Hvitvasking og terrorfinansiering

Utviklingstrekk

Russlands krigføring mot Ukraina endret kriminalitetsbildet i 2022. I Økokrims trusselvurdering framheves blant annet økt risiko for sanksjonsomgåelser, menneskesmugling og utnyttelse av sårbare mennesker, eksempelvis til arbeidslivskriminalitet. EUs overnasjonale risikovurdering fastslår at koronapandemien, som påvirket kriminalitetsbildet i 2020 og 2021, også var relevant i 2022. Økokrim framhever også i trusselvurderingen koblinger mellom ulike profesjonelle aktører og sentrale personer i kriminelle miljøer. Økokrim har observert at ulike profesjonelle aktører, herunder advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere og personer innen bank og finans, tilrettelegger for ulike former for økonomisk kriminalitet og hvitvasking.

Tilsynserfaringer viser at flere rapporteringspliktige har økt innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Finanstilsynet har samtidig avdekket at etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i mange tilfeller fortsatt er mangelfull. Manglende risikoforståelse, utilstrekkelig kapasitet til å følge opp risikoer og svake rutiner for antihvitvaskingsarbeidet er blant forbedringsområdene Finanstilsynet har påpekt på flere tilsyn.

Internasjonalt samarbeid

Finanstilsynet deltar i arbeidet i Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) sammen med nasjonale finanstilsyn i andre EØS-land. EBA hadde i 2022 høy aktivitet og publiserte retningslinjer og utkast til retningslinjer om en rekke temaer på hvitvaskingsområdet. Finanstilsynet møter i EBAs antihvitvaskingskomité og i flere undergrupper.

I 2021 gjennomførte EBA en evaluering av det norske Finanstilsynets hvitvaskingstilsyn med banker. EBA har i sin evaluering påpekt blant annet Finanstilsynets ressurssituasjon i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. EBAs anbefalinger vurderes og følges opp videre i 2023.

På den internasjonale arenaen deltar Finanstilsynet også i Nordic-Baltic Working Group on AML og i Financial Action Task Force (FATF).

I 2021-2022 var Finanstilsynet også del av et prosjekt i regi av International Monetary Fund (IMF) som vurderer hvordan antihvitvaskingstilsynet fungerer i Norden og Baltikum. En rapport er forventet ferdigstilt i løpet av 2023.

Det internasjonale samarbeidet innen antihvitvasking øker i omfang. For foretak med aktiviteter i flere land samarbeider Finanstilsynet med nasjonale finanstilsyn i andre land i såkalte tilsynskollegier, for å følge opp enkeltforetaks etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Tilsyn, overvåking og kontroll

Tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket

Tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var i 2022 en del av generelle tilsyn i foretakene, men ble også gjennomført som rene hvitvaskingstilsyn. Tilsynene i 2022 avdekket blant annet mangler ved foretakenes risikovurderinger, rutiner og opplæring.

Gjennom tilsynsarbeidet i 2022 fulgte Finanstilsynet blant annet opp foretakenes risikobaserte etterlevelse av hvitvaskingsloven. Dette omfattet blant annet foretakenes kundekjennskap og virksomhetsinnrettede risikovurderinger, hvordan kravene til løpende oppfølging overholdes og bankenes screening av kunder og transaksjoner med tilknytning til sanksjonerte personer. Det ble fattet vedtak om overtredelsesgebyr overfor tre banker, to revisjonsforetak, fem regnskapsførerforetak og to eiendomsmeglerforetak. Finanstilsynet fulgte også opp DnB Bank ASAs manglende dokumentasjon på kundenes identitet og ila banken tvangsmulkt på kr 50 000 per virkedag inntil forholdet er rettet.

Mer informasjon om dette finnes i rapportene fra hvert enkelt tilsynsområde.

Spesielt om tilsyn med tilbydere av virtuelle valutatjenester

Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta er underlagt hvitvaskingsregelverket, og Finanstilsynet fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av dette. Finanstilsynet har ingen andre tilsynsoppgaver overfor tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta.

Ett nytt foretak ble registrert i 2022.

Finanstilsynet samarbeidet gjennom året med blant andre Økokrim i oppfølgingen av de foretakene som er registrert, og i forbindelse med søknader om registrering fra nye tilbydere. Finanstilsynet veiledet en rekke aktører fra inn- og utland i spørsmål knyttet til det norske regelverket, krav til registrering og søknadsprosess.

Finanstilsynet gjennomførte ett stedlig tilsyn hos en registrert tilbyder av virtuelle valutatjenester i 2022. Konklusjoner fra tilsynet vil foreligge i 2023. I 2022 fulgte Finanstilsynet også opp pålegg som ble gitt til tilbydere av virtuelle valutatjenester etter tilsyn gjennomført i 2021.

I samarbeid med politiet og Økokrim fulgte Finanstilsynet opp flere uregistrerte aktører gjennom året med sikte på å stanse ulovlig virksomhet, inkludert utenlandske selskaper som retter seg mot det norske markedet.

I lys av det kommende europeiske rammeverket om markeder for kryptoverdier, MiCA (Markets in Crypto-Assets), startet Finanstilsynet i 2022 arbeidet med å kartlegge konsekvenser det framtidige regelverket kan få når det gjelder tilsyn.

Spesielt om tilbydere av virksomhetstjenester

Det ble registrert to nye tilbydere av virksomhetstjenester i 2022, slik at det ved utgangen av året var totalt fem foretak som hadde slik autorisasjon. Utover den kontroll som gjøres ved registrering, gjennomførte Finanstilsynet ikke tilsyn med disse tilbyderne i 2022.

Regelverksutvikling

Arbeid med å styrke felleseuropeiske regler

EU-kommisjonen la i 2021 fram en pakke bestående av fire regelverksforslag for å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering. I 2022 var forslaget til politisk behandling i EU. Kjernen i forslaget er opprettelsen av en ny EU-tilsynsmyndighet for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. En ny felleseuropeisk myndighet skal bidra til mer enhetlig tilsyn med antihvitvasking og terrorfinansiering i EØS-landene og styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning (FIU). Sentralt i forslaget er også at foretakenes forpliktelser fastsettes i forordnings form, noe som vil innebære identisk regelverk i EØS-landene.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA arbeidet i 2022 med å forberede det kommende regelverket og ga innspill til en rekke forhold knyttet til EU-kommisjonens forslag. Finanstilsynet bidro i dette arbeidet.

Forlengelse av overgangsfrist for å ilegge overtredelsesgebyr

Finansdepartementet sendte i 2021 på høring et notat fra Finanstilsynet om å forlenge foreldelsesfristen for å ilegge overtredelsesgebyr i hvitvaskingsloven fra to til fem år. Reglene ble fastsatt og trådte i kraft i 2022.

Ny veileder til hvitvaskingsloven

Finanstilsynet publiserte i november en ny veileder til hvitvaskingsloven som utvidet veiledningen på en rekke områder, blant annet risikovurdering, etablering, avvisning og avvikling av kundeforhold og undersøkelse av mistenkelige forhold. 

Krigen i Ukraina - sanksjonspakker og frysveileder

Utenriksdepartementet og Finanstilsynets frysveileder skal gjøre det enklere å forstå hvilke forpliktelser og forbud som ligger i de finansielle restriksjonene i det norske regelverket, som igjen bygger på sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd og restriktive tiltak fra EU. Finanstilsynet arbeidet i 2022 med en ny frysveileder sammen med Utenriksdepartementet. Veilederen antas ferdigstilt tidlig i 2023. I 2022 bisto Finanstilsynet også Utenriksdepartementet i forbindelse med utarbeidelse av nye sanksjonspakker i tilknytning til krigen i Ukraina.

Veiledning

I 2022 ga Finanstilsynet veiledning gjennom informasjon på finanstilsynet.no. Der ble blant annet dette delt:

• tilsynsrapporter
• rundskriv som veileder om Finanstilsynets tilsynspraksis
• omtale av nytt regelverk på egne temasider
• høringer av forslag til nytt regelverk, både fra Norge og EØS-relevante høringer i EU

Finanstilsynet holdt også foredrag på Hvitvaskingskonferansen og andre seminarer, blant annet i regi av næringsorganisasjoner.