene. Rutineverket bør være mer operasjonelt, slik at det i større grad gir veiledning til de ansatte. Av andre funn kan nevnes mangler ved risikoklassifisering av kunder og internkontroll. Det ble også avdekket at det er store variasjoner i omfang og kvalitet på opplæring og vedlikehold av kunnskap om etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Generelt var det større grad av etterlevelse blant forsikringsforetakene enn blant forsikringsformidlingsforetakene.

Eiendomsmegling

Det ble i 2021 ført tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i ni eiendomsmeglingsforetak. Seks av disse var tematilsyn om hvitvasking. Finanstilsynet undersøkte foretakenes risikovurderinger og rutiner på området. Fire av disse tilsynene er fullført, og Finanstilsynet ila overtredelsesgebyr på 250 000 kroner for både Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland AS og Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren AS.

I forbindelse med to av de ordinære tilsynene påbegynt i 2020 ila Finanstilsynet i 2021 overtredelsesgebyr på henholdsvis 600 000 kroner til Eiendomsmegler Krogsveen AS og 200 000 kroner til Vestbo Garanti Sentrum AS.

De vanligste manglene som avdekkes på tilsyn, er manglende eller mangelfulle risikovurderinger, manglende sammenheng mellom risikovurdering og rutineverk, manglende opplæring eller manglende kundetiltak i forbindelse med oppdrag. 

I tillegg har Finanstilsynet gjennomført en kartleggingsundersøkelse knyttet til kontroll med transaksjoner på klientkonto. Resultatet fra denne undersøkelsen publiseres i 2022.

Revisjon

Finanstilsynet kontrollerer etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ved alle tilsyn med revisorer. Som en del av oppfølgingen på hvitvaskingsområdet har Finanstilsynet gjennomført et tematilsyn hvor det er innhentet hvitvaskingsdokumentasjon fra 30 foretak, hvorav 11 er valgt ut for gjennomgang. Et overordnet inntrykk er at svak bevissthet og rolleforståelse har gjort at arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering ikke er tilstrekkelig integrert i selskapenes risikostyring og kontrollstruktur. Inntrykket underbygges av svak dokumentert kunnskap om hvordan hvitvasking og terrorfinansiering skjer, og manglende eller mangelfulle rutiner. Rutinene er ikke tilpasset virksomheten og risikoen i det konkrete revisjonsselskapet og gir ikke dem som utfører oppdrag på vegne av selskapet, den støtten de bør få for å sikre etterlevelse av pliktene i hvitvaskingsloven i det løpende arbeidet. Det må antas at også den svake internkontrollen rettet mot etterlevelsen av hvitvaskingsloven og de interne rutinene som skal sikre dette, langt på vei kan skyldes svak ledelsesoppmerksomhet. Av de elleve foretakene som inngikk i tematilsynet, er det fattet vedtak om overtredelsesgebyr til ti foretak. Gebyrene ligger i intervallet 75 000 til 400 000 kroner.

Regnskapsføring

Finanstilsynet kontrollerer etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ved alle tilsyn med regnskapsførere. Som en del av oppfølgingen på hvitvaskingsområdet har Finanstilsynet gjennomført et tematilsyn hvor det er innhentet hvitvaskingsdokumentasjon fra 30 foretak, hvorav 11 er valgt ut for gjennomgang. Et overordnet inntrykk er at svak bevissthet og rolleforståelse har gjort at arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering ikke er tilstrekkelig integrert i selskapenes risikostyring og kontrollstruktur. Inntrykket underbygges av svak dokumentert kunnskap om hvordan hvitvasking og terrorfinansiering skjer og manglende eller mangelfulle rutiner. Rutinene er ikke tilpasset virksomheten og risikoen i det konkrete regnskapsførerselskapet og gir ikke dem som utfører oppdrag på vegne av selskapet, den støtten de bør få for å sikre etterlevelse av pliktene i hvitvaskingsloven i det løpende arbeidet. Det må antas at også den svake internkontrollen av etterlevelsen av hvitvaskingsloven og de interne rutinene som skal sikre dette, langt på vei kan skyldes svak ledelsesoppmerksomhet. Av de elleve foretakene som inngikk i tematilsynet, ble det fattet vedtak om overtredelsesgebyr for ni av disse. Gebyrene ligger i intervallet 100 000 til 400 000 kroner.

Nasjonalt samarbeid

Finanstilsynet deltar i regjeringens Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering og fyller sekretariatfunksjonen i Kontaktforum fram til desember 2022. Sentrale oppgaver for tilsynet i 2022 er å bidra til gjennomføring og videreutvikling av tiltaksplanen under regjeringens strategi mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Også utenfor Kontaktforum samarbeider Finanstilsynet med andre myndigheter for å oppnå målet om kriminalitetsbekjempelse. I 2021 var det samarbeid i mange enkeltsaker med blant andre Økokrim, flere politidistrikt, Tollmyndigheten, Kripos og Skatteetaten. Samarbeidet vil videreføres og videreutvikles i 2022.

I tillegg har Finanstilsynet takket ja til å delta som observatør i OPS AT, et offentlig-privat samarbeid mellom finansnæringen og utvalgte myndigheter for å bidra til en mer effektiv bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.