Infrastruktur på verdipapirområdet

Publisert: 14. februar 2023

Infrastrukturen på verdipapirområdet omfatter handelsplasser, sentrale motparter, verdipapirsentraler og administratorer av finansielle referanseverdier. Dette er fellesfunksjoner for aktørene i verdipapirmarkedet som er viktige for markedets funksjon som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing. Tilsynet med aktørene skal bidra til at institusjoner og markeder virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lovgivningen.

Fakta om infrastrukturen i verdipapirmarkedet

I Norge er det fem regulerte markeder og én multilateral handelsfasilitet. Oslo Børs ASA, som er eid av Euronext N.V., drifter de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand, den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo og eier 97 prosent av aksjene i det regulerte markedet Fish Pool. I tillegg kommer de to regulerte markedene Nasdaq Oslo ASA og Norexeco ASA.

Verdipapirsentralen ASA er verdipapirsentralen i Norge, driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet (VPO NOK). Verdipapirsentralen ASA er også eid av Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Securities Oslo.

Sentrale motparter tilbyr clearing av ulike finansielle instrumenter. I det norske markedet er følgende sentrale motparter relevante:

Sentral motpart

Handelsplass

Instrumenttype

- SIX x-clear AG

- LCH Ltd

- Cboe Clear Europe N.V.

- Oslo Børs

- Euronext Expand

- Euronext Growth Oslo

Aksjer og egenkapitalbevis

- LCH S.A

- Oslo Børs

Aksjederivater

- Nasdaq Clearing AB

- Nasdaq Oslo

- Fish Pool

Varederivater (kraft, sjømat m.m.)

- European Commodity Clearing AG

- NorexecoI

Varederivater (papir og tremasse)

I tillegg har LCH Ltd en viktig rolle i clearing av rente- og valutaderivater notert i norske kroner.

Finanstilsynet har også tilsyn med administratorer av finansielle referanseverdier. Referanseverdier er indekser som brukes som referanse i finansielle instrumenter og kontrakter, eller for å måle resultatene til investeringsfond. Administratorene som er under tilsyn, er Norske Finansielle Referanser AS, Oslo Børs ASA, Fish Pool ASA, Norexeco ASA, Nord Pool European Market Coupling AS og Nordic Bond Pricing AS.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Krigen i Ukraina

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar preget tilsynet med infrastrukturen i 2022. I den første perioden la Finanstilsynet vekt på lokalisering og virksomhetsstyring samt foretakenes tiltak for å være rustet mot og kunne håndtere eventuelle cyberangrep. Nokså raskt ble det innført ulike sanksjoner innen verdipapirområdet, blant annet forbud mot å tilby investeringstjenester til russiske interesser. Dette medførte behov for å følge opp handelsplasser og verdipapirsentraler.

Gjennom sommeren og høsten fikk krigen også betydelige konsekvenser for energimarkedet. Reduserte gassleveranser til Europa har, sammen med pågående omstillinger i energiproduksjonen, gitt høye energipriser. Høyere energipriser og økt prisvolatilitet gir store utslag i finansielle instrumenter med energi som underliggende vare. Den store økningen i energipriser og økt prisvolatilitet har blant annet skapt likviditetsutfordringer for markedsaktører knyttet til høye krav til sikkerhetsstillelse (marginkrav) ved handel av energiderivater.

EU-kommisjonen har lagt fram flere forslag til tiltak for å dempe uroen knyttet til stadig økende energipriser, blant annet forslag om å øke clearingterskler, godkjenne flere typer instrumenter for sikkerhetsstillelse, innføre en ordning som skal begrense volatilitetene i derivatmarkedet, og fastsette et pristak på gass, som antas å få en effekt også for kraftmarkedet. Finanstilsynet fulgte utviklingen tett i 2022 ettersom forslagene fra EU-kommisjonen kan ha både direkte og indirekte betydning for det nordiske energiderivatmarkedet og handelen på Nasdaq Oslo ASA.

Oslo Børs

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 og 2022 tilsyn med Oslo Børs' opptaksprosesser på Euronext Growth som en del av et større tematilsyn som også rettet seg mot åtte verdipapirforetak og tre revisjonsselskaper. Finanstilsynet påpekte i tilsynsrapporten forhold knyttet til forsvarlig behandling av opptakssøknader, oppfølging av verdipapirforetakene (Euronext Growth Advisors) og deres rolle samt uklarheter i Oslo Børs' regelverk for informasjon fra utstederselskapene.

Bruk av rettede emisjoner er over tid blitt den vanligste framgangsmåten ved kapitalforhøyelser i det norske markedet. Dette, i kombinasjon med kravet til likebehandling av aksjeeierne, fikk økende offentlig oppmerksomhet gjennom 2022. I tillegg til emisjonsreglene i aksjelovene er det i verdipapirhandelloven gitt en bestemmelse om likebehandling av aksje- og obligasjonseiere i selskaper notert på et regulert marked. Finanstilsynet vil i 2023 følge opp verdipapirforetakenes etterlevelse av verdipapirhandellovens krav ved rådgivning, tilrettelegging og plassering av emisjoner, samt hvordan børsen ivaretar sine plikter.

Finanstilsynet startet et IT-tilsyn med Oslo Børs høsten 2022 med vekt på ivaretakelsen av kontinuitet og beredskap for egne og utkontrakterte IT-tjenester. Tilsynet er forventet ferdigstilt i første kvartal 2023.

Nasdaq Oslo

Nasdaq Oslo tilbyr blant annet handel i europeiske kraftderivater, der nordiske kraftderivater utgjør majoriteten av omsetningen. Markedet har vært sterkt preget av uroen i energimarkedet som følge av den russiske invasjonen i Ukraina. De høye energiprisene og den økte prisvolatiliteten har ført til en betydelig økning i krav til sikkerhetsstillelse. Dette skaper likviditetsutfordringer knyttet til innbetaling av marginkrav for handelsplassens medlemmer.

Finanstilsynet hadde gjennom 2022 tett oppfølging av risikofaktorene knyttet til uroen i energimarkedet, blant annet gjennom kontakt med Nasdaq Oslo, tilsynsmyndigheter i andre europeiske land, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og sentrale markedsaktører.

Finanstilsynet har som oppgave å fastsette grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater. Formålet med posisjonsgrensene er å redusere risikoen for alvorlige forstyrrelser i det underliggende fysiske markedet. Handelsplasser og verdipapirforetak må rapportere sine posisjoner på daglig basis, og Finanstilsynet fulgte gjennom 2022 opp foretakenes innrapportering.

Verdipapirsentralen

Verdipapirsentralen ASA (Euronext Securities Oslo) fikk i januar 2022 tillatelse til å drive virksomhet i tråd med ny verdipapirsentrallov som gjennomfører forordning om forbedring av verdipapiroppgjøret og om verdipapirregistre (CSDR). Tillatelsen ble gitt med vilkår og kunne ikke tas i bruk før disse var oppfylt. I tillegg hadde Finanstilsynet forventninger til at Euronext Securities Oslo gjennomførte visse tilpasninger av virksomheten, blant annet i sin oppfølging av kontoførere, utbedring av risikostyringsrammeverk og informasjon om risikoer ved tjenestene. Tillatelsen til Euronext Securities Oslo ble tatt i bruk fra 1. mars 2022.

Som en følge av tillatelsen ble virksomheten underlagt reglene i CSDR. Euronext Securities Oslo meldte i den forbindelse fra om grensekryssende virksomhet til de tolv landene der de tilbyr verdipapirsentraltjenester. Finanstilsynet gikk gjennom alle meldingene og videreformidlet disse til tilsynsmyndighetene i de andre landene.

Det nye regelverket inneholder krav til ordninger for å sikre en høy oppgjørsgrad i verdipapiroppgjøret. I tillegg til å utvikle og drifte disse er Euronext Securities Oslo forpliktet til å sende detaljert informasjon om oppgjørsgrad på månedlig basis til Finanstilsynet.

CSDR inneholder krav til gjennomføring av tilsyn med verdipapirsentralene. Finanstilsynet har på denne bakgrunn utarbeidet en ny modell for sitt tilsyn med Verdipapirsentralen.

Finanstilsynet mottok i april 2022 en hendelsesrapport fra Euronext Securities Oslo om en systemfeil som medførte at aksjeeiere i noen tilfeller ikke fikk stemme på generalforsamlinger i norske allmennaksjeselskaper. Finanstilsynet hadde en tilsynsmessig oppfølging av hendelsen og ga Euronext Securities Oslo kritikk for blant annet mangler ved kontroll og overvåking av eget system.

Forvalterregistrering i norske eierregistre

Forvalterregistrering er benevnelsen for når en forvalter (nominee) registreres i et eierregister for finansielle instrumenter i stedet for den reelle eieren. Forvalterregistrering av norske aksjer, tegningsretter og egenkapitalbevis registrert i en verdipapirsentral og forvalterregistrering i andelseierregisteret til norske verdipapirfond krever godkjenning fra Finanstilsynet. Den største andelen er utenlandske banker som opptrer som forvaltere på vegne av utenlandske aksjeeiere og andelseiere. I tillegg opptrer også norske banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som forvaltere, hovedsakelig på vegne av norske fondskunder.

Finanstilsynet ga i 2022 godkjenning til fem ulike forvaltere, hvorav én gjaldt utvidet godkjenning. Videre ble det registrert opphør av forvaltertillatelse for 65 forvaltere på bakgrunn av en gjennomgang av utstedte tillatelser i Finanstilsynet. Det høye antallet skyldes både frivillige tilbakeleveringer og tilbakekall initiert av Finanstilsynet i forbindelse med opprydding.

 

2018

2019

2020

2021

2022

Godkjenning 2022

Godkjente forvaltere
(herav norske)

298
(39)

305
(41)

320
(57)

307
(55)

247
(55)

 5
(3)

Finanstilsynet publiserte en ny veileder til hvitvaskingsloven i november 2022 som også omtaler forvalterregistrering og krav til kundekontroll ved åpning av forvalterkonto.

Referanseverdier

Referanseverdiforordningen har som formål å styrke tilliten til referanseverdier som brukes i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter, eller ved måling av resultater i investeringsfond.

Finanstilsynet hadde i 2022 stedlig tilsyn hos Norske Finansielle Referanser AS (NoRe). NoRe er administrator for Norwegian Interbank Offered Rate (Nibor). Nibor, som er en referanseverdi for renten i norske kroner som en bank krever av en annen bank for usikret pengemarkedsutlån, er anerkjent av EU-kommisjonen som en kritisk referanseverdi, og den er derfor underlagt strengere regler etter forordningen. Finanstilsynet undersøkte ved tilsynet foretakets overholdelse av referanseverdiforordningen og tilhørende kommisjonsforordninger. Dette omfattet også foretakets referanseverdimetode på overordnet nivå. Tilsynsrapporten ferdigstilles i første kvartal 2023.

Clearing

EMIR er et felleseuropeisk regelverk som fastsetter regler om derivattransaksjoner, sentrale motparter og transaksjonsregistre. Etter regelverket er det fastsatt krav om clearingplikt eller utveksling av tilfredsstillende sikkerhet for nærmere angitte OTC-derivater som ikke cleares av en sentral motpart. Det er mulig å søke om unntak for visse konserninterne transaksjoner. Finanstilsynet behandlet i 2022 én søknad om unntak fra krav om utveksling av sikkerhet og to søknader om unntak fra clearingplikten.

Regelverket åpner også for unntak fra rapporteringsplikten for konserninterne transaksjoner. Finanstilsynet behandlet i 2022 meldinger fra ti konsern om bruk av unntaket.

Mer informasjon på finanstilsynet.no

 

Regelverksutvikling

European Market Infrastructure Regulation – EMIR

I mai 2021 sendte Finansdepartementet på høring et forslag fra Finanstilsynet om hvordan felleseuropeiske endringer i EMIR («EMIR Refit» og «EMIR 2.2») kunne gjennomføres i norsk rett. EMIR Refit omfatter blant annet lettelser i clearing- og rapporteringsplikten for derivattransaksjoner. EMIR 2.2 gir i første rekke regler om sentrale motparter, særlig knyttet til sentrale motparter som er etablert i tredjeland og yter tjenester i EU. Begge endringsforordningene ventes å bli gjennomført i norsk rett i løpet av 2023.

De store prisøkningene i energimarkedene i 2022 skapte likviditetsutfordringer for foretak med eksponeringer i energiderivatmarkedet. Flere EU-land fant det nødvendig å stille likviditetsgarantier til energiselskaper for å unngå forstyrrelser i finansiell stabilitet. For ikke-finansielle motparter besluttet EU-kommisjonen høsten 2022 å heve terskelen for clearingplikt for posisjoner i OTC-varederivatkontrakter (derivater som handles utenfor en anerkjent handelsplass) fra 3 milliarder euro til 4 milliarder euro. I tillegg ble det vedtatt å innføre midlertidige nødtiltak om krav til sikkerhetsstillelse overfor sentrale motparter for derivatkontrakter knyttet til produksjon av, handel i, levering av eller transport av elektrisitet eller naturgass. Endringene ble gjennomført og satt i kraft i norsk rett i desember 2022.

Referanseverdiforordningen

Finansdepartementet fastsatte forskriftsendringer fra 1. januar 2022 som gjelder flere artikler i referanseverdiforordningen. Dette gir EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter adgang til å utpeke erstatningsreferanseverdier dersom en referanseverdi skulle opphøre eller ikke lenger være ansett som egnet.

EU besluttet å forlenge en overgangsordning fra 1. januar 2021 til 31. desember 2023 for referanseverdier fra tredjeland. Det er også tatt inn et unntak i forordningen for enkelte referanseverdier som bygger på spotmarkedspris for utenlandsk valuta. 

Markets in Financial Instruments Directive – MiFID 

En kommisjonsforordning som gir utfyllende bestemmelser til MiFID II, ble gjennomført i norsk rett 31. oktober 2022. Kommisjonsforordningen angir nye krav for unntak fra konsesjonsplikt for foretak som yter investeringstjenester i varederivater. Forordningen fastsetter tre alternative tester for å vurdere når en virksomhet er å anse som tilknyttet virksomhet til et konserns hovedvirksomhet og dermed omfattet av unntaket.

Central Securities Depository Regulation – CSDR

Den nye verdipapirsentralloven og CSDR trådte i kraft 1. mars 2022 for virksomheten til Euronext Securities Oslo i forbindelse med at foretaket tok i bruk sin tillatelse under CSDR. CSDR er et felleseuropeisk regelverk som innebærer en betydelig mer omfattende og detaljert regulering av verdipapirsentraler, og som skal bidra til en robust infrastruktur. Forordningen skal også legge til rette for mer konkurranse på tvers av landegrensene.

Forordningen innfører også en ordning med bøter for oppgjørstransaksjoner som ikke har rettidig oppgjør. Hensikten er å gi aktørene insentiver til høyere oppgjørsgrad. Ordningen skulle også omfatte krav til obligatorisk dekningshandel, men dette tiltaket er utsatt. Innføringen av ordningen i det norske markedet har gått relativt greit og med lavere nivå på bøtene enn ventet. Den har så langt ikke bidratt til høyere oppgjørsgrad, verken i Norge eller i EU.

EU-kommisjonen har gjennomført en konsultasjon knyttet til behovet for endringer av CSDR. I etterkant av denne konsultasjonen publiserte EU-kommisjonen 1. juli 2022 en rapport som konkluderte med at det ikke var grunnlag for vesentlige endringer av forordningen så tidlig etter ikrafttredelsen.

Aksjonærrettighetsdirektivet

Aksjonærrettighetsdirektivet (SRD II) innfører spesifikke forpliktelser for utstedere og mellommenn i forvalterkjeden som holder aksjer i europeiske selskaper tatt opp til handel på et regulert marked innen EØS. Formålet med reglene er å gjøre det lettere for aksjeeierne å utøve sine rettigheter, særlig ved investeringer i foretak etablert i et annet EØS-land enn der aksjeeieren er hjemmehørende. Reglene i SRD II om plikter for mellommenn i forvalterkjedene er gjennomført i verdipapirsentralloven. Det er også fastsatt endringer i allmennaksjeloven om gjennomføringen av generalforsamlinger for å legge til rette for at forvalterregistrerte aksjeeiere kan delta på generalforsamlingen uten å registrere eierskapet direkte i aksjeeierregisteret. Disse reglene vil tre i kraft 1. juli 2023.

Rapporter fra andre tilsynsområder: