Ansvarlig kapital
Sist publisert: 27. mars 2025
Ansvarlig kapital består av ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital slik disse er definert i kapitalkravsforordningen ("CRR") del 2.
Foretakene må søke Finanstilsynet om tillatelse til å redusere ansvarlig kapital. Foretakene må også søke om tillatelse til innfrielse/tilbakekjøp av ansvarlig kapital med refinansiering samt tillatelse til å ta i bruk fullmakt til å inngå avtaler om pant i egne aksjer/egenkapitalbevis. Ved forhøyelse av aksjekapitalen må dette meldes til Finanstilsynet på forhånd. Sparebanker må søke Finanstilsynet om tillatelse til å forhøye eierandelskapitalen.
På denne siden gis det nærmere informasjon om ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital. Det vises til egen nettside for omtale av søknad og meldinger om endringer i ansvarlig kapital.
Ren kjernekapital
Ren kjernekapital (Common Equity Tier 1) består av innskutt og opptjent egenkapital. Som rene kjernekapitalinstrumenter regnes aksjer, egenkapitalbevis og medlemsinnskudd godkjent av Finanstilsynet. EBA publiserer liste over godkjente instrumenter.
Medregning av delårsresultat
Underskudd på delårsbasis skal alltid trekkes fra i ansvarlig kapital. Overskudd kan medregnes i ren kjernekapital på nærmere angitte vilkår etter tillatelse fra Finanstilsynet.
Det vises til bestemmelser i kapitalkravforordningen (CRR) artikkel 26, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd.
Tillatelse til å inkludere overskuddet kan gis dersom følgende vilkår er oppfylt:
- Overskuddet er bekreftet av revisor
- Foretaket har dokumentert at forventede utgifter eller utbytter er trukket fra overskuddet.
Revisors kontroll av delårsoverskuddet skal gi tilstrekkelig sikkerhet for at regnskapet er vurdert i samsvar med prinsippene i gjeldende regnskapsregelverk.
Nærmere regler om prinsippene for fastsettelse av forventede utgifter eller utbytter, følger av forordning (EU) 241/2014 artikkel 2 og 3, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 andre ledd nr. 1. Forventede utbytter skal baseres på en godkjent utbyttepolitikk som er tilstrekkelig presis i formuleringen og som er praktisert. Hvis foretaket ikke har en tydelig utbyttepolitikk eller ikke har fulgt den politikken som er fastsatt, vil utdelingsforholdet baseres på det høyeste av gjennomsnittlig utdeling siste tre år og utdelingen det siste året.
Foretak som ønsker å medregne andel av akkumulert overskudd, må sende en søknad til Finanstilsynet som redegjør for forventet utbytte og utgifter som vil trekkes fra. Søknaden skal sendes inn ved bruk av Altinn-skjema: Medregning av delårsresultat - CRR artikkel 26 (KRT-3050) .
Revisorbekreftelse må sendes til post@finanstilsynet.no (med emnetittel "revisorbekreftelse") senest samtidig med innsendelse av kapitaldekningsrapporten.
Foretaket trenger ikke særskilt tillatelse for å medregne (på konsolidert nivå) andel av overskudd fra foretak som konsolideres inn, dersom foretaket som konsolideres inn har mottatt tillatelse og det foreligger revisorbekreftelse fra dette foretaket. Andelen som medregnes skal være i samsvar med eierandel og andelen av delårsresultatet som det aktuelle foretaket har fått tillatelse til å medregne.
Det er ikke nødvendig med særskilt tillatelse for å medregne andel av overskudd ved
4. kvartalsrapporteringen. Forventede utdelinger som trekkes fra, skal være i samsvar med det som styret har foreslått at generalforsamlingen beslutter utdelt. For det tilfellet styrets forslag ikke foreligger eller generalforsamlingens vedtak avviker fra styrets forslag, må foretaket sende inn reviderte tall så snart vedtak foreligger.
Informasjon som gis i offentlige rapporter skal være i samsvar med det som rapporteres til Finanstilsynet.
Revisorbekreftelsen sendes til post@finanstilsynet.no med emne "Revisorbekreftelse". Hvis foretaket etter å ha mottatt tillatelse, likevel ikke innhenter revisorbekreftelse, vil det ikke kunne medregne delårsresultatet i ren kjernekapital, heller ikke resultat for tidligere kvartal.
Foretakets publiserte kapitaldekningstall (i kvartalsregnskap mv) skal være i samsvar med det som rapporteres til Finanstilsynet.
Meldeplikt ved utbetaling av utbytte
Dersom et finansforetaks styre foreslår å utdele utbytte som overstiger 50 prosent av resultatet etter godkjent resultatregnskap for siste regnskapsår, skal styret umiddelbart gi Finanstilsynet melding om forslaget i samsvar med finansforetaksloven § 10-6 tredje ledd. Dette gjelder også dersom det deles ut mer enn 50 prosent av resultatet tilordnet eierandelskapitalen og/eller grunnfondskapitalen i en egenkapitalbevisbank.
Meldinger som innebærer at samlet utdeling overstiger årets resultat, vil bli behandlet som søknader etter finansforetaksloven § 10-8.
Meldeplikten gjelder tilsvarende for hhv. avgivelse av konsernbidrag og utdeling av utbytte i kombinasjon med avgivelse av konsernbidrag, jf. finansforetaksloven § 18-3 tredje ledd.
Meldinger om utdelinger og avgivelse av konsernbidrag skal inneholde en redegjørelse for foretakets soliditet før og etter planlagt utbytte og/eller planlagt konsernbidrag. Meldingen skal også inneholde en redegjørelse for eventuelle ytterligere planlagte tiltak for å redusere foretakets ansvarlige kapital i inneværende år.
Dersom hensynet til finansforetakets soliditet tilsier dette, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut et mindre utbytte enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen, jf. finansforetaksloven § 10-6 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder for avgivelse av konsernbidrag.
Annen godkjent kjernekapital
Annen godkjent kjernekapital (Additional Tier 1) består av hybridkapital/fondsobligasjoner. EBA har publisert rapporter om avtalevilkårene for annen godkjent kjernekapital. Finanstilsynet vil legge anbefalingene i rapportene til grunn ved gjennomgåelsen av låneavtalene for annen godkjent kjernekapital.
Tilleggskapital
Tilleggskapital (Tier 2) består av ansvarlig lånekapital, og for IRB-foretak også negative verdier av justert forventet tap. Tilleggskapital har prioritet før kjernekapital, dvs. at den tar tap etter kjernekapital.