Bank og annen finansieringsvirksomhet

Utviklingen i økonomi og verdipapirmarkeder   

Norsk økonomi var preget av høy aktivitet i 2022. Det var lite ledige ressurser i økonomien, og arbeidsledigheten var lav. En rekke økonomiske nøkkeltall og forventningsbarometre pekte imidlertid i retning av svakere økonomisk vekst framover både for Norge og for verdensøkonomien. Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, har svekket vekstutsiktene og bidratt til en kraftig økning i prisveksten globalt. Sentralbanker i flere land har satt styringsrentene markert opp og varslet ytterligere renteøkninger. I tillegg strammes pengepolitikken til ved at sentralbankene bygger ned sine obligasjonsbeholdninger. Utsikter til svakere økonomisk vekst i kombinasjon med vedvarende høy inflasjon har skapt frykt for stagflasjon. Ved stagflasjon vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha svært begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag ved å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester

En stor andel av bankenes utlån er til eiendomssektoren. Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land. Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekt. Boligprisene i Norge har økt mye over lang tid og vesentlig mer enn disponibel inntekt per innbygger. De siste månedene i 2022 falt imidlertid boligprisene, særlig i Oslo.

Prisene på næringseiendommer har steget mye over mange år. I 2022 preget imidlertid økt inflasjon, høyere renter og svekkede vekstutsikter markedet. Avkastningskravet for næringseiendom steg i 2022 og ventes å stige ytterligere framover. Generell renteøkning og økte risikopremier kan føre til prisfall på næringseiendom.

Det var i perioder stor volatilitet i verdipapir- og råvaremarkedene i 2022, og risikopremiene i penge- og kapitalmarkedene økte. Økningen i risikopremier gjenspeiles i større rentedifferanser mellom kredittobligasjoner og statsobligasjoner. Mange av de internasjonale aksjeindeksene falt betydelig i 2022.

Totalavkastningen for aksjene notert på Oslo Børs var høyere enn i mange andre land, i stor grad som følge av høyere aksjekurser på selskaper i petroleumssektoren, som hadde betydelig inntjeningsvekst. Emisjonsaktiviteten i aksjer og foretaksobligasjoner var lav sammenlignet med foregående år.

Redusert eksport av naturgass fra Russland og utfasing av atomkraft i Europa bidro til en betydelig økning i energiprisene. De høye energiprisene har store omfordelingseffekter og forårsaker finansielle problemer for bedrifter og husholdninger i en rekke europeiske land.

Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) utstedte i september 2022 en advarsel til medlemslandene om økt risiko for finansiell ustabilitet. Rådet peker blant annet på risikoen for at svekket gjeldsbetjeningsevne i husholdninger og foretak vil øke kredittrisikoen på utlån og risikoen for et betydelig fall i aktivapriser. De viser til at den geopolitiske utviklingen etter krigsutbruddet i Ukraina har økt sannsynligheten for at flere risikofaktorer kan inntreffe samtidig og gjensidig forsterke hverandre.

Tilsyn, overvåking og kontroll  

Tilsynet med banker, kredittinstitusjoner og finansieringsforetak skal bidra til solide og likvide foretak som har god risikobevissthet, styring og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regelverk til det beste for samfunnet og brukerne. 

Overvåking og analyser 

Finanstilsynet overvåker løpende utviklingen i finansnæringen, finansmarkedene og norsk økonomi. Det blir regelmessig utarbeidet analyser av soliditets- og likviditetssituasjonen i banker og kredittforetak og av resultatutviklingen i finansieringsforetak, kredittforetak, enkeltbanker og banksektoren som helhet. Analysene er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted. Finanstilsynet publiserer også regelmessig rapporter over utviklingen i husholdningenes forbruksgjeld, bankenes utnyttelse av fleksibilitetskvotene i utlånsforskriften og utviklingen i utlånstap og mislighold i bankene.

I makroovervåkingen legger Finanstilsynet vekt på både den risikoen som bankene står overfor som følge av den økonomiske utviklingen, og den risikoen som bankene samlet kan påføre det finansielle systemet og økonomien. I juni og desember hvert år publiserer Finanstilsynet rapporten Finansielt utsyn, som inneholder analyser av utsiktene for finansiell stabilitet. Finanstilsynet publiserer også en årlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som oppsummerer arbeidet med IKT-sikkerhet i finanssektoren og hvordan bransjen og enkeltforetak etterlever regelverket. 

Rapportering fra foretakene 

Foretakenes innrapportering er et viktig grunnlag for analyser og oppfølging i form av dokumentbaserte og stedlige tilsyn.

Banker, kredittforetak og finansieringsforetak i Norge rapporterer regnskapsinformasjon til finansdatabasen "Offentlig regnskapsrapportering fra banker, kredittforetak og finansieringsforetak" (ORBOF), som er et samarbeid mellom Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Bankenes Sikringsfond ble i 2022 inkludert i samarbeidet med mål om å redusere bankenes rapporteringsbyrde.

Et utvalg norske banker, kredittforetak og finansieringsforetak rapporterer i tillegg kvartalsvis et nøkkeltallskjema med utvalgte regnskapsposter til Finanstilsynet. Kredittinstitusjonene rapporterer også annen soliditets- og likviditetsinformasjon direkte til Finanstilsynet. Dette omfatter kapitaldekning, likviditet, store engasjementer, uvektet kjernekapitalandel og sikkerhetsstilte eiendeler. Rapporteringen er fullharmonisert i EØS.  

Finanstilsynet innhenter også rapportering fra finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak, opplysningsfullmektiger og sparebank- og finansstiftelser.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) innhenter informasjon om utviklingen i finansmarkedene i EØS-landene til bruk i tilsyns- og analysevirksomhet på europeisk nivå. Finanstilsynet videreformidler data for norske finansforetak. På grunn av forsinket innlemmelse av “Bankpakken” i norsk regelverk ble det ikke levert data basert på kapitalkravsforordningen (CRR) til EBA mellom mai 2021 og juni 2022. 

Det pågår et langsiktig prosjekt i EBA og Den europeiske sentralbanken (ECB) der målet er å integrere rapportering til finanstilsyn, krisehåndteringsmyndigheter og statistikkformål i samme system. Dette vil på sikt kunne føre til store endringer for måten data rapporteres. Finanstilsynet bidrar i prosjektet.

Svindelrapportering 

Tilbydere av betalingstjenester, som banker og betalingsforetak, skal minst årlig rapportere statistikk om svindel knyttet til betalingstjenestene til Finanstilsynet. Statistikken gir Finanstilsynet oversikt over utviklingen i svindel knyttet til bruk av betalingstjenester og grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak. Data for svindel med betalingskort og nettbank blir publisert i Finanstilsynets årlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

Risikorapportering – IKT  

Foretak underlagt IKT-forskriften skal minst én gang årlig gjennomføre risikoanalyser for å påse at risiko styres innenfor akseptable grenser i forhold til foretakets virksomhet. Dette følger av IKT-forskriften.

Tilbydere av betalingstjenester, som banker og betalingsforetak, skal rapportere til Finanstilsynet en samlet vurdering av operasjonell risiko og sikkerhetsrisiko knyttet til tilbyderens betalings­tjenester. Kravet om rapportering følger av forskrift om systemer for betalingstjenester. Spørsmålene i risikoskjemaet for 2022 ble noe omarbeidet, slik at de nå tjener som en overordnet rapportering til Finanstilsynet av norske finansforetaks risikovurdering knyttet til IKT-virksomheten.

Soliditet og lønnsomhet i norske banker 

Bankenes lønnsomhet har bedret seg betraktelig de siste to årene etter at resultatene i 2020 var svekket som følge av pandemiutbruddet. Etter tre kvartaler i 2022 hadde bankene en samlet egenkapitalavkastning på 11,6 prosent, som var på nivå med årene før pandemien. Resultatforbedringen i 2022 skyldes at netto renteinntekter har økt, selv om nivået fremdeles er noe lavere enn før 2020. Samtidig har betydelige tilbakeføringer av tapsavsetninger holdt de samlede utlånstapene lave.

Figur 1: Resultat og egenkapitalavkastning i norske banker  

Kilde: Finanstilsynet 

Norske banker er solide og tilfredsstiller de regulatoriske kapitalkravene. For de største norske bankene er ren kjernekapitaldekning om lag som i andre nordiske land og noe høyere enn medianen blant europeiske land. Norske bankers uvektede kjernekapitalandel er noe høyere enn i store banker i de øvrige nordiske landene. 

Selv om kapitaldekningen er styrket siden 2019, se figur 2, er soliditeten reelt sett om lag uendret for bankene samlet sett når det tas hensyn til regelverksendringer som har redusert risikovektene. Uten effekten av lettelsene i kapitalkravsregelverket som ble gjennomført i Norge 1. juni 2022 (bankpakken), ville bankenes rene kjernekapitaldekning sunket noe i 2022. Også uvektet kjernekapitaldekning ble noe redusert i perioden.

Figur 2.  Ren kjernekapital 

Kilde: Finanstilsynet 

Likviditetsovervåking 

Bankenes finansiering består hovedsakelig av innskudd fra kunder og innlån i penge- og kapitalmarkedene. Norske banker oppfyller minstekravene til likviditetsreserver og andel stabil finansiering med god margin, se figur 3. Det bidrar til å gjøre bankene bedre rustet til å møte perioder med markedsuro. Minstekrav til stabil finansiering (NSFR) ble innført fra andre kvartal 2022, men indikatoren NSFR har vært rapportert og fulgt opp over flere år. Det siste året har vært preget av høy usikkerhet og volatilitet grunnet inflasjonsfrykt, renteøkninger og krigen i Ukraina. Dette har bidratt til en markant oppgang i risikopremiene i penge- og kapitalmarkedene. Bankene har også, ifølge Norges Banks likviditetsundersøkelse, rapportert om noe dårligere tilgang på markedsfinansiering det siste året.

Figur 3. LCR og NSFR 

Finanstilsynet følger løpende opp finansforetakenes likviditetssituasjon, blant annet hvordan foretakene overholder minstekravene til likviditetsbuffer (LCR) og stabil finansiering (NSFR), og andre likviditets- og finansieringsindikatorer. Foretakenes egne vurderinger av likviditets- og finansieringsrisiko blir også gjennomgått i forbindelse med den tilsynsmessige vurderingen av risiko og kapitalbehov (SREP) og ved stedlige tilsyn.

Forbrukslån 

Tall fra Gjeldsregisteret AS per 30. september 2022 viste at nedgangen i samlet forbruksgjeld hadde bremset kraftig opp det siste året sammenlignet med årene før. Ved utgangen av tredje kvartal 2022 var det samlede utlånsvolumet 1,4 prosent lavere enn ett år tidligere, se figur 4.

Figur 4: Rentebærende og ikke-rentebærende gjeld
Kilder: Finanstilsynet og Gjeldsregisteret AS

Finanstilsynets kartlegging av et utvalg foretak som tilbyr forbrukslån i det norske markedet, viste en nedgang i utlånsvolum til norske kunder på 1,3 prosent fra utgangen av tredje kvartal 2021 til utgangen av tredje kvartal 2022, se figur 5. Justert for salg av porteføljer av misligholdte lån var det en økning i utlånene på 1,7 prosent. 

Figur 5: Tolvmånedersvekst i forbrukslån i Norge og husholdningenes innenlandsgjeld (K2)
Kilder: Finanstilsynet

Volumet av misligholdte forbrukslån falt i 2022. Nedgangen var påvirket av salg av porteføljer med misligholdte lån og lavere utlånsaktivitet. Misligholdsandelen var imidlertid fortsatt høy og utgjorde 9,1 prosent for utlån i det norske markedet ved utgangen av tredje kvartal 2022 for utvalget samlet, se figur 6. Norske banker som har spesialisert seg på forbrukslån, hadde en misligholdsandel på 13,7 prosent. 

Figur 6: Mislighold over 90 dager i prosent av forbrukslån i Norge
Kilde: Finanstilsynet

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 1 

Kapitalkrav i pilar 1 angir minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital.

Finanstilsynet gir hvert år råd til Finansdepartementet om hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Systemviktige foretak ilegges bufferkrav på 1 eller 2 prosent, avhengig av størrelse og markedsandel innen utlån til publikum i Norge. I tråd med råd fra Finanstilsynet definerte Finansdepartementet DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS og Nordea Eiendomskreditt AS som systemviktige i Norge i 2022.

Finanstilsynet skal bidra med relevant informasjon og vurderinger når det gjelder systemrisikobuffer og motsyklisk buffer. Finansdepartementet fastsetter annethvert år nivået på systemrisikobufferen etter råd fra Norges Bank. Finansdepartementet besluttet i 2022 å videreføre systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent for banker som bruker interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-banker), og at samme krav skal gjelde for standardmetodeforetak fra utgangen av 2023. Norges Bank besluttet i 2022 å øke motsyklisk kapitalbuffer til 2,0 prosent 31. desember 2022 og videre til 2,5 prosent 31. mars 2023.

Ti norske foretak har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-modeller). For å få slik tillatelse må foretakene dokumentere at modellene er egnet til å måle risikoen, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse, intern og ekstern rapportering av risiko, og at de etterprøves (valideres) regelmessig. Finanstilsynet vurderer disse forholdene i søknadsbehandlingen og ved oppfølgingen av foretakenes tillatelser. Oppfølgingen skjer dels ved stedlige tilsyn og dels ved gjennomgang av valideringsrapporter og kapitalkravsrapporter fra foretakene.

I 2022 foreslo Finanstilsynet å øke gulvet for risikovekting av lån med pant i bolig og med pant i næringseiendom. Finansdepartementet besluttet å videreføre de eksisterende risikovektgulvene for en ny toårsperiode. Les mer om dette nedenfor, under Regelverk.

Alle de norske IRB-bankene søkte om godkjennelse av nye IRB-modeller i 2021, og søknadene var til behandling i Finanstilsynet gjennom 2022. Konklusjoner ventes å foreligge i 2023. Vurderingene av søknadene tar utgangspunkt i tilsynspraksis som omtalt i rundskriv 3/2021.

Finanstilsynet er i ferd med å kartlegge og følge opp bruk av engasjementskategorien "massemarked" i de bankene som bruker standardmodeller for beregning av kapitalkrav. Engasjementer som er kategorisert som massemarkedsengasjementer, kan ilegges en lavere risikovekt enn tilsvarende engasjementer utenfor denne kategorien. Regelverket inneholder derfor en rekke krav til bankenes porteføljer for at kategorien kan benyttes, men har samtidig stort rom for tolkning. Antall foretak som benytter kategorien, økte med over 24 prosent fra fjerde kvartal 2020 til andre kvartal 2022.

EUs banktilsynsmyndighet EBA vurderer om rene kjernekapitalinstrumenter tilfredsstiller kravene i kapitalkravsforordningen (CRR). EBA offentliggjorde i desember 2022 en oppdatert oversikt over godkjente instrumenter, der norske aksjer, egenkapitalbevis og medlemsinnskudd inngår. EBA mener at regler for norske instrumenter må endres for at disse skal anses å kunne oppfylle kravene til ren kjernekapital. Norske instrumenter er per desember 2022 inkludert i EBAs liste over godkjente instrumenter under forutsetning av at norske myndigheter følger opp EBAs vurderinger. Finanstilsynet vil legge fram forslag til lovendringer til Finansdepartementet. Finanstilsynet har meddelt EBA at det i tillegg til de aktuelle lovendringsforslagene vil tas initiativ til å se nærmere på kapitalstrukturen i sparebanker.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 2 – gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP) 

Finanstilsynet gjennomfører årlig en vurdering av den samlede risikoen i hvert foretak. Basert på denne risikovurderingen fastsetter Finanstilsynet med jevne mellomrom individuelle kapitalkrav for foretakene, betegnet pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Hvor ofte Finanstilsynet fastsetter pilar 2-krav avhenger blant annet av foretakenes størrelse og risikoprofil.

I 2022 arbeidet Finanstilsynet med å videreutvikle analysegrunnlaget for risikovurdering av banker. Finanstilsynet har også jobbet med å videreutvikle beregningsmetodikken for enkeltrisikoer som benyttes i vurderingen av foretakenes risiko- og kapitalbehov. I 2022 innhentet Finanstilsynet mer utfyllende dokumentasjon fra hvert foretak, herunder interne styringsdokumenter og rapporter.  

Finanstilsynet vurderte også, på bakgrunn av oppdrag fra Finansdepartementet i desember 2020, sin egen praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov og fastsettelse av pilar 2-krav. I den forbindelse kartla tilsynet blant annet hvilke metoder som benyttes ved kapitalbehovsvurderinger i andre relevante europeiske land. Finanstilsynet har også vurdert nivået på pilar 2-krav fastsatt for norske foretak og sammenlignet dette med nivået i andre land. På bakgrunn av kartleggingen utarbeidet Finanstilsynet et forslag til forskriftsregler som tydeliggjør rammene for fastsettelse av bankspesifikke tilleggskrav til kapital (pilar 2-krav). Finanstilsynet oppdaterte sin metodikk for vurdering av risiko og kapitalbehov og informerte om dette i "Rundskriv 3/2022 om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov". Rundskrivet erstattet rundskriv 12/2016.

Som følge av at felleseuropeiske endringer i kapitalkravsreglene (“Bankpakken” med CRD V og CRR II) ble forsinket, oppdaterte Finanstilsynet det såkalte SREP-rundskrivet først 9. september 2022. Rundskrivet beskriver Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. Det stiller også forventninger til foretakenes egne vurderinger av risiko, kapitalbehov og finansieringsbehov (ICAAP og ILAAP).

Finanstilsynet fattet 43 pilar 2-vedtak i 2022. Vedtakene ble publisert på Finanstilsynets nettsted. Ytterligere 17 banker mottok foreløpige SREP-vurderinger i desember 2022.

Ved utgangen av 2022 hadde 109 banker, kredittforetak og finansieringsforetak av totalt 169 aktuelle foretak fått fastsatt pilar 2-krav eller kapitalkrav som del av konsesjonsvilkårene. Tidligere har Finanstilsynet ikke fastsatt pilar 2-krav for foretak som har forvaltningskapital under 5 milliarder kroner og en ren kjernekapitaldekning som er minst 6 prosentpoeng over gjeldende minstekrav og bufferkrav. Etter at CRD V ble innført, vil Finanstilsynet fastsette pilar 2-krav for alle norske banker.

I 2022 deltok Finanstilsynet i en fagfellevurdering i regi av EBA om vurdering av IKT-risiko i forbindelse med SREP (Finanstilsynets vurdering av bankenes samlede risikonivå og kapitalbehov).

Tilsyn 

Generelt 

Ved et stedlig tilsyn går Finanstilsynet grundig gjennom ulike risikoforhold i et foretak. Det avholdes tilsynsmøter med foretakene og utarbeides foreløpige og endelige tilsynsmerknader. Finanstilsynets endelige tilsynsrapporter publiseres på Finanstilsynets nettsted.

Stedlige tilsyn er viktige for å avdekke eventuelle mangler ved foretakenes styring og kontroll eller et høyt risikonivå i foretakene. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase.

I 2022 gjennomførte Finanstilsynet til sammen ti ordinære stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Et viktig tema på tilsynene i 2022 var foretakenes utlånsvirksomhet, inkludert endring i risikoer, taps- og nedskrivningsvurderinger og engasjementsoppfølging. Finanstilsynet legger stor vekt på styrets og ledelsens ansvar i virksomhetsstyringen, inkludert at foretakene har etablert forsvarlige internkontrollsystemer for de ulike risikoområdene.

Det ble også gjennomført ni tilsyn i banker knyttet til IKT-infrastruktur, sikkerhet, utkontraktering og beredskap, to tilsyn knyttet til bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko og fem stedlige tilsyn med bankenes arbeid for å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg ble det gjennomført tilsyn i syv banker der det ble sett på bankenes utlån til utleie av kontoreiendom, og dokumentbaserte tematilsyn i 13 banker hvor tema var renterisiko i bankboken (IRRBB).

Finanstilsynet gjennomførte i 2022 også stedlig tilsyn i to norske betalingsforetak og ett e-pengeforetak.

Bærekraft og klimarisiko inngikk som en viktig del av tilsynsarbeidet i 2022. Finanstilsynet inkluderte oppfølging av bærekraftrisiko, inkludert klimarisiko, i tilsynsmodulene på de forskjellige risikoområdene. Klimarisiko var tema under samtlige ordinære tilsyn i 2022.

Om tilsyn med systemviktige foretak og foretak som behandles i tilsynskollegier  

Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte nasjonale tilsynsmyndighetene deltar. Finanstilsynet er koordinerende myndighet i tilsynskollegiet for DNB-konsernet og deltar i tillegg i tilsynskollegier for fem utenlandske banker som driver virksomhet i Norge gjennom datterforetak eller filial. Disse er Bank Santander S.A., Danske Bank, Handelsbanken, Nordea Bank, og SEB.

Arbeidet i kollegiene følger retningslinjer som er gitt av EBA. Utarbeidelse av felles vurderinger og beslutninger ("Joint Decision") om risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan står sentralt i tilsynskollegienes arbeid. Det avholdes faste møter med konsernenes ledelse og med styreleder, revisor og internrevisor. I tillegg avholdes det jevnlige møter om bankenes rapportering av regnskap, risiko og regelverksetterlevelse.

I tilsynskollegiet for DNB-konsernet deltar tilsynsmyndighetene i seks av landene der konsernet er representert, i tillegg til Finanstilsynet. Fellesbeslutningene omfatter både konsernet og datterforetakene. I tillegg til samarbeidet i DNB-kollegiet har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet. I 2022 fulgte Finanstilsynet også opp DNB Banks oppkjøp av Sbanken.

EBAs anbefaling om tilsyn med systemviktige filialer legger vekt på behovet for utvidet vertslandstilsyn for systemviktige filialer. Finanstilsynet anser filialene av Danske Bank, Handelsbanken og Nordea Bank som systemviktige i Norge.

Som del av "Joint Decision" for Nordea Bank fastsatte Finanstilsynet pilar 2-krav for Nordeas datterforetak Nordea Eiendomskreditt AS, Nordea Finans Norge AS og Nordea Finance Equipment AS i 2022. Nordea Eiendomskreditt AS er ansett som systemviktig i Norge siden 1. juli 2021. Finanstilsynet har også bidratt i vurderingen av Nordeas søknad til ECB om nye IRB-modeller i 2022.

Om tilsyn med andre større foretak  

Finanstilsynet gjennomfører hvert år risikovurderinger av de øvrige større bankene i Norge. Disse omfatter store og mellomstore banker som hovedsakelig driver innenlands og har høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. I 2022 omfattet gruppen 12 banker og bankkonsern. Risikovurderingene danner grunnlaget for prioriteringen av tilsynsaktiviteter og vurderingen av bankenes kapitalbehov (SREP). Foretakene følges dessuten jevnlig opp, herunder gjennom dialogmøter og ved innhenting av informasjon. Sju av bankene i denne gruppen mottok endelige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2022. Blant disse bankene ble det i 2022 gjennomført to tilsyn med bankenes IRB-systemer. Finanstilsynet gjennomførte også stedlige tematilsyn hvor tema var utlån til finansiering av kontoreiendom blant bankene i denne gruppen samt dokumentbaserte tematilsyn hvor tema var sanksjonsscreening og renterisiko i bankboken.

Om tilsyn med øvrige foretak  

De ordinære tilsynene i mellomstore og små banker omfattet intern virksomhetsstyring, kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Interessekonflikter og styrets rolle var også et sentralt tema i tilsynet med mellomstore og små standardmetodebanker i 2022. I tillegg var klimarisiko tema ved samtlige tilsyn. Det ble også gjennomført spesialtilsyn på hvitvaskingsområdet og på IKT-området i enkelte av de små og mellomstore bankene.

Noen enkeltsaker 

Finanstilsynet hadde i 2022 særskilt oppfølging av MyBank ASA. Finanstilsynet sendte i den forbindelse en tilrådning til Finansdepartementet knyttet til klage fra tre styremedlemmer i banken som måtte fratre som følge av at Finanstilsynet hadde konkludert med at de ikke var egnet til å sitte i styret i en bank. Finanstilsynet sendte banken en foreløpig tilsynsrapport med varsel om en rekke pålegg. Endelig tilsynsrapport og vedtak om pålegg blir sendt banken tidlig i januar 2023.

Finanstilsynet hadde i 2022 særskilt oppfølging av Askim & Spydeberg Sparebank om bankens håndtering av forhold som medførte avskjedigelse av administrerende direktør våren 2022. Finanstilsynet sendte også varsel om pålegg om utskiftning av tre styremedlemmer. Tilsynsrapporten ble sendt banken 12. september 2022. Banken hadde iverksatt en egen granskning av forholdene i november 2021, og Finanstilsynets tilsynsrapport bygger blant annet på det som framkommer av den eksterne granskningen. Det ble også gjennomført et tilsyn på hvitvaskingsområdet i banken i 2022. Konklusjoner etter tilsynet ferdigstilles i 2023.

Finanstilsynet fulgte i 2022 opp DNB Bank ASAs manglende dokumentasjon på kundenes ID og ila banken tvangsmulkt på kr 50 000 per virkedag inntil forholdet er rettet. Mer informasjon om dette finnes i rapportene fra hvert enkelt tilsynsområde.

Tilsynets oppfølging av særskilte temaer  

Utleie av kontoreiendom 

Utlån til finansiering av næringseiendom utgjør den største andelen av de norske bankenes samlede utlån til bedriftsmarkedet. Prisene på næringseiendom har økt markant gjennom det siste tiåret som følge av vekst i leiepriser og lave avkastningskrav. Historisk har banker både i Norge og internasjonalt tapt mye på utlån med pant i næringseiendom i perioder med dype nedgangskonjunkturer.

Finanstilsynet så i 2022 nærmere på bankenes finansiering av segmentet utleie av kontoreiendom. Tematilsynet omfattet syv banker. Hovedformålet med tilsynet var å kartlegge og vurdere bankenes kredittrisikorammer og retningslinjer for kredittgivning innen dette segmentet, samt å se på hvordan bankene tar hensyn til endringer i krav til eiendommenes beskaffenhet og anvendbarhet som følge av økt vektlegging av klimarisiko og oppmerksomhet om energieffektivisering. Finanstilsynet foretok sensitivitetsanalyser av hvordan endringer i renter og leieinntekter kan påvirke foretakenes evne til å betjene gjeld og verdien på eiendommene som er stilt som sikkerhet.

I tillegg til rapporter til hver enkelt bank som var omfattet av tilsynet, vil det bli utarbeidet en samlerapport. Samlerapporten forventes å foreligge i løpet av første halvår 2023 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Renterisiko i bankboken (IRRBB) 

Renteendringer påvirker kredittinstitusjonenes inntjening og risiko på både kort og lang sikt. Finanstilsynet gjennomførte i 2022 et dokumentbasert tilsyn for å vurdere bankenes styring og kontroll av renterisiko i bankboken (IRRBB). Tilsynet omfattet 13 banker. I forbindelse med tilsynet foretok Finanstilsynet også en sammenligning av bankenes rammer for vurdering av renterisiko mellom banker med lignende forretningsmodeller. Finanstilsynets tilsynsrapport ble publisert 6. desember 2022.

Det følger av kapitalkravsdirektivet (2013/36/EU) at tilsynsmyndighetene skal påse at foretakene har systemer for å identifisere, evaluere og måle risiko som følge av renteendringer som påvirker bankens virksomhet i bankporteføljen. Blant annet stilles det omfattende krav til stresstesting, og til måling av risiko både på egenkapitalen og på resultatet. I tilsynsrapporten bemerket Finanstilsynet at en del banker ikke oppfyller kravene til stresstesting og at det i liten grad inngår vurderinger av hvordan renterisiko kan påvirke resultatet. Finanstilsynet påpekte også at vurderinger av renterisiko i liten grad inngår i styrende dokumenter.

Etterlevelse av utlånsforskriften 

Lån med pant i bolig og forbrukslån reguleres gjennom utlånsforskriften. Formålet med forskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Finansforetak som yter henholdsvis lån med pant i bolig og forbrukslån, skal hvert kvartal rapportere til styret, eller ledelsen for utenlandske filialer, om bruken av fleksibilitetskvoten. Finanstilsynet innhenter hvert kvartal tall fra et utvalg norske og utenlandske finansforetak om totalt innvilget utlånsvolum i kvartalet samt innvilget utlånsvolum som avviker fra de enkelte kravene i forskriften. Finanstilsynet publiserte hvert kvartal rapporter om finansforetaks bruk av fleksibilitetskvotene i utlånsforskriften.

Boliglånsundersøkelsen 

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2022 rapporterte 30 av de største bankene informasjon om nær 12 000 nye lån med pant i bolig innvilget etter 1. august 2022. Det ble rapportert data om nær 8000 nye nedbetalingslån og 4000 nye rammekreditter med pant i nyervervet eller allerede eid bolig. Størstedelen av de nye lånene i undersøkelsen er gitt med hovedsikkerhet i bolig som låntaker allerede eier.

Boliglånsundersøkelsen viser at låntakere som tok opp nytt boliglån, hadde en samlet gjeld (lån med pant i bolig og annen gjeld) på 347 prosent av brutto årsinntekt (gjeldsgrad), se figur 7. Det er om lag som i 2021 og 10 prosentpoeng høyere enn i 2020.

De siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. Etter at kravet til maksimal gjeldsgrad ble forskriftsfestet i 2017, har en mindre andel av nye boliglån blitt innvilget til låntakere med samlet gjeld over fem ganger brutto årsinntekt. Til gjengjeld har det vært en kraftig økning i andelen nye lån innvilget til låntakere med samlet gjeld over fire ganger inntekten. Siste undersøkelse (2022) viser at nesten halvparten av innvilget lånebeløp ble gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 4, mens litt over en fjerdedel av lånene ble gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 4,5. Andelene er om lag uendrede fra undersøkelsen året før.

Figur 7: Gjeldsgrad*. Nye nedbetalingslån og rammekreditter 

* Maksimal gjeld i forhold til inntekt var ikke regulert før 1. januar 2017. 
Kilde: Finanstilsynet 

Dokumentbaserte tematilsyn på hvitvaskingsområdet 

Finanstilsynet gjennomførte i 2022 to temarettede dokumentbaserte tilsyn om etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Det ene var et avgrenset tilsyn i alle banker om etterlevelse av hvitvaskingslovens regler om kundetiltak, løpende oppfølging og rutiner. Det andre var et temabasert tilsyn i 20 banker om etterlevelse av reglene om sanksjonsscreening. Konklusjoner fra de to tematilsynene vil foreligge i 2023.

Tematilsynet i 46 banker om internrevisjon knyttet til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ble ferdigstilt i 2022. Formålet med tilsynet var å vurdere omfanget av og innretningen på internrevisjonens arbeid opp mot kravene i hvitvaskingsloven § 35. I tematilsynsrapporten påpekes forbedringspotensial for hvordan internrevisjonsarbeidet bør innrettes.

Krav i regelverket om betalingstjenester - grensesnitt for tiltrodde tredjeparter 

Felleseuropeiske regelverk om betalingstjenester (PSD2) stiller krav om at kontotilbydere stiller til rådighet grensesnitt som gir betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger, såkalte tiltrodde tredjeparter, tilgang til betalingskontoer tilhørende kontotilbyderes kunder. Regelverket definerer operasjonelle krav (oppetid, kvalitet, feilretting, testfasiliteter mv.) samt krav til hvilken informasjon som skal være tilgjengelig i PSD2-grensesnittet.

Tilgjengelig statistikk viser at det er flere feil og lavere tilgjengelighet i en rekke av PSD2-grensesnittene sammenlignet med kontotilbydernes egne kundegrensesnitt, som nettbank, mobil­bank og bedriftsløsninger. Viktig funksjonalitet, som for eksempel kundeautentisering, fungerer ikke tilfredsstillende i en rekke av grensesnittene. Videre gir ikke kontotilbyderne betalings­fullmektiger tilgang til direkte debitering eller andre former for betalinger initiert av betalings­mottaker. Finanstilsynet fulgte i 2022 opp kontotilbyderne.

Forvaltning 

Etableringer 

Finansieringsforetak

Zolva Capital AS fikk tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak i februar 2022.

I 2022 mottok Finanstilsynet melding fra to utenlandske kredittinstitusjoner om etablering av filial i Norge. Dette var Loomis FX, Gold and Services, med hovedsete i Frankrike, og Nordax Bank AB, med hovedsete i Sverige. I tillegg meldte flere utenlandske kredittinstitusjoner grensekryssende virksomhet til Norge direkte fra et annet EØS-land.

Av norske foretak meldte Sparebank 1 SR-Bank at det vil yte en investeringstjeneste på grensekryssende basis fra hovedsetet i Norge til samtlige EØS/EU-land. Kredittforetaket Nordiska Financial Partner Norway AS ga melding om avvikling av filialene i Estland og Finland. Finanstilsynet ga i desember 2022 DNB Bank tillatelse til å videreføre filialen i Storbritannia etter utløpet av "temporary permissions regime".

Betalings- og e-pengeforetak  

Finanstilsynet mottok i 2022 seks nye søknader om konsesjon som betalingsforetak/e-pengeforetak. Av disse foretakene er det ett som har søkt om betalingstjenestene betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig.

Betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt etter finansforetaksforskriften, har meldeplikt til Finanstilsynet. Finanstilsynet behandlet i løpet av 2022 en rekke meldinger fra foretak som er omfattet av unntaket for “betalingsinstrumenter som kun kan benyttes innenfor et begrenset nettverk eller til et meget begrenset utvalg varer og tjenester".

I 2022 fattet Finanstilsynet vedtak om å tilbakekalle konsesjonen som betalingsforetak for to foretak som yter betalingstjenesten pengeoverføringer og ett e-pengeforetak. Finanstilsynet hadde i 2022 et tett samarbeid med politiet om deler av betalingsforetaksbransjen og agenter av utenlandske betalingsforetak. Samarbeidet omfattet blant annet rådgiving om aktuelt regelverk og kunnskap om betalingsforetak, men også problemstillinger knyttet til konkrete saker.

I 2022 deltok Finanstilsynet i en fagfellevurdering i regi av EBA om behandling av konsesjonssøknader etter betalingstjenestedirektivet (PSD2).

Fusjoner og fisjoner 

I februar 2022 ble det gitt tillatelse til fusjon mellom OBOS-banken AS og OBOS Finans Holding AS, med OBOS-banken AS som overtakende foretak.

I mars 2022 ble det gitt tillatelse til sammenslåing av Sparebank 1 Sørøst-Norge og Sparebank 1 Modum, med SpareBank 1 Sørøst-Norge som overtakende bank.

I juni 2022 ble det gitt tillatelse til sammenslåing av Østre Agder Sparebank og Arendal og Omegn Sparekasse, med Østre Agder Sparebank som overtakende bank med navnet Agder Sparebank.

I september 2022 ble det gitt tillatelse til sammenslåing av Kredinor-konsernet og det Sparebank 1-eide Modhi-konsernet. Sammenslåingen innebærer at Sparebank 1 Gruppen og Kredinorstiftelsen blir like store eiere i Kredinor-konsernet. Kredinor-konsernet består av morforetaket Kredinor AS (som er slått sammen med de to inkassoselskapene Modhi Norge AS og Modhi Collect AS) og dets datterselskap Kredinor Finans AS, som er en sammenslåing av de to finansieringsforetakene Modhi Finance AS og Kredinor Finans AS. 

I oktober 2022 ble det gitt tillatelse til sammenslåing av Sparebanken Vest og Etne Sparebank, der Sparebanken Vest er overtakende bank. Det ble samtidig gitt tillatelse til etablering av Sparebankstiftinga Etne.

Bank Norwegian ASA og svenske Nordax Bank AB fikk i oktober 2022 tillatelse til å fusjonere, med Nordax som overtakende foretak. Bank Norwegian var fra november 2021 og fram til fusjonen et heleid datterforetak av Nordax. Fusjonen ble gjennomført i slutten av november 2022. Den norske virksomheten drives videre som en filial av Nordax Bank AB.

DNB Bank ASA fikk i desember 2022 tillatelse til sammenslåing med Sbanken ASA, med DNB Bank ASA som overtakende foretak. Fusjonen skal gjennomføres innen juli 2023.

Vipps AS fikk 1. juli 2022 tillatelse til å fisjonere ut BankAxept og BankID i et eget selskap, BankID BankAxept AS. Det ble samtidig gitt tillatelse til å etablere et finanskonsern som eier av Vipps AS og Bank ID BankAxept AS. Fisjonen ble gjennomført 19. juli 2022.

Samarbeidsavtaler 

Finanstilsynet godkjente i oktober 2022 en samarbeidsavtale mellom Sparebank 1 SR-Bank ASA og Swedbank. Avtalen gjelder samarbeid om større bedriftslån til kunder innen visse bransjer og om henvisning av dagligbankkunder som driver virksomhet utover de respektive bankenes hjemmemarked.

Finanstilsynet ga i oktober 2022 tillatelse til en vesentlig endring av eierinteressene i Eika Boligkreditt AS, samt samarbeidet som er organisert gjennom nevnte foretak, ved oppsigelse av distribusjonsavtaler og inngåelse av avviklingsavtaler med Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Sparebank 68 Grader Nord, Selbu Sparebank, Sparebanken Din, Stadsbygd Sparebank, Tolga-Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Finanstilsynet godkjente 28. april 2022 en samarbeidsavtale mellom Pareto Bank ASA og FundingPartner AS.

Erverv av kvalifisert eierandel 

Lunar Bank A/S fikk i mai 2022 avslag på sin søknad om tillatelse til å erverve en kvalifisert eierandel på inntil 100 prosent av aksjene i Instabank.

Utvidelse av finanskonsern 

I juni 2022 ga Finanstilsynet tillatelse til utvidelse av finanskonsern ved at FundingPartner Securities AS blir et heleid datterforetak av FundingPartner Group AS.

Opphevelse av taushetsplikt 

I februar 2022 opphevet Finanstilsynet Valdres Sparebanks taushetsplikt etter finansforetaksloven § 16-2 knyttet til nærmere bestemte opplysninger som skulle brukes til et bokprosjekt. Finanstilsynet vurderte blant annet formålet opplysningene skulle brukes til, opplysningenes alder og omfanget av opplysningene. Etter en konkret vurdering opphevet Finanstilsynet i februar 2022 Valdres Sparebanks taushetsplikt i den aktuelle saken.

I et brev i mars 2022 anmodet Finanstilsynet Finansdepartementet om å ta initiativ til å utrede en endring av taushetspliktreglene i finansforetaksloven § 16-2.

Gjeldsinformasjonsforetak 

Tre foretak har i dag konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsvirksomhet. Finanstilsynet publiserte høsten 2022 en generell uttalelse om utlevering av gjeldsopplysninger til tredjeparter. Dette omfattet blant annet gjeldsinformasjonsforetakenes plikt til å legge til rette for utlevering av opplysningene til den registrertes fullmektiger og verger, enten elektronisk eller papirbasert. Videre la Finanstilsynet til grunn at i forbindelse med digitale samtykke-/fullmaktsløsninger, må den registrertes samtykke til utlevering av gjeldsopplysninger til tredjeparter skje ved en eksplisitt signering ved bruk av minimum to-faktor autentisering. Dette skal sikre at det er rette vedkommende som samtykker. Det må også framgå klart for den registrerte hva samtykket innebærer og at det kan trekkes tilbake. 

Beredskap for kriser 

Finanstilsynet utarbeidet i 2022 krisetiltaksplaner og fattet vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for 12 banker, med særlig vekt på blant annet bankenes ledelsesinformasjonssystemer og tilgang til finansiell infrastruktur i en krisesituasjon. I tillegg har Finanstilsynet levert bidrag til krisetiltaksplanen og fattet vedtak om MREL for ett foretak som er datterselskap av en utenlandsk bank.

Finanstilsynet ledet i 2022 kriseutvalget for DNB-konsernet og deltok i kriseutvalg for seks banker med betydelig virksomhet i Norge.

I lys av oppdaterte retningslinjer fra EBA med krav til gjenopprettingsindikatorer i gjenopprettingsplaner har Finanstilsynet oppdatert rundskriv 10/2019 om Finanstilsynets praksis for vurderinger av gjenopprettingsplaner. Nytt rundskriv 1/2022 erstattet rundskriv 10/2019.

Krisehåndtering / offentlig administrasjon 

Sommeren 2021 fattet Finansdepartementet vedtak om å avvikle Optin Bank ASA under offentlig administrasjon i tråd med Finanstilsynets tilrådning. Et administrasjonsstyre og en revisor ble oppnevnt av Finanstilsynet sommeren 2021 for å stå for avviklingen. Optin Bank var en relativt nystartet bank med skiftende strategier og virksomhetsområder. Innskuddsmassen utgjorde ca. 270 millioner kroner, fordelt på et hundretalls innskytere. De aller fleste innskuddene var omfattet av innskuddsgarantiordningen og ble utbetalt av Bankenes sikringsfond.

I 2022 fortsatte administrasjonsstyret avviklingen av banken. Finanstilsynet forlenget i 2022 avviklingsperioden med inntil ni måneder. Bankenes sikringsfond og andre prioriterte kreditorer har løpende mottatt forhåndsutlodning for sine krav. Utlodning til uprioriterte kreditorer skjedde i desember 2022. Dividenden ble ca. 11 prosent.

Andre forvaltningsoppgaver 

Finanstilsynet ga i 2022 Sparebanken Sør tillatelse til å konvertere deler av bankens grunnfondskapital til eierandelskapital gjennom utstedelse av egenkapitalbevis som vederlagsfritt ble overført til Sparebankstiftelsen Sør.

Regelverksutvikling  

Gjennomføring av felleseuropeisk regelverk om soliditet  

Det felleseuropeiske soliditetsregelverket består av et direktiv med blant annet konsesjonskrav, regler om virksomhetsstyring og tilsynsmessig oppfølging (CRD) og en forordning med minstekrav til ansvarlig kapital og likviditetsreserver (CRR). Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomiteens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III). Regelverket er endret i den såkalte "bankpakken" (CRD V og CRR II). Bankpakken ble tatt inn i EØS-avtalen og trådte i kraft i Norge 1. juni 2022. Finanstilsynet deltok i arbeidet med å utrede gjennomføringen i norsk rett.

Regelverksendringene medførte blant annet lavere kapitalkrav i pilar 1 for lån til små og mellomstore bedrifter og til foretak som driver eller finansierer infrastrukturprosjekter, samt nye metoder for beregning av motpartsrisiko. Bankpakken medførte en endring i kravet til sammensetningen av kapital som kan benyttes til å oppfylle pilar 2-krav. Videre bortfalt muligheten til å fastsette et generelt bufferkrav til uvektet kjernekapitalandel. Endringene åpnet imidlertid for å fastsette krav til uvektet kjernekapitalandel i pilar 2.

Bankpakken inneholdt også endringer i EUs krisehåndteringsdirektiv (BRRD). Endringene omtales som BRRD2 og ble også gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven og -forskriften fra 1. juni 2022.

EU-kommisjonen foretar en bred gjennomgang av krisehåndteringsdirektivet og innskuddsgarantidirektivet (CMDI Review), som var på høring i 2021. Det er foreløpig ikke kommet konkrete forslag til regelverksendringer.

EUs pakke for innføring av de siste Basel III-reformene er under arbeid. Disse reformene inneholder blant annet en revidert standardmetode for beregning av kredittrisiko og et gulv på kapitalkrav beregnet etter IRB-metoden. EU-kommisjonen offentliggjorde 27. oktober 2021 sitt forslag til regler, som er sendt på høring til rådet og parlamentet. Ikrafttredelse i EU er foreslått til 1. januar 2025.

I oktober fastsatte Finanstilsynet forskriftsendringer for at felleseuropeiske regler om beregning av kredittrisikovekting også skulle gjelde i norsk rett. De nye reglene innebærer endringer i risikovektingen av kjøpte porteføljer av misligholdte engasjementer, slik at tidligere nedskrivninger som er reflektert i salgsprisen, kan hensyntas. Finanstilsynet har tidligere lagt til grunn at kun nedskrivninger som foretaket selv har foretatt, kan tas hensyn til i risikovektingen.

3. mars 2022 mottok Finanstilsynet et oppdrag fra Finansdepartementet om å utrede lov- og forskriftsregler som tydeliggjør rammene for tilsynets fastsettelse av bankspesifikke tilleggskrav til kapital (pilar 2-krav). Finanstilsynet ble også bedt om å redegjøre for dagens pilar 2-praksis. Et utkast til forskriftsregler ble oversendt Finansdepartementet 31. oktober, men var per 31. desember 2022 ikke sendt på høring.

Finanstilsynet fastsatte også sommeren 2022 en rekke utfyllende regler som endrer CRR/CRD IV-forskriften, slik at norske regler skal være i tråd med felleseuropeiske regler og EØS-forpliktelser.

Gulv for gjennomsnittlig risikovekting av lån med pant i bolig og med pant i næringseiendom 

Finansdepartementet fastsatte i 2020 gulvkrav til gjennomsnittlig risikovekting av lån med pant i bolig og næringseiendom på henholdsvis 20 og 35 prosent, med virkning fra 31. desember 2020. Kravene ble fastsatt i henhold til felleseuropeiske regler (CRR) som åpner for at nasjonale myndigheter kan fastsette midlertidige soliditetskrav ved økt systemrisiko, blant annet krav til risikovekter rettet mot prisbobler i eiendomsmarkedene.

På oppdrag fra Finansdepartementet vurderte Finanstilsynet i 2022 behovet for å videreføre eller endre gulvkravene til gjennomsnittlig risikovekting av lån med pant i bolig og lån med pant i næringseiendom for IRB-foretak. Finanstilsynet vurderte at risikoen for finansiell ustabilitet er høyere nå enn da gjeldende gulv på risikovekter ble fastsatt og foreslo å øke risikovektgulvet både for utlån med pant i bolig og for utlån med pant i næringseiendom. I denne sammenheng ble det også vist til at Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) 29. september 2022 publiserte en advarsel der offentlige myndigheter ble oppfordret til å fastsette tiltak for å bevare eller øke motstandskraften i finanssektoren, slik at den kan fortsette å støtte realøkonomien hvis og når alvorlige hendelser inntreffer.

Finanstilsynets forslag ble sendt på høring i november 2022. Finansdepartementet besluttet i desember å videreføre de eksisterende risikovektgulvene for en ny toårsperiode.

Risikovekter og LGD-nivåer for bolig- og næringseiendom 

Finanstilsynet vurderte i 2022 risikovektingen av lån med pant i bolig og næringseiendom for banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko, samt minstekrav til LGD for lån til personmarkedet med pant i bolig- og næringseiendom for banker som benytter IRB-metoden.

Det følger av kapitalkravsforordningen at foretak som benytter standardmetoden, i utgangspunktet skal ilegge boliglån en risikovekt på 35 prosent og lån til næringseiendom en risikovekt på 50 prosent, under gitte forutsetninger. I Norge er det fastsatt et nasjonalt krav for lån til næringseiendom på 100 prosent.

Engasjementsvektet gjennomsnittlig LGD for lån til personmarkedet med pant i bolig og lån til næringseiendom skal være på henholdsvis minimum 10 og 15 prosent. I Norge ble LGD-gulvet for boliglån økt til 20 prosent i 2014.

Til tross for at systemrisikoen knyttet til eiendomsmarkedet ble vurdert som noe høyere enn da gjeldende risikovekter sist ble vurdert, var det Finanstilsynets vurdering at de gjeldende risikovektene i standardmetoden kunne videreføres. Finanstilsynet vurderte også at LGD-gulvet for boliglån i IRB-metoden kunne videreføres.

Finanstilsynets vurderinger ble sendt til Finansdepartementet 30. november 2022. Departementet har varslet at det vil sende Finanstilsynets vurderinger på høring.

Ny lov om låneformidling 

Lov om låneformidling ble vedtatt av Stortinget i desember 2022. Det er forventet at loven vil tre i kraft 1. juli 2023. Finanstilsynet har vært involvert i arbeidet med proposisjonen og har også igangsatt arbeidet med forskrifter til den nye loven.

Med ny lov om låneformidling må låneformidlingsforetak som driver virksomhet rettet mot forbrukere, ha tillatelse fra Finanstilsynet. Andre låneformidlere og finansagenter vil være omfattet av krav om registrering på tilsvarende måte som i dag. Den nye loven åpner imidlertid for at departementet i forskrift kan fastsettes regler for denne gruppen, herunder krav om tillatelse, krav til virksomheten, krav til organisering mv.

Utlånsforskriften 

Finanstilsynet besvarte i 2022 en rekke henvendelser fra bransjen og andre interessenter om tolkning av utlånsforskriften.

Finanstilsynet utarbeidet i 2022 på oppdrag fra Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til endringer i utlånsforskriften. I høringsnotatet foreslo Finanstilsynet blant annet at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, at forskriften utvides til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig, at fleksibilitetskvoten for boliglån reduseres til 5 prosent for hele landet, og at det ikke gis fleksibilitetskvoter for usikret kreditt eller lån med pant i annet enn bolig. Finansdepartementet sendte forslagene på høring i oktober 2022. Finansdepartementet valgte etter høringsrunden å videreføre utlånsforskriften med moderate lettelser. Kravet til hvor stor renteøkning låntakerne skal tåle, ble redusert fra 5 prosentpoeng til 3 prosentpoeng, men slik at bankene uansett skal legge til grunn en rente på 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen. Videre ble forskriften blant annet utvidet til å gjelde lån med pant i annet enn bolig. Den reviderte forskriften trådte i kraft 1. januar 2023.

Ansvarsforsikring / garanti for betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester

Med hjemmel i betalingstjenestedirektivet (PSD2) har Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) laget retningslinjer om ansvarsforsikring og lignende garanti. Etter at EBA sommeren 2020 avklarte at ansvarforsikringer med egenandeler kan tillates, anså Finanstilsynet at det var grunnlag for å endre praksis i Norge. Finanstilsynet foreslo at kravene til ansvarsforsikring måtte hjemles i forskrift. Forslaget ble sendt på høring høsten 2021 og ble tilføyd finansforetaksforskriften 24. august 2022. Finanstilsynet har gitt veiledning til forskriftsendringen i rundskriv 2/2022.

Gjeldsinformasjonsforetak 

Ordningen med gjeldsinformasjon omfatter opplysninger om enkeltpersoners gjeld eller ubenyttede kredittramme som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende. Barne- og familiedepartementet sendte imidlertid høsten 2022 på høring et forslag om også å innlemme pantsikret gjeld i ordningen, og Finanstilsynet støttet dette forslaget i sitt høringssvar. Saken er fortsatt under behandling i departementet. 

Annet på regelverksområdet

Finanstilsynet avga i 2022 svar på høring om forskrift til ny finansavtalelov og høring om styrking av forbrukernes rett til kontant betaling.

Veiledning og kommunikasjon

I 2022 ga Finanstilsynet veiledning gjennom informasjon på finanstilsynet.no. Der ble blant annet dette publisert:  

• tilsynsrapporter  
• rundskriv som veileder om Finanstilsynets tilsynspraksis 
• omtale av nytt regelverk på egne temasider 
• høringer av forslag til nytt regelverk, både fra Norge og EØS-relevante høringer i EU 

Finanstilsynet arrangerte også webinarer og holdt foredrag på flere seminarer og konferanser arrangert blant annet av næringsorganisasjonene.