Forsikring og pensjon

Utviklingstrekk

Livsforsikring og pensjon

Den risikofrie markedsrenten, representert ved 10-års norsk statsobligasjonsrente, økte betydelig i 2022. Nivået er nå betraktelig høyere enn gjennomsnittlig rentegaranti i de ytelsesbaserte pensjonsordningene, se figur 1. Økte renter har gitt kursfall på obligasjoner. Sammen med fall i aksjemarkedene bidro det til negativ avkastning i pensjonsinnretningene i 2022, se figur 2. Pensjonsinnretningenes kursreguleringsfond og bufferfond ble redusert, og foretakene hadde svake resultater.

Figur 1: 10-års statsobligasjonsrente og gjennomsnittlig garantert rente	Figur 2: Verdijustert avkastning i pensjonsinnretningenes kollektiv­porteføljer
Kilder: Finanstilsynet og Refinitiv	*Annualisert. Kilde: Finanstilsynet

 

Skadeforsikring

Utviklingen i finansmarkedene og noe høyere skadeprosent bidro til svakere resultater i skadeforsikringsforetakene i de tre første kvartalene i 2022, se figur 3.

Figur 3: Resultater i skadeforsikringsforetakene samlet. Prosent av premieinntektene f.e.r. hittil i år	Figur 4: Sum av skade- og kostnadsprosent f.e.r. for skadeforsikringsforetakene samlet (kombinertprosent)
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

Tilsyn, overvåking og kontroll

Rapportering fra foretakene

Basert på innrapportering fra foretakene utarbeider Finanstilsynet kvartalsvise rapporter som viser lønnsomhet og balansesammensetning i livsforsikringsforetak og skadeforsikringsforetak, mens rapporter for pensjonskasser blir utarbeidet halvårlig. Resultatene for 2021 ble publisert i Resultatrapport for finansforetak i februar 2022 og var også grunnlag for analyser i Finanstilsynets halvårlige rapport Finansielt utsyn.

Finanstilsynet utarbeidet hvert kvartal i 2022 en overordnet rapport om soliditeten i finansforetak mv. der både forsikringsforetak og pensjonskasser omtales (pensjonskasser inngår hvert halvår). Det ble også utarbeidet en mer omfattende soliditetsrapport for forsikringsforetak per årsslutt 2021. Finanstilsynet utarbeidet rapporter om soliditeten i pensjonskasser hvert halvår.

Foretakenes solvens- og regnskapsrapportering danner et vesentlig grunnlag for det løpende tilsynet med forsikringsforetak og pensjonskasser. Innrapporterte data benyttes i analyser av foretak og i Finanstilsynets dialog med foretakene og er viktige for å kunne gjøre begrunnede prioriteringer i tilsynsvirksomheten.

Soliditeten i forsikringsforetak og pensjonskasser

Det økte rentenivået har bidratt til å bedre soliditeten i pensjonsinnretningene samlet sett siden utgangen av 2021 fordi nåverdien av forpliktelsene har falt mer enn verdien av eiendelene, se figur 5. Økt rentenivå har også bidratt til å redusere effekten av overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger. I Soliditetsrapport for finansforetak mv. per 30. september 2022 er det gitt en nærmere omtale av overgangsregelen. Per 30. september 2022 og ved utgangen av de to foregående kvartalene hadde ingen livsforsikringsforetak effekt av denne overgangsregelen, mot tre per 31. desember 2021.

Soliditeten i pensjonskassene ble samlet sett bedret i første halvår 2022. For private pensjonskasser bidro lavere nåverdi av forsikringsforpliktelsene til at soliditeten bedret seg, til tross for en nedgang i kursreservene (kursreguleringsfond). For kommunale pensjonskasser bidro verdifallet på eiendelene til reduserte bufferfond, et negativt delårsresultat og en liten nedgang i solvenskapitaldekningen i første halvår 2022. Også for pensjonskassene har renteøkningen redusert betydningen av overgangsregelen. I alt 18 private og sju kommunale pensjonskasser hadde effekt av overgangsregelen per 30. juni 2022, mot 34 private og ni kommunale pensjonskasser per 31. desember 2021.

Skadeforsikringsforetakene har hatt en liten nedgang i solvenskapitaldekningen fra utgangen av 2021.  

Figur 5: Soliditet i forsikringsforetak og pensjonskasser
Krav om en dekningsprosent over 100 for pensjonskassene ble innført 1. januar 2019. Grunnlaget for beregningene ble endret samtidig. Kilde: Finanstilsynet

Stedlig tilsyn

Under stedlige tilsyn gjennomgår Finanstilsynet foretakets system for styring og kontroll, herunder strategier og retningslinjer, organisering, overvåking og rapportering. I tillegg gjennomgås foretakets risikonivå og kapitalisering. Enkelte stedlige tilsyn er også konsentrert om spesifikke temaer eller risikoområder. Et stedlig tilsyn avsluttes med en tilsynsrapport til foretaket, og rapporten publiseres på Finanstilsynets nettsted.

Stedlig tilsyn er primært en forebyggende tilsynsaktivitet. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase.

Finanstilsynet gjennomførte tre stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2022. Ett av tilsynene dekket overordnet risikostyring, markedsrisiko, forsikringsrisiko, tekniske avsetninger og antihvitvasking. Det ble videre gjennomført ett stedlig tilsyn med temaet kundebehandling, hvor blant annet kravene i den nye forsikringsdistribusjonsloven ble fulgt opp. Tilsynet omhandlet også foretakets tilpasning til de nye reglene om produktgodkjenning (POG), kapitalforsikringer med investeringsvalg og foretakets klagebehandling. Det ble gjennomført ett stedlig tilsyn i et livsforsikringsforetak hvor styring og kontroll med IKT-virksomheten var tema.

I 2022 gjennomførte Finanstilsynet stedlige tilsyn i to pensjonskasser, én kommunal pensjonskasse og én privat pensjonskasse. Formålet med tilsynene var å vurdere pensjonskassenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering.

Finanstilsynet gjennomførte stedlige tilsyn i åtte skadeforsikringsforetak i 2022. Seks av disse tilsynene var ordinære tilsyn som dekket foretakenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering. Under to av tilsynene var også foretakenes beregninger av tekniske avsetninger et tema. Sentrale temaer på flere tilsyn var styrets rolle og kompetanse, rutiner for godkjenning av nye produkter, uavhengigheten til kontrollfunksjonene, ekstern og konsernintern utkontraktering samt distribusjonsmodeller. Ett stedlig tilsyn i et skadeforsikringsforetak dekket bare foretakets beregninger av tekniske avsetninger. Ett stedlig tilsyn hadde oppfølging av foretakets partielle interne modell som tema.

Tilsynssamarbeid

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA og EIOPA). Samarbeidet omfatter både tilsyn med foretak og markeder og regelverksutvikling. Gjennom samarbeidet deltar Finanstilsynet i fagfellevurderinger om tilsynspraksis i EØS-landene. Samarbeidet er beskrevet nærmere i en egen rapport om Finanstilsynets internasjonale virksomhet.  

Tilsyn med forsikringsforetak som har virksomhet i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, blir koordinert gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder tilsynskollegiene for Gjensidige Forsikring ASA og Storebrand ASA.
 
Finanstilsynet deltok i 2022 også i tilsynskollegier for følgende forsikringsforetak med virksomhet i Norge:

• Danica Pensjonsforsikring AS og Tryg Forsikring A/S (Danmark)
• If (Sampo) (Finland)
• Nordea Life and Pensions og Nordnet Livsforsikring AS (Sverige)
• Help Forsikring (Arag) (Tyskland)

Klimarisiko

Forsikringsforetak og pensjonskasser er eksponert mot klimarisiko. Skadeforsikringsforetak er direkte eksponert mot fysisk klimarisiko i forsikringsporteføljen, som endringer i nedbør og vindforhold. De er også utsatt for overgangsrisiko i både forsikringsporteføljen og kapitalforvaltningen. Livsforsikringsforetaks og pensjonskassers eksponering mot klimarisiko er i hovedsak knyttet til kapitalforvaltningen. Klimarisiko var et tema som ble dekket i alle ordinære tilsyn gjennomført i forsikringsforetak i 2022.

Finanstilsynet har de siste årene hatt møter med et stort antall skadeforsikringsforetak om klimarisiko, og i 2022 ble det avholdt møter med åtte foretak. Hensikten med møtene har vært å kartlegge hvordan klimaendringer vil kunne påvirke skadeforsikringsforetakenes risiko og hvordan de styrer denne risikoen.

Finanstilsynet har forventninger til foretakenes håndtering av klimarisiko, både fysisk risiko og overgangsrisiko, noe som gjenspeiles i Finanstilsynets risikomodul for evaluering av foretakenes styring og kontroll. Foretakene vurderer også klimarisiko i sin årlige rapport om egenvurdering av risiko og solvens (ORSA), som sendes til Finanstilsynet.

Forvaltning

Etableringer

Det ble ikke gitt noen tillatelser til nye etableringer av forsikringsforetak eller pensjonsinnretninger i 2022.

Filialer og grensekryssende virksomhet

I 2022 etablerte ett utenlandsk foretak filial i Norge. Dette var Chopin Forsikring A/S, som har hovedsete i Danmark. Flere forsikringsforetak etablert i et annet EØS-land har meldt at de vil drive grensekryssende virksomhet i Norge.

Finanstilsynet ga i 2022 tillatelse til at Assuranceforeningen Gard – Gjensidig, Gard Marine & Energy Insurance (Europe) AS, Protector Forsikring ASA og Assuranceforeningen Skuld (Gjensidig) kan videreføre filialene i Storbritannia etter utløpet av den midlertidige overgangsordningen for tillatelser etter Brexit.

Finanstilsynet ga i juni 2022 Assuranceforeningen Skuld tillatelse til å opprette en filial i Japan.

Klagenemnd for forsikringsmegling 

Finanstilsynet er sekretariat for Klagenemnda for forsikringsmeglingsvirksomhet og gjenforsikringsmeglingsvirksomhet. Klagenemnda behandler tvister som har oppstått mellom oppdragsgiver og megler. Nemnda hadde én klagesak til avgjørelse i 2022. 

Fusjoner, oppkjøp og fisjoner

I mai 2022 ga Finanstilsynet tillatelse til sammenslåing av Hålogaland Kraft AS' Pensjonskasse, Nordkraft Pensjonskasse og Lofotkraft Pensjonskasse, med Hålogaland Kraft AS' Pensjonskasse som overtakende pensjonskasse. Finanstilsynet ga samtidig tillatelse til omdanning av Hålogaland Kraft AS' Pensjonskasse til en fellespensjonskasse, Nord Felles Pensjonskasse.

Storebrand ASA og Storebrand Livsforsikring AS fikk i juni 2022 tillatelse til å erverve 100 prosent av aksjene i Danica Pensjonsforsikring AS. Det ble samtidig gitt tillatelse til fusjon mellom Storebrand Livsforsikring AS og Danica Pensjonsforsikring AS, med førstnevnte som overtakende foretak, samt tillatelse til utvidelse av konsernet og samtykke til at det kan drives lik virksomhet i de to konsernselskapene Storebrand Livsforsikring AS og Danica Pensjonsforsikring AS fram til fusjonen gjennomføres.

I mai 2022 meldte Storebrand ASA og Storebrand Livsforsikring AS om (indirekte) erverv av det svenske livsforsikringsselskapet S:t Erik Livförsäkring AB samt midlertidige endringer i konsernstrukturen som følge av ervervet.

Fortum Pensjonskasse fikk i juni 2022 tillatelse til å avvikle pensjonskassen.

Adresseavisen Pensjonskasse fikk i november 2022 tillatelse til å avvikle pensjonskassen.

Glommens og Laagens Brukseierforenings Pensjonskasse fikk i desember 2022 tillatelse til å avvikle pensjonskassen.

Forsikringsfremmed virksomhet

Finansdepartementet behandlet i mars 2022 en klage på Finanstilsynets vedtak fra 2021 der Finanstilsynet vurderte at Fremtind Forsikring AS ikke kunne drive utstedervirksomhet for bompenger gjennom datterforetak fordi det var forsikringsfremmed virksomhet. Finansdepartementet var enig med Finanstilsynet i at utstedervirksomhet for bompenger er forsikringsfremmed virksomhet, men ga Fremtind Forsikring AS dispensasjon fra reglene i finansforetaksloven, slik at forsikringsforetaket kan eie og drive utstedervirksomhet gjennom datterforetaket Fremtind Service AS.

Samarbeidsavtaler

I juni 2022 godkjente Finanstilsynet en distribusjonsavtale mellom Danica Pensjonsforsikring AS og Danske Bank, som er den norske filialen av Danske Bank A/S.

I september 2022 godkjente Finanstilsynet en samarbeidsavtale mellom BNP Paribas Cardif Livsförsäkring AB, BNP Paribas Cardif Försäkring AB og Lendo Part of Schibsted AS om formidling av forsikring.

Garantiordningen for skadeforsikring

Finanstilsynet er sekretariat for Garantiordningen for skadeforsikring (Garantiordningen). Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore bedrifter dersom deres forsikringsforetak ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem medlemmer.

Det danske skadeforsikringsforetaket Alpha Insurance A/S (Alpha) gikk konkurs 8. mai 2018. Garantiordningen la til grunn at norske skadelidte var dekket av den danske Garantifonden for skadeforsikringsselskaber, men besluttet å forskuttere erstatningskrav. Garantiordningen gikk til søksmål mot Garantifonden for å få bekreftet dette. Søksmålet førte ikke fram. Endelig dom ble avsagt av dansk Højesteret 5. januar 2023.

Den første utbetalingen fra garantiordningen til dekning av krav mot Alphas norske filial ble foretatt i desember 2019. Så langt er det utbetalt i overkant av 9 millioner kroner. Garantiordningen vil fortløpende dekke erstatningskrav etter hvert som konkursboet sender over ferdig behandlede erstatningssaker.

Sikrede som har forsikring tegnet direkte med Alpha i Danmark via forsikringsmeglere, har ikke krav på dekning fra den norske garantiordningen.

Regelverksutvikling

PEPP

PEPP er et felleseuropeisk regelverk om et pan-europeisk individuelt pensjonsprodukt. I februar 2022 sendte Finanstilsynet et utkast til høringsnotat til Finansdepartementet med forslag til hvordan EUs PEPP-forordning kan gjennomføres i norsk rett. Forordningen regulerer et standardisert pensjonsprodukt som skal være et individuelt, ikke arbeidsmarkedsrelatert pensjonsspareprodukt, tegnet frivillig av en fysisk person for å spare langsiktig til pensjon. Produktet vil være et supplement til eksisterende statlige og private pensjonsordninger og skal ikke erstatte eller harmonisere eksisterende nasjonale ordninger for individuell pensjonssparing. Forordningen pålegger ingen å tilby PEPP-produktet, men bare et produkt som er registrert etter reglene i forordningen, kan markedsføres og distribueres i EU under betegnelsen "PEPP". Utkastet til høringsnotat er til behandling i Finansdepartementet.

IORP II

Lov- og forskriftsregler som gjennomfører direktiv (EU) 2016/2341 om virksomheten til og tilsynet med tjenestepensjonsforetak (revidert tjenestepensjonsdirektiv, IORP II) trådte i kraft 1. januar 2023. Endringene gjelder krav til virksomhetsstyring, kontrollfunksjoner, grensekryssende virksomhet, utvidede krav til informasjon til medlemmene av pensjonsordningene og tilsyn. Reglene er i hovedsak gjennomført ved endringer i finansforetaksloven og forskrift om pensjonsforetak. Regelendringene bygger på et høringsnotat som ble utarbeidet av Finanstilsynet i 2019.

Ny forsikringsformidlingslov

Ny lov om forsikringsformidling, med tilhørende forskrift, trådte i kraft 1. januar 2022. Samtidig ble det gjort enkelte endringer i finansforetaksloven og forsikringsavtaleloven. Formålet med de nye reglene er å styrke forbrukerbeskyttelsen ved salg av ulike forsikringsprodukter. De nye reglene gjelder all forsikringsdistribusjon, dvs. forsikringsformidling og forsikringsforetakenes salg av forsikringer. De nye reglene er i stor grad en videreføring av eksisterende regelverk og praksis, men innebærer også nye krav om informasjon og rådgivning, etterutdanning, virksomhetsstyring og økonomi. De nye kravene gir økt behov for oppfølging av foretakenes forsikringsdistribusjon. Finanstilsynet tilpasset i 2022 sin tilsynspraksis etter de nye reglene, blant annet ved å rette økt oppmerksomhet mot forbrukervern.

Ny forsikringsformidlingslov innebærer endringer i registreringsplikten for forsikringsagentforetak. Tidligere var det kun agentforetak for utenlandske forsikringsforetak som skulle registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister. Etter ny lov skal alle agentforetak registreres hos Finanstilsynet. Dette gjelder også aksessoriske agenter og agenter som har avtale med forsikringsforetakets agenter, såkalte underagenter. I 2022 ble 1798 foretak registrert som aksessoriske forsikringsagentforetak, og 330 foretak ble registrert som forsikringsagentforetak.

Ny forsikringsformidlingslov og -forskrift har medført flere henvendelser og spørsmål fra bransjen om hvordan regelverket skal forstås, blant annet om de nye kravene til registrering av forsikringsagentforetak og etterutdanning. Finanstilsynet har veiledet i enkeltsaker og på egen temaside på finanstilsynet.no  

Finanstilsynet utarbeidet i 2022 et høringsnotat med forslag til ny forskrift om rapportering for forsikringsformidlingsforetak. Nye regler ble fastsatt i forskrift og trådte i kraft i november 2022.

Veiledning

I 2022 ga Finanstilsynet veiledning gjennom informasjon på finanstilsynet.no. Der ble blant annet dette delt:

• tilsynsrapporter
• rundskriv som veileder om Finanstilsynets tilsynspraksis
• omtale av nytt regelverk på egne temasider
• høringer av forslag til nytt regelverk, både fra Norge og EØS-relevante høringer i EU

Finanstilsynet holdt også foredrag på flere seminarer i regi av blant andre Pensjonskasseforeningen, Aktuarforeningen og Finans Norge.