Fond og kollektive investeringer

Nettotegning i norske forvaltningsselskapers verdipapirfond utgjorde 4 milliarder kroner i 2022, som var det laveste nivået siden finanskrisen i 2008. Det var særlig de institusjonelle investorenes negative nettotegning på 12 milliarder som trakk ned totalen. Pensjonsmidler med fondsvalg sto for det største positive bidraget med 18 milliarder i nettotegning. De institusjonelle investorene og personkundene viste motsatt adferd (pensjonsmidler med fondsvalg holdt utenfor): De institusjonelle investorene hadde en negativ nettotegning i rentefond på 21 milliarder og en positiv nettotegning i aksjefond på 10 milliarder. Personkundene hadde derimot en positiv nettotegning i rentefond og negativ nettotegning i aksjefond, begge på 2 milliarder.

Nettotegning og forvaltningskapital, kundegruppe.
Alle tall i milliarder kroner.

Kunder	Netto tegning	Forvaltningskapital
Norske personkunder	-2	345
Norske institusjonskunder	-12	886
Pensjonsmidler med fondsvalg	18	315
Sum norske kunder	4	1546
Utenlandske kunder	0	114
Totalt	4	1660

Nettotegning og forvaltningskapital, fondstype.
Alle tall i milliarder kroner.

Fond	Netto tegning	Forvaltningskapital
Aksjefond	21	949
Kombinasjonsfond	-4	87
Rentefond	-14	611
Andre fond	0	13
Totalt	4	1660

Kilde: Verdipapirfondenes forening

Ved utgangen av 2022 var det 56 norske forvaltere av alternative investeringsfond (AIF) med konsesjon og under ordinært tilsyn av Finanstilsynet. I tillegg var det 190 registrerte AIF-forvaltere i Finanstilsynets virksomhetsregister, som er 10 flere enn ett år tidligere. De registrerte forvalterne, som forvalter alternative investeringsfond med samlet forvaltningskapital under visse terskelverdier, er unntatt fra de fleste kravene i AIF-loven, men kan ikke markedsføre fondene til ikke-profesjonelle investorer eller grensekryssende etter notifikasjonsreglene. AIF-forvalterne forvalter 521 norske alternative investeringsfond og 49 utenlandske alternative investeringsfond.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Rapportering av brudd på investeringsbegrensninger

Forvaltningsselskapene rapporterer kvartalsvis til Finanstilsynet om eventuelle brudd på blant annet investeringsbegrensninger. Depotmottakerne rapporterer tilsvarende om brudd som er avdekket i kontrollvirksomheten depotmottaker. Finanstilsynet følger opp rapporteringen i det løpende tilsynet med forvaltningsselskapene. De innrapporterte bruddene i 2022 skyldtes i stor grad operasjonelle feil, manglende markedsdata eller markedsbevegelser enten i fondsmarkedet eller i fondenes investeringer. Ingen markedshendelser var av en slik art at de førte til alvorlige brudd hos flere forvaltere samtidig. Enkelthendelser med konsekvenser for flere av forvalternes fond preger statistikken for 2022. Gjennomsnittlig antall brudd per kvartal var høyere i 2022 enn i 2021. Varigheten på bruddene var kortere i 2022 enn året før.

Felleseuropeisk tilsynsundersøkelse om verdsettelse

Finanstilsynet deltok i 2022 i en temaundersøkelse om verdsettelse i verdipapirfond og åpne alternative investeringsfond i regi av Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Målet var å undersøke etterlevelsen av organisatoriske krav, med særlig vekt på forvaltningsselskapenes prosedyrer og retningslinjer for verdsettelse, deriblant om foretakene fulgte prinsipper og metoder som sikrer korrekt verdsettelse av fondenes porteføljer, under både normale og stressede markedsforhold.

Finanstilsynet undersøkte ti forvaltningsselskaper, hvorav seks med konsesjon både som forvaltningsselskap og som AIF-forvalter. Etter en gjennomgang av innsendte svar og dokumentasjon valgte Finanstilsynet å gjennomføre stedlig tilsyn hos to forvaltningsselskaper for en grundigere undersøkelse. Undersøkelsene viste at besvarelsene på temaundersøkelsen ikke hadde vært uttømmende, og at foretakene hadde et mer omfattende rutineverk og kontrollprosesser enn det som var beskrevet og inkludert i temaundersøkelsen.

Finanstilsynet sendte ESMA vurderinger av hvordan de norske forvaltningsselskapene etterlever kravene. De viktigste funnene gjelder mangelfulle retningslinjer og prosedyrer for verdsettelse og uklarheter om hvilken betydning likviditetsstresstester har for verdsettelsen. ESMA vil etter nærmere analyser utgi en samlerapport til markedet i 2023. Finanstilsynet vil vurdere behovet for ytterligere oppfølging.          

Utviklingen i prisen på verdipapirfond som følge av nye prismodeller

Strengere regler for verdipapirforetakenes adgang til å motta vederlag fra andre enn kunden har ført til betydelige endringer i prismodellene for verdipapirfond. Forvaltningsselskapenes betalinger til distributører (returprovisjon) er redusert, og de færreste distributører beholder mottatt returprovisjon, men overfører den til kundene. Som erstatning for inntektsbortfallet har distributører innført plattformgebyr som kunden betaler direkte til distributør.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 og 2022 en undersøkelse for å kartlegge hvordan endringene i prismodellene slo ut for henholdsvis forvaltningsselskap, distributør og sluttkunde. Utvalgsundersøkelsen omfattet 13 distributører og 12 forvaltningsselskaper. Finanstilsynet undersøkte utviklingen i totalprisen for aktivt forvaltede aksjefond, indeksfond og kombinasjonsfond. En rapport om resultatene ble publisert i mai 2022.

Hovedfunnene i undersøkelsen viste at gebyrstrukturen for verdipapirfond var blitt kompleks og lite transparent. Det var krevende for forbrukere å kartlegge og sammenligne priser mellom fond. Kundens sluttpris for aktivt forvaltede aksjefond var imidlertid redusert. Prisene var på vei ned før regelendringene 1. januar 2018, men prisnedgangen tiltok fra 2019. Distributørleddet sto for hele prisnedgangen i aksjefond. Forvaltningsselskapene har redusert forvaltningsgodtgjørelsen mindre enn reduksjonen i distribusjonskostnadene skulle tilsi, men det er store forskjeller mellom selskapene. Kombinasjonsfond viste en marginal prisnedgang. Indeksfond viste ingen prisendring.

Finanstilsynet utarbeidet i 2022 et høringsnotat med forslag om forbud mot å betale og å motta returprovisjon. Se mer om forslaget i rapporten om verdipapirforetak.

Rundskriv om inntektsdeling gjelder ikke lenger

Rundskriv 14/2007 gjaldt forvaltningsselskapers adgang til å avtale inntektsdeling med enkelte større kunder. Inntektsdeling innebærer at kunden betaler redusert forvaltningsgodtgjørelse. Rundskrivet hadde åpnet for at forvaltningsselskaper, på visse vilkår og innenfor et begrenset omfang, kunne inngå slike avtaler med enkelte større kunder. Det ble sendt et likelydende brev til forvaltningsselskapene i juni 2022 med informasjon om regelverket og endret forvaltningspraksis. Rundskriv 14/2007 ble samtidig fjernet fra Finanstilsynets nettsted.

Dokumentbasert tematilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering – registrerte AIF-forvaltere

Finanstilsynet igangsatte i 2022 et tematilsyn om etterlevelsen av antihvitvaskingsreglene blant elleve registrerte AIF-forvaltere. Utvalget av forvaltere var basert på tidligere undersøkelser om etterlevelse av antihvitvaskingsreglene. Tematilsynet var per desember 2022 ikke avsluttet, men undersøkelsene så langt viste til dels mangelfull etterlevelse av grunnleggende krav til blant annet virksomhetsinnrettet risikovurdering og tilpassede rutiner. Tematilsynet vil bli avsluttet i løpet av 2023.

Tilsyn med enkeltforetak

Finanstilsynet gjennomførte to tilsyn med AIF-forvaltere i 2022. Hos det ene foretaket ble det avdekket alvorlige mangler ved risikostyringen, men som følge av gjennomførte tiltak ble ikke foretaket pålagt retting som varslet. Det ble også identifisert svakheter i rutiner og retningslinjer knyttet til interessekonflikter. Hos det andre foretaket påpekte Finanstilsynet enkelte forhold ved virksomheten som utgjorde en risiko knyttet til operasjonell kontinuitet og foretakets uavhengige stilling. Det ble også identifisert svakheter i rutiner og retningslinjer knyttet til interessekonflikter og mangler ved foretakets bruk av ansvarsfraskrivelser.

Finanstilsynet gjennomførte et begrenset tilsyn med en fondsforvalter der det ble avdekket mangler knyttet til foretakets rutiner for verdifastsettelse og stresstesting av likviditet. Det ble også gjennomført begrensede tilsyn hos to fondsforvaltere for å undersøke presentasjonen av historisk avkastning i nøkkelinformasjonen. Begge foretakene markedsførte verdipapirfond der historiske avkastningstall ble sammenlignet med en ikke-relevant referanseindeks. Foretakene ble kritisert fordi historiske resultater ble framstilt som bedre enn hva de i realiteten var, og investorinformasjonen var til dels egnet til å villede.

Overvåking av foretakenes økonomi

Forvaltningsselskapenes og AIF-forvalternes lønnsomhet og soliditet ble overvåket gjennom revisjon og analyse av innsendte oppgaver. Fondsforvalterne hadde samlet sett god lønnsomhet og kapitaldekning. Tallene for første halvår viste imidlertid at lønnsomheten falt sammenlignet med samme periode året før. Det ble avdekket brudd på kravene til ansvarlig kapital hos ett forvaltningsselskap og to AIF-forvaltere, sammenlignet med kun ett brudd året før.

Forvaltning 

Forvaltningsselskaper for verdipapirfond

Tillatelser

I 2022 ga Finanstilsynet én tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning. Foretaket hadde allerede tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond. Det er foretatt en rekke eierprøvinger og egnethetsvurderinger av personer i ledende roller og behandlet saker om organisering av virksomheten, håndtering av interessekonflikter og utkontraktering.

Nye verdipapirfond, vedtektsendringer og avvikling av verdipapirfond

I 2022 ga Finanstilsynet tillatelse til å etablere ni nye verdipapirfond, hvorav fire fond er nasjonale verdipapirfond som kan plassere en større andel av fondets eiendeler i ett og samme fond enn det UCITS-fond har adgang til. Det ble gitt tillatelse til avvikling eller fusjonering av 22 verdipapirfond. I flere av fondene hadde eksisterende andelseiere innløst samtlige av sine andeler på det tidspunktet tillatelse til avvikling ble gitt.

I løpet av året godkjente Finanstilsynet endringer i vedtektene til en rekke verdipapirfond. Endringene gjelder i mange tilfeller bestemmelser om andelsklasser. Det er fortsatt mulig å innføre såkalte nettoandelsklasser i verdipapirfond der forvaltningsgodtgjørelsen gjennomgående er satt lavere enn i andre andelsklasser. Nettoandelsklassene er beregnet for investorer som tegner seg gjennom distributører som ikke mottar returprovisjon fra forvaltningsselskapet. Finanstilsynet godkjente vedtektsendringer som innebar innføring av andelsklasser i en rekke verdipapirfond som ikke tidligere har hatt andelsklasser. Finanstilsynet godkjente også endringer i bestemmelser om andelsklasser for et større antall fond som følge av endrede rammebetingelser med hensyn til returprovisjon til distributører og forvaltningsselskapets adgang til å inngå avtaler om inntektsdeling med kundene.

475 verdipapirfond etablert i andre EØS-stater ble meldt for markedsføring til Norge. Dette gjelder særlig fond som er etablert i Luxembourg og Irland.

Forvaltere av alternative investeringsfond

Tillatelser

I 2022 ga Finanstilsynet tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond til åtte foretak. Finanstilsynet foretok en rekke egnethetsvurderinger av personer med ledende roller hos AIF-forvaltere med tillatelse og behandlet meldinger om utkontraktering og andre vesentlige endringer hos AIF-forvalteren.

Markedsføring

Finanstilsynet ga 21 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer i 2022. Finanstilsynet godkjenner ikke fondet som sådan, men fondsdokumentasjonen blir gjennomgått med særlig vekt på at opplysningene er klare og ikke villedende, inkludert opplysninger om kostnader og risikoer. Fondsstrukturene og honorarmodellene er ofte komplekse og uoversiktlige og vil for mange ikke-profesjonelle investorer være uegnede som investeringsalternativ.

I 2022 ga Finanstilsynet 113 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge der enten forvalteren, fondet eller begge er etablert utenfor EØS-området. 705 alternative investeringsfond etablert i andre EØS-stater ble meldt for markedsføring til profesjonelle investorer i Norge. Dette gjelder særlig fond som er etablert i Luxembourg og Irland.

Finanstilsynet ga i 2022 tillatelse til å markedsføre fond under betegnelsen EuVECA for til sammen 12 fond. Til disse europeiske venturekapitalfondene stilles det nærmere krav til fondets porteføljesammensetning og til forvalterens organisering og operasjonelle virksomhet. EuVECA-fond kan forvaltes av registrerte AIF-forvaltere og kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer på nærmere vilkår. Finanstilsynet godkjenner ikke fondet som sådan, men fondsdokumentasjonen er gjennomgått med særlig vekt på at opplysningene er klare og ikke villedende. Finanstilsynet fikk melding om markedsføring av 36 EuVECA-fond til investorer i Norge der forvalteren er etablert i en annen EØS-stat.

Klage på vedtak om avslag på markedsføring av alternativt investeringsfond

Finanstilsynet behandlet i 2022 én klage fra en AIF-forvalter som gjaldt avslag på søknad om tillatelse til å markedsføre et tilføringsfond etablert i Norge med forvalter etablert i Norge, men hvor mottakerfondet var etablert i EØS med en forvalter etablert utenfor EØS. Etter Finanstilsynets vurdering åpner ikke AIF-loven for å gi tillatelse til å markedsføre et slikt tilføringsfond i Norge. Klagen ble oversendt Finansdepartementet for avgjørelse.

Regelverksutvikling 

Høringsnotat om gjennomføring av deler av andre aksjonærrettighetsdirektiv

Finanstilsynet utarbeidet et høringsnotat med forslag til forskriftsbestemmelser for å gjennomføre enkelte deler av andre aksjonærrettighetsdirektiv. Hovedpunktene i direktivet, som retter seg mot finansmarkedsområdet, er gjennomført ved en lovendring som foreløpig ikke er satt i kraft. Det er fastsatt nye bestemmelser i sektorlovgivningen som regulerer institusjonelle investorer og kapitalforvaltere (livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, og AIF-forvaltere, forvaltningsselskaper og verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning). Det overordnede formålet er å fremme et langsiktig aktivt aksjeeierengasjement i forbindelse med investeringer i noterte aksjer i EØS. For å gjennomføre direktivkravene fullt ut foreslo Finanstilsynet nye bestemmelser i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften. De nye bestemmelsene gir utfyllende regler om aktivt aksjeeierskap og opplysningsplikt om investeringsstrategier.

Høringsnotat om fastsettelse av forbud mot returprovisjon

Finanstilsynet sendte Finansdepartementet et forslag om å forby adgangen til å motta vederlag fra, eller yte vederlag til, andre enn kunden ved formidling av spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder (returprovisjon).

Et forbud betyr blant annet at distributører av spareprodukter ikke lenger kan motta returprovisjon. Forslaget vil få betydning for verdipapirforetak, forsikringsformidlingsforetak, forsikringsforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Den foreslåtte reguleringen vil etter Finanstilsynets vurdering gi bedre forbrukerbeskyttelse.

Forsvarlig avvikling av forvaltningsselskaper, AIF-forvaltere og verdipapirforetak – forslag til nye regler

Finanstilsynet sendte i desember 2022 Finansdepartementet et forslag til høringsnotat om blant annet en administratorordning som kan benyttes ved avvikling av forvaltningsselskaper, AIF-forvaltere og verdipapirforetak. Bakgrunnen er at det kan bli nødvendig for Finanstilsynet å gripe inn for å ivareta kunders interesser i en situasjon der slike foretak har fått tilbakekalt sin konsesjon, og det oppstår en risiko for at virksomheten ikke vil bli avviklet på en forsvarlig måte.

Fastsettelse av forskrifter om utfyllende langsiktige investeringsfond (ELTIF)

Fra 1. januar 2023 blir det gjennom ikrafttredelse av nye bestemmelser i AIF-loven mulig å etablere langsiktige investeringsfond (ELTIF) i Norge. Finanstilsynet fastsatte i desember 2022 endringer i AIF-forskriften slik at norske regler er i tråd med felleseuropeiske utfyllende regler. Reglene trådte i kraft 1. januar 2023.

Fastsettelse av nye regler om fondsforvalteres håndtering av bærekraftsrisiko

Finanstilsynet fastsatte i desember 2022 forskrifter til verdipapirfondloven og AIF-loven om fondsforvalteres håndtering av bærekraftsrisiko. Forskriftene bygger på utfyllende felleseuropeiske regler fastsatt av EU-kommisjonen i 2021. Reglene trådte i kraft 1. januar 2023, samtidig med lov om bærekraftig finans.

Veiledning

I 2022 veiledet Finanstilsynet bredt gjennom informasjon på finanstilsynet.no. På finanstilsynet.no ble blant annet dette delt:

• tilsynsrapporter
• omtale av nytt regelverk på egne temasider
• høringer av forslag til nytt regelverk, både fra Norge og EØS-relevante høringer i EU

Finanstilsynet arrangerte i juni 2022 et halvdagsseminar for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, AIF-forvaltere og depotmottakere. Temaer var blant annet distribusjon av verdipapirfond, kommende bærekraftsregler og felleseuropeiske tilsynsundersøkelser i regi av ESMA. Finanstilsynet holdt også innlegg om fondsrelaterte temaer på andre arrangementer.